3.1 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig
fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa
og kraftig prisvekst, skal et stramt og rettferdig budsjett bidra
til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt
folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne sosiale og geografiske
forskjeller. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i forslag til budsjett, fremfor
å bruke mer, skal prioritere tydeligere, for å fordele bedre, ta
vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står
sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettforslaget
ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging,
kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser,
og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.
Disse medlemmer viser til
Prop. 1 S (2022–2023), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse-
og omsorgsdepartementet er på 260,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til
at samlet foreslås om lag 18,4 mrd. kroner mer enn Saldert budsjett
2022, noe som tilsvarer en økning på 7,6 pst.
Vår felles offentlige helsetjeneste
Disse medlemmer støtter regjeringens
hovedmål om å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og
motvirke sosiale, geografiske og økonomiske helseforskjeller. Disse medlemmer mener
budsjettet for 2023 støtter opp om dette målet, og viser tydelige
prioriteringer i en krevende økonomisk tid. En sterk offentlig helse-
og omsorgstjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen,
er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller
og mot en todeling av helsetjenesten. Dette innebærer også en offentlig
helsetjeneste som sørger for beredskap og trygghet i hverdagen,
og tilgang på helsetjenester av høy kvalitet ut i fra behov.
Disse medlemmer er opptatt
av å sikre fundamentet for god helse og livskvalitet i befolkningen,
og vil prioritere folkehelsearbeidet og iverksette brede tverrsektorielle
folkehelsetiltak i kampen mot økte sosiale helseforskjeller i Norge.
For disse medlemmer handler
dette om å sikre en rettferdig folkehelse og et bærekraftig samfunn.
Disse medlemmer mener samfunnet
må møte en tid med demografiske endringer og økt etterspørsel etter
helse- og omsorgstjenester med en offentlig helsetjeneste som sørger
for trygge og helhetlige pasientforløp, både ved hjelp av helsepersonell
med riktig kompetanse og med bruk av gode helseteknologiske løsninger. I
tiden fremover er det behov for å tenke nytt for å klare å møte
den økte etterspørselen med en ressursutnyttelse som sikrer pasientsikkerhet
og et likeverdige tjenestetilbud. Disse medlemmer mener det
må legges bedre til rette for samhandling mellom de kommunale tjenestene,
og mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer mener pandemien
har vist viktigheten av internasjonalt samarbeid i møte med globale
helsetrusler, og vil fortsette å ta ansvar både nasjonalt og globalt
for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av samarbeid om forskning, utvikling, produksjon,
innkjøp og distribusjon av legemidler og medisinsk utstyr for å
bidra til trygg kriseberedskap.
Disse medlemmer viser til
at Folkehelsemeldingen, Nasjonal- helse og samhandlingsplan og helseberedskapsmeldingen
vil danne rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Innenfor
disse rammene vil regjeringen legge frem bl.a. opptrappingsplan
for psykisk helse, forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet,
bo trygt hjemme-reformen og arbeidet med allmennlegetjenesten.
