Søk

Innhold

10 treff for "regionale fors" i dette dokumentet:

1 av
Avbryt søk

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Generelle merknader for rammeområde 16

3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen av nærings- og samfunnslivet. Lik rett til utdanning må sikres gjennom hele utdanningsløpet og over hele landet. God kvalitet i grunnopplæringen og videregående opplæring avhenger først og fremst av en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene. Derfor er det av avgjørende betydning at regjeringen styrker kommunenes frie inntekter for å sikre gode velferdstjenester.

Disse medlemmer vil understreke at den varslede tillitsreformen er et viktig prosjekt for regjeringen i arbeid med fornying og utvikling av offentlig sektor, og viktig for å gjøre barnehage-, skole- og utdanningssektoren til et godt sted å være for barn, elever, studenter og ansatte. Disse medlemmer viser til proposisjonen og forslaget om 10 mill. kroner til lokale piloter og prosjekter i barnehager og skoler knyttet til tillitsreformen i 2023.

Billigere og bedre barnehager

Disse medlemmer viser til at gode barnehager er et viktig bidrag til å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge voksne med rett kompetanse. De ansatte skal få tillit til å bruke tid og fagkunnskap sammen med barna. Disse medlemmer vil understreke at kompetente barnehagelærere og fagarbeidere er den enkeltfaktoren med størst betydning for kvalitet i barnehagetilbudet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke barnehagelærerutdanningen (BLU) med 50 mill. kroner i 2023 og samtidig øke satsingen på etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehagen med 180 mill. kroner til totalt 575 mill. kroner i 2023. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Kompetansestrategien for barnehagen nå blir revidert for perioden 2023–2025.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår, for andre år på rad, å redusere maksprisen i barnehage. Budsjettforslaget for 2023 og en reduksjon i maksprisen med 50 kroner til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2023, betyr at regjeringen overoppfyller Hurdalsplattformen, siden målet om å redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003 allerede er gjennomført i inneværende år. I tillegg foreslår regjeringen å gjøre barnehagen gratis fra det tredje barnet for familier som har flere barn i barnehagen. På denne måten legger denne regjeringen til rette for at alle barn, uansett bakgrunn, kan gå i barnehage

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at den vil innføre et tydelig regelverk for private barnehager. Blant annet vil regjeringen gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår samt arbeide videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget. Disse medlemmer ser frem til oppfølgingen og arbeidet med et nytt finansieringssystem.

Tillit og kvalitet i skolen

Disse medlemmer viser til at skole- og utdanningssystemet skal gi barn og unge den kunnskapen de trenger i et samfunn i sterk endring. Elevene som begynner på skolen høsten 2022, skal være i arbeidslivet om 60 år. Gjennom utdanningsløpet må derfor elevene sikres kunnskap som forbereder dem på et arbeidsliv og jobber vi ennå ikke kjenner. I tillegg til faglig kunnskap vil ferdigheter som det å lære å lære, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid være av stor verdi og økende betydning framover. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at opplæringen stimulerer til praktisk læring og kreativ og kritisk tenkning.

For å lykkes med dette mener disse medlemmer det er nødvendig med en balanse mellom styring og faglig autonomi på alle nivåer for å oppfylle skolens brede samfunnsoppdrag og for å kunne møte den enkelte elev sine behov. Derfor er den varslede tillitsreformen, som skal fjerne unødvendig rapportering og detaljstyring, viktig.

Flere kvalifiserte lærere over hele landet

Disse medlemmer mener at det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil møte den varslede lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere. Det er fortsatt et stort behov for en satsing på etter- og videreutdanning i skolen. Disse medlemmer vil særlig trekke frem at kompetanseutviklingen for lærere skal fortsette, og at etter- og videreutdanningstilbudet skal utvides til flere fag og viktige områder som klasseledelse, digitale læremiddel, tilpasset opplæring og spesialpedagogikk.

Økt fullføring og kvalifisering

Det å fullføre videregående opplæring er inngangsbilletten til arbeidslivet eller videre utdanning. Disse medlemmer merker seg at til tross for at flere gjennomfører videregående opplæring på normert tid, er det fortsatt en for stor andel elever som ikke har fullført videregående utdanning etter fem eller seks år – spesielt elevene på yrkesfag. Mangel på lærlingeplasser er en av de viktigste årsakene til at mange ikke fullfører. Disse medlemmer viser til at regjeringen tar flere nye grep for å sørge for at flere fullfører og at budsjettforslaget innebærer en betydelig satsing på at flere skal fullføre og bli kvalifisert for læreplass, arbeid og videre utdanning, med en samlet økning på 330 mill. kroner til tiltak.,

Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt at så mange ikke får muligheten til å fullføre videregående opplæring med et fag- eller svennebrev fordi de ikke får læreplass. Særlig ikke når arbeidslivet har et stort og økende behov for fagutdannede. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer en reell økning på nær 80 mill. kroner til tilskudd til flere læreplasser, bedre kvalifisering og formidling til læreplass, som kommer i tillegg til en vekst i frie inntekter til fylkeskommunene på 0,9 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen tar sikte på å fremme forslag om ny opplæringslov våren 2023 og at regjeringens budsjettforslag inkluderer finansiering av en rekke tiltak som skal bidra til økt fullføring og kvalifisering gjennom implementering av de varslede lovendringene. Disse medlemmer merker seg i denne sammenheng bevilgningsforslag som sikrer at tilskuddet til personer uten lovfestet rett til videregående opplæring kan få studie- eller yrkeskompetanse. Tilskuddet legger til rette for å innføre en fullføringsrett fra høsten 2024.

