Søk

Innhold

10 treff for "regionale fors" i dette dokumentet:

1 av
Avbryt søk

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

6. Barnehager

6.1 Kap. 231 Barnehager

Komiteen mener at tidlig deltagelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling og sosiale ferdigheter. Komiteen mener det er viktig at alle barnehagebarn har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø, og at barn som har behov for det får hjelp tidlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har høye ambisjoner om å gi alle barn et trygt og godt oppvekstmiljø og mulighet for å delta i barnehagefelleskapet med barnehager av høy kvalitet. Høyt kompetente ansatte, og høy nok bemanning, er de viktigste enkeltfaktorene for kvalitet i barnehagetilbudet. Flertallet viser til at partiene støtter regjeringens forslag om å styrke barnehagelærerutdanningen (BLU) med 50 mill. kroner og å øke satsingen på etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehagen med 180 mill. kroner 2023.

Flertallet viser til at partiene videre støtter regjeringens forslag om en ytterligere reduksjon i maksimalprisen i barnehage. For 2022 er målet om å redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003 allerede oppfylt. Nå reduseres prisen ytterligere. Samlet er maksprisen redusert med 315 kroner per måned siden den forrige regjeringen. Flertallet vil også trekke frem at partiene støtter regjeringens forslag om å gjøre barnehagen gratis fra tredje barnet for foreldre som har flere barn i barnehagen samtidig.

Flertallet viser til at barnehageloven pålegger barnehagene å ta hensyn til barn med samisk språk og kultur, og gir kommunene ansvaret for å sikre et godt barnehagetilbud for samiske barn, der de får utvikle sitt språk og sin kultur. Flertalletimøteser tiltak som styrker dette arbeidet. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å styrke Sametinget med 6,6 mill. kroner for økt kompetanse for ansatte i samiske barnehagetilbud.

Flertallet viser for øvrig til disse partienes generelle merknad innledningsvis i innstillingen, som omtaler partienes helhetlige satsning på barnehagene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Dette flertallet mener forslaget i Prop. 1 S (2022–2023) om å tilby gratis barnehage i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms fra 1. august 2023 er viktig for å gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å bosette seg i disse kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener trygge fagpersoner med høy og relevant kompetanse er avgjørende for å få gode barnehager og mindre kvalitetsforskjeller. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sin periode innførte pedagognormen og la til rette for høyere pedagogtetthet i barnehagene.

Disse medlemmer peker på at dette var et første steg i opptrappingen for å nå ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025.

Disse medlemmer er glade for at partiene i regjeringen Solberg sammen løftet kvaliteten i barnehagesektoren gjennom sine åtte år i regjering, og er opptatt av at alle barn skal få trygg omsorg og et godt læringsmiljø som gir utvikling og læringsglede. God kvalitet skapes og utvikles av kompetente ansatte og gode kvalitetsutviklingssystemer.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg foreslo å opprette et nytt øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. Slik kan man ha en spisset innsats i områder med store behov, og bidra til raskere opptrapping til 50 pst. barnehagelærere i disse områdene. Disse medlemmer peker på at tiltakene var en oppfølging av regjeringen Solbergs strategi om kvalitet i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Høyre vil skape muligheter for alle, og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg prioriterte gratis kjernetid og billigere barnehage til familier med lav inntekt, noe som er et målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen samtidig som økonomien til de som trenger det mest styrkes. Økningen i andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt.

Disse medlemmer viser til at tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark ble opprettet av regjeringen Syse i 1990 for å sikre bosettingen og næringslivet. Høyre støtter regjeringens tiltak med gratis barnehage i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, men mener at effekten av tiltaket bør evalueres etter fem år.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 har omdisponert midler fra den regionale ordningen for kompetanseutvikling, kap. 231 post 21 for inndekning av andre satsinger. Disse medlemmer viser til at det er viktig å sikre de som trenger det mest billigere barnehage. Derfor foreslås det å beholde maksprisen på samme nivå som i 2022, og en omprioriterer midler for å senke den maksimale summen man må betale for barnehage fra 6 til 5 pst. av samlet inntekt, slik at flere vil få billigere barnehagepris. Om lag 51 000 barn og mer enn 40 000 husholdninger vil omfattes av ordningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen prioriterer å senke den maksimale prisen på opphold i barnehage med 50 kroner framfor å gjøre opptaket i barnehagen mer fleksibelt og tilpasset familienes situasjon. Gjennom en rekke budsjetter har tilgangen på barnehageplass for de med dårligst råd blitt gjort betydelig enklere ved at barn i familier med en lav inntekt har fått tilbud om gratis halvdagsplass i barnehage. Dette innebærer at disse barna i dag får 20 timer per uke for barn i alderen 2–5 år fra familier med lav inntekt. Dette medlem er glad for at denne ordninga videreføres på samme reelle nivå slik at inntektsgrensa blir satt til 615 590 kroner fra 1. august 2023.