Disse medlemmer støtter regjeringens
overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken, som er:
-
1. God helse og
mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn
-
2. Gode pasientforløp
og rask tilgang til tjenester i hele landet
-
3. Helse- og omsorgstjenesten
er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp
-
4. Bærekraftig
og rettferdig ressursbruk
-
5. Helse- og omsorgssektoren
er forberedt i møte med kriser og katastrofer
Allmennlegetjenesten
Disse medlemmer mener den
kommunale helsetjenesten må være en tjeneste som er nær folk, oppdatert
og forberedt på å møte behovet for helse- og omsorgsbehovet til
en befolkning i endring. Det forutsetter sterke kommunale allmennlegetjenester,
en god legevaktsordning og fungerende fastlegetjeneste. Disse medlemmer mener
allmennlegetjenesten er en del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten,
og viser til at regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformen og
styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning
sikres i hele landet. Disse
medlemmer vil understreke at alle innbyggere skal ha en fastlege
å gå til. For disse
medlemmer er det svært viktig at vi forebygger en utvikling
der enkeltpersoners betalingsvillighet skal gi fortrinn som raskere
eller bedre helsehjelp.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i 2023 prioriterer å styrke ordningen med avtaler
mellom en kommune og en lege i spesialisering i allmennmedisin (ALIS-avtaler)
ved å foreslå 200 mill. kroner til ALIS-ordningen, slik at alle
som starter spesialisering i allmennmedisin i 2023 vil kunne få
tilbud om en ALIS-avtale. Regjeringen foreslår å øke basistilskuddet
for fastlegeordningen med 480 mill. kroner fra 1. mai, samtidig
som innretningen endres for å bedre reflektere fastlegenes arbeidsbelastning. Disse medlemmer støtter
en innretning av finansieringen med et differensiert basistilskudd,
som skal bidra til at pasienter med store og langvarige behov får
enda bedre oppfølging. Helårseffekten av økningen i basistilskuddet
er på 720 mill. kroner. Disse medlemmer viser til
at helårsvirkningen i 2024 av styrkingen på allmennlegetjenesten
er på 920 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
ekspertutvalget som er nedsatt for å utrede hvordan fastlegeordningen
kan gjøres mer bærekraftig. Utvalget skal blant annet vurdere og
foreslå tiltak knyttet til hvordan kapasiteten kan økes ved å rekruttere
flere leger, gjennom å tilrettelegge for flere profesjoner ved allmennlegekontorene
og ved hjelp av digitalisering. Utvalget skal levere første rapport
innen kort tid, og en rapport med endelige vurderinger og anbefalinger
skal leveres 15. april 2023.
Disse medlemmer viser til
at det foreslås 10 mill. kroner til å styrke forskning i allmennmedisin.
Spesialisthelsetjenesten
Disse medlemmer viser til
at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med
sikte på å nå følgende hovedmål:
-
1. Styrke psykisk
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
-
2. Styrke forskning,
innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet
-
3. Rask tilgang
til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp
Disse medlemmer vil
trekke frem at et helsetilbud i verdensklasse utvikles gjennom forskning
og innovasjon i samarbeid med næringslivet, private ideelle tjenesteleverandører
og akademia nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til
at regjeringen legger opp til økt bruk av helsedata i helseforskning
og flere kliniske studier, helsetjenesteforskning, forskningsbaserte
kvalitetsforbedringsprosjekter og innovasjon.
Disse medlemmer støtter at
regjeringen avvikler Solberg-regjeringens privatiseringsreformer,
herunder avvikler godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg fra
2023. Ordningen har svekket de offentlige sykehusene, har i liten
grad fått ned ventetidene og har ikke gjort helsetjenestene mer
effektive. Disse
medlemmer vil understreke at alle pasienter i spesialisthelsetjenesten
beholder valgfrihet mellom offentlige tilbud og private tilbud som
de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud.
Disse medlemmer vil muliggjøre
at helsepersonell i norsk spesialisthelsetjeneste skal ligge i front
faglig slik at sykehusene kan tilby gode og trygge tjenester i hele
landet, og vil derfor trekke frem viktigheten av spesialisthelsetjenestenes
arbeid med utdanning og kompetansebygging. Disse medlemmer vil peke
på at heltidskultur og tillitsreform er en viktig del av en slik ambisjon.
Disse medlemmer er opptatt
av kvalitet og høy pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenestene,
og støtter at det arbeides kontinuerlig med bl.a. åpenhet og et
arbeidsmiljø som forebygger uønskede hendelser for å oppnå at pasientskader
reduseres fremover.
Disse medlemmer viser til
regjeringens mål om at ventetidene ikke skal øke fremover, slik
de har gjort som følge av pandemien, og støtter regjeringens mål
om at gjennomsnittlig ventetid på sikt skal være under 50 dager.
