Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget, som tar til orde for å be regjeringen fjerne det generelle særunntaket for russiske fiskefartøy fra det norske havneforbudet, slik at det også inkluderer russiske fiskefartøy som er omfattet av SOLAS, MARPOL eller Load Lines Convention.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til vedlagte uttalelse fra Utenriksdepartementet og merker seg at regjeringen har vært tydelig på at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina og reagere kraftig mot Russland. Norge har derfor sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger.

Flertallet støtter tiltakene, som er en nødvendig reaksjon på Russlands brutale og uprovoserte angrepskrig mot Ukraina. Flertallet støtter at det samtidig er avgjørende at Norge hegner om fiskerisamarbeidet med Russland i Barentshavet og slik legger til rette for bærekraftig forvaltning av de viktige fiskebestandene. Norge har en geografi som forutsetter felles forvaltning sammen med Russland av den viktige torskebestanden i Barentshavet.

Komiteen er oppmerksom på at dersom Norge skulle fjerne unntaket for russiske fiskefartøy fra det norske havneforbudet, vil fartøyene fortsatt ha rett til uskyldig gjennomfart i norsk sjøterritorium og til å oppholde seg i norske soner. Fiskefartøy som ikke er sertifisert etter relevante internasjonale konvensjoner, vil fortsatt ha adgang til norske havner, som de også har i EU.

Komiteen merker seg at unntaket for russiske fiskefartøy fra havneforbudet ikke innebærer et unntak fra øvrige deler av sanksjonsregelverket, herunder forbudet mot å stille penger eller formuesgoder til rådighet for listeførte personer og enheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, registrerer at regjeringen har vært tydelig på at den løpende vurderer havneforbudets innretning, herunder muligheten for å gjøre det gjeldende for russiske fiskefartøy dersom situasjonen krever det.

Komiteen mener det er svært viktig at Norge ikke blir en frihavn for russiske fartøy som ikke kan anløpe annen europeisk havn. Komiteen viser til regjeringens beslutning 6. oktober 2022 om at russiske fiskefartøy som er unntatt fra havneforbudet, kun skal kunne komme til havn i Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord, og at alle de russiske fartøyene som kommer til disse havnene, skal kontrolleres. Komiteen støtter denne beslutningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, vil også trekke fram at representantforslaget reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom Stortinget og regjeringen i utenrikspolitikken. Etter Grunnloven § 26 skiller ansvarsdelingen mellom Stortinget og regjeringen i utenrikspolitikken seg fra andre politikkfelt.

Flertallet viser også til at Stortinget har mottatt informasjon i tråd med Stortingets forretningsorden og etablerte praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har helt siden EU besluttet å innføre et havneforbud for russiske fartøy vært en pådriver for at regjeringen skulle fatte en beslutning om å gjennomføre denne sanksjonen, om nødvendig med relevante unntak. Det kan argumenteres for å gi unntak fra havneforbudet av hensyn til fiskerisamarbeidet, og det er regjeringen som sitter på informasjon som grunnlag for å vurdere eventuelle unntak. Da er det etter disse medlemmers vurdering svært viktig at regjeringen gjør reelle og løpende vurderinger av utviklingen for å beslutte om unntaket fortsatt kan begrunnes og om vilkårene for det stadig er oppfylt. Disse medlemmer har en tydelig forventning om at regjeringen løpende vurderer om unntaket kan opprettholdes etter hvert som situasjonen i Ukraina har utviklet seg i negativ retning, og i lys av den sterkt økte bekymringen rundt risiko for at fiskefartøyene er utstyrt med militære kapasiteter for overvåkning, kartlegging, spionasje og sabotasje. Det er også betydelig bekymring for at fiskefartøyene brukes til å omgå norsk eksportkontroll- og sanksjonsregelverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker at det er avgjørende at regjeringen fører faktisk og reell kontroll med de russiske fiskefartøyene som anløper norske havner.

Den 6. oktober varslet regjeringen at unntakene ville innskjerpes, slik at russiske fiskefartøy som er unntatt fra havneforbudet, kun kan legge til havn i Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter denne innskjerpingen, men forventer at regjeringen løpende gjør vurderinger av de resterende unntakene fra havneforbudet.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er viktig at de europeiske landene står sammen om de økonomiske sanksjonene. Derfor mener dette medlem at man bør fjerne det norske særunntaket for russiske fiskefartøy fra det norske havneforbudet.

Dette medlem setter pris på at utenriksministeren i sin uttalelse sier at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina og reagere kraftig mot Russland, og at utenriksministeren anser det som viktig at Norge ikke blir en frihavn for russiske fartøy som ikke kan anløpe annen europeisk havn. På denne bakgrunn støtter dette medlem innskjerpingene som regjeringen annonserte 6. oktober 2022, men mener at innskjerpingene ikke er tilstrekkelige. Ifølge tall presentert av Teknisk Ukeblad hadde de tre havnene som russiske fiskefartøy nå kan anløpe, allerede 78 pst. av alle havneanløp for russiske fartøy hittil i år. Det er dermed liten grunn til å anta at innskjerpingene vil medføre vesentlig reduksjon av aktivitet eller russiske oligarkers inntekter. I 2021 var førstehåndsverdien til de russiske landingene i Norge 1,3 mrd. kroner, ifølge Råfisklaget. De store pengesummene går inn i den russiske økonomien og bidrar til å finansiere Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Dette medlem vil videre påpeke at selv om Tolletatens intensiverte kontroller av fartøyene kan redusere faren for russisk sanksjonsomgåelse, framstår innskjerpingene i begrenset grad rettet mot å redusere andre sikkerhetsrisikoer knyttet til å la russiske fartøy anløpe norske havner. Dette medlem viser i denne sammenheng til muligheten for at russiske sivile fartøy kan benyttes for militær- eller etterretningsformål.

Dette medlem støtter en bærekraftig forvaltning av viktige fiskebestander, men legger til grunn at landing av fisk i Norge ikke er en forutsetning for det norsk-russiske forvaltningssamarbeidet for fiskeribestandene. Dette medlem mener det norske særunntaket for russiske fiskefartøy i havneforbudet burde fjernes for å vise at Norge er solidarisk med andre europeiske land hvis økonomi rammes hardt av de direkte og indirekte følgene av sanksjonsregimet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne det generelle særunntaket for russiske fiskefartøy fra det norske havneforbudet, slik at det også inkluderer russiske fiskefartøy som er omfattet av SOLAS, MARPOL eller Load Lines Convention.»