Dette medlem viser til Innst. 324 S (2021–2022) og Dokument 8:204 S (2021–2022), der Venstre foreslo å innføre en garanti slik at alle barn får tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder. Dette medlem mener man kan begynne med innføringen av en slik rett gjennom først å innføre flere barnehageopptak i flere kommuner.

Private barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at pensjonspåslaget for private barnehager er redusert. For private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn påslaget, kan det søkes om høyere påslag. Flertallet mener denne ordningen må forenkles for å unngå en uforholdsmessig stor arbeidsbelastning for å få utgiftene til pensjon dekket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og vedtak 81 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende på høring forslag til dette, som å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille samme krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd til private barnehager.

Dette flertallet understreker at slike endringer kan være viktige for å tilpasse regelverket og finansieringssystemet for private barnehager til den utviklingen som har vært de seneste årene, og dermed sørge for at pengene bevilget til barnehage kommer til barna til gode.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at private barnehager er svært viktige bidragsytere i det norske velferdssamfunnet som gjennom sin innsats har bidratt til full barnehagedekning. Om lag halvparten av alle barnehagebarn går nå i en privat barnehage. Disse medlemmer frykter at regjeringens signaler om å stramme inn vilkårene for private barnehager skaper uforutsigbarhet for driften. Det kan få konsekvenser for kvaliteten og tilbudet til barna.

Disse medlemmer peker videre på at regjeringens politikk bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører aktivt har vært med på å utvikle kvalitet og mangfold i velferdstjenestene og har samarbeidet med offentlig sektor for å tilby gode tjenester over hele landet, uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok. De private barnehagene driver effektivt, har høy brukertilfredshet og er viktige for den enkeltes valgfrihet og bærekraften i de offentlige ordningene.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og vedtak 81 fra finansdebatten om å gi kommunene nye og sterkere virkemidler til å kunne regulere barnehagetilbudet.

Disse medlemmer er bekymret for at forslaget vil forsterke utryggheten og uroen i private barnehager og peker på at over halvparten av norske barnehagebarn i dag går i en privat barnehage. Barnehagesektoren er avhengig av forutsigbarhet i sine rammevilkår.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre de private barnehagene, både små og store, kommersielle og ideelle. Private barnehager sparer skattebetalerne for flere milliarder kroner og gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt.

Dette medlem viser til at omtrent halvparten av de private barnehagene ikke får dekket de tariffestede pensjonskostnadene for sine ansatte gjennom pensjonstilskuddet. Selv etter søknad til kommunene får et stort antall ikke dekket de faktiske pensjonskostnadene grunnet at kommunens betaling av pensjonskostnader gjennom bruk av premiefond ikke tas med i makssatsen som legges til grunn for private barnehager. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å reversere kuttet til regjeringen og ta med effekten for 2023 slik at de private får dekket pensjonskostnadene.

Miksen mellom kommunale, ideelle og private barnehager har vært suksessen til nær sagt full barnehagedekning. Dette medlem er opptatt av kvaliteten som gis, ikke hvem som driver barnehagen. Dette medlem mener reell likebehandling av de private barnehagene er en forutsetning for et godt og rettferdig barnehagetilbud.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås et økt tilskudd på 685 mill. kroner for å dekke pensjonsutgiftene til private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at maksbeløpet som private barnehager kan søke den enkelte kommune om for å få dekket sine reelle pensjonsutgifter utover pensjonstilskuddet, beregnes ut ifra den respektive kommunes faktiske pensjonsutgifter til sine kommunale barnehager, inkludert den delen av pensjonsutgiftene som eventuelt betales ut gjennom premiefond.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås at pensjonsutgifter dekkes krone for krone, i tråd med Storberget-utvalgets forslag. Dette medlem mener at dette er en enkel og rettferdig løsning.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for det store sykefraværet blant ansatte i barnehagesektoren, og viser til tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som viser at barnehagelærere er yrkesgruppa med høyest sykefravær og at assistenter i barnehage og skole har tredje høyest sykefravær. Dette medlem mener man må styrke grunnbemanningen i barnehagene for å redusere slitasje på de ansatte. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som foreslår å bevilge 37 mill. kroner til prosjekter med toppet bemanning. Erfaringer fra kommuner hvor dette er gjennomført har vist positiv effekt i form av mer kontinuitet, mindre bruk av vikarer og mindre slitasje på ansatte.

Post 63 – post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 74 (Ny) Prosjekttilskudd til Rosa kompetanse barnehage

Komiteens medlem fra Venstre viser til Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skole og barnehage med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der barn og elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en egen bevilgning til dette arbeidet i barnehagene.

Forrige kapittel
Neste kapittel