Disse medlemmer viser også til at budsjettforslaget legger til rette for å innføre en rett til yrkesfaglig rekvalifisering fra høsten 2024, at oppfølgingstjenesten nå skal omfatte flere unge voksne ved at personer utenfor utdanning og arbeid fra 21 til 25 år får tilgang til tjenesten, rett til rådgivning for lærlinger og plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgivning for voksne i grunnopplæringen. Rett til særskilt norskopplæring for voksne i grunnopplæringen og en forsterket plikt for kommunene og fylkeskommunene, vil også bidra til å gi en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring.

Nord-Norge

Hurdalsplattformen slår fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde og at regjeringen vil arbeide for en ny giv i nordområdepolitikken. Disse medlemmer viser til at framskrivinger viser en negativ befolkningsutvikling i Nordland og en svak økning i Troms og Finnmark frem mot 2050, kombinert med en aldrende befolkning. For å snu denne utviklingen, prioriterer regjeringen en rekke tiltak med formål å gjøre det mer attraktivt å bo og arbeide i regionen, blant annet slik at flere barnefamilier vil velge å bosette seg i disse kommunene.

Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen der regjeringen foreslår å tilby gratis barnehage i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms fra 1. august 2023.

Ordningen som gir personer som bor og er yrkesaktive i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms anledning til å få slettet gjeld i Lånekassen, er et viktig virkemiddel for å rekruttere kompetanse til regionen. Disse medlemmer er kjent med at evalueringen av de personrettede virkemidlene i tiltakssonen i 2012 viste at ordningen gir effekt med tanke på rekruttering av nyutdannede og med å beholde høyt utdannet arbeidskraft i regionen. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen allerede nå styrker ordningen gjennom å foreslå å øke maksimumsbeløpet og andelen gjeld som årlig kan slettes, slik at flere vil kunne nyte bedre av ordningen.

Samisk

Disse medlemmer viser til regjeringens ambisjon om å gjennomføre et krafttak for samisk språk, og viser til forslaget om å øke bevilgningen til tilskudd til opplæring i samisk språk i grunnopplæringen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at beregningsreglene for tilskuddsordningene for samisk språk er kompliserte og gir store forskjeller i tilskudd for elever i kommuner innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og er derfor tilfreds med at regjeringen varsler en endring i beregningsreglene i 2023, etter konsultasjon med Sametinget om omleggingen. Satsingen er en betydelig styrking av opplæring i samisk.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Disse medlemmer vil understreke fagskolenes nøkkelrolle i å møte de regionale kompetansebehovene i hele Norge. Disse medlemmer viser til at det er regjeringens uttrykte mål at flere skal ta høyere yrkesfaglig utdanning og foreslår derfor midler til 500 nye studieplasser til fagskolene i statsbudsjettet for 2023. Dette er et betydelig løft i sektoren i et år med en anstrengt budsjettsituasjon, og vil sikre enda flere tilgang til utdanninger skreddersydd til arbeidsmarkedets behov og i tråd med kompetansebehovene lokalt, regionalt og nasjonalt.

Realvekst i universitets- og høyskolesektoren

Disse medlemmer viser til at rekordmange søkere i 2022 fikk innvilget sitt førsteønske om studieplass for studieåret 2022–2023. Regjeringen foreslår å bevilge 42,8 mrd. kroner til universiteter, statlige og private høyskoler i 2023. Sammenlignet med før pandemien, 2019, er økningen på 6,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 5,0 pst. fra 2019 (justert for ny pensjonspremiemodell). Det ekstraordinære bevilgningsnivået etter koronapandemien er over, samtidig som at regjeringen sikrer fortsatt vekst i universitets- og høyskolesektoren. Samlet sett er det derfor en realvekst i sektoren på 0,3 pst. fra 2022. Det gjør at regjeringen legger til grunn at den samlede utdanningskapasiteten i Norge kan videreføres på om lag samme nivå.

Regjeringen verner om rammene for forskning

Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og å løse samfunnsutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil styrke norsk forskning, både i offentlig regi og i næringslivet, og prioritere et løft for forskning på klima og omstilling.

Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen der regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon i 2023. Bevilgningene skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst i konkurranseutsatt næringsliv. Innenfor bevilgningene for 2023 foreslår regjeringen blant annet å rette særlig innsats mot grønn omstilling og norsk deltakelse i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også i dette budsjettforslaget viderefører det høye nivået på offentlig finansiert forskning med en nominell økning i bevilgningene til forskning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser til at regjeringen, i et ellers stramt budsjettforslag, foreslår en skjerming av den langsiktige grunnleggende forskningen, som FRIPRO. Dette er viktig for å sikre de store gjennombruddene og de frie tankene i forskningen som skal bygge Norge fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la fram en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning med en tydelig politiske retning på forskning og høyere utdanning fremover. Disse medlemmer mener at langtidsplanen, ved inngangen til en tid preget av behov for omstilling, vil være et viktig veikart for hele forsknings- og høyere utdanningssektoren.