Disse medlemmer viser til
systemet for Nye metoder, som regjeringen vil videreutvikle i takt
med den medisinskteknologiske utviklingen. Regjeringen følger opp
evalueringen av Nye metoder, og det foreslås 28 mill. kroner til
styrking av metodevurderingskapasitet i Folkehelseinstituttet og
Legemiddelverket i 2023. Disse medlemmer er også positiv
til at det kommer på plass endringer som gjør at Ekspertpanelet
skal bidra til at flere pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom
kan få sin sak vurdert og føle seg trygg på at tilgjengelige behandlingsalternativer
er vurdert. Disse medlemmer viser
samtidig til at regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformen og
legge frem en stortingsmelding om prioritering, og i begynnelsen
av 2023 legge frem en revidert strategi for persontilpasset medisin.
Disse medlemmer viser til
offentlige utvalg som er nedsatt med bakgrunn i Hurdalsplattformen
og som vil berøre spesialisthelsetjenesten, herunder kvinnehelseutvalget
som skal vurdere tiltak for å bedre kvinners helse, og utvalget
som skal utrede forslag til endringer i helseforetaksmodellen –
bl.a. styringen av sykehusene (med fortsatt statlig eierskap), rapportering, finansiering
og lederstruktur. Disse utvalgenes utredninger vil legges frem mars
2023.
Opptrappingsplan for psykisk helse
og psykisk helsevern og forebyggings- og behandlingsform for rusfeltet
Disse medlemmer mener at
en styrking av tilbudet innen psykisk helse er en av regjeringens
viktigste prioriteringer. Disse medlemmer støtter innretningen
på opptrappingsplanen for psykisk helse og psykisk helsevern som
legges frem i 2023, og som strekker seg fra helsefremmende tiltak
og lavterskeltiltak i kommunene til behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten, med
særlig vekt på barn og unge. Disse medlemmer støtter at
kompetanseheving om eldres psykiske helse også vil følges opp i
planen.
Disse medlemmer vil trekke
frem vurderingssamtaler, noe som fremover vil gjelde for alle henvisinger
for barn og unge til psykisk helsevern. Disse medlemmer mener slike
samtaler vil kunne føre til at man bedre sørger for at alle som
har behov for spesialiserte tjenester får dette. Disse medlemmer viser til
at regjeringen vil legge til rette for mer spesialiserte tjenester i
psykisk helsevern der det er hensiktsmessig for å oppnå gode behandlingsresultater,
og at det er satt ned et ekspertutvalg for dette. Disse medlemmer viser også
til et annet ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende
samtykke for bruk av tvang i psykisk helsevern, som leverer sin
rapport 1. mai 2023. Disse medlemmer viser
til at regjeringen er opptatt av å beskytte sårbare grupper, og
foreslår å øke bevilgningen til utvidelse av tverrfaglig helsekartlegging
av barn i barnevernet i budsjettet for 2023. Disse medlemmer viser også
til at det er tatt grep for å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling til innsatte i fengsel.
Disse medlemmer er opptatt
av at rusavhengige har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp uansett
hvilke rusmidler de bruker. Disse medlemmer støtter innretningen
av en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet som skal møte
rusavhengighet med hjelp og behandling fremfor straff, men som ikke
legger opp til generell avkriminalisering av narkotika. Reformen,
som skal bidra til bedre forebygging, behandling og ettervern legges
frem i en stortingsmelding høsten 2023.
Bo trygt hjemme-reformen
Disse medlemmer mener en
økning i andelen eldre, må møtes med en moderne og bærekraftig politikk.
Det må sikres at eldre og pårørende er trygge på at fellesskapet
stiller opp når det er behov for tjenester, og sørges for at de
som jobber nærmest de eldre får ansvar og tillit. Disse medlemmer mener en
bærekraftig innretning på eldrehelse krever en helhetlig politikk som
skaper levende og aldersvennlige lokalsamfunn, gode tjenester til
brukere og pårørende som skaper trygghet og mestring, at vi lykkes
bedre med velferdsteknologi – og en moderne og målrettet boligpolitikk
som gjør det mulig for eldre som ønsker det å bo hjemme lengst mulig. Disse medlemmer viser
til at regjeringen gjennom arbeidet med bo trygt hjemme-reformen vil
jobbe for å oppnå dette. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har satt i gang et tverrdepartementalt arbeid for
å bidra til at eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig, hvis
de kan og vil. Bo trygt hjemme-reformen legges frem som en stortingsmelding
i 2023.
