4.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås bevilget 275,587 mill. kroner under kap. 700 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 250,803 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2022: Bioteknologirådet, Direktorat for e-helse, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Eldreombudet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk helsearkiv (Arkivverket), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom), Mattilsynet (faglig ansvar), Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2021–2022 har lagt frem 13 stortingsproposisjoner i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 275,587 mill. kroner på post 1.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.2 Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Det foreslås bevilget 368,772 mill. kroner under kap. 701 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 835,063 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at digitalisering gir store muligheter til å utvikle helse- og omsorgstjenestene. Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere behovet for endringer i innretningen på e-helseområdet og vil komme tilbake til dette i en nasjonal helse- og samhandlingsplan. Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp Riksrevisjonens anbefalinger om fremdrift, styring og oppfølging av arbeidet «En innbygger – en journal» gjennom et tillegg til tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse. Komiteen merker seg videre at anbefalingene har hatt høy prioritet i direktoratets arbeid i 2021 og 2022, og at det er iverksatt flere endringer i ansvarsforhold mellom aktører, som roller og ansvarsdeling mellom Direktoratet for e-helse og Helsenett SF. Som følge av endringer i forskrift om standarder og nasjonale helseløsninger, får regionale foretak og kommuner plikt til å betale for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene, helsenettet, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no.

4.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Det foreslås bevilget 239,837 mill. kroner på post 21.

4.2.2 Post 70 Norsk Helsenett SF

Det foreslås bevilget 67,901 mill. kroner på post 70.

4.2.3 Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Det foreslås bevilget 40,614 mill. kroner på post 71

4.2.4 Post 73 Tilskudd til e-helse i kommunal sektor, kan overføres

Det foreslås bevilget 20,420 mill. kroner på post 73.

Komiteen merker seg at regjeringen vil støtte kommunenes arbeid med bedre journalløsninger, men mener at statens rolle skal dreies mot standarder og krav til funksjonalitet, at staten ikke vil støtte opp om det videre arbeidet med en felles journal i sin nåværende form, og at tilskuddsordningen foreslås avviklet.

Arbeidet med en felles kommunal journal har siden 2021 vært organisert som et felles prosjekt mellom staten, KS og samarbeidskommuner der staten har finansiert arbeidet gjennom en tilskuddsordning. Komiteen merker seg at regjeringen ikke går videre inn i et felles eid selskap med kommunene om en kommunal journalløsning, og at regjeringen mener det ikke er grunnlag for å videreføre prosjektet i sin nåværende form.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår 20 mill. kroner til nettverksaktiviteter i regi av KS til kommunale nettverk for innføring av e-helseløsninger i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2022–2023), der regjeringen foreslår at statens rolle dreies fra programfinansiering til virkemidler som stimulerer til at kommunene kan foreta investeringer. Tilskuddet til e-helse i kommunal sektor er derfor avsluttet, og det bevilges ikke friske midler for 2023. Disse medlemmer viser til at en ny helseteknologiordning er under utredning, ledet av Direktoratet for e-helse i samarbeid med KS og Helsedirektoratet. Disse medlemmer er gjort kjent med at det pågående prosjektet Felles kommunal journal (FKJ) ikke er ferdigstilt, og at KS har bedt om at deler av de ubrukte midlene som allerede er utbetalt, kan brukes til å ferdigstille og kvalitetssikre styringsdokumentet og forankre det i kommunesektoren. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at midler bevilget i 2022 kan søkes overført til 2023 med formål om å sluttføre arbeidet.

Disse medlemmer vil understreke at prosjektet FKJ står fritt til å videreføre sine aktiviteter i tråd med formålet, uavhengig av at staten har justert sine virkemidler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opp mot 20 mill. kroner innvilget for 2022 overføres til 2023 med formål om sluttføre pågående aktiviteter knyttet til ferdigstilling, kvalitetssikring og forankring av styringsdokumentet for Felles kommunal journal (FKJ) i kommunesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at statsråden innser nødvendigheten av å gi KS midler til å ferdigstille prosjektet, og merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti foreslår at KS kan søke om inntil 20 mill. kroner til ferdigstillelse. Disse medlemmer vil bemerke at KS har bedt om at nødvendige midler stilles til disposisjon, og behovet kan derfor være større enn de søkbare midlene. Disse medlemmer mener videre at beslutningen om å trekke seg ut av prosjektet synes forhastet.

Disse medlemmer mener staten skal ha en strategisk rolle i arbeidet med bedre kommunale journalløsninger. Når staten nå trekker seg ut av prosjektet, er det fare for at hele prosjektet med felles kommunale journalløsninger stopper opp, og at man er tilbake ved start. Disse medlemmer er bekymret over fragmenteringen som vil skje på kommunal side, og at man ikke får til et felles nasjonalt løft. Selv om regjeringen skriver at den vil støtte kommunene med felles journalløsninger, vil dette bli gjennomført uten finansiering og styring. Dette samarbeidsprosjektet står nå uten driftsmidler, og disse medlemmer etterlyser departementets svar på utfordringene. Bevilgningen på 20 mill. kroner til nettverksaktiviteter i regi av KS vil ikke løse dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at Helseplattformen i Helse Midt-Norge nå implementeres, og er opptatt av at statsråden følger denne implementeringen tett og sikrer at innfasingen gjøres på en forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti mener bedre journalløsninger er en viktig del av å effektivisere drift og å sikre gode løsninger rundt pasientbehandlinger. Disse medlemmer vil samtidig vise bekymring for Helseplattformen AS, som disse medlemmer mener rulles ut for tidlig fordi systemet ikke er utprøvd tilstrekkelig. Disse medlemmer mener også det er alvorlig at fagmiljøene i Midt-Norge har uttrykt sin bekymring rundt det nye systemet, uten at det er blitt politisk innblanding.

4.3 Kap. 3701 E-helse, helseregistre mv.

Det foreslås bevilget 4,653 mill. kroner under kap. 3701 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 120,051 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.3.1 Post 2 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 4,653 mill. kroner på post 2.

4.4 Kap. 702 Beredskap

Det foreslås bevilget 302,426 mill. kroner under kap. 702 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 482,494 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at formålet med helseberedskap er å verne om befolkningens liv og helse og sikre nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Komiteen merker seg erfaringene fra koronapandemien, som i korte trekk avdekket at vi både var og er mer sårbare enn forutsatt, og at disse erfaringene er sentrale å ta med seg i det politiske arbeidet rundt helseberedskapen.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av god helseberedskap. Koronapandemien har vist at helseberedskapen må styrkes, og vist viktigheten av samarbeid på tvers av både sektorer og nasjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 opprettet Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Formålet med utvalget er å legge til rette for at beslutningstakerne i ulike sektorer kan komme sammen og koordinere sin innsats for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved slike hendelser, fordi biologiske hendelser berører en rekke sektorer.

Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble varslet en stortingsmelding om helseberedskap. Disse medlemmer er glade for at regjeringen viderefører dette, og mener en stortingsmelding om helseberedskap må ta utgangspunkt i rapportene fra Koronakommisjonen for å få med alle erfaringer og vurderinger fra kommisjonen av myndighetenes håndtering av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Koronakommisjonen i sine rapporter har konkludert med følgende:

«Da pandemien var et faktum, håndterte norske myndigheter samlet sett krisen godt. Det som har fungert godt, må bli bevart og videreutviklet. Samtidig har vi både i den første og i denne rapporten påpekt flere svakheter ved håndteringen.»

Disse medlemmer viser til at det også etter håndteringen av influensa A (H1N1) i 2009–2010 ble lagt frem en stortingsmelding som berørte helseberedskap, Meld. St. 16 (2012–2013) Beredskap mot pandemisk influensa.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i løpet av høsten 2022 vil sende utkast til lov- og forskriftsendringer om den permanente innretningen av legemiddelberedskapen («Roller og ansvar innenfor legemiddelberedskapsområdet og innretning av legemiddelberedskapslager for primærhelsetjenesten») på høring. Forslaget følger opp Koronakommisjonens rapporter, blant annet foreslås det å opprette et nasjonalt legemiddelberedskapsråd ledet av Helsedirektoratet. Disse medlemmer ser frem til at høringen er over og saken kommer til behandling i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte av midler i statsbudsjettene for 2021 og 2022 til oppbygging, drift og vedlikehold av lager for smittevernutstyr. Disse medlemmer er opptatt av at Norge har en tilstrekkelig produksjonskapasitet eller lager av nødvendig medisinsk utstyr og råvarer til viktige legemidler for en eventuell krisesituasjon, i samarbeid med helsenæringen. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for gode handelsforbindelser og beredskapsavtaler med andre land for å sikre rask og sikker tilgang på nødvendig helsemateriell i eventuelle krisesituasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener koronapandemien har vist at samfunnet er mer sårbart enn forutsatt for epidemi og smittebølger. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å ha et sterkt beredskapslager bestående av både smittevernutstyr og legemidler. Disse medlemmer mener det er en viktig verdi å støtte opp om norske produsenter av legemidler og smittevernutstyr gjennom langsiktige avtaler for å sikre selvforsyning, forutsigbarhet og beredskap i møte med en ny epidemi.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet flere ganger har fremmet forslag og tatt opp behovet for å legge til rette for produksjon av medisiner og smittevernutstyr i Norge. Disse medlemmer viser til at det var den rød-grønne regjeringen, med Jonas Gahr Støre som helse- og omsorgsminister, som i 2011 la ned den norske produksjonen av vaksiner. Det var en veldig uklok beslutning, og disse medlemmer er derfor glade for at et enstemmig storting stemte for Fremskrittspartiets forslag om norsk produksjon av viktige legemidler som vaksiner.

Komiteens medlem fra Rødt har merket seg Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, der det ble fattet vedtak som i detalj tydeliggjør behovet for å sikre støtten til mer ressurser, utstyr og trening sammen med de frivillige beredskapsorganisasjonene og sikre et bedre samarbeid mellom myndighetene og de ideelle organisasjonene i helse- og pandemiberedskapen. I tillegg anbefaler Koronakommisjonens rapport at samarbeidet mellom sykehusene og frivillige organisasjoner blir bevart og videreutviklet. Dette medlem viser til at det i Rødts alternative budsjett ble foreslått bevilget 30 mill. kroner til fordeling til de frivillige helse- og beredskapsorganisasjonene som utgjør en sentral del av den nasjonale helseberedskapen ved pandemier, store ulykker og katastrofer.

Dette medlem mener det er et offentlig ansvar å sikre produksjon, lagring og distribusjon av livsnødvendigheter. Det er et behov erfaringene fra koronapandemien understreker. Importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger for produksjon av medisin og smittevernutstyr. Dette medlem viser videre til Rødts merknader om StatMed og Rødts alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at Finnmark er en del av Arktis og grenser til Russland, og at det er bred enighet om at det viktig at det bor folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske grunner. Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at det må bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker. Dette medlem vil understreke at finnmarkingene må ha noe igjen for å være portvoktere til et uforutsigbart naboland og være en del av et Arktis med ressurskamper og et klima i endring med våtere, villere og røffere vær. Dette medlem viser til at den nye sikkerhetspolitiske situasjonen stiller høyere krav til den sivile beredskapen, og at helsetjenestene utgjør en viktig del av vår sivile beredskap. Den offentlige helsetjenesten må sørge for beredskap og trygghet, både i hverdagen og i krisetider. Norge må ha en sykehusberedskap som kan håndtere større kriser. Hele landet, også Finnmark, må ha en desentralisert sykehusstruktur som gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus, og som sikrer beredskapen, jf. helseberedskapslovens formål. Dette medlem vil understreket behovet for at sykehusene i Finnmark styrkes med ressurser og kompetanse for å sikre økt beredskap i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

Dette medlem viser til at Finnmark er annerledesfylket der avstandene er store og helsetjenestene spesielt sårbare. For å styrke totalberedskapen i Finnmark er det nødvendig med et totalberedskapsblikk på Finnmarks sykehus. Dette medlem viser til at Finnmarks utfordringer ikke kun handler om mangel på fagfolk og helseberedskap, men også om mangelen på infrastruktur. Vi må ha beredskap innen helse og infrastruktur som gir livstrygghet og opprettholder bosettingen i Finnmark.

Dette medlem mener at den gamle militære flyplassen i Kautokeino må oppgraderes til beredskapsflyplass for ambulansefly. Det er 280 kilometer fra Kautokeino til lokalsykehuset i Hammerfest. Med bil er det over fire timers reisevei. En beredskapsflyplass i Kautokeino vil skape trygghet for befolkningen. Dette medlem viser til at veien fra Kautokeino mot Alta og Hammerfest, E45 Kløfta, er særlig rasutsatt, og strekningen er vanskelig å kjøre vinterstid. E45 er eneste hovedinnfartsåre til Finnmark når E6 fra Troms til Finnmark er stengt grunnet dårlig vær eller ras. Vogntog som transporterer varer inn til Finnmark og fisk ut av Finnmark, har ofte store problemer grunnet glatte og svingete veier. Når veien er stengt, må pasienter fra Kautokeino kjøres via Karasjok og Porsanger til lokalsykehuset, og dette er en distanse på rundt 340 kilometer. Dette truer etter dette medlems syn pasientsikkerheten. Det er svært viktig med snarlig utbedring av E45 og etablering av beredskapsflyplass i Kautokeino. Videre må Kautokeino kommune bli en teleteknologisk foregangskommune for sykehustjenester i Finnmark, og tilsvarende teknologiske tilbud må innføres ved samtlige legevakter i Finnmark.