Disse medlemmer viser til at deltakelse i verdens største program for forskning og innovasjon, Horisont Europa, gir tilgang til finansering, forskningsresultater, nettverk, markeder, forskningsinfrastrukturer i verdensklasse, noe som er av stor betydning for vår omstillingsevne og konkurranseevne. Ikke minst gjelder dette Norges evne til å gjennomføre det digitale og grønne skiftet, og for at vi skal kunne delta i utviklingen av blant annet batterier, hydrogen, havvind og CO2-fangst. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen har høye ambisjoner for norsk deltakelse i Horisont Europa med mål om å hente hjem 2,8 pst. av de utlyste midlene.

Disse medlemmer viser til at norske forskningsinstitutter lykkes godt i Horisont Europa og henter hjem flerfoldige forskningsmillioner og er derfor tilfreds med at rammen for ordningen Retur-EU settes til 500 mill. kroner for 2023. Disse medlemmer mener dette er svært viktig for at forskningsinstituttene skal kunne delta fullt ut i Horisont Europa, som er verdens største program for forskning og innovasjon. En større ramme gir forutsigbarhet for forskningsinstituttene og vil bidra til at de kan hente inn ytterligere økte midler i årene som kommer.

Styrker studentenes økonomi og tilgang på studentboliger

Disse medlemmer viser til at en god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning og sikre landet nødvendig kompetanse. Utdanningsstøtteordningene gjennom Lånekassen er en velferdsordning som skal medvirke til at alle har et godt grunnlag for livsopphold under utdanning. De siste årene har prisene steget mer enn normalt. Dette påvirker hverdagen til studentene, slik det også påvirker andre i samfunnet. For å ta bedre høyde for prisutviklingen, har regjeringen lagt til grunn et KPI-anslag som er beregnet så nær budsjettfremleggelse som mulig. Denne endringen, kombinert med endring i kostnadsrammen for studentboligbygging, bidrar sammen til å styrke studentenes kjøpekraft.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å ha en rimelig plass å bo for å ivareta studentenes økonomi og livskvalitet. Kostnadene i bygg- og anleggsnæringen har økt mer enn for andre varer og tjenester og det har ført til at samskipnadene ikke klarer å bygge det antallet nye boliger som det har vært bevilget tilskudd til innenfor dagens kostnadsrammer. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår å øke kostnadsrammen, og legger til grunn at dette vil føre til bygging av flere studenthybler. Disse medlemmer viser til budsjettforliket som i sum vil øke studiestøtten med 307 mill. kroner for høsten 2023 og med en helårseffekt for 2024 på 614 mill. kroner (inkludert lån blir det over 1 mrd. kroner) – hvilket innebærer den største ettårige økningen på 15 år.

3.2 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke viktigheten av at barn, unge og studenter har gode rammer for utvikling, læring og mestring, og har et godt psykososialt miljø. Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet.

Disse medlemmer vil peke på at covid-19-pandemien, som også preget starten på 2022, har hatt store konsekvenser for barn, unge og ansatte i oppvekst- og utdanningssektoren. Mange barn og unge har mistet både faglig læring og et stabilt og trygt sosialt miljø over lengre tid. Disse medlemmer mener det må følges med på konsekvensene av pandemien i lang tid fremover og iverksettes kompenserende tiltak der det er nødvendig. Disse medlemmer mener at en må sikre omstilling og konkurransekraft i næringslivet på veien ut av pandemien, gjennom å prioritere kunnskap og kompetanse.

En barnehagesektor med kvalitet og mangfold

Disse medlemmer mener barnehagen er den viktigste arenaen for å gi alle barn like muligheter de første barneårene, og er glade for at ni av ti barn nå går i barnehage. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at alle barn får mulighet til å gå i barnehage uavhengig av familiens økonomi, og regjeringen Solberg innførte flere moderasjonsordninger for å sikre at familier med lav inntekt enten får gratis kjernetid eller redusert foreldrebetaling.

Disse medlemmer peker på at målrettede ordninger for dem som trenger det mest kan bidra til at enda flere vil ha råd til en barnehageplass fremover, og viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås at ingen familier skal betale mer enn fem pst. av skattbar inntekt for en barnehageplass. Dette er en reduksjon fra seks pst., og vil føre til at enda flere vil få lavere betaling for barnehageplass.