Digitalisering
Disse medlemmer mener at
vår felles helsetjeneste er avhengig av en solid digital infrastruktur,
at nye løsninger tas i bruk og at pasienter skal oppleve tjenesten
som tilgjengelig og oppdatert. Disse medlemmer mener digitalisering
og digital samhandling gir store muligheter til å utvikle helse-
og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell
og innbyggere. Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger om
helsen deres forvaltes og lagres på en trygg måte. Disse medlemmer viser til
at regjeringen for å bidra til å løfte sikkerhetsnivået vil legge
frem en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren
i stortingsmeldingen om helseberedskap.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen vil videreutvikle nasjonale e-helseløsninger og prioritere
nasjonal koordinering for å sikre at vi bruker de samlede ressursene
på en god måte. Regjeringen foreslår 176,6 mill. kroner til digital
samhandling inkludert pasientens legemiddelliste, som vil gi helsepersonell
bedre oversikt over oppdaterte legemiddelopplysninger. Disse medlemmer viser
til løsningen Pasientens prøvesvar, som vil gjøre laboratorie- og
radiologisvar tilgjengelige for helsepersonell og for innbyggerne
via helsenorge.no, hvor forslag til lovendringer sendes på høring
inneværende år. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil modernisere journalløsningene
i kommunene med virkemidler som stimulerer til investeringer og
forenklede anskaffelser – slik at det sikres et hjemmemarked for
norske innovasjons- og næringsutviklere.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av bedre bruk av helsedata i helseforskning, og for
å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Disse medlemmer viser til
at regjeringen for å realisere en satsing på helsedata har sendt
på høring et forslag om vedtaksmyndighet for Helsedataservice som
nasjonal løsning for tilgang til helsedata – og vurderer mulighetene
for å mer effektivt utnytte eksisterende infrastrukturer for data-
og analysetjenester i både universitets- og høyskolesektoren og
i helsesektoren.
Folkehelsepolitikken – nasjonal
strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
Disse medlemmer viser til
at regjeringen er opptatt av å iverksette effektive tiltak på alle
samfunnsområder for å utjevne sosiale helseforskjeller og støtte oppunder
en bærekraftig samfunnsutvikling. Som en del av folkehelsemeldingen
som legges frem våren 2023, vil regjeringen lage en ny strategi
for å utjevne sosiale helseforskjeller. Slike forskjeller er grunnleggende urettferdige
og har ofte bakgrunn i levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom. Disse medlemmer vil
peke på betydningen av å fremme sunne levevaner for alle deler av
befolkningen for å løfte folkehelsen. Disse medlemmer støtter en
restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk, samt en fornyet innsats
for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til
at regjeringen vil arbeide for innføring av daglig skolemåltid og
fysisk aktivitet i skolen, samt utbygging av aktivitetsvennlige
nærmiljø og aktiv transport. Disse medlemmer vil også
understreke at den psykiske helsen skal være en likeverdig del av
folkehelsepolitikken.