4.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Det foreslås bevilget 33,997 mill. kroner på post 21.

4.4.2 Post 22 Beredskapslagring legemidler,kan overføres, kan nyttes under post 71

Det foreslås bevilget 110,600 mill. kroner på post 22.

Komiteen viser til at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten, mens legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslagre av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten. Komiteen viser til at det under posten foreslås å avvikle avtaler inngått under pandemien.

4.4.3 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 4,357 mill. kroner på post 70.

4.4.4 Post 71 Tilskudd beredskapslagring smittevernutstyr,kan overføres, kan nyttes under post 22

Det foreslås bevilget 153,472 mill. kroner på post 71.

Komiteen viser til at målgruppen for beredskapslageret er helse- og omsorgstjenesten til befolkningen, tannhelsetjenesten og militær sanitet. Komiteen mener erfaringene fra koronapandemien viser viktigheten av et godt og tilgjengelig beredskapslager av smittevernutstyr. Komiteen viser til at det er de regionale helseforetakene som eier varebeholdningen og står for innkjøp, rullering og utvikling av lageret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til stortingsvedtak 889 (2020–2021), fremmet av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der regjeringen får i oppdrag å sikre nasjonal produksjon og beredskap av kritisk viktig smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2022–2023), der regjeringen anser vedtaket som oppfylt. Disse medlemmer påpeker samtidig at en av landets største produsenter av smittevernutstyr har sett seg nødt til å permittere størsteparten av sine ansatte på grunn av mangel på avtaler med det offentlige. Disse medlemmer påpeker at produsentene av smittevernutstyr i Norge tok et stort ansvar da de raskt opprettet og satte i gang produksjon av smittevernutstyr da pandemien traff landet. Disse medlemmer mener det er utakknemlig av regjeringen å ikke gi disse produsentene varige kontrakter og avtaler og heller ta imot smittevernutstyr fra utlandet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 100 mill. kroner ekstra til å sikre beredskapsavtaler med norske produsenter av smittevernutstyr.

4.5 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 179,176 mill. kroner under kap. 703 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 286,435 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen syner til forslaget i proposisjonen. Komiteen merkar seg at løyvinga på post 21 er føreslått auka med 6 mill. kroner til nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen som arbeider med medisinske metodevurderingar og digital helse. Vidare merkar komiteen seg ei forventa lågare programutgift knytt til helseprogrammet EU4Health og at post 71 er føreslått redusert med 114 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norge står sterkere rustet til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Derfor må det internasjonale arbeidet videreføres og styrkes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok flere internasjonale initiativ for å for å styrke helseberedskapen i Norge i samarbeid med andre land, blant annet med opprettelsen av vaksineorganisasjonen CEPI i 2017 og oppstarten av Norwegian Emergency Medical Team (NOR EMT) i 2018.

4.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 12,156 mill. kroner på post 21.

4.5.2 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 145,917 mill. kroner på post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at EU4Health skal bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forberede tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket Norges beredskap gjennom mer internasjonalt samarbeid ved deltakelse i EUs nye helseprogram (2021–2027). Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i budsjettet for 2023 foreslår å redusere bevilgningen til EU4Health med 114 mill. kroner. Disse medlemmer er skeptiske til denne reduksjonen, men forutsetter at reduksjon i bevilgningen ikke får konsekvenser for Norges deltakelse i EU4Health, og viser til svar fra regjeringen 2. november 2022 på budsjettspørsmål fra Høyre i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

4.5.3 Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Det foreslås bevilget 21,103 mill. kroner på post 72.

4.6 Kap. 704 Norsk helsearkiv

Det foreslås bevilget 72,356 mill. kroner under kap. 704 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 74,829 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket, og at formålet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

Komiteen merker seg at Norsk helsearkiv fortsetter det viktige arbeidet med å gjøre helsearkivregisteret kjent for forskere, slik at de kan utnytte datakilden på en god måte. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til Norsk helsearkiv med 4 mill. kroner.

Komiteen merker seg at Norsk helsearkiv er i full produksjon med 22 produksjonslinjer og jobber med kontinuerlig forbedring av kvalitet og effektivitet i digitaliseringen av pasientarkivene. Produksjonen er avhengig av at helseforetak og andre avleveringspliktige virksomheter avleverer sine pasientarkiver og oppfyller sine forpliktelser etter helsearkivforskriften.

4.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 67,175 mill. kroner på post 1.

4.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 5,181 mill. kroner på post 21.

4.7 Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Det foreslås bevilget 3,237 mill. kroner under kap. 3704 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 3,143 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.7.1 Post 2 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 3,237 mill. kroner på post 2.

4.8 Kap. 708 Eldreombud

Det foreslås bevilget 5,817 mill. kroner under kap. 708 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 10,722 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Eldreombudets virksomhet er hjemlet i lov 8. juni 2020 om Eldreombudet (eldreombudsloven). Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan, og deres hovedoppgave er å bidra til å fremme eldres interesser og behov på alle offentlige og private samfunnsområder. Hovedbrukerne til Eldeombudet er eldrebefolkningen og de som tar beslutninger som berører eldre. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å avvikle ombudet fra 1. juli 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at Eldreombudet skal fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med hvordan vi skal klare å skape et mer aldersvennlig samfunn som i større grad anerkjenner eldre som en verdifull bidragsyter i samfunnet. Disse medlemmer viser til at eldreombudsloven setter rammene for Eldreombudets funksjon, og at loven ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2020 (jf. Prop. 64 L (2019–2020)).

Flertallet viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2022 varslet en avvikling av Eldreombudet med virkning fra 1. juli 2023. Denne avviklingen foreslås videreført i statsbudsjettet for 2023, men med endelig avvikling i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Flertallet er sterkt kritiske til at regjeringen vil avvikle Eldreombudet. Eldreombudet er det viktigste talerøret for landets eldre og har siden oppstarten i 2020 fremmet eldres interesser på alle samfunnsområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Høyres spørsmål til Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, der Høyre stilte spørsmål om regjeringen ville sende lov om eldreombud på høring ved avviklingen av Eldreombudet. Disse medlemmer viser til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet på budsjettspørsmål nr. 326:

«Dersom Stortinget slutter seg til regjeringens budsjettforslag om å avvikle Eldreombudet og etatens bevilgning fra 1. juli 2023, er det ikke grunnlag for høring av avviklingslov fordi det er åpenbart unødvendig, og derfor ikke noe for høringsinstansene å ta stilling til, jf. Utredningsinstruksen 3-3. I veilederen til utredningsinstruksen står blant annet følgende om ‘åpenbart unødvendig’: ‘Tilfeller der høring kan anses som åpenbart unødvendig, kan være tiltak der Stortinget har fattet detaljerte vedtak som gjør det unødvendig med særskilt høring.’»

Disse medlemmer mener regjeringen med dette unngår å få eldres syn på avviklingen av Eldreombudet, og at avviklingen burde blitt utredet på en ordentlig måte med mulighet for å komme med tilbakemeldinger. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen i kapittelet om Eldreombudet viser til at pasient- og brukerombudene skal styrkes. Det er bra at pasient- og brukerombudene styrkes, men disse medlemmer vil påpeke at eldre ikke bare kan avgrenses til å være pasienter og brukere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å bevilge 6 mill. kroner til å videreføre Eldreombudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Eldreombudet ble opprettet med Fremskrittspartiet i regjering og med Sylvi Listhaug som eldre- og folkehelseminister. Disse medlemmer vil slå fast viktigheten av å ha et eget ombud for de eldre som kan følge opp de eldres sak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus slår fast at det til stadighet fremkommer mediesaker om lovbrudd, feil og mangler i eldreomsorgen. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for eldre i et stadig mer digitalt samfunn. Disse medlemmer vil slå fast at digitalt utenforskap blant eldre er en viktig problemstilling som Eldreombudet jobber med. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen går inn for å avvikle Eldreombudet kort tid etter at det ble innført, og mener slike reverseringer motarbeider forutsigbarhet i det offentlige tilbudet. Disse medlemmer mener Eldreombudet innehar en særegen rolle for de eldre, og at en styrking av pasient- og brukerombudene ikke vil være tilstrekkelig for å ivareta de eldres interesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av midler til å videreføre Eldreombudet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å bevilge 5 mill. kroner til Eldreombudet.

4.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 5,817 mill. kroner på post 1.

4.9 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Det foreslås bevilget 82,798 mill. kroner under kap. 709 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 75,321 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at formålet med pasient- og brukerombudsordningen er å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten samt å bedre kvaliteten i disse tjenestene gjennom samling og formidling av pasienterfaringer. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende, og alle landets innbyggere skal ha et likeverdig tilbud.

Komiteen mener at de som trenger helsehjelp, må sikres gode behandlingsforløp. Det er viktig at de etablerte ordningene med kontaktlege, forløpskoordinator, koordinator og individuelle planer, og hvem som er ansvarlig for de ulike ordningene, er forståelige for pasienter og tydelige for de ansatte i helsetjenestene. Stortinget har vedtatt mange viktige rettigheter, men mange pasienter opplever å ikke få oppfylt disse rettighetene. Komiteen mener at arbeidet med å sikre at pasienter forstår og veiledes om sine rettigheter, er viktig.

Komiteens medlem fra Pasientfokus mener det er nødvendig at pasient- og brukerombudet får midler til samiskspråklig rådgiver for de samiske områdene. Dette medlem mener behovet for samiskspråklig rådgiver bør utredes for både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, slik at rådgivertilbudet til de samiskspråklige pasientene ivaretas. Dette medlem viser videre til at det er behov et ombud også for Nav-tjenester, og dette medlem mener det bør utredes om pasient- og brukerombudet kan ivareta også dette området. Dette medlem mener dette bør testes ut med et pilotprosjekt i Finnmark.

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 82,798 mill. kroner på post 1.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner for å ivareta helårseffekten av Stortingets tidligere vedtak om å beholde dagens årsverk, styrke de mest sårbare kontorene og ivareta nødvendig utvikling i digital kommunikasjon med befolkningen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg styrket pasient- og brukerombudet og bidro til bedre samarbeid mellom ombudene. Blant annet kom det i 2020 på plass et pasient- og brukerombud som fikk ansvar for å bistå de øvrige ombudene med å utvikle kompetanse, drive veiledning og utvikle felles arbeidsmetodikk. Denne koordinerende enheten fikk kontor i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er bra at pasient- og brukerombudet styrkes, men er skeptisk til at regjeringen vil flytte Eldreombudets oppgaver hit. Eldre er mer enn pasienter og brukere, og disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen, i en periode med økende antall eldre i befolkningen, følger nøye med på også andre felt og deres påvirkning på hverdagen til en stor del av befolkningen.

4.10 Kap. 710 Vaksiner mv.

Det foreslås bevilget 2 458,080 mill. kroner under kap. 710 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 3 615,586 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjoner, influensavaksinasjoner og vaksinasjon mot covid-19.

Komiteen merker seg at det også i 2023 blir anbefalt en oppfriskningsdose av vaksine mot covid-19.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo å sette av midler til nasjonal produksjon av vaksiner, og vil minne om at Norge hadde en slik produksjon frem til Senterpartiet var i regjering og bidro til at produksjonen ble avviklet.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Senterpartiets politikk samtidig vil undergrave samarbeidet som sikrer at Norge får tilgang på vaksiner mot covid-19. Norge har fått tilgang på vaksiner mot korona via Sverige, gjennom et samarbeid med EU. EU-kommisjonen inkluderte Norge i sin vaksinestrategi i juni 2020 på grunn av EØS-avtalen. Det var også EØS-avtalen som gjorde at Norge ble unntatt fra EUs restriksjoner på eksport av smittevernutstyr i mars 2020. I Senterpartiets alternative budsjett for 2021 ble det foreslått å kutte kraftig i EØS-midlene. Senterpartiet valgte altså å bryte bånd i stedet for å styrke samarbeidet med dem vi samarbeider med, på veien ut av koronakrisen. Disse medlemmer mener en slik politikk vil svekke norsk beredskap, og en slik alenegang vil gjøre oss i dårligere stand til å håndtere fremtidige pandemier.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument 8:146 S (2019–2020). Her ble det vedtatt at regjeringen skal utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette og kommer tilbake til Stortinget i løpet av våren 2023. Disse medlemmer viser til at det i samme behandling ble vedtatt følgende:

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

4.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Det foreslås bevilget 260,294 mill. kroner på post 21.

4.10.2 Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Det foreslås bevilget 276,986 mill. kroner på post 22.

4.10.3 Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

Det foreslås bevilget 1 920,800 mill. kroner på post 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til innkjøp av koronavaksiner med 101,6 mill. kroner grunnet prognoseendring, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 710 post 23 reduseres med 101,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.11 Kap. 3710 Vaksiner mv.

Det foreslås bevilget 279,686 mill. kroner under kap. 3710 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 144,286 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.11.1 Post 3 Vaksinesalg

Det foreslås bevilget 279,686 mill. kroner på post 3.

4.12 Kap. 712 Bioteknologirådet

Det foreslås bevilget 13,329 mill. kroner under kap. 712 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 12,073 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Bioteknologirådet er et frittstående og rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter og skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av bioteknologi. Bioteknologirådet arrangerer også åpne debattmøter og driver utstrakt informasjons- og undervisningsaktivitet. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter.