Disse medlemmer peker på at offentlig–privat samarbeid i Norge har fungert godt og bidrar til å sikre tilgang og kvalitet i sentrale velferdstilbud. Velferdstjenesteutvalget peker på at utvalget ikke kan finne urimelig overskudd i barnehagesektoren. Flere private barnehager går med underskudd og det totale overskuddet i sektoren har sunket. Disse medlemmer understreker viktigheten av et finansierings- og styringssystem som sikrer en forutsigbar og rettferdig likebehandling, med tilstrekkelige rammer for å utvikle kvalitet i barnehagene og sikre økt kompetanse blant de ansatte.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Støre i flere omganger vil stramme inn regelverket og finansieringen for private barnehager. Dette har skapt stor uro i sektoren og kan over tid skade både etablerings- og investeringsvilje i private barnehager. Disse medlemmer mener dette vil gå ut over tilbudet til barna, innovasjon og mangfold i sektoren.

En god skole med muligheter for alle

Disse medlemmer mener at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. Det beste og viktigste et samfunn kan gjøre er å investere i barn og unges kunnskap og oppvekst.

Mye går i riktig retning i skolen etter åtte år med Høyre i regjering. Rekordmange elever fullfører videregående opplæring og lærerløftet ga hele 4 800 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Nesten 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning for å utvide sin faglige og pedagogiske kompetanse og hundrevis av ungdomsskolelærere har tatt del i lærerspesialistordningen. Disse medlemmer peker på at det er gledelig å se at stadig flere gjennomfører den nye femårige lærerutdanningen.

Samtidig vil disse medlemmer vise til at regjeringen Støre kutter viktige kvalitetstiltak i skolene, som krav til kompetanse hos lærerne og opptakskrav til lærerutdanningen. Videre kutter regjeringen lærerspesialistordningen som ga lærere en karrierevei i klasserommet, og regjeringen fjernet godkjenningsgrunnlaget for friskoler med særskilt profil eller yrkesfaglig videregående skole. Dette mener disse medlemmer er bekymringsfullt for norske elever og lærere.

Regjeringen Solberg hadde tidlig innsats som en hovedsatsing i kunnskapspolitikken, og innførte en plikt til intensivopplæring i lesing, skriving og regning i 1.-4. trinn og styrket moderasjonsordningene slik at flere fikk råd til SFO-plass. Disse medlemmer peker på at dette, kombinert med Fagfornyelsen og nye læreplaner i hele grunnopplæringen, har lagt grunnlaget for videreutvikling av kvalitet, innhold og en mer motiverende skole som sørger for at flere mestrer og gjennomfører skolegangen.

Disse medlemmer peker på at gode SFO-tilbud er viktig for å skape en inkluderende arena som er en god ramme rundt skolehverdagen for de yngste elevene.

Disse medlemmer vil vise til Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden, som har bidratt med en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring. Gjennom blant annet å gi en rett til fullføring av opplæringen, øke fleksibiliteten, mulighet til rekvalifisering, styrke tilbudet til de som ikke får læreplass, og innføre tiltak for barn og unges psykiske helse, tok Stortinget og regjeringen Solberg viktige grep for at flere skal få et grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer peker på at for å gjøre de utvidede rettighetene i Fullføringsreformen reelle, trengs det tiltak og midler som særlig sikrer at voksne uten fullført videregående opplæring får tilgang og mulighet til å følge og fullføre et opplæringsløp. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det settes av midler til nye prosjekter som øker tilgangen til videregående opplæring for voksne.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås midler til en oppstart av ungdomsskolereform gjennom innfasing av en ekstra naturfagstime på ungdomstrinnene, flere talentsentre i realfag, gjeninnføring av lærerspesialistordningen og bedre oppfølging av elever som ikke er i opplæring, eller som står i fare for å droppe ut av skolen.

Disse medlemmer vil at kommunene skal utvikle kvalitet i skolen, fremfor å bevare utdatert skolestruktur. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne bindingen på regjeringens «grunnskoletilskudd».

Disse medlemmer mener yrkesfagene er avgjørende når landet skal rustes for fremtiden og stadig nye utfordringer skal løses. Fagarbeidere er viktige for å sikre velferdssamfunnets bærekraft og omstillingen til en grønn og fremtidsrettet norsk økonomi. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen Solberg styrket yrkesfagene betraktelig i perioden 2013 til 2021, og at lærlingtilskuddet ble gitt en historisk økning. Inkludert forslaget til budsjett for 2022 økte lærlingtilskuddet med over 22 000 kroner per kontrakt i løpet av regjeringen Solbergs periode. Det å sikre en økt andel elever som fullfører og består, ikke minst innen fag- og yrkesopplæringen, er avgjørende for å dekke fremtidens kompetansebehov.

Lære hele livet, kompetanse for konkurransekraft

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet som ble lagt frem våren 2020, hvor målene er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes. Kompetanseprogrammet bidrar til å styrke arbeidet med tre-parts bransjeprogram og nye fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er behov for styrking av de kompetansepolitiske virkemidlene og sørge for at vi gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet kontinuerlig tenker på kompetanseutvikling og omstillingsevne hos både enkeltmennesket og i samfunnet som helhet.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det kuttes i en rekke av virkemidlene under Kompetanseprogrammet. Dette skjer i en tid der behovet for omstilling og kompetanseheving i arbeidslivet er stort, og evalueringene viser at blant annet bransjeprogrammene fungerer godt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås midler til en etablering av flere bransjeprogram og økt satsing på modulstrukturert opplæring for voksne.