Strategi og beredskapsplan for
videre håndtering av pandemien
Disse medlemmer viser til
at regjeringen 5. april 2022 la frem strategi og beredskapsplan
for videre håndtering av pandemien, og at planen har en varighet
frem til juni 2023. Planen skal sette samfunnet i stand til reagere
raskt ved indikasjon om betydelig sykdomsbyrde eller kritisk belastning
av helsetjenesten. Målet med håndteringen er å ivareta liv og helse
samtidig som samfunnet holdes åpent. Disse medlemmer viser til
at vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien og at koronavaksinasjonsprogrammet videreføres
frem til juni 2023. For å bidra til forutsigbarhet og fleksibilitet
har regjeringen også utarbeidet tiltakspakker med smitteverntiltak
som en del av beredskapsplanen.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan
Disse medlemmer viser til
at regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om Nasjonal
helse- og samhandlingsplan innen utgangen av 2023. Meldingen vil
omhandle både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten,
og ivareta temaer som samhandling, rehabilitering, digitalisering, kvalitetsforbedring
og pasientsikkerhet, kompetanse og svangerskaps-, føde- og barseltilbud. Disse medlemmer viser
til at meldingen skal se på virkemidler som bemanning, følgetjeneste,
heltidsstillinger og finansiering for å sørge for et helhetlig tilbud
med høy kvalitet innen svangerskap, fødesel og barsel. Disse medlemmer mener
pasientsikkerhet og gode helse- og omsorgstjenester avhenger av
helhetlige pasientforløp og lav grad av fragmentering – og vil trekke
frem samhandling som et annet sentralt tema i meldingen. Disse medlemmer viser
til at å helsefellesskapene og digitalisering er viktige verktøy
å bygge videre på for å styrke samhandlingen. I tråd med Hurdalsplattformen
vil regjeringen styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet,
og for å forebygge pasientskader.
Akuttmedisinske tjenester
Disse medlemmer mener en
trygg beredskap og akuttmedisinsk tjeneste i hele landet er sentral
i vår felles helse- og omsorgstjeneste og viser til at regjeringen
– i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen – vil legge frem en
egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester som omfatter
legevakt, responstid for ambulansetjeneste og en faglig standard
for innholdet i ambulansetjenesten.
Fostermedisinske undersøkelser
Disse medlemmer viser til
vedtatte endringer i bioteknologiloven i 2021, herunder fostermedisinske undersøkelser. Disse medlemmer viser
til at alle gravide fra 2023 skal få tilbud om tidlig ultralydundersøkelse.
Kompetanse, utdanning og personell
Disse medlemmer mener fagfolk
er den aller viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Den økte
etterspørselen som følger den demografiske og epidemiologiske utviklingen
krever stor oppmerksomhet om behovene for personell og kompetanse
frem mot 2040. Et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok kvalifiserte
fagfolk gjennom en rekke innsatsområder. Helsepersonellkommisjonen,
som skal foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert
helsepersonell, skal levere sin utredning i februar 2023.
Disse medlemmer vil understreke
at fagfolkene i norsk helsetjeneste skal ligge faglig i front, og
at personellgrupper over hele landet skal ha mulighet til fagutvikling
og forskning. Disse
medlemmer mener desentraliserte utdanningsmodeller er med
på å bedre rekruttering i hele landet, og viser til at regjeringen
gjennomfører konkete satsinger for å oppnå dette gjennom bl.a. en
bilateral samarbeidsavtale med Kommunesektorens organisasjon, KS.
Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte
tjenester
Disse medlemmer er opptatt
av kunnskapsbaserte tjenester, innovasjon og et godt samarbeid mellom
næringslivet og det offentlige for å lykkes med dette. Tilgang til
helsedata og forskning som kommer pasientene til gode er sentralt. Disse medlemmer mener
at klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen,
også for å bidra til å gi tilgang til utprøvende behandling. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil realisere dette gjennom systematisk tilrettelegging
av kliniske studier i alle deler av tjenestene.
God kvalitet og trygge tjenester
Disse medlemmer mener en
god helse- og omsorgstjeneste er avhengig av å opprettholde høy
tillit. Disse
medlemmer viser til at regjeringen arbeider for en tillitsreform
i offentlig sektor, som skal gi tillit og tid til helsepersonell
som igjen skaper bedre tjenester for brukerne. For å styrke pasientsikkerheten
og kvaliteten i tjenestene har regjeringen oppnevnt et utvalg som skal
gjennomgå varselordningen til Helsetilsynet og Undersøkelseskommisjonen.