Komiteen merker seg at det i regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås en økning av bevilgningen til Bioteknologirådet med 1 mill. kroner til å styrke rådets arbeid.

4.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 13,329 mill. kroner på post 1.

4.13 Kap,. 714 Folkehelse

Det foreslås bevilget 516,326 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 532,621 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, som forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Komiteen er opptatt av å styrke det generelle folkehelsearbeidet i Norge og støtter tiltak og prioriteringer som fremmer befolkningens helse og trivsel, og som forebygger både psykisk og fysisk sykdom.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er store sosiale ulikheter i helse. En styrking av den generelle folkehelsen forutsetter også kraftfulle tiltak mot både økonomiske og geografiske forskjeller. Dette medlem viser til at risikoen for å dø før pensjonsalder er høyere blant personer med lav utdanning enn blant dem med høy utdanning. Det samme gjelder også inntekt og formue.

4.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

Det foreslås bevilget 102,802 mill. kroner på post 21.

4.13.2 Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Det foreslås bevilget 28,531 mill. kroner på post 22.

4.13.3 Post 60 Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 87,930 mill. kroner på post 60.

4.13.4 Post 70 Rusmiddeltiltak mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 186,480 mill. kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tilskuddsordningen for faktainformasjon om rus og ruslidelser og ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2023, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas. Tilskuddsordningen er åpen for organisasjoner med tiltak som har landsdekkende nedslagsfelt. Disse medlemmer vil påpeke at virksomheter som driver, eller har til hensikt å drive, rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid, ikke kan motta tilskudd over denne tilskuddsordningen.

Disse medlemmer viser til at det skal opprettes en ny tilskuddsordning for stiftelser og foreninger på rusmiddel- og dopingområdet. Disse medlemmer vil understreke at denne tilskuddsordningen skal dekke nasjonale foreninger og stiftelsers utadrettede virksomhet som har et landsdekkende nedslagsfelt, og at medlemsorganisasjoner som primært har personmedlemmer, ikke kan motta tilskudd over denne tilskuddsordningen. Disse medlemmer ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2023, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas.

4.13.5 Post 74 Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 21,648 mill. kroner på post 74.

Komiteen mener det er viktig å stimulere til at elever i grunnskolen kan ha et sunt kosthold når de er på skolen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det våren 2022 var om lag 42 000 som abonnerte på ordningen med skolefrukt, og flertallet merker seg at abonnementstallene forventes å øke for skoleåret 2022–2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i dag er opp til kommunene selv om skolefrukttilbudet skal være foreldrebetalt eller dekket av kommunen. Dette medlem advarer om at foreldrebetalt skolefrukt utfordrer gratisprinsippet i skolen og skaper forskjeller mellom de barna som kommer fra familier med god økonomi, og de som lever i lavinntektsfamilier.

4.13.6 Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 88,935 mill. kroner på post 79.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at veiledning og trygg kompetanse er viktig for mange nybakte foreldre som skal i gang med amming. Disse medlemmer mener det er viktig at fødekvinner som trenger det, får være lenger på sykehus dersom de for eksempel har utfordringer med å få kommet i gang med ammingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus presiserer viktigheten av et godt ammetilbud, og at Ammehjelpen gjør et viktig arbeid for å sikre god oppfølging av kvinner som trenger ammehjelp. Disse medlemmer mener norsk barselomsorg trenger et løft, og at Ammehjelpen er med på å løfte barselomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at jordmødre ofte må nedprioritere dette arbeidet på grunn av høy arbeidsbelastning og lav bemanning, og at de henviser videre til Ammehjelpen. Disse medlemmer mener Ammehjelpen fyller et viktig tomrom i norsk helsevesen og gir trygghet og veiledning.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at barseltiden på sykehus stadig kortes inn og nå er så kort at mange reiser hjem fra sykehuset før ammingen er etablert. I tillegg har jordmormangelen i sykehusene ført til at mange av de som jobber på barselavdelingene, ikke er jordmødre, men sykepleiere uten ammekompetanse. Dette medlem peker på at mange helsepersonell henviser nye foreldre til Ammehjelpen for å få hjelp når ammingen er vanskelig. Dette medlem mener at ammeveiledning burde være en offentlig oppgave, men peker på at Ammehjelpen i dag fyller et hull i barselomsorgen. Derfor foreslo Rødt i sitt alternative budsjett tilskuddet til Ammehjelpen økt fra 1,5 mill. kroner til 3 mill. kroner i 2023 for å sikre fortsatt drift som møter behovet i befolkningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å doble støtten til Ammehjelpen til 3 mill. kroner for å sikre Ammehjelpens arbeid i 2023.

4.14 Kap. 3714 Folkehelse

Det foreslås bevilget 13,040 mill. kroner under kap. 3714 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 11,595 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.14.1 Post 4 Gebyrinntekter

Det foreslås bevilget 13,040 mill. kroner på post 4.

4.15 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Det foreslås bevilget 79,206 mill. kroner under kap. 717 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 75,471 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen syner til forslaget i proposisjonen. Komiteen syner vidare til at løyvinga skal dekke ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk og finansiering av Norsk legemiddelhandbok.

Komiteen merkar seg at utvalet (NOU) som vart satt ned i 2021 for å greie ut apoteka si rolle i framtida, skal levere utgreiinga si i starten av 2023. Komiteen meiner at teknologiutviklinga gjev nye moglegheiter for distribusjon, samhandling og informasjonsutveksling mellom apotek, kundar og helsetenesta uavhengig av kor i landet ein oppheld seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Pasientens legemiddelliste er en viktig del av pasientenes helsetjeneste. Disse medlemmer ser positivt på at Pasientens legemiddelliste skal gi pasienter og helsepersonell en felles oversikt over legemidler, og mener dette er et stort løft for pasientsikkerheten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket dette arbeidet senest i budsjettet for 2022, og at utprøving av Pasientens legemiddelliste startet høsten 2021 i Bergen/Helse Vest. Disse medlemmer støtter at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs arbeid med Pasientens legemiddelliste.

Disse medlemmer viser til en studie utført ved Diakonhjemmet sykehusapotek og Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, som viser at så mye som 19,7 pst. av innleggelser i akuttmottak, uansett alder, kan knyttes til legemidler pasientene hadde brukt før innleggelsen. Omtrent 16,5 pst. av de legemiddelrelaterte tilfellene skyldes feil bruk av legemiddelet, mens bivirkninger utgjorde 72 pst. Ifølge studien kan noen av disse feilene forebygges, for eksempel ved god informasjon ved kjøp av legemidler. Disse medlemmer mener apotekene har en viktig rolle i helsetjenesten og er tett på folk i hele landet. Disse medlemmer mener helsepersonell i apotek kan spille en større rolle i å forebygge feil legemiddelbruk ved å forklare hvordan pasientene skal bruke legemidlene, oppklare eventuelle misforståelser og forebygge at pasienter velger å ikke ta legemidlene sine. Disse medlemmer mener at jevnlig gjennomgang av medisinlisten til pasienter er viktig for å sikre riktig legemiddelbruk, og at det er på tide å diskutere om farmasøytene i apotek bør få et større ansvar i kontrollen av pasienters legemiddelbruk i samarbeid med pasientens fastlege. Disse medlemmer mener kliniske farmasøyter har viktig helsekompetanse som det er viktig at man beholder i apotek, og at det bør ivaretas gjennom at farmasøyter får utvidede oppgaver i apotek.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om kliniske farmasøyter i apotek bør få i oppgave å foreta jevnlige legemiddelgjennomganger for pasientene, i nært samarbeid med pasienters fastlege.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett satte av midler til et statlig legemiddelselskap for norsk produksjon av legemidler og vaksiner. Disse medlemmer mener at et statlig legemiddelselskap vil være kostbart, og at det likevel ikke vil gi Norge tilstrekkelig helseberedskap. Legemiddelproduksjon er svært ressurskrevende og spesialisert. Norge er et lite land og vil ikke kunne produsere tilstrekkelig med legemidler alene. Norge vil være avhengig av å kjøpe legemidler fra andre land, selv med et statlig legemiddelselskap.

Disse medlemmer viser til at Norge produserer enkelte legemidler selv, men alltid vil være avhengig av import. Disse medlemmer mener at å bygge opp beredskapsproduksjon i samarbeid med eksisterende leverandører er den mest farbare vei for å bedre norsk beredskap. Å etablere et statlig selskap med ansvar for dette er ikke formålstjenlig. Legemiddelproduksjon er svært ressurskrevende og spesialisert. Disse medlemmer mener det må legges til rette for økt aktivitet innen legemiddelproduksjon i Norge, sammen med økt beredskapslagring også av virkestoffer og andre innsatsfaktorer, og at dette er en mer realistisk tilnærming. Disse medlemmer har et mål om økt aktivitet innen den norske helsenæringen, ikke å bygge et statlig foretak i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:233 S (2021–2022) og Innst. 359 S (2021–2022), der Fremskrittspartiet blant annet fremmet forslag om å ta i bruk dansk godkjenningsmodell for legemidler. Disse medlemmer vil påpeke at Norge bruker mer enn dobbelt så lang tid på å godkjenne nye legemidler som Danmark. Disse medlemmer mener Norge bør være et ledende land på godkjenning av legemidler i Europa.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at norske pasienter ser seg nødt til å flykte til andre land eller være avhengig av lån og innsamlingsaksjoner for å få nødvendige medisiner. Disse medlemmer påpeker at Norge er et velferdssamfunn der et av grunnprinsippene er å garantere hjelp til de som opplever helsesvikt. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at stadig flere nordmenn oppretter innsamlingsaksjoner for å få medisinene de trenger.

Disse medlemmer viser til at det i dag er strenge regler for markedsføring av legemidler gjennom legemiddelloven og legemiddelforskriften. Imidlertid er disse reglene så strenge at virksomheter som produserer, selger eller setter vaksiner, har svært begrensede muligheter til å gi informasjon om vaksinering til publikum. Disse medlemmer viser til at det er ønskelig med høy vaksinasjonsgrad i samfunnet, og at Norge ikke er på målsatt nivå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosessen med å forenkle reglene for markedsføring av vaksinering, slik at flest mulig kan få tilgang til informasjon om vaksinering.»

Disse medlemmer viser til at Norge er i en sårbar situasjon hvis det blir en svikt i den globale legemiddelproduksjonen, fordi vi er nesten 100 pst. avhengig av import av viktige legemidler. Erfaringene fra koronapandemien er at de fleste nasjonalstatene først og fremst prioriterer egen befolkning, men mangel på en rekke viktige medisiner var også en stor utfordring før pandemien inntraff. Fremskrittspartiet vil at regjeringen skal inngå kontrakter om legemidler med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå kontrakter med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reseptfrie legemidler bør være mer tilgjengelig for folk. I dag er flere reseptfrie legemidler kun tilgjengelig på apotek. Disse medlemmer påpeker at i det er flere områder i distriktene der det er lang vei til nærmeste apotek, og at det ville vært en forenkling for mange innbyggere om man gjorde flere reseptfrie legemidler tilgjengelig i butikk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon og anbefalingene fra en prosjektgruppe i Legemiddelverket om foreslåtte tiltak for å styrke legemiddelberedskapen i Norge. Prosjektgruppen anbefaler blant annet å etablere et nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon. Dette medlem viser til at Rødt foreslo midler til StatMed – produksjon av legemidler og vaksiner, i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at jenter opp til 21 år får støtte til kjøp av prevensjonsmidler gjennom det som heter «statens bidragsordning for prevensjon». Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslo å utvide ordninga opp til 25 år og til gratis prevensjon til alle uten inntektsgivende arbeid.

4.15.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Det foreslås bevilget 11,901 mill. kroner på post 21.

4.15.2 Post 70 Tilskudd

Det foreslås bevilget 67,305 mill. kroner på post 70.

4.16 Kap. 732 Regionale helseforetak

Det foreslås bevilget 200 085,511 mill. kroner under kap. 732 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 182 385,462 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen mener det er viktig at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang til god helsehjelp, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale helseforetakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra ideelle og private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare fastsetter ansvaret for å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet og bidra til et likeverdig tjenestetilbud og at ressursene utnyttes best mulig, at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf).

Komiteen anerkjenner at håndteringen av koronautbruddet har påvirket driften av spesialisthelsetjenesten og krevd økt beredskap, smitteverntiltak og har utsatt planlagt aktivitet. Komiteen merker seg at regjeringen legger til grunn at sykehusene i 2023 vil være tilbake i en mer normal driftssituasjon.

Komiteen merker seg at regjeringens prioriterte satsingsområder for 2023 er å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet, rask tilgang på helsetjenester og sammenhengende pasientforløp, teknologi og digitalisering og organisasjon og økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er bekymret for at en svak sykehusøkonomi vil kunne medføre en lavere aktivitetsvekst i sykehusene og økte ventetider for pasientene.

Disse medlemmer vil understreke at det er større usikkerhet enn vanlig om pris- og kostnadsveksten i 2023. Både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank sine anslag for kostnadsvekst ligger godt over det regjeringen har lagt til grunn for statsbudsjettet. En høyere kostnadsvekst enn anslått i budsjettet vil gjøre driftssituasjonen enda mer krevende og vil svekke muligheten til å redusere ventetider som har økt under pandemien.