Kunnskap for å håndtere store utfordringer

Disse medlemmer viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektoren, og hvordan veien til å løse de store globale utfordringene går gjennom utdanning, forskning og utvikling. Samtidig vil disse medlemmer peke på det ansvaret universitet og høyskoler har og det bidraget sektoren gir mht. å opplyse samfunnsdebatter, gi grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling og innovere det offentlige velferdstilbudet.

Disse medlemmer peker på at det å samarbeide på tvers av landegrenser for å bryte kunnskapsbarrierer og finne løsninger på de store utfordringene verden står overfor, både er viktig og nødvendig. En sterk og aktiv deltakelse i de europeiske rammeprogrammene bidrar til å styrke et kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv gjennom nettverk, kompetanse og kapital. Disse medlemmer peker på viktigheten av å motivere og legge til rette for en sterk norsk deltakelse fra både private og offentlige forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en rekke satsinger på mer forskning for å håndtere det grønne skiftet og styrke konkurransekraften i næringslivet. Samtidig styrker Høyres alternative budsjett fri og grunnleggende forskning, og satser på flere doktorgrader i samarbeid med næringslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom tydelige ambisjoner styrket studentvelferden, innførte 11 måneders studiestøtte og bevilget penger til rekordstore tildelinger til bygging av studentboliger. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å ytterligere styrke studentenes kjøpekraft gjennom å øke rammen for studielån hos Lånekassen.

Disse medlemmer peker på behovet for flere kompetente arbeidstakere med rett kompetanse. Regjeringen Solbergs satsing på flere studieplasser gjennom covid-19-pandemien har vært viktig for å sikre ledige og arbeidstakere med omstillingsbehov muligheten til å studere, og disse medlemmer registrerer at regjeringen nå faser disse ut igjen. Disse medlemmer mener dette er lite hensiktsmessig i en situasjon med et stort udekket kompetansebehov, og viser til Høyres alternative statsbudsjett som foreslår å videreføre 500 studieplasser innen IKT.

3.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Utdanning med kvalitet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener en god utdanningssektor er avgjørende for å utvikle morgendagens talenter og arbeidskraft som skal bidra til fortsatt verdiskaping i samfunnet. Det er det offentliges ansvar å legge til rette for gode rammevilkår slik at vi får kvalitet i alle utdanningsledd – fra barnehage til universitet. For å få god kvalitet er det viktig å tilby alternativer slik at folk kan velge selv. Dette medlem mener regjeringens angrep på private aktører er ødeleggende, og vil gå ut over tilbudet til vanlige folk. Dette medlem mener også at regjeringens politikk overfor private institusjoner og tilbydere i kunnskapssektoren skaper et større klasseskille hvor egen økonomi blir avgjørende for hvem som kan benytte seg av private tilbud. Det bør ikke være viktig hvem som leverer tjenesten, men kvaliteten på det som leveres.

Sikre de private barnehagene

Dette medlem mener de private barnehagene er viktige. Det store mangfoldet – små og store, kommersielle og ideelle – sikrer foreldre stor valgfrihet. Dette medlem viser til de mange undersøkelsene som viser at de private barnehagene i snitt har høyere tilfredshet og lavere sykefravær enn offentlige, og står for omtrent halvparten av barnehagetilbudet nasjonalt.

Dette medlem mener regjeringen bruker kutt i pensjonstilskudd til å oppnå sitt mål om færre private barnehager. Dette medlem vil fortsette å jobbe for fortsatt likebehandling av private og offentlige barnehager, og vil at private skal få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg. Dette medlem mener dette er et angrep på anstendige pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge betydelige midler for å reversere kuttene i pensjonskostnadene og sikre likebehandling av kommunale, ideelle og private barnehager.

Verdens beste skole

Dette medlem mener norske barn har krav på verdens beste undervisning. For å få til dette mener dette medlem at man må bruke verktøy for å måle kunnskap, slik som nasjonale prøver, for å kartlegge hvor skoen trykker og hvor man må legge ekstra innsats. Skolen må være fleksibel og åpen, og tilpasset hver enkelt elevs nivå. Her må det være stort rom for tilpassede, lokale løsninger. Gode tiltak som gir mangfold og kvalitet i sektoren skal styrkes.

Dette medlem mener pandemien var et svært forstyrrende inngrep i utdanningsløpet til norske elever. Pandemien ble etterfulgt av en langvarig lærerstreik. Dette medlem mener det er viktig å følge opp de elevene som opplever særskilte utfordringer som følge av dette, og fokusere på å tette de kunnskapshullene som har oppstått i den generelle opplæringen. Dette medlem mener derfor at de store summene som det offentlige har spart på lærerlønninger under streiken må beholdes i skolevesenet og investeres i økt aktivitet og kvalitet i skolen.

Utdanning til arbeid

Dette medlem mener det er viktig å gi elever og studenter mulighet til å velge utdanninger som gir dem arbeid som bidrar til verdiskapingen i samfunnet. Det er behov for mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanning. Mange bedrifter sliter med å få tak i ansatte med yrkesfaglig kompetanse, og fylkene prioriterer ikke utdanningstilbudene godt nok.