Opptrappingsplan for heltid og
god bemanning i omsorgstjenesten
Disse medlemmer vil understreke
at kontinuitet er viktig for tryggheten i helse- og omsorgstjenestene,
og at faste hele stillinger skal være hovedregelen. Disse medlemmer viser
til at omsorgstjenesten står overfor betydelige bemanningsutfordringer,
noe som kan utfordre en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer viser
til at formålet med regjeringens opptrappingsplan er å imøtekomme
denne utfordringen og bidra til en bærekraftig tjeneste med tilstrekkelig
årsverk med relevant utdanning.
Utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene
Disse medlemmer ønsker en
gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om
å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene,
og utrede alternativer som kan legge til rette for å nå dette målet.
Som et ledd i utredningen – og rapporten som legges frem juni 2024
– skal utvalget vurdere løsninger for skjermingsordninger, inkludert
vurderinger av et universelt egenandelstak.
Barn og unge – psykisk helse, rus
og helsestasjons og skolehelsetjenesten
Disse medlemmer viser til
at barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste
satsingsområder. En lovfestet rett til barnekoordinator ble innført 1. august
2022, og det ble innført harmoniserte og styrkede regler om samordning
og samarbeid mellom velferdstjenestene. Disse medlemmer tar barn
og unges psykiske helse på alvor, og viser til at regjeringen satser
på lavterskeltilbud, slik at man kan få rask hjelp uten henvisning. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen styrker helse- og skolehelsetjenesten og
barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Disse medlemmer støtter en
styrket satsing også på digitale tjenester til barn og unge og at
ung.no er den offentliges primære kanal. Disse medlemmer støtter at
regjeringen vil trappe opp det rusforebyggende arbeidet rettet mot
barn og unge, og særlig kommunenes oppsøkende arbeid. Disse medlemmer viser
til regjeringen foreslår en styrket bevilgning til psykisk helse- og
rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 150 mill.
kroner i 2023.
Helse- og omsorgssektoren er forberedt
i møte med kriser og katastrofer
Disse medlemmer viser til
evalueringer viser at Norge generelt har en velfungerende og god
helseberedskap, men at covid-19-pandemien viste at Norge har sårbarheter
og at det finnes forbedringspotensial i vår beredskapsevne. Disse medlemmer viser
til at en verden i rask endring får betydning for helseberedskapen. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i 2023 vil legge frem en melding om helseberedskap
som gir overordnede føringer for fremtidens helseberedskap.
Legemiddelberedskap
Disse medlemmer viser til
at legemiddelmangel gjør Norge sårbar, og at regjeringen vil forebygge dette
ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang
til viktige medisiner og vaksiner. Disse medlemmer viser til
at Norges viktigste partner for å ivareta trygghet rundt legemiddeltilgang
er EU. Disse medlemmer støtter
at regjeringen skal arbeide for å kunne inngå en avtale om norsk
tilknytning til det et styrket europeiske helseberedskapsarbeid
– og at det skal arbeides for en løsning som gir Norge størst mulig påvirkning
gjennom fulle deltakerrettigheter. Disse medlemmer vil også
påpeke potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting,
i tillegg til økt beredskap, ved å tilrettelegge for produksjon
av kritisk viktige legemidler i Norge.
Økt aktivitet i sykehus og grunnfinansiering
Disse medlemmer vil at flere
pasienter skal få behandling i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at det foreslås 2 000 mill. kroner til økt aktivitetsvekst og
700 mill. kroner i økt grunnfinansiering. Disse medlemmer viser til
at 2 000 mill. kroner til økt aktivitetsvekst legger til rette for
en vekst i pasientbehandling på om lag 1,5 pst. og omfatter behandling
innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Disse medlemmer viser
til tall fra Helsedirektoratet som indikerer at den demografiske
utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3
pst. i 2023. Disse
medlemmer vil understreke at av den økte grunnfinansieringen
på 700 mill. kroner, skal 150 mill. kroner gå til døgntilbud innen
psykisk helsevern for barn, unge og voksne, og at det resterende 550
mill. kronene skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid
og intensivkapasitet.