Disse medlemmer mener det derfor er avgjørende viktig at regjeringen følger den økonomiske situasjonen i spesialisthelsetjenesten nøye, og forventer at regjeringen kommer med kompenserende tiltak for spesialisthelsetjenesten i revidert nasjonalbudsjett dersom kostnadsveksten blir høyere enn anslått i statsbudsjettet for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg regjeringen Støres forslag til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2023 verken ivaretar pris- og lønnsveksten eller økte byggekostnader.

Disse medlemmer er også kritiske til at regjeringen foreslår å redusere den innsatsstyrte finansieringen fra 50 pst. til 40 pst. i 2023, og mener dette vil kunne senke effektiviteten i pasientbehandlingen. I en tid hvor ventetidene for pasientene øker i alle sektorer i helsetjenesten, mener disse medlemmer at å redusere den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene vil kunne medføre at flere pasienter må vente enda lenger på helt nødvendig helsehjelp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene opprettholdes på 50 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig ventetider for pasientene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at et stort antall leverandører av spesialisthelsetjenester har en anstrengt driftssituasjon og økonomi som følge av pris- og kostnadsøkninger som er betydelig høyere enn budsjettert i 2022. Disse virksomhetene har ikke mulighet til å få disse kostnadsøkningene dekket ved å øke prisene på tjenestene, og vil ikke få dem kompensert av de regionale helseforetakene. Slik sett er de i samme situasjon som helseforetakene. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet, der det fremgår at helseforetakene vil få kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Kompensasjonen omfatter fra regjeringens side ikke virksomheter med avtale med regionale helseforetak. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å fjerne regjeringens økning av arbeidsgiveravgift, og mener dette er et særlig viktig tiltak for alle næringsdrivende, men også for virksomheter innen helse som leverer tjenester til innbyggerne på lik linje med offentlige aktører.

Disse medlemmer mener regjeringen bør sikre at leverandører av spesialisthelsetjenester som har avtale med de regionale helseforetakene, blir kompensert for den økte arbeidsgiveravgiften, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som leverer spesialisthelsetjenester gjennom avtaler med de regionale helseforetakene, blir kompensert for økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner, på lik linje med de offentlige helseforetakene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser også til de tydelige signalene fra regjeringen om utfasing av kommersiell drift gjennom opprettelsen av et utvalg som skal utrede dette samt en nullprofittmodell, også i helse.

Disse medlemmer viser til at private aktører ofte går foran i utviklingen av velferdstjenester, og at samarbeid mellom privat og offentlig sektor bidrar til at en kan tilby gode tjenester over hele landet uten at tilgangen avhenger av den enkelte pasients lommebok.

Disse medlemmer mener intensjonen i utvalgets mandat bryter med denne tradisjonen og vil svekke den langsiktige bærekraften i velferdstjenestene. Disse medlemmer viser til Menon-publikasjon nr. 96/2021 «Ideelle og kommersielle aktører innen helse- og omsorgssektoren», som sier:

«En utfasing av private kommersielle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig sektor og lengre helsekøer innen enkelte tjenesteområder på kort sikt. Vi forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner. Dette fordi kommersielle virksomheter i langt større grad enn de ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle aktørenes virksomhet i større grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.»

En utfasing av kommersielle aktører vil etter disse medlemmers oppfatning kunne føre til at det ikke er et likeverdig helse- og omsorgstilbud i hele landet. Disse medlemmer mener at å fjerne leverandører som både har høy brukertilfredshet, og som driver effektivt, og som dessuten sikrer mer makt til den enkelte gjennom valgfrihet, vil være en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene og vil øke faren for et todelt helsevesen. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Disse medlemmer er svært kritiske til regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. Fra fritt behandlingsvalg ble innført i 2015, og til nå har mer enn 80 000 pasienter hatt mulighet til å velge mellom behandling på offentlige sykehus og ved private og ideelle institusjoner som har offentlig godkjenning. Ledig kapasitet på private institusjoner er benyttet slik at den enkelte pasient får rask og riktig behandling uten å måtte betale for det selv. Disse medlemmer viser til at da regjeringen Solberg overtok i 2013, etter mange år med Arbeiderpartiet i regjering, var mangfoldet og tilbudet bygget ned, særlig i rusbehandling og i psykisk helse. Valgfriheten for pasientene var forbeholdt det som det offentlige helseforetaket kunne tilby. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg – gjennom konkret kjøp av flere plasser hos private, gjennom krav til sykehusene om at veksten skulle være større i rusbehandling og psykiske helse enn i somatikk, og gjennom valgfrihetsreformen fritt behandlingsvalg – skapte resultater som bidrar til kortere ventetid og større mangfold, særlig for ruspasienter og dem med alvorlige psykiske lidelser. Disse medlemmer viser til at fritt behandlingsvalg (FBV) ble evaluert i 2021. Evalueringen konkluderte med at valgfriheten som kommer med ordningen, er svært viktig for flere grupper og viktig å ivareta i fremtidige reformer. Samtidig avdekket evalueringen at informasjonen om ordningen ikke var god nok, og at langt fra alle leger som henviser til behandling, informerer om FBV. Disse medlemmer vil understreke at på det tidspunkt evalueringen ble foretatt, hadde ca. 15 000 pasienter benyttet retten til å velge behandling hos en fritt behandlingsvalgleverandør. Et så beskjedent antall pasienter kunne åpenbart ikke ha innvirkning på de totale ventetidene i norsk helsetjeneste, men evalueringen viste at ventetidene for dem som benyttet seg av ordningen ble redusert. Disse medlemmer mener derfor det er misvisende og direkte feil når regjeringen i Prop. 5 L (2022–2023) begrunner avviklingen av ordningen med at den ikke har hatt effekt på ventetider. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at fritt behandlingsvalg avvikles i en tid hvor ventetidene øker for pasienter i alle sektorer av helsetjenesten og det ikke ser ut til å foreligge en tydelig plan for å erstatte den behandlingskapasiteten FBV-leverandørene har. Disse medlemmer mener at regjeringen fratar pasienter reell valgfrihet når FBV avvikles, og er samtidig også svært bekymret for at avviklingen vil medføre at pasienter må vente lenger på helt nødvendig helsehjelp.

Disse medlemmer er urolige for at ventetidene for pasienter vil øke når fritt behandlingsvalg avvikles fra 1. januar 2023. Det er vanskelig å få oversikt over om det offentlige har bygget opp kapasitet i egen regi og gjennom utvidede anbudsavtaler til å kunne overta den behandlingskapasiteten som i dag foreligger gjennom fritt behandlingsvalgleverandørene. Disse medlemmer viser til at det er stilt spørsmål om dette til statsråden i brev av 16. november 2022. Disse medlemmer vil også påpeke at selv om regjeringen fremstiller det som om pasienter fortsatt skal få rik mulighet til selv å velge, til tross for at de fjerner fritt behandlingsvalg, er dette ikke riktig. Dersom det skulle være slik at de regionale helseforetakene har ledig kapasitet selv og gjennom avtaler de allerede har med private, til å foreta den behandlingen pasientene trenger, står man fortsatt igjen med det som er den aller største utfordringen for mange med rus- og psykiske lidelser. De trenger et større mangfold enn det de offentlige sykehusene kan tilby. Disse medlemmer vil fremheve at disse pasientene trenger friheten til selv å få velge blant flere steder og metoder, fordi det ikke finnes bare én kur eller én behandling som kan gi dem livet tilbake.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener sykehusene står i en svært sårbar økonomisk situasjon, og fremhever viktigheten av å styrke budsjettene deres. Disse medlemmer viser til at en stor andel sykehus går i store underskudd, og at helsekøene vokser. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det samlet ble foreslått satt av 3,09 mrd. kroner til helseforetakene, hvorav 1,1 mrd. kroner gikk til å styrke sykehusbudsjettene for å sikre reduksjon i helsekøene.

Disse medlemmer mener det offentlig finansierte helsetilbudet må bestå av både private, offentlige og ideelle aktører, og at all ledig kapasitet skal benyttes så lenge man har helsekøer. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 300 mill. kroner til å kjøpe opp ledig privat sykehuskapasitet gjennom offentlige avtaler. Disse medlemmer viser til uttalelser fra Aleris, som sier de har anledning til å utføre 300 000 flere behandlinger i året. Disse medlemmer mener privat behandling ikke bare bør være et gode for ressurssterke mennesker eller dem med privat helseforsikring, men tilgjengelig for alle gjennom den offentlig finansierte helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at antallet mennesker som tegner privat helseforsikring, stadig øker, og det økte mest mens Støre var helseminister sist. Økning i private helseforsikringer kommer gjerne sammen med lengre helsekøer. Disse medlemmer mener veksten i antall mennesker som tegner private helseforsikringer, bør være et signal om at det offentlige tilbudet ikke treffer nok mennesker, på grunn av både helsetilbudet og helsekøene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er svært bekymret over at regjeringen nå avvikler fritt behandlingsvalg. Ordningen har vært viktig for mange og spesielt for dem som over tid har blitt svingdørspasienter i det offentlige, og som ikke har opplevd å motta tilstrekkelig hjelp. Disse medlemmer er bekymret for at pasienter som nå får god behandling gjennom fritt behandlingsvalg, vil bli kastet ut i en behandlingskø som stadig blir lengre. Dette kan få alvorlige konsekvenser for dem som er midt i et behandlingsløp, og som kanskje ikke vil få fullført behandlingen. Avbrudd i påbegynt behandling gir stor risiko for tilbakefall og er også et brudd på viktige pasientrettigheter.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at både sykehus og kommuner rapporterer om en økning i overliggere på sykehusene, som er utskrivningsklare til kommunene. Disse medlemmer mener det er et sterkt signal om at omsorgstjenestene i kommunene trenger et stort løft, når kommunene ikke har kapasitet til å ta imot egne innbyggere som er på sykehus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal redusere antallet overliggere på sykehusene.»

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret over konsekvensene av markedstenkningen i sykehusene. Dette medlem viser til at stram økonomi og innsparinger fører til en svekkelse av tilbudet. Det gjelder spesielt tilbud som regnes som lite lønnsomme i de bedriftsøkonomiske modellene, som psykisk helse og rus, fødsel og barsel samt å sikre forsvarlig akuttberedskap også utenfor de store byene.

Dette medlem mener at hele, faste stillinger gir trygghet for dem som jobber i helsetjenestene, og bedre helsetjenester for pasientene. Dette medlem påpeker at velferdstjenestene våre er avgjørende for et velfungerende samfunn. Mangel på helsepersonell gjør tjenestene sårbare. I dag er det en utstrakt bruk av innleie fra bemanningsbyråer i helsesektoren. For flere av helseforetakene har økt bruk av innleie og økte priser fra bemanningsbyråene skapt store økonomiske utfordringer. Dette medlem mener at bemanning av offentlige tjenester må være en offentlig oppgave, og at bruken av innleie fra bemanningsbyråer må erstattes med økt grunnbemanning, faste stillinger og en offentlig vikarpool som erstatter bruk av innleie fra kommersielle aktører. Det vil gi bedre kvalitet på tjenestene, styrke helseberedskapen og bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det ble foreslått å erstatte den utstrakte bruken av innleie fra bemanningsbyråer med en offentlig vikarpool og bedre grunnbemanning på sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle helseforetak har ordninger med egen vikarpool/bemanningsenhet med fast ansatte vikarer, som har som mål å dekke bemanningsbehovet i helseforetaket.»

Komiteens medlem fra Rødt vil berømme regjeringen for å avvikle ordningen med fritt behandlingsval, som har ført mye penger ut av sykehusene til private tilbud man ikke kan garantere for kvaliteten i.

Dette medlem er sterkt kritisk til de skyhøye lederlønningene i offentlig sektor og i statlige selskaper. Dette medlem peker på de økende forskjellene mellom helsearbeidere og høye lederlønninger i helseforetakene. Dette medlem mener at det ikke finnes noen gode grunner til at direktørene skal tjene mer enn helse- og omsorgsministeren, og mener at dette som tak kan være en start for å sette en stopper for lønnsfesten på toppen. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det ble foreslått å kutte direktørenes lønn ned på nivå med helse- og omsorgsministerens, og redusere konsulentbruken i helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er uheldig å omtale at man ikke kan garantere for kvaliteten i behandling hos helseinstitusjoner i fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer viser til at plikten til å yte forsvarlige helsetjenester er en grunnleggende plikt for alle som yter helsetjenester, offentlige som private. Denne plikten gjelder også virksomheter som er godkjent for å levere spesialisthelsetjenester gjennom fritt behandlingsvalgordningen. Ansvaret for å yte forsvarlige tjenester ligger hos tjenesteyteren – det vil si den godkjente virksomheten. Blant annet plikter virksomheten å tilpasse bemanningen avhengig av hva pasientene har behov for.

Disse medlemmer viser til at det er tilsynsmyndighetene som fører tilsyn med at virksomheter og helsepersonell yter faglig forsvarlige tjenester, herunder at virksomhetene har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å yte forsvarlige spesialisthelsetjenester. Helfo kan varsle tilsynsmyndighetene dersom de mener at en virksomhet driver uforsvarlig. Disse medlemmer viser til at Helfo skal veilede og følge opp virksomheter som har fått godkjenning etter fritt behandlingsvalgordningen, og påse at vilkårene for godkjenning er oppfylt. Godkjente virksomheter er på sin side forpliktet til å ha et samarbeid med Helfo om oppfølging. Disse medlemmer viser til at veiledningen skjer blant annet gjennom oppfølgingsmøter som Helfo har med godkjente virksomheter, og at referat fra disse oppfølgingsmøtene ligger tilgjengelig på Helfos hjemmesider.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at flere høringsinstanser, blant annet Fagforbundet Vestfold og Telemark, Helse Bergen HF og St. Olavs hospital HF, fremhevet at det er lite eller manglende innsyn i tilbudet fra leverandører og manglende kontroll med kvaliteten og kostnader hos virksomheter i fritt behandlingsvalg som er godkjent av Helfo.

