Meldingen som er
lagt frem, redegjør for eksporten av våpen, ammunisjon og annet
militært materiell, relatert teknologi og tjenester for militære
formål (heretter forsvarsmateriell) fra norske bedrifter i 2021.
Det gis også informasjon om eksporten av flerbruksvarer til militær
sluttbruk i utlandet.
Slike meldinger er
blitt fremlagt årlig siden 1996. De har bidratt til bedre kunnskap
om og mer åpenhet rundt eksportkontrollen i Norge ved å redegjøre
for regjeringens politikk på eksportkontrollområdet, praktiseringen
av eksportkontrollregelverket og Utenriksdepartementets retningslinjer
for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.
Forsvarsindustrien
og eksportkontrollen er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Det er en målsetting å fortsatt sikre en levedyktig norsk forsvarsindustri
som kan bidra til leveringssikkerhet for både Norges og allierte
lands forsvar. Norsk forsvarsindustri er verdensledende innenfor
enkelte teknologiområder, og fremmer derfor teknologiutvikling og
skaper arbeidsplasser over hele Norge, også i sivil sektor.
Forsvarsindustrien
er avhengig av å kunne eksportere og delta i internasjonalt utviklings-
og produksjonssamarbeid. I meldingen vektlegger regjeringen at den fortsatt
vil legge til rette for at industrien har mest mulig tydelige og
forutsigbare vilkår for sin eksportaktivitet. Samtidig må dette
skje innenfor rammen av en restriktiv eksportkontroll.
Utenriksdepartementet
er ansvarlig myndighet for eksportkontrollen i Norge. Dette innebærer
politikkutvikling, regelverksutvikling og deltakelse i det multilaterale
eksportkontrollsamarbeidet, hvor rammene for eksportkontrollen i
all hovedsak fremforhandles. Utenriksdepartementets forvaltningsoppgaver
retter seg mot håndhevelse av eksportkontrollregelverket, sanksjoner
og restriktive tiltak, herunder behandling av søknader om eksport,
samt oppfølging av lisensvilkår, samt informasjonsvirksomhet og
veiledning om eksportkontrollen overfor næringsliv, advokatselskaper,
teknologimiljøer og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
Eksportkontrollarbeidet
ledes av Utenriksdepartementet, i tett samarbeid med flere etater.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Tolletaten har lovpålagte
oppgaver innenfor varekontroll, håndhevelse av eksportkontrollen,
forebygging og etterforskning av brudd på eksportkontrollregelverket.
Etterretningstjenesten har også lovpålagte oppgaver knyttet til
eksportkontroll og ikke-spredning. Direktoratet for strålevern og
atomsikkerhet (DSA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan også
trekkes på i konkrete eksportkontrollsaker. På denne måten får de
nasjonale samarbeidspartnerne god kompetanse og felles situasjonsforståelse.
Samarbeidet fungerer godt.
Kontrollen med eksport
av forsvarsmateriell baserer seg på nasjonal politikk, og beslutninger
om å tillate eksport av forsvarsmateriell er utelukkende gjenstand for
nasjonale beslutninger. Kontrollen for å hindre spredning av flerbruksvarer
og teknologi til masseødeleggelsesvåpen (MØV) eller terrorformål
er i hovedsak basert på arbeidet i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet.
Her deles viktig informasjon om spredningstrender, anskaffelsesforsøk
og fordekte våpen- og MØV-programmer. For å sikre en effektiv kontroll
er det viktig at de ulike etatene deltar sammen med Utenriksdepartementet
i møter i eksportkontrollregimene. Regjeringen legger vekt på å
fortsatt sikre et tett og godt nasjonalt samarbeid.
Det digitale søknads-
og saksbehandlingssystemet for eksportlisenser, henvendelser og
bedriftsrapporter ble først tatt i bruk i Utenriksdepartementet
i 2015. Flere eksportsøknader, økende kompleksitet i sakene, nye kontrolloppgaver
og behovet for styrket funksjonalitet gjør det nødvendig å videreutvikle
E-lisenssystemet. Utenriksdepartementet besluttet derfor i 2020
å anskaffe et nytt og mer moderne søknads- og saksbehandlingssystem.
Arbeidet er godt i gang og har høy prioritet.