Disse medlemmer vil ha mindre
markedstenkning i helseforetakene og mindre innsatsstyrt finansiering. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil redusere andelen innsatsstyrt finansiering
(ISF) for somatikk fra 50 pst. til 40 pst. fra 2023. Disse medlemmer mener
de de regionale helseforetakene gjennom økt rammefinansiering vil
gis økt strategisk handlingsrom og mulighet til å prioritere oppgaver
som ikke gir inntekter gjennom ISF.
Utdanningsstillinger spesialsykepleiere
Disse medlemmer vil trekke
frem spesialsykepleiere som en viktig ressurs for helsetjenesten,
noe pandemien også synliggjorde. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår 199 mill. kroner til utdanningsstillinger
for spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon-
og kreftsykepleie (ABIOK) og jordmødre, som bl. a. vil gi. 200 nye
utdanningsstillinger i 2023.
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 144 mill. kroner til gjennomføring
av dom til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede.
Beredskapslagring av legemidler
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å holde befolkningen trygg, både for dagens helsetrusler
og for de som kan komme. Disse medlemmer viser til
at Norge var sårbar når det gjelder legemiddelberedskap under pandemien,
og måtte inngå midlertidige avtaler om nasjonale beredskapslagre. Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår å bevilge 110,6 mill. kroner til permanent
beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og
spesialisthelsetjenesten.
Koronavaksinasjonsprogrammet
Disse medlemmer viser til
at vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien og at koronavaksinasjonsprogrammet
videreføres frem til juni 2023. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 80 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet.
Tarmscreening
Disse medlemmer viser til
at regjeringen forslår ytterlige 38,1 mill. kroner til innføring
av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft slik at den samlede bevilgningen
for 2023 er på 203 mill. kroner. Disse medlemmer viser til
at Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft
og at screeningprogrammet vil kunne redusere forekomst og dødelighet
av tarmkreft.
Helsedata
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår 36 mill. kroner til investeringer i gjenbruk
av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer og til styrking av
basisfinansieringen av Helsedataservice. Totalt foreslås det bevilget
78,1 mill. kroner til formålet i 2023.
Styrking av metodevurderingskapasiteten
i Nye metoder
Disse medlemmer vil gjøre
endringer i systemet for innføring av nye metoder i helsetjenesten
for å få saksbehandlingstiden ned. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 28 mill. kroner for å styrke metodevurderingskapasitet
og veiledning til Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.
Livmorhalsscreening – hjemmetester
Disse medlemmer er opptatt
av å fremme kvinnehelse. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 8 mill. kroner til
implementering av hjemmetest som en del av livmorhalsprogrammet,
slik at den totale bevilgningen til dette formålet blir på 28,5
mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at hjemmetest har et stort potensial til
å øke oppmøte til livmorhalsprogrammet, og dermed redusere forekomst
og dødelighet av livmorhalskreft.
Sekvensering av covid-19-tester
Disse medlemmer viser til
at smittespredning er usikker fremover, og at regjeringen foreslår
å bevilge 16 mill. kroner i første halvår 2023 til nødvendig kapasitet
innen laboratorieanalyser.
Regional koordinator i strategisk
kompetanseutvikling
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår 12 mill. kroner til å etablere en regional
koordinatorrolle organisatorisk plassert hos statsforvalter, for
å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk
kompetanseutvikling.
Felles IT-prosjekt for NPE og Helseklage
Disse medlemmer viser til
at det er behov for oppgradering av saksbehandlingssystemet til
Norsk Pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten,
og at regjeringen derfor foreslår å bevilge 12 mill. kroner til
dette.
Data fra institusjon til Legemiddelregisteret
Disse medlemmer er opptatt
av pasientsikkerhet ved legemiddelbruk, og viser til at det er behov
for bedre informasjon om bruk, effekt og bivirkninger av legemidler
gitt til pasienter i institusjon. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til å utvide Legemiddelregisteret
for å også å omfatte data fra institusjon.