4.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 19,629 mill. kroner på post 21.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.16.2 Post 70 Særskilte driftstilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 1 555,9 mill. kroner over denne posten, og at dette kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene.

Følgende tiltak fra saldert budsjett 2022 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2023:

• 193,2 mill. kroner til rettsmedisinske fag

• 128,9 mill. kroner til drift av Kreftregisteret

• 67,4 mill. kroner i tilskudd til Helseplattformen – kommuner og fastleger

• 63,6 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

• 57,0 mill. kroner til heroinassistert behandling

• 42,6 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning

• 39,8 mill. kroner til tilskudd til LIS1 og turnustjeneste

• 36,7 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus

• 15,5 mill. kroner til kvinnehelseforskning

• 14,5 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp i barnevernet

• 11,4 mill. kroner til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

• 11,0 mill. kroner til sykestuene i Finnmark

• 6,9 mill. kroner til drift av Nye metoder

• 5,4 mill. kroner til et pilotprosjekt med en avrusningsenhet i Bjørgvin fengsel

• 3,7 mill. kroner til Bredtvet fengsel

• 2,2 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning om Raskere tilbake

Komiteen merker seg at samlet foreslås bevilgningen over kap. 732 post 70 økt med 44,5 mill. kroner knyttet til nye LIS1-stillinger. Av dette er:

• 31 mill. kroner knyttet til videreføring av 31 nye stillinger med oppstart høsten 2022.

• 13,5 mill. kroner knyttet til videreføring av 100 nye stillinger, hvorav 50 hadde oppstart høsten 2021 og resterende stillinger hadde oppstart våren 2022.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke barnepalliative team med 30 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 732 post 70 økes med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2022–2023), innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023. Disse medlemmer mener det er på høy tid at det offentlige tjenestetilbudet innen barnepalliasjon styrkes på en måte som kommer hele pasientgruppen og deres familier til gode – uansett hvor i landet de bor. Disse medlemmer viser til faglige anbefalinger som er tydelige på at barn med palliative behov oppnår best livskvalitet med tjenester og tilrettelegging rundt hjemmet, og at opphold på institusjon borte fra barnets hjem og nærmiljø bør reduseres til et minimum av hensyn til både barnet, søsken og familien som helhet. Disse medlemmer viser til at barnepalliative team er tverrfaglige team som kartlegger barnets og familiens bakgrunn og behov og sikrer helhetlig oppfølging av både barnet og pårørende. Disse medlemmer viser til at sykehusene fikk i oppdrag å etablere regionale barnepalliative team i 2020. Disse medlemmer mener det er viktig at de barnepalliative teamene styrkes i tiden fremover, og foreslår derfor en økt bevilgning på 30 mill. kroner til dette formålet i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at Norge har altfor få LIS1-stillinger, og at mangelen på stillinger har blitt en flaskehals for å rekruttere flere leger. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen foreslår å trekke tilbake 31 LIS1-stillinger i forslaget til statsbudsjett. Disse medlemmer påpeker at sykehusene allerede har begynt sine ansettelsesprosesser for LIS1-stillingene som nå er foreslått tilbaketrukket. Disse medlemmer mener det er paradoksalt at regjeringen samtidig som de oppretter 30 nye studieplasser innen medisin ved UiT, trekker tilbake 31 LIS1-stillinger, som er flaskehalsen i utdanningsløpet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiet Senterpartiets landsstyre, etter at regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett, vedtok en reversering av regjeringens forslag om å kutte 31 LIS1-stillinger i 2023. Disse medlemmer merker seg at vedtaket fattet i Senterpartiets landsstyre verken har nådd frem i egen regjering eller i forhandlinger med Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer er enige med Senterpartiet i at disse stillingene er viktige for å styrke fastlegeordningen, og er bekymret for den store ulempen dette medfører for nyutdannede leger som venter på spesialisering, for kommunene og for sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag i Innst. 2 S (2022–2023), hvor Høyre foreslo å bevilge 2 167 mill. kroner til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer peker på tall fra Helsedirektoratet som viser at ventetidene øker for pasienter i alle sektorer av helsetjenesten. Disse medlemmer mener det trengs et krafttak for å redusere ventetidene i 2023, og viser til Høyres alternative budsjett. For å redusere ventetidene foreslo Høyre å bevilge 917 mill. kroner til å styrke spesialisthelsetjenesten, hvorav 300 mill. kroner øremerkes til kjøp av ledig kapasitet. Disse medlemmer viser til at resterende 1 250 mill. kroner er tilbakeføring til RHFene som en del av ABE-reformen og engangstiltaket.

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre god behandling i helsetjenesten foreslo regjeringen Solberg 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022 og de resterende 31 stillingene i 2023.

Disse medlemmer peker på at regjeringen videreførte regjeringen Solbergs styrking av LIS1-stillinger i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i budsjettforslaget for 2023 trekker tilbake styrkingen av 31 LIS1-stillinger, og at det derfor vil bli færre leger i spesialisering i 2023 enn vedtatt.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og Innst. 2 S (2022–2023), hvor Høyre foreslo å videreføre de 31 permanente LIS1-stillingene regjeringen foreslår å fjerne i sitt forslag til budsjett for 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Legeforeningen mener det er behov for minst 200 nye LIS1-stillinger i årene som kommer. Disse medlemmer mener det derfor er alvorlig å kutte i antallet stillinger. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at regjeringen ikke er mer ambisiøs i tiltakene for å redde en svært presset fastlegeordning. Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre flere leger i årene som kommer, og fremhever særlig fastleger, som det er stor mangel på i dag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av midler til å opprette 100 nye LIS1-stillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener midlene til rekrutterings- og kompetansetiltak for Nordmøre og Romsdal skal øremerkes til fødeavdelingen i Kristiansund. Disse medlemmer påpeker at Stortinget har vedtatt en åpning av fødeavdelingen, og at regjeringen anser vedtaket som oppfylt etter at fødeavdelingen var oppe i en periode på tre uker sommeren 2021. Disse medlemmer mener en åpning av fødeavdelingen i tre uker ikke er tilstrekkelig til å anse vedtaket som oppfylt, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke bevilgningen på 25 mill. kroner til rekruttering av helsepersonell i Nordmøre og Romsdal til fødeavdelingen i Kristiansund og sikre at fødeavdelingen gjenåpnes fast.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at det ble bevilget 25 mill. kroner i øremerkede midler til rekruttering for å sikre drift ved fødeavdelingen i Kristiansund i statsbudsjett for 2022, uten at det førte frem. Disse medlemmer mener en tydeligere politisk styring av helseforetakene må til for å sikre at politiske vedtak faktisk blir gjennomført i helseforetakene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det ble foreslått å sette av midler til 31 LIS-stillinger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært uheldig at mange leger står i spesialiseringskø og venter på å få fullført utdanningsløpet sitt. Særlig fastlegemangelen er stor i Norge, men for å få jobb som fastlege må LIS1 være gjennomført. Det er derfor ekstremt viktig å sikre at flere kommer seg raskere gjennom LIS1, både for den generelle kompetansen i helsevesenet og særlig for å sikre flere fastleger. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å fjerne de 31 nye plassene som regjeringen Solberg opprettet med oppstart fra 2023, og synes dette er en merkelig prioritering all den tid vi mangler leger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett forslo å beholde disse 31 og å legge til 100 nye for å sikre at køen reduseres raskere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det for sykdommer som bare rammer kvinner, som endometriose og adenomyose, er store kunnskapshull, og at de kvinnene som rammes, i gjennomsnitt venter syv år på en diagnose. Endometriose er en sykdom som rammer opptil 10 pst. av alle kvinner, og adenomyose rammer ca 20 pst. Dette er kvinner med alvorlige smerter under menstruasjon, store blødninger, kroniske magesmerter, depresjon og vansker med å bli gravid.

Disse medlemmer mener vi trenger et nasjonalt kompetanse-, diagnose- og behandlingssenter for kvinnehelsesykdommene endometriose og adenomyose for å sikre bedre behandling. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og Innst. 2 S (2022–2023), hvor Høyre foreslo 10 mill. kroner i oppstartsmidler til et slikt senter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det er behov for mer forskning på kvinnehelse og at arbeidet gis prioritet og status i tiden fremover. Flertallet mener diagnoser som endometriose må tas på alvor, og at kvinner som får diagnosen, bør få en spesialisert og god behandling uavhengig av hvor i landet de bor. Det tar i gjennomsnitt mange år å få stilt diagnosen, og forsinkelser i flere ledd kan føre til at mange kvinner venter lenger enn nødvendig på både diagnostisering og behandling. Flertallet vil fremheve viktigheten av kompetanse på dette og at den må spres i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det viktig å sikre lik behandling uavhengig av hvor den gis, og flertallet mener det er nødvendig å styrke dette arbeidet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidet med å lage nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av endometriose og adenomyose prioriteres i 2023.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at Stortinget i statsbudsjettet for 2021 vedtok at 15 mill. kroner skulle brukes til å oppgradere og etablere operasjonsstuer i Alta. Disse medlemmer vil peke på at vedtaket ennå ikke er gjennomført. Disse medlemmer forventer at helseforetaket følger opp Stortingets vedtak og benytter øremerkede midler i tråd med Stortingets vedtak.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens omtale av Stortingets vedtak i budsjettproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet (Prop. 1 S (2022–2023)). Ifølge budsjettproposisjonen ser Finnmarkssykehuset et større behov for å benytte midlene til oppgradering og utvidelse av poliklinikk og arealer for dagbehandling i Alta enn investering i en ny operasjonsstue.

Disse medlemmer viser til at Finnmarkssykehuset selv opplyser at situasjonen er slik at arbeidet til arbeidsgruppene som utreder dette, ennå ikke er ferdigstilt, og at det ikke foreligger noen ferdigstilt rapport/vurdering.

Disse medlemmer viser til at det er påvist behov for en ny ultraren operasjonsstue i Alta, og at Alta kommune stiller opp med lokaliteter til en rimelig penge slik at Klinikk Alta og Hammerfest samlet skal komme styrket ut til beste for befolkningen i hele Vest-Finnmark. Disse medlemmer viser til at en ultraren operasjonsstue ville styrket Alta som dagkirurgisk senter, og økt dagkirurgisk kapasitet i Alta ville vært et gode for hele Finnmarks befolkning. Plassering av et dagkirurgisk senter i Alta ville redusert utgiftene til pasientreiser. En slik operasjonsstue ville økt beredskapen til Finnmarkssykehuset. Økt kapasitet for korte dagkirurgiske inngrep i Alta ville kunne gitt plass for et økt antall proteseoperasjoner i Hammerfest og Kirkenes. Ved pandemier og overbelastet intensivavdeling/stenging i Hammerfest og Kirkenes ville en kunne gjennomført operasjoner i Alta. Med ny ultraren operasjonsstue kunne ventetiden for pasientene reduseres, og Finnmarkssykehuset kunne økt sine inntekter. Disse medlemmer viser til at Alta ligger skjermet til for tilreisende med fly, og at pasienter fra hele Norge enkelt vil kunne reise til Alta for ulike operasjoner. Disse medlemmer viser videre til at sykehusberedskapen i Finnmark er svært sårbar, og at Finnmark trenger beredskapstilbud også for operasjoner. Med en ultraren operasjonssal vil Alta være et beredskapssykehus for kysten og pasienter fra hele regionen i Vest-Finnmark.

Disse medlemmer viser til at følgende forslag ble fremmet av medlemmene fra Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en fremtidsrettet ‘ultraren’ operasjonsstue med en renhetsgrad i lufta på 10 CFU/m3 ved Klinikk Alta.»

Disse medlemmer støtter dette forslaget og mener at helseforetaket må følge opp Stortingets vedtak og benytte øremerkede midler i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2022 vedtok økt bevilgning til tilpasning av landingsplasser for nye redningshelikoptre ved Sykehuset Namsos og Hammerfest sykehus i tråd med regjeringens forslag. Prosjektene planlegges sluttført i 2023. Disse medlemmer viser videre til at nye Kirkenes sykehus ble åpnet på Skytterhusfjellet i 2018, uten at helikopterlandingsplassen eller basen til de som opererer den, var bygget. Landingsplassen og nødvendige fasiliteter til personellet er fortsatt ikke ferdigstilt på grunn av manglende bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at statsråden i svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:2503 (2021–2022), orienterte om at Helse Nord RHF har informert statsråden om at det gjøres vurderinger rundt alternativene i Kirkenes, at detaljer skal utredes videre, og at det er satt av midler i økonomisk langtidsplan for gjennomføring.

Disse medlemmer viser til at sykehusene i Helse Nord er i økonomisk krise, og forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet sikrer at Kirkenes sykehus raskt får den helikopterlandingsplassen som det er behov for.