Dette medlem viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor styrking av yrkesfaglinjene prioriteres, og hvor det foreslås midler til 1 500 ekstra fagskoleplasser. Videre mener dette medlem at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler må endres slik at arbeidsmarkedets behov og jobb etter studiet vektlegges mer, og stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, fagskoler, regioner, kommuner og næringslivet. Det vil gi flere skoleplasser som gir studentene mulighet til å komme raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid.

Bedre økonomi for studentene

Dette medlem viser til den kraftige økningen i mat- og strømprisene som har gjort en allerede stram studentøkonomi enda verre for mange studenter. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor det foreslås å øke studiestøtten til 1,5 G i løpet av fire år. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet ønsker å knytte støtten til grunnbeløpet i folketrygden, slik at den oppjusteres hvert år. Dette medlem mener dette grepet vil gi studentene en bedre økonomi, og mer forutsigbarhet i hverdagen.

Dette medlem mener regjeringens forslag om å redusere stipendandelen for norske studenter som studerer og betaler skolepenger i utlandet vil øke kostnaden for å studere i utlandet betraktelig. Dette medlem mener at regjeringen med dette skaper et sosialt skille der studier i utlandet i større grad kun blir mulig for de med best økonomi eller mest velstående foreldre. Dette medlem mener at staten må legge til rette for like muligheter for alle nordmenn, uavhengig av økonomisk bakgrunn, og går derfor mot regjeringens foreslåtte kutt i stipendandelen.

Videre viser dette medlem til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 2,79 mrd. kroner til utdanningsformål. Den kraftige økningen handler om å skape skoler og barnehager som gir alle like gode muligheter til å lykkes, og å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet.

Trygge og gode barnehager

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet og som veileder barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap. Dette medlem understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere og andre ansatte med kompetanse og forståelse for barns behov. Samtidig er det viktig at alle barn får mulighet til å gå i barnehagen – da trengs det flere barnehageplasser. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette 3 200 nye barnehageplasser.

Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett vil stoppe velferdsprofitører og stanse utbyggingen av nye kommersielle barnehager, trappe ned videreføringen av kontrakter med kommersielle selskaper og sørge for at kommunene har, og bruker, forkjøpsrett til private barnehager. Dette medlem mener videre at tiden er overmoden for å sørge for at hver krone som fellesskapet gir til barnehage, faktisk går til barnas tilbud.

Mer praktisk og variert undervisning

Dette medlem viser til at mer praktisk og variert læring helt fra barnetrinnene til høyere yrkesfaglig utdanning er en hovedsatsing for Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett. Dette medlem vil gi skolene verktøyene som trengs for å bedre ivareta de forskjellige måtene forskjellige elever lærer på. Skolen skal være til både for teoretikeren og praktikeren, og dessuten henger dette som oftest sammen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil prioritere mer tid, bedre utstyr og riktig kompetanse til de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen, og vil arbeide for mer praktiske og varierte læremetoder i alle fag. Dette innebærer innføring av en rentekompensasjonsordning for oppgradering av spesialrom for de praktisk-estetiske fagene, fordi lærere melder om altfor dårlige lokaler og utstyr. Dette medlem understreker at disse tiltakene skal bidra til å gi læreren mulighet til å gjøre fagene og undervisningen mer relevant.

Krafttak for yrkesfag

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår et krafttak for yrkesfagene med flere lærere, bedre utstyr og flere lærlingeplasser. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må rekrutteringen til yrkesfag og fullføringen opp. Skal vi lykkes med det, mener dette medlem at alle elever i videregående opplæring må sikres en reell rett til å fullføre utdanningen sin, også den delen av opplæringen som foregår i lære. Derfor vil dette medlem at lærlingeplass skal lovfestes som en rettighet for elevene, med en tilsvarende plikt for fylkene til å sørge for at alle elever får lærlingeplass og kvalifiseres til å gå ut i lære. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke lærlingetilskuddet med 105 mill. kroner.

Videre vil dette medlem fremheve at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett foreslår å starte arbeidet med å øke lærertettheten i videregående skole, og at yrkesfagene prioriteres i denne satsingen. Det er i det alternative budsjettet satt av 100 mill. kroner til flere lærere på yrkesfag. Nok kvalifiserte lærere er avgjørende for å lykkes med opplæringen, og særlig i yrkesfagene er det behov for tett undervisning i mindre grupper.

Nok kvalifiserte lærere

Dette medlem understreker at det viktigste for å lykkes med skolen er nok kvalifiserte lærere, med tid og tillit til å gjøre jobben sin. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i det alternative budsjettet en rekrutteringspakke for flere lærere i grunnskolen, økt lærertetthet på videregående og ikke minst økte ressurser til laget rundt eleven. I tillegg vil dette medlem trekke frem at Sosialistisk Venstreparti også setter av 20 mill. kroner for å opprette flere studieplasser for helsesykepleiere, nettopp for å styrke laget rundt eleven.