Effektivisering av tydearbeidet
i Mammografiprogrammet
Disse medlemmer er opptatt
av innovasjon og helseteknologi, også innenfor diagnostisering. Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner slik at Kreftregisteret
kan effektivisere leseprosessene av screeningprogrammene ved å ta
i bruk kunstig intelligens.
Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus)
Disse medlemmer er opptatt
av å forbedring av laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten i landets kommuner,
og viser til at regjeringen foreslår 7,8 mill. kroner til Noklus
for å videre- og sluttføre det viktige nasjonale arbeidet med å
kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten.
Pasient- og brukerombudene
Disse medlemmer vil understreke
at gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet
i hverdagen. Disse
medlemmer mener de lokale pasient- og brukerombudene er viktige
for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet og viser
til at regjeringen foreslår å styrke disse med 6 mill. kroner.
Nasjonale eksperter til EU
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 6 mill. kroner for å finansiere
to nasjonale eksperter til EU-kommisjonen ifb. arbeidet i EU knyttet til
medisinske metodevurderinger (Health Technology Assessment) og digital
helse (European Health Data Space).
Kommunale og fylkeskommunale eldreråd
Disse medlemmer mener eldre
besitter verdifulle erfaringer og ressurser som bør tas mer i bruk,
og at en styrket medvirkning fra eldre i lokal politikkutvikling
er et avgjørende grep på veien mot mer aldersvennlig lokalsamfunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår 5 mill. kroner for å styrke opplæring av
de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene for å styrke deres medvirkningsrolle.
Økt saksbehandlingskapasitet i
Helseklage
Disse medlemmer er opptatt
av å ta vare på rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene,
og viser til at regjeringen foreslår 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet
i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Tilsyn med blod, celler, vev og
organ
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår 3 mill. kroner til Statens helsetilsyn for
å gjennomføre tilsyn med blod, celler, vev og organer i tråd med forskriftsfestede
frekvenskrav.
Menn i helse
Disse medlemmer er opptatt
av å bidra til å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetent personell
i vår felles helsetjeneste, samt å rekruttere flere menn inn i helse-
og omsorgsyrker. Disse
medlemmer viser til at Menn i helse er en av de mest vellykkede
satsingene for rekruttering av menn til helsesektoren. Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner,
til totalt 19,4 mill. kroner i 2023.
Tverrfaglig helsekartlegging i
barnevernet
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslås 3,4 mill. kroner for å styrke spesialisthelsetjenestens kartleggingsteam
og til koordinerende tiltak i Helsedirektoratet.
Sentralt egg- og sæddonorregister
Disse medlemmer mener det
er viktig at personer født etter assistert befruktning ved hjelp
av donorsæd eller donoregg på norske klinikker får oppfylt sin rett
til informasjon om donors identitet. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til videreutvikling
og drift av egg- og sæddonorregisteret i Helsedirektoratet.
Flerkulturell doula
Disse medlemmer vil trekke
frem flerkulturell fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner som
et viktig tiltak for å trygge kvinner i en sårbar livssituasjon
for å bidra til trygghet, støtte og mestring under fødsel. Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Norske
Kvinners Sanitetsforening for tiltak til flerkulturell doula.
Styrking av Bioteknologirådet
Disse medlemmer mener Bioteknologirådet bidrar
til en viktig debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene
ved bruk av moderne bioteknologi, og viser til at regjeringen foreslår
å styrke rådets arbeid med 1 mill. kroner.
Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår 1 920,8 mill. kroner knyttet til innkjøp
av vaksine og vaksinasjon mot covid-19 ettersom pandemisituasjonen
tilsier et behov for oppfriskingsdoser i 2023 og i årene fremover.
For å kunne inngå ytterligere avtaler om fremtidige vaksineleveranser,
foreslås en bestillingsfullmakt på inntil 500 mill. kroner i 2023.