Disse medlemmer viser til at det i Finnmark er innarbeidet en praksis hvor ambulansene gjennomfører møtekjøring og pasienten flyttes over til en annen møtende ambulanse på grunn av lange avstander og lang kjøretid. Det har flere ganger blitt stilt spørsmål om hvorvidt pasienten blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom denne praksisen. Disse medlemmer viser videre til at Helse Nord RHF i samarbeid med Helsedirektoratet og Finnmarkssykehuset på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført en pilot for å teste og vurdere ambulansetransport som innebærer bytte av ambulansepersonell, slik at pasienten ikke flyttes over til en annen ambulanseressurs. Hensikten var å beskytte pasientene fra vær, vind og innsyn fra utenforstående. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratets konklusjon i evalueringsrapporten var at direktoratet ikke med bakgrunn i denne evalueringen kan konkludere om hvorvidt dette tiltaket bør innføres som varig. Det påpekes i rapporten av koronasituasjonen gjorde evalueringen krevende og svekket gyldigheten av datainnsamlingene. Det var ikke mulig å gjennomføre fysiske samtaler med pasienter og pårørende. Motstanden blant ansatte og ledere var stor og kan ha påvirket gjennomføringen av piloten negativt. Pasientene som var med på møtekjøring med bilbytte i denne piloten, ble ikke utsatt for vær, vind og innsyn, de ble fraktet over i ny bil inne i en garasje, og dataene fra pasientundersøkelsen var derfor ifølge rapporten i mindre grad sammenlignbare med møtekjøringer der pasienten bytter bil utendørs.

Disse medlemmer mener antakelsen om at det er best for pasienten å bli liggende i samme bil og slippe å bli utsatt for vær og vind og annet ubehag, fortsatt står seg, og disse medlemmer mener en ny undersøkelse bør gjennomføres slik at det kan konkluderes om transport der pasienten blir liggende i bilen, er et tiltak som bør innføres som varig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere løsninger for å stoppe pasientomlasting under pasientreiser.»

4.16.3 Post 71 Resultatbasert finansiering, kan overføres

Det foreslås bevilget 611,983 mill. kroner på post 71

Komiteen viser til at budsjettforslaget fra regjeringen legger opp til at 612 mill. kroner gis som tilskudd til de regionale helseforetakene avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Komiteen merker seg at det i 2023 inkluderes følgende indikatorer:

• Andel video- og telefonkonsultasjoner.

• Andel pasienter med digital skjemabasert oppfølging og monitorering.

• Andel pasienter med gjennomført nettbasert behandlingsprogram.

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen psykisk helsevern og rusbehandling.

• Andel pasienter med teambasert oppfølging (for eksempel ACT-/FACT-team).

• Andelen schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan.

• Andel epikriser sendt innen én dag.

4.16.4 Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF,kan overføres

Det foreslås bevilget 70 476,240 mill. kroner på post 72.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.16.5 Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF,kan overføres

Det foreslås bevilget 24 904,372 mill. kroner på post 73.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.16.6 Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF,kan overføres

Det foreslås bevilget 18 570,248 mill. kroner på post 74.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.16.7 Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF,kan overføres

Det foreslås bevilget 16 114,074 mill. kroner på post 75.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.16.8 Post 76 Innsatsstyrt finansiering,overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 36 779,324 mill. kroner på post 76.

Komiteen viser til at formålet med ordningen for innsatsstyrt finansiering (ISF) er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling.

Komiteen merker seg at det foreslås å redusere andelen ISF fra 50 pst. til 40 pst., og at nedtrekket i innsatsstyrt finansiering fullt ut kompenseres ved en økt basisfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske til at regjeringen endrer den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene fra 50 pst. til 40 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom å fjerne aktivitetstaket for sykehusene og å øke den innsatsstyrte finansieringen til 50 pst. bidro til økt aktivitet i sykehusene. Dette ga seg utslag i kortere ventetider for pasientene, som var et viktig mål gjennom hele regjeringen Solbergs tid. Disse medlemmer mener at det i dagens situasjon, hvor pasienter venter lenger på behandling og det fortsatt er et etterslep etter koronapandemien, er beklagelig at regjeringen Støre senker kravene til sykehusenes effektivitet. Disse medlemmer mener dette vil gå ut over pasientenes mulighet til å få raskest mulig helsehjelp og skape lengre helsekøer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene ble økt fra 40 pst. til 50 pst. på Fremskrittspartiets initiativ i regjering. Disse medlemmer påpeker at innsatsstyrt finansiering stimulerer til økt aktivitet i sykehusene, og at helsekøene som hadde vokst under regjeringen Stoltenberg, ble kuttet med 71 000 personer etter at Fremskrittspartiet gikk inn i regjering i 2013. Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiet ønsker å heve den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene til minimum 60 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at praksisen med at diagnose og behandling kodes til en fastsatt stykkpris, gjør at noen pasienter gir mer inntekter enn aktuell ressursinnsats, mens andre pasienter igjen kommer ut som «ulønnsomme». Dette medlem er kritisk til denne modellen, som er hentet fra det amerikanske Medicare og utviklet for et kommersielt, profittdrevet helsevesen. Dette medlem viser til at det er et byråkratisk system som innebærer at både helsepersonell og et relativt omfattende byråkrati i sykehusene må bruke mye tid på detaljert økonomisk koding av diagnoser og prosedyrer. Dette medlem viser til at regjeringen med dette budsjettet senker innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 50 pst. til 40 pst. fordi de erkjenner at ISF har en uheldig vridningseffekt. Dette medlem henviser samtidig til Rødts alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle innsatsstyrt finansiering.

Dette medlemviser til at ISF ble utvidet til å gjelde psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2017. Dette medlem er spesielt kritisk til at ISF ikke blir fullstendig avviklet i TSB. Dette medlem understreker at det haster spesielt å avvikle innsatsstyrt finansiering i TSB og fødselsomsorgen. Det er ikke tilfeldig at disse to feltene har blitt rammet hardt av markedstenkningen – dette er områder der omsorgsarbeid, relasjoner og ikke minst tilstedeværelse er viktigere enn antall medisinske inngrep eller diagnoser. Dette medlem henviser videre til forslagene i Rødts alternative statsbudsjett.

4.16.9 Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 3 624,405 mill. kroner på post 77.

Komiteen viser til at posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomhet. Bevilgningen medfører en vekst på om lag 2,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2022.

4.16.10 Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester,kan overføres

Det foreslås bevilget 1 385,815 mill. kroner på post 78.

Komiteen påpeker at tilskudd til forskning er et økonomisk bidrag og insentiv til forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning og kunnskapsutvikling integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet.

Komiteen viser til at prosessen som de regionale helseforetakene har gjennomført i 2022 om nasjonale kompetansetjenester, legger grunnlaget for at 23 av de nasjonale kompetansetjenestene som har hatt en virketid på over ti år, vil avvikles som nasjonal kompetansetjeneste i løpet av 2023. Dette inkluderer tjenester fra alle de fire helseregionene. Flertallet av kompetansetjenestene blir videreført som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk.

4.16.11 Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift,overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 8 793,773 mill. kroner på post 80.

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått økt som følge av økt grunnfinansiering og økt generell aktivitetsvekst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester. Dette medlem vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene fordi den bidrar til privatisering og fragmentering. Dette medlem viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen vil

«[a]vvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner».

Dette medlem mener at det er et viktig og nødvendig tiltak som ikke bør utsettes mer enn nødvendig.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og fremme forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

4.16.12 Post 81 Protonsenter, kan overføres

Det foreslås bevilget 225,570 mill. kroner på post 81.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget til sammen 225,6 mill. kroner på posten i 2023. Tilskuddet fordeles med 148 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 77,6 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

4.16.13 Post 82 Investeringslån, kan overføres

Det foreslås bevilget 9 970,132 mill. kroner på post 82.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Budsjettforslaget for 2023 er på 9 970,1 mill. kroner.

Komiteen viser til at den ene lånesøknaden som er kommet inn i 2022, fra Helse Midt-Norge RHF om modernisering av Ålesund sjukehus, er foreslått forskjøvet noe, og at helseforetaket bes om å videreføre arbeidet med prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til byggeprosjekter i helseforetakene med 120 mill. kroner grunnet anslagsendringer, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 732 post 82 reduseres med 120 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en ny finansieringsmodell for å bygge nye sykehus, etter samme modell som Nye Veier AS. Disse medlemmer påpeker at det etter etableringen av Nye Veier AS bygges mer vei raskere og til en lavere kostnad enn tidligere. Disse medlemmer mener det er mye kunnskap å hente fra denne modellen til sykehusbyggingen. Disse medlemmer ønsker også at byggeprosjekter for sykehusene ikke skal finansieres over helseforetakenes driftsbudsjetter, slik at nye sykehus ikke skal gå ut over andre sykehus sin økonomi.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at vi er i en situasjon der byggeprisene øker voldsomt, og at finansieringsmodellen for sykehusene innebærer at sykehusene selv skal sikre midler til utbygging. Dette har satt sykehusene i en situasjon der de må kutte i nødvendige tilbud til pasientene og arbeidsvilkårene til de ansatte fordi kostnadene på bygg øker, eller at nødvendige byggeprosjekter blir satt på vent fordi økonomien i sykehusene er for svak på grunn av økte driftskostnader. Dette medlem vil ha en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer behandles av Stortinget og finansieres over statsbudsjettet på samme måte som andre statlige utbygginger. Bare slik kan vi unngå at sykehus må redusere byggeprosjekter og pasienttilbudet av sparehensyn.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett bevilger et investeringslån på 1,4 mrd. kroner til utbyggingen av Oslo universitetssykehus. Dette medlem viser til at planene for Nye OUS har vært svært omdiskutert og har møtt dyp bekymring og kritikk fra ansattes fagforeninger, et samlet fagmiljø på OUS, planmyndighetene i Oslo og flertallet i bystyret. Samtidig er økte byggekostnader med på å tilføre enda mer usikkerhet og risiko til prosjektet. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å fjerne lånebevilgningen til OUS og flytte midlene til vedlikehold etter behov ved ulike sykehus som står i en prekær situasjon. Det innebar også nødvendig vedlikehold ved OUS, men begrenset seg ikke til det.

4.16.14 Post 83 Byggelånsrenter,overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 595 mill. kroner på post 83.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.16.15 Post 86 Driftskreditter

Det foreslås bevilget 6 459 mill. kroner på post 86.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.17 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Det foreslås bevilget 1 642,100 mill. kroner under kap. 3732 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 1 603,300 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.17.1 Post 80 Renter på investeringslån

Det foreslås bevilget 326 mill. kroner på post 80.

4.17.2 Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Det foreslås bevilget 725 mill. kroner på post 85.

4.17.3 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Det foreslås bevilget 591,100 mill. kroner på post 90.

4.18 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Det foreslås bevilget 117,801 mill. kroner under kap. 733 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 123,926 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Komiteen påpeker at evalueringen av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019) viser at det fortsatt er behov for å styrke disse tjenestene. Komiteen er spesielt opptatt av at de med behov for sammensatte tjenester sikres gode rehabiliteringsforløp og oppfølging. Komiteen er kjent med at pandemien, herunder smitteverntiltakene, har hatt negative konsekvenser for personer med behov for habilitering og rehabilitering, og at det også har oppstått et behov og blitt utarbeidet råd for å sikre rehabilitering etter covid-19-sykdom. Komiteen merker seg at regjeringen vil gjennomgå rehabiliterings- og habiliteringstjenestene i nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019), som ble lagt frem av regjeringen Solberg. Evalueringen av opptrappingsplanen viser flere forbedringspunkter på området, men også at opptrappingsplanen har hatt god effekt. Blant annet er det flere kommuner som har fått på plass egne planer for habilitering og rehabilitering som følge av opptrappingsplanen. Disse medlemmer viser til at det også er innført fritt behandlingsvalg for habilitering og rehabilitering, slik at pasientene får større mangfold i tilbudet, men at dette mangfoldet vil bli mindre når regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet skriver at

«regjeringen vil vurdere tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokusfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform som bidrar til å bedre tilbudet i, og samhandlingen mellom, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil styrke rehabiliteringstjenestene og ta i bruk kapasiteten og kompetansen som er tilgjengelig på feltet. For å sikre et helhetlig tilbud innenfor helsesektoren er det viktig å se rehabilitering i sammenheng med andre tjenester innen sektoren. Disse medlemmer mener helse- og omsorgstjenestene må styrkes innen forebygging og rehabilitering, med en rehabiliteringsreform og økt utdanningskapasitet for ergoterapeuter. Ergoterapeuter må inngå i tilskuddsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å forebygge utenforskap blant barn og unge.

Disse medlemmer viser til den uavhengige rapporten utarbeidet av konsulentfirmaet KPMG vedrørende Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019) og anbefaler at det utarbeides og vedtas en nasjonal plan for rehabilitering. Disse medlemmer viser videre til at 21 brukerorganisasjoner og fagmiljøer står samlet bak et krav om en rehabiliteringsreform. Disse medlemmer mener arbeidet bør starte med en tverrsektoriell ekspertgruppe med deltakelse fra fagmiljøer og brukere for å utrede behov og modeller for god faglig rehabilitering til alle som trenger det.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at flere organisasjoner i komiteens høring til statsbudsjettet argumenterer for at det trengs en rehabiliteringsreform, da tjenestetilbudet er mangelfullt og lite koordinert. Samhandlingsreformen, kortere liggetid på sykehusene, nedleggelser av sykehjem og press i kommuneøkonomien har ført til at det økende behovet for rehabiliteringstjenester i en aldrende befolkning som lever lenger med sykdom, ikke blir møtt. Dette medlem viser til at 21 sentrale organisasjoner på feltet har samlet seg i Aktørnettverket for nasjonal rehabiliteringsreform, der ett av kravene er at det settes ned en arbeidsgruppe for å utrede behovet for rehabilitering og modeller for hvordan behovet kan dekkes. Dette medlem viser til at Rødt støtter dette kravet, og at partiet i sitt alternative budsjett foreslår en bevilgning til å opprette en slik ekspertgruppe.