SFO for alle, uten klasseskiller

Dette medlem viser til at mange familier ikke har råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kan fortsette leken og læringen, så må noen barn gå alene hjem. Dette medlem mener at dette klasseskillet må fjernes. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4. trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store, prioriterte velferdsreformer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å fortsette opptrappingen med å gjøre SFO gratis for alle barn på 2. trinn i 2023. Dette medlem understreker at når alle barna kan delta i SFO, så vil arbeidet med økt kvalitet i tilbudet settes inn i et helt nytt spor, med økt kompetanse, bedre bemanning og et variert innhold i samarbeid med kulturskole og andre lokale fritids- og kulturaktiviteter.

Studentvelferd

Dette medlem slår fast at alle skal ha lik rett til utdanning. At alle – uavhengig av økonomi, også arbeiderklassens barn – skal kunne ta høyere utdanning, er et viktig frihetsprosjekt. Likevel er den likeretten til utdanning under press, når studiestøtten ikke samsvarer med de faktiske utgiftene i et studentliv. Dette medlem understreker at trygge rammer og nok tid til å fokusere på studiene ikke skal være forbeholdt de med foreldre som kan sponse studentlivet. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke studiestøtten til 1,4 G. Det betyr at studentene vil få 14 188 kroner i måneden i basislån, eller 156 068 kroner i året. Det er 27 181 kroner mer i året og 2 471 kroner mer i måneden enn slik det er i dag. Dette vil være første ledd i en større opptrapping.

Dette medlem er også opptatt av å bevare gratisprinsippet i utdanningen og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er satt av 75 mill. kroner for å reversere studieavgiften for internasjonale studenter. Videre er dette medlem også opptatt av å få på plass et studentombud for fagskolestudentene. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å opprette et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter. Videre peker dette medlem peker på at rekordmange studenter sliter med sin psykiske helse, mange er ensomme og savner noen å snakke med. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett økte ressurser til det psykiske helsetilbudet for studenter og til aktiviteter i regi av studentfrivilligheten. I det alternative budsjettet er det satt av 30 mill. kroner til psykisk helse og velferdstilbud for studenter.

Forskning, kompetanse og høyere utdanning for det grønne skiftet

Dette medlem mener at forskning, høyere utdanning og kompetanse kan og må være en motor for det grønne skiftet. Forskning og innovasjon knyttet både til omstilling av næringer og til å finne klimaløsninger er avgjørende for å lykkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det både foreslås å øke de totale rammene til forskning og høyere utdanning, og samtidig rette ressursene inn mot studieplasser og forskning for det grønne skiftet.

3.5 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor man bor og hvor mye ens foreldrene tjener. Rødt ønsker å sikre et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet, og ønsker en storstilt satsning på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere.

Dette medlem understreker viktigheten av å styrke fellesskapet også i barnehagesektoren, og ønsker på sikt at barnehage skal være gratis på linje med skole. I Rødts alternative budsjett foreslås det å bevilge penger til å fase inn gratis barnehage, årskull for årskull, med mål om gratis barnehage for alle. Rødts alternative budsjett begynner med femåringene, slik at alle barn kan bli en del av et større fellesskap før de begynner på skolen. God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge midler til flere barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagene, samt overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at kommunene kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og sette inn vikarer fra dag én.

Dette medlem understreker at skattepenger bevilget til barnehage skal gå til barnas beste og gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, ikke privat profitt. Private barnehager får tilskudd fra det offentlige til å dekke barnehageansattes pensjon, uavhengig av de reelle kostnadene. Rødt ønsker å endre modell til kostnadsdekning av de faktiske pensjonsutgiftene til barnehagene for å sikre at penger bevilget til pensjon faktisk går til pensjon.

Dette medlem mener at lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å sikre barns behov for læring. I Rødts alternative budsjett vil partiet derfor prioritere og gradvis utvide tida til kontaktlærerne.

Dette medlem mener det er avgjørende å styrke laget rundt barna og elevene. I sitt alternative budsjett ønsker Rødt å øke antall miljøarbeidere, spesialpedagoger og stillinger i PP-tjenesten med mål om å på sikt innføre en bemanningsnorm for tjenesten. I Rødts alternative budsjett foreslås det også å øke bevilgningene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene med midler til 100 nye stillinger, slik at barn og unge får tettere oppfølging.

Dette medlem ønsker å peke på at Norge ifølge SSB kommer til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere fram mot 2035. Rødt mener det er nødvendig med en kraftfull satsning på en praktisk skole fra første stund, på yrkesfag og fagskolene for å sikre framtidas behov for fagarbeidere. I sitt alternative budsjett øker Rødt dagens utstyrsstipend, setter av midler til fond for opprusting av verksteder på yrkesfag, og øker lærlingtilskuddet med 2 500 kroner. Regjeringen har lovet å opprette 1 000 nye fagskoleplasser hvert år. På to budsjetter har de kun kommet med 500 plasser. Rødts alternative budsjett leverer på regjeringens lovnader, og øker med ytterligere 1 500 fagskoleplasser. Dette medlem mener dette er helt nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft til sentrale samfunnsområder. Når man ikke har gode nok utdanninger og mange nok fagarbeidere, åpner det dørene for et useriøst arbeidsliv og innleie fra bemanningsbyråer.