4.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Det foreslås bevilget 3,635 mill. kroner på post 21.

4.18.2 Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Det foreslås bevilget 110,650 mill. kroner på post 70.

4.18.3 Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 3,516 mill. kroner på post 79.

4.19 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Det foreslås bevilget 424,954 mill. kroner under kap. 734 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 316,112 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 84,051 mill. kroner på post 1.

Komiteen viser til at bevilgningene dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innenfor psykisk helsevern. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonene skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon, er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven og skal i tillegg drive velferdskontroll.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs mål om å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser videre til at tallene fra 3. tertial 2019 viser at antallet pasienter med minst ett tvangsmiddelvedtak er økt med 63 fra samme tertial i 2018, fra 2 164 til 2 227.

Disse medlemmer viser til at det helt fra 2010 har vært en tydelig politisk føring at psykisk helsevern skal tilby pasienter medisinfrie behandlingstilbud. Da ble alternative behandlingsmetoder/medisinfrie behandlingstilbud trukket frem i den nasjonale strategien for reduksjon og riktig bruk av tvang. Disse medlemmer er opptatt av at medisinfrie behandlingsforløp skal være en valgmulighet for pasienter i psykisk helsevern, og at medisinfrihet også handler om at fagfolk må jobbe på nye måter, for eksempel ved bruk av behandlingsmetoder som miljøterapi og recoverybasert behandling.

4.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget 15,124 mill. kroner på post 21.

Komiteen viser til at posten blant annet dekker utgifter til følgeevaluering av prøveprosjektet med heroinassistert behandling og ivaretakelse av særskilte utviklingsbehov innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Komiteen viser til at antall døgnplasser i psykiatrien er mer enn halvert siden 1990, samtidig som det har vært en økning i antall pasienter som skrives ut fra døgnavdeling for tvungent psykisk helsevern til tvungent psykisk helsevern uten døgnbehandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:19 S (2021–2022) om bedre ivaretagelse av samfunnets behov for vern mot og behandling av psykisk syke personer. Disse medlemmer mener endringene i psykisk helsevernloven i 2017, der man gikk inn for krav om manglende samtykkekompetanse for tvungent psykisk helsevern, har medført negative konsekvenser innen psykisk helsevern. Disse medlemmer mener tvang i enkelte tilfeller kan være et viktig verktøy i psykisk helsevern, både for å verne psykisk syke mot å påføre seg selv skade, for å ivareta samfunnsvernet og for å sikre at mennesker med tunge psykiske lidelser får behandling og oppfølgning.

4.19.3 Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Det foreslås bevilget 3,128 mill. kroner på post 70.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.19.4 Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Det foreslås bevilget 308,821 mill. kroner på post 71.

Komiteen viser til at fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere per april 2022 har seks personer innlagt på enhetens sengepost, og at 26 personer befinner seg i eksterne tiltak under fagenhetens ansvar.

4.19.5 Post 72 Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus

Det foreslås bevilget 13,830 mill. kroner på post 72.

Komiteen viser til at behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlige krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) har spesialkompetanse innenfor fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det over mange år har vært en målsetting å oppnå økt frivillighet og mindre bruk av tvang for pasienter med psykiske helseproblemer. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser til forslag fra representanter fra Høyre om bedre ivaretakelse av personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, jf. Dokument 8:15 S (2022–2023), som er til behandling i Stortinget, og som peker på at det på flere samfunnsområder er uklart hvor – og hvorvidt – ansvarsområdene for personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern, overlapper hverandre eller grenser mot hverandre. Disse medlemmer mener det er behov for en vurdering av hvordan ansvarsområdene for fremtiden bør fordeles mellom sektorene.

4.20 Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Det foreslås bevilget 91,650 mill. kroner under kap. 737 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 83,112 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at det i 2019 ble etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barnevernstjenester som staten nå har ansvaret for.

4.20.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 91,650 mill. kroner på post 70.

4.21 Kap. 740 Helsedirektoratet

Det foreslås bevilget 1 340,981 mill. kroner under kap. 740 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 1 431,636 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet forvalter 24 lover innenfor helse- og omsorgssektoren og er et fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller, herunder faglig pådriver, forvalter og iverksetter av vedtatt politikk. Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk, og at flere får god og sikker behandling.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap, herunder ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise som koronapandemien, og vil understreke viktigheten av samarbeidet med andre aktører på dette området. Videre har direktoratet også en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og totalforsvar av landet.

Komiteen merker seg at Helsedirektoratet sammen med Folkehelseinstituttet er Helse- og omsorgsdepartementets viktigste premissleverandør i arbeidet med utvikling og oppfølging av strategier og meldinger på folkehelseområdet. I 2023 vil bl.a. ny folkehelsemelding legges frem.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært svært kritiske til at Helsedirektoratet har fått redusert bevilgningene de siste årene. Disse medlemmer er derfor overrasket over at de samme partiene nå foreslår et kutt i bevilgningen til Helsedirektoratet.

4.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 1 305,832 mill. kroner på post 1.

4.21.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Det foreslås bevilget 35,149 mill. kroner på post 21.

4.22 Kap. 3740 Helsedirektoratet

Det foreslås bevilget 149,740 mill. kroner under kap. 3740 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 270,082 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.22.1 Post 2 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 21,689 mill. kroner på post 2.

4.22.2 Post 4 Gebyrinntekter

Det foreslås bevilget 41,051 mill. kroner på post 4.

4.22.3 Post 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Det foreslås bevilget 87 mill. kroner på post 5.

4.23 Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås bevilget 313,889 mill. kroner under kap. 741 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 299,036 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de er blitt påført skade etter behandling innenfor helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning, er nedfelt i pasientskadeloven. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden, har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Saksbehandlingen er gratis for pasienten, NPE skal sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og det legges til grunn at pasienten ikke skal trenge advokat. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker. I 2021 kom det inn 6 553 erstatningskrav, noe som var 15 pst. flere krav enn i 2020. Privat helsetjeneste sto for omtrent 13 pst. av erstatningskravene i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mye av økningen er knyttet til koronasmitte og koronavaksine.

Komiteen vil understreke betydningen av rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. Komiteen konstaterer at saksbehandlingstiden i NPE over flere år har vært for lang. Samtidig er det positivt at saksbehandlingstiden ble redusert med 35 dager i 2021 sammenlignet med 2020. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2021 var 200 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning var 214 dager, som er en reduksjon på 71 dager sammenliknet med 2020. Komiteen forventer en ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden.

Komiteen merker seg at det under post 71 Særskilte tilskudd er satt av en bevilgning som omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det vises her til at det er blitt funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009.

4.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 236,733 mill. kroner på post 1.

4.23.2 Post 70 Advokatutgifter

Det foreslås bevilget 51,488 mill. kroner på post 70.

4.23.3 Post 71 Særskilte tilskudd

Det foreslås bevilget 25,668 mill. kroner på post 71.

4.24 Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås bevilget 24,830 mill. kroner under kap. 3741 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 24,617 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.24.1 Post 2 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 7,312 mill. kroner på post 2.

4.24.2 Post 50 Premie fra private

Det foreslås bevilget 17,518 mill. kroner på post 50.

4.25 Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Det foreslås bevilget 193,317 mill. kroner under kap. 742 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 180,920 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen merker seg at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ivaretar rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene. Helseklage er klageinstans for vedtak i over 50 ulike sakstyper fra tolv ulike offentlige førsteinstanser. Helseklage er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet kan ikke instruere Helseklage om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker.

Komiteen merker seg at Pasientskadenemnda i 2021 behandlet det høyeste antallet klagesaker siden opprettelsen i 2016 med 4 841 saker. Det er fortsatt lang saksbehandlingstid på pasientskadesaker og klagesaker fra Helfo. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ferdigbehandlede pasientskadesaker var 21 måneder ved utgangen av 2021. Komiteen synes det er positivt at man har fått økt saksavviklingen, men vil fortsatt påpeke at det gjenstår utfordringer med saksbehandlingstiden, og at det er langt igjen til målsettingen om en behandlingstid på 12 måneder.

Komiteen viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått en styrking med 3 mill. kroner for å øke saksbehandlingskapasiteten samt 6 mill. kroner til anskaffelse av et nytt saksbehandlingssystem sammen med Norsk pasientskadeerstatning.

4.25.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 177,262 mill. kroner på post 1.

4.25.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 16,055 mill. kroner på post 21.

4.26 Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Det foreslås bevilget 2,380 mill. kroner under kap. 3742 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 2,380 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.26.1 Post 50 Premie fra private

Det foreslås bevilget 2,380 mill. kroner på post 50.

4.27 Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Det foreslås bevilget 391,621 mill. kroner under kap. 744 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 319,448 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste forutsetter økt nasjonal koordinering, styring av e-helseutviklingen og felles satsing på nasjonale digitaliseringstiltak. Formålet med direktoratet for e-helse er blant annet å sikre bedre samordning på e-helsefeltet for å sikre bedre behandling av pasienter. Standardisering, felles arkitektur, kodeverk, terminologi mv. skal bidra til en enhetlig utvikling, hvor private aktører også kan delta i utvikling av nye e-helseløsninger.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 78,1 mill. kroner knyttet til Helsedataservice, samt at det foreslås å øke bevilgningen til standardisert språk innen e-helse med 8,2 mill. kroner. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår et rammekutt på 20 mill. kroner i Direktoratet for e-helses driftsbevilgning, og at den konkrete innretningen på rammekuttet foreløpig ikke er avklart med Direktoratet for e-helse.

4.27.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 259,036 mill. kroner på post 1.

4.27.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget 132,585 mill. kroner på post 21.

4.28 Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Det foreslås bevilget 1 417,453 mill. kroner under kap. 745 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 1 455,345 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag deles inn i kjerneoppgavene beredskap, sikkerhet, god kunnskap, effektive tjenester og infrastruktur. Komiteen mener at Folkehelseinstituttets omfattende samfunnsoppdrag er avgjørende for god overvåkning av den nasjonale helsetilstanden.

Komiteen mener at Folkehelseinstituttet har gjort og gjør en særdeles viktig jobb med håndteringen av koronapandemien og med oppfølging og veiledning av kommunene og andre som trenger det. Komiteen merker seg at Folkehelseinstituttet vil fortsette pandemihåndteringen i 2023 i tråd med regjeringens beredskapsplan for videre håndtering av covid-19-pandemien. Bakgrunnen for dette er at pandemien fremdeles pågår samt omfattende restarbeid og oppfølging, blant annet med koronavaksinasjonsprogrammet. Komiteen merker seg at det i 2023 tas høyde for at det kan bli anbefalt en oppfriskningsdose til alle personer som er 45 år og eldre, og enkelte risikogrupper, inkludert enkelte barn og ansatte i helse- og omsorgssektoren med pasientkontakt. Komiteen mener at erfaringene fra pandemien blir viktige i utviklingen av helseberedskapen også i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært svært kritiske til at Folkehelseinstituttet har fått redusert bevilgningene de siste årene. Disse medlemmer er derfor overrasket over at de samme partiene nå foreslår et kutt til Folkehelseinstituttet, som blant annet fører til store oppsigelser og at tjenester som Sykdomspulsen legges ned. Sykdomspulsen er en viktig nettside som gjør at blant andre kommuneleger, smittevernleger og statsforvaltere kan være oppdatert på smittsomme sykdommer i sin region.

Komiteens medlem fra Rødt viser til det digitale biblioteket Helsebiblioteket.no, som gjennom nasjonale lisenser tilbyr oppdatert og pålitelig helsefaglig informasjon til utdanningsinstitusjonene, til helsepersonell i primærhelsetjenesten og på sykehus og til vanlige innbyggere. Dette medlem viser til at Helsebiblioteket.no har gjennomgått flere kutt de siste årene. Dette har medført at leger mister gratis tilgang til flere internasjonale medisinske tidsskrifter, en tilgang som er nødvendig for å sikre at legene har oppdatert kunnskap. Det trengs en opptrapping av finansieringen slik at Helsebiblioteket.no kan være en fellesskapsløsning for nødvendig Helsekunnskap. Dette medlem er bekymret for at kuttene i bevilgningen til Folkehelseinstituttet vil ramme Helsebiblioteket.

4.28.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 1 235,942 mill. kroner på post 1.

4.28.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Det foreslås bevilget 167,779 mill. kroner på post 21.

4.28.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 13,732 mill. kroner på post 45.

4.29 Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Det foreslås bevilget 204,674 mill. kroner under kap. 3745 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 198,713 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.29.1 Post 2 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 204,674 mill. kroner på post 2.