Dette medlem fastholder at høyere utdanning skal være gratis, uavhengig av hvor du kommer fra og hva foreldrene dine har på konto. Regjeringen foreslår å innføre studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Rødt mener dette er et usolidarisk og smålig kutt, og reverserer i sitt alternative budsjett denne innføringen. I Rødts alternative budsjett foreslås det også å øke borteboerstipendet til 6 000 kroner i måneden, øke studiestøtten til studenter til 1,25 G fra 1. januar og å bevilge penger til 1 350 nye studentboliger.

3.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at verdenssamfunnet er preget av flere kriser samtidig. Da er det viktig å legge til rette for å løse de utfordringene vi står foran akkurat nå, og samtidig ha øye for hvordan vi skal komme oss styrket ut av krisetidene. Omstillingen av norsk økonomi til en klimavennlig og kunnskapsdrevet økonomi er viktig for at landet skal løse langsiktige utfordringer.

Dette medlem viser til at for kunnskapssektoren er det overordnede målet med Venstres alternative budsjett for 2023 å inkludere flere i utdanning, og gi flere mulighet til å begynne og fullføre utdanningsløp. Dette er et gjennomgående tema i Venstres forslag: Venstre ønsker å fullfinansiere flere av tiltakene fra fullføringsreformen, hjelpe de elevene som har lidd under pandemien og blitt rammet av streiken, og å opprettholde gode ordninger for norske studenter. Gjennom tiltak som bransjeprogram, opplæring for voksne og Kompetansepluss gjør Venstres alternative budsjett det lettere for de som er i arbeidslivet å fylle på med kunnskap og utdanning, slik at man har flere bein å stå på i framtiden og større omstillingsevne.

Grunnopplæringen må sikre at alle elever har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da mener dette medlem at opplæringen må være tilpasset elevene og skolen må motivere elevene til læring. De siste årene har skolen vært preget av pandemi og streik, og mange elever har ikke fått den faglige og sosiale læringen som skolen skal gi dem. I Venstres alternative budsjett foreslås det derfor flere tiltak for å styrke skolen, blant annet midler til at skoler som trenger det kan sette inn ekstra virkemidler for å ta igjen tapt faglig og sosial læring. Sommerskole i 2023 kan også være et viktig tilbud for at flere elever kommer gjennom læreplanen og er klare til å begynne på neste trinn. Venstre anerkjenner at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges opplæring, og i Venstres alternative budsjett foreslås det derfor en styrking av etter- og videreutdanningen for lærere. I tillegg er det behov for å forlenge ordningen med statlig støtte til læremiddel i tråd med nye læreplaner, inkludert digitale læremidler og Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å sette av midler til dette.

Dette medlem viser til at fullføringsreformen var den største utvidelsen av retten til videregående opplæring på mange tiår i Norge. Den innebar at elever som velger å begynne på videregående skal ha en rett til å fullføre med bistand fra skolen, og at de som allerede har et fagbrev fra yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha muligheten til å ta et nytt fagbrev. Det handler om å forberede unge mennesker på framtidenes arbeidsmarked, der man kan trenge flere bein å stå på. Ikke alle tiltakene i reformen er finansiert med regjeringens forslag til statsbudsjett, og derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å omdisponere midler til å kunne gjennomføre flere tiltak også før alle rettighetene er på plass i ny opplæringslov.

Dette medlem mener at kunnskap for omstilling ikke bare gjelder de som går i grunnopplæringen i dag. Det er også behov for å gjøre tiltak for de som er videre i høyere utdanning eller arbeidslivet. Venstre foreslår derfor i sitt alternative budsjett blant annet å øke studiestøtten for alle studenter til 1,3 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Dette er første del av en opptrapping mot 1,5 G som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning. For de som er i arbeidslivet foreslås det i det alternative budsjettet å gå videre med flere bransjeprogram for utdanning rettet mot enkelte sektorer, opprettholde muligheten til å lære grunnleggende ferdigheter mens man er i jobb og fleksible utdanningstilbud for voksne som lar seg kombinere med å stå i jobb.

Dette medlem vil understreke at for å ta Norge framover trengs ikke bare omstilling og økt tilgang på utdanning, men også en fortsatt satsning på forskning i samarbeid med forskningsmiljøer i våre naboland. Norsk forskning har hatt langsiktige og gode rammebetingelser i lang tid, men er nå truet av kutt og uforutsigbarhet. Forskningen er viktig både for å nå nasjonale mål innenfor klima, men også for å lykkes med en god omstilling og forskning er viktig i seg selv. I sitt alternative budsjett foreslår derfor Venstre å styrke den frie forskningen med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at et annet mål for Venstre i utdanningspolitikken er å opprettholde det internasjonale samarbeidet om utdanning. Det gagner både norsk næringsliv, norske læresteder og knytter Norge tettere sammen med verden rundt oss. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å reversere regjerings kutt i stipendandelen for norske studenter i utlandet, at høyere utdanning fortsatt skal være gratis for studenter utenfor EU og EØS-området og en styrking av midlene til internasjonalisering i høyere utdanning og forskning.

Forrige kapittel
Neste kapittel