4.30 Kap. 746 Statens legemiddelverk

Det foreslås bevilget 408,003 mill. kroner under kap. 746 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 388,063 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen syner til forslaget i proposisjonen. Komiteen meiner Legemiddelverket har eit viktig samfunnsoppdrag ved å vere fag- og tilsynsmyndigheit for legemiddel og medisinsk utstyr. Komiteen meiner at legemiddelpolitikken skal sikre god kvalitet ved behandling med legemiddel, at legemiddel skal ha lågast mogleg pris, og at ein skal ha likeverdig og rask tilgang til effektive legemiddel og legge til rette for forsking og innovasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at køene for å behandle legemidler i Statens legemiddelverk er lang, og at det er fremkommet i mediene at flere ansatte sa opp sine stillinger i Legemiddelverket i sommer. Disse medlemmer mener det er viktig å ha fagfolk til å gjøre vurderinger av legemidler som er til behandling, og at vurderingene må gjøres raskt. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 10 mill. kroner til raskere metodevurderinger i Statens legemiddelverk.

4.30.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 375,521 mill. kroner på post 1.

4.30.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Det foreslås bevilget 32,482 mill. kroner på post 21.

4.31 Kap. 3746 Statens legemiddelverk

Det foreslås bevilget 123,901 mill. kroner under kap. 3746 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 116,311 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen syner til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterlegare merknadar.

4.31.1 Post 2 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 36,834 mill. kroner på post 2.

4.31.2 Post 4 Registreringsgebyr

Det foreslås bevilget 87,067 mill. kroner på post 4.

4.32 Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Det foreslås bevilget 171,249 mill. kroner under kap. 747 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 143,354 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forvalter et viktig samfunnsoppdrag, særlig i lys av den usikre situasjonen i Ukraina som har oppstått som følge av Russlands angrepskrig, der risikoen for utslipp av radioaktive stoffer er på et høyere nivå enn tidligere.

Komiteen viser til at DSA arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale. DSA skal sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

4.32.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 152,240 mill. kroner på post 1.

4.32.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Det foreslås bevilget 14,063 mill. kroner på post 21.

4.32.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Det foreslås bevilget 4,946 mill. kroner på post 45.

4.33 Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Det foreslås bevilget 59,406 mill. kroner under kap. 3747 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 42,821 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.33.1 Post 2 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 18,837 mill. kroner på post 2.

4.33.2 Post 4 Gebyrinntekter

Det foreslås bevilget 40,569 mill. kroner på post 4.

4.34 Kap. 748 Statens helsetilsyn

Det foreslås bevilget 173,893 mill. kroner under kap. 748 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 168,619 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har som samfunnsoppdrag å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteen vil særlig peke på at det overordnede tilsynsansvaret Statens helsetilsyn har, innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen, med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter.

Komiteen støtter at tilsynene skal rettes mot praksis der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesten.

Komiteenunderstreker viktigheten av at det utføres god faglig styring, og at tilsynet koordineres og harmoniseres hos de ulike statsforvalterne som utfører tilsynene, slik at tilsynet har høy kvalitet, og at det ikke er utilsiktede variasjoner mellom statsforvalterne. Komiteener derfor positiv til at prosjektet med å bedre dette, som startet i 2022, videreføres i 2023. Det er viktig at det utvikles nytt digitalt veiledningsmateriell, og at opplæringstiltakene videreutvikles.

Komiteen mener det er viktig at Statens helsetilsyn følger opp anbefalingene som fremkom i Pasientovergreputvalgets rapporter i 2022 om helsepersonell som utøver grenseoverskridende seksuelle handlinger overfor pasient eller bruker, og støtter målet om å bedre tilsynsmyndigheters praksis på dette området.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Statens helsetilsyn jobber for at brukere involveres i alle tilsynsaktiviteter for å opplyse tilsynsområdet eller saken på en best mulig måte, og at etableringen av brukerrådet med representasjon fra flere organisasjoner er et godt bidrag.

4.34.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 173,893 mill. kroner på post 1.

Komiteen merker seg at posten er foreslått styrket med 3 mill. kroner til tilsyn med blod, celler, vev og organ, samt redusert med 0,2 mill. kroner som følge av saldert budsjett og for mye beregnet kompensasjon ved innføring av premiemodell i Statens pensjonskasse og med 0,4 mill. kroner knyttet til forventede endrede jobbreisevaner som følge av pandemien.

4.35 Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner under kap. 3748 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 1,675 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.35.1 Post 2 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner på post 2.

4.36 Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Det foreslås bevilget 42,231 mill. kroner under kap. 749 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 41,381 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Kommisjonens rolle og oppgaver følger av lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen merker seg at undersøkelseskommisjonen siden oppstarten har publisert flere rapporter og anbefalinger. Første halvår i 2022 publiserte Ukom tre rapporter. Dette er rapportene «Pasientsikkerhet ved nye kirurgiske og invasive metoder», «To år med pandemi – status for det psykiske helsetilbudet til barn og unge» og «Spesialiseringens pris – samhandling ved uavklarte tilstander». Det er også planlagt publisering og påbegynnelse av flere rapporter innen 2022. Hendelsene som granskes har til felles at disse i utgangspunktet kunne ha skjedd hvor som helst i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen understreker viktigheten av en granskingskommisjon for helse- og omsorgstjenesten som skal kunne gjennomføre en uavhengig undersøkelse av hele helse- og omsorgstjenesten, både den offentlige og den private, samt instanser som tilsynsmyndighetene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet og hendelser i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at undersøkelseskommisjonen ble opprettet av regjeringen Solberg for å redusere risikoen for uønskede hendelser som fører til unødig skade og dødsfall. Disse medlemmer mener at en må bli flinkere til å lære av uønskede hendelser og forhindre at de gjentar seg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, ble opprettet i 2018 og skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Ukom har base i Stavanger, men har få ansatte og er økonomisk underfinansiert. Disse medlemmer mener at Ukom må videreutvikles, slik at Ukom kan tre inn ved samtlige alvorlige hendelser i de ulike helseforetakene i Norge. Dette vil styrke pasientenes og pårørendes juridiske rettigheter når pasienter utsettes for feilbehandlinger som fører til prognosetap eller tidligere død. I tillegg vil man lære av feil – og på sikt vil det sikre kvaliteten i helse- og sykehustjenestene i Norge.

Disse medlemmer vil peke på at dersom man skal lære av feil, må man få vite om feil som er gjort. Disse medlemmer mener at bekymringsmeldinger om avvik bør undersøkes av statsforvalteren i et annet fylke enn det som helseforetaket ligger under i dag. Disse medlemmer mener at et sterkere fokus på avviksrapportering vil sikre pasientenes rettssikkerhet, samtidig som det vil gi bedre rutiner for helsearbeidere på ulike nivå.

4.36.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 42,231 mill. kroner på post 1.

4.37 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Det foreslås bevilget 5 180,619 mill. kroner under kap. 761 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 6 170,514 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at vi stadig blir flere eldre i landet, og at det er flere i tiden fremover som vil ha behov for omsorgstjenester i regi av kommunene. Komiteen understreker viktigheten av at landets kommuner er i stand til å følge opp dette på en forsvarlig og god måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener regjeringen har gjennomført tiltak som bidrar til å svekke eldrepolitikken i Norge. Regjeringen har fjernet tilskuddsordningen for trygghetsboliger i distriktene, satt i gang avvikling av Eldreombudet, trukket forslaget om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år for eldre som kan og vil stå lenger i arbeid, opphevet godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i kommunene, kuttet i midler til digital opplæring, foreslått å kutte i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger og gått inn for ikke å videreføre kvalitetsreformen «Leve hele livet». Disse medlemmer mener dette er en politikk som går i feil retning, og som ikke bidrar til å skape et mer aldersvennlig samfunn.

Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet som ble lagt frem høsten 2021, som viser at nærmere halvparten av beboerne på norske sykehjem er underernært eller står i fare for å bli det.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener dette er en statistikk som må tas på alvor og følges opp. Regjeringen Solberg la våren 2021 fram Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien er i tråd med målene i regjeringen Solbergs kvalitetsreform «Leve hele livet» om å skape gode måltidsopplevelser og redusere feil- og underernæring hos eldre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at underernæring blant våre eldre er et stort problem, og at mat er viktig for trivselen og helsen. Nærmere halvparten av de eldre på sykehjem er underernærte. Disse medlemmer mener dette er svært alvorlig, og viser til at Fremskrittspartiet i alternativt budsjett for 2023 derfor foreslo en matreform for beboere på sykehjem og hjemmeboende eldre. Produksjonskjøkken på sykehjem og tilstrekkelig med omsorgsplasser må prioriteres, og derfor foreslo Fremskrittspartiet en styrking av investeringstilskuddet til omsorgsplasser og kjøkken på 1,32 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om igangsetting og gjennomføring av en ernæringsreform i eldreomsorgen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus peker på at det er mange unge mellom 18 og 49 år som fortsatt bor på sykehjem. Dette har vært påpekt i flere år, og det er uakseptabelt at kommunene ikke klarer å tilby unge funksjonshemmede et bedre botilbud. Disse medlemmer mener det må være regjeringens ansvar at loven følges, og at ingen unge skal bo på sykehjem mot sin egen vilje. Disse medlemmer viser til Innst. 242 S (2020–2021) og Stortingets vedtak om at pasienter mellom 18 og 49 år ikke skal bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.

Disse medlemmer viser til at praksisen for utstedelse av ledsagerbevis er forskjellig fra kommune til kommune, og at mange kommuner opererer med den selvpålagte aldersgrensen på åtte år. Disse medlemmer mener praksisen for aldersgrense for ledsagerbevis er diskriminerende.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen fjerne aldersgrensen for ledsagerbevis.»

4.37.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Det foreslås bevilget 167,500 mill. kroner på post 21.

4.37.2 Post 60 Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 9,765 mill. kroner på post 60.

4.37.3 Post 61 Vertskommuner

Det foreslås bevilget 900,719 mill. kroner på post 61.

4.37.4 Post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering,kan overføres, kan nyttes under post 69

Det foreslås bevilget 1 248,882 mill. kroner på post 63.

Komiteen viser til at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008 med formål om å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Komiteen merker seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslår å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å videreføre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med en tilsagnsramme på 950 mill. kroner der bevilgning til første års utbetaling av tilsagnsrammen for 2023 tilsvarer 95 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 761 post 63 økes med 95 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at forslaget om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser innebærer, i tillegg til økt bevilgning, at tilsagnsfullmakten på kap. 761 post 63 må økes med 855 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at tilsagnsfullmakten på kap. 761 post 63 da blir 1 888,0 mill. kroner

Disse medlemmer mener at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at fremtidens tjenester for eldre er bærekraftige i møte med den økende etterspørselen som demografien reflekterer, og at eldre og deres pårørende skal oppleve et fellesskap som stiller opp for dem når de trenger det. Disse medlemmer viser til at et økende antall eldre med heldøgns helse-, omsorgs- og pleiebehov krever god tilrettelegging både innen hjemmetjenester og heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Disse medlemmer viser også til at investeringstilskuddet skal sørge for heldøgns omsorgsplasser for mennesker med utviklingshemming og annen funksjonshemming – samt for mennesker med psykiske problemer eller rusutfordringer. Disse medlemmer viser til at investeringstilskuddet er viktig for å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på 95 mill. kroner utgjør 10 pst. av den totale tilsagnsrammen, som kommer til utbetaling det første året. Disse medlemmer viser til at bevilgningen er tilsvarende bevilgningen i Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 11 S (2021–2022). For 2022 tilsvarer dette om lag 500 heldøgns omsorgsplasser fordelt på rehabilitering og netto tilvekst.

Disse medlemmer vil understreke at tilsagnsrammen for 2023 i sin helhet skal plasseres på post 63 uten krav om at deler av tilsagnsrammen skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. I Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019), ble det opprettet en egen budsjettpost, post 69, for investeringstilskudd som skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser, der deler av bevilgningen har vært øremerket til netto tilvekst av plasser. Med netto tilvekst menes at de plasser som får tilskudd, kommer i tillegg til de plassene kommunen allerede har, og at plasser ikke kan avvikles i ti år fra søknadstidspunktet. For mange kommuner er det krevende å binde seg til disse kravene. Disse medlemmer vil understreke at tilsagnsrammen på post 63 også kan nyttes til å øke antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene, men da uten kravene som ligger til tilskudd fra post 69 Netto tilvekst. Bevilgningen på post 69 skal kun nyttes til å utbetale tilskudd til innvilgede tilsagn om tilskudd til netto tilvekst fra tidligere år.

Disse medlemmer viser til at den maksimale anleggskostnaden settes til 3,730 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder og 4,265 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabellen under:

Disse medlemmer viser til at for å motta fullt tilskudd til rehabilitering og/ eller bygging av nye heldøgns omsorgsplasser må nye prosjekter inneholde produksjonskjøkken og tilfredsstillende lokale kjøkkenfunksjoner i eller i nærheten av boenhetene. For prosjekter uten dette reduseres maksimal godkjent anleggskostnad med 5 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Disse medlemmer viser til at det i løpet av åtte år med regjeringen Solberg ble lagt til rette for bygging og renovering av om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser. Dette ble gjort fordi regjeringen Solberg var opptatt av at alle som trengte det, fikk en sykehjemsplass eller en plass i omsorgsbolig. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslår å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette vil ha store negative konsekvenser for eldre som trenger sykehjemsplass, og mennesker med utviklingshemming som trenger omsorgsbolig.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har sagt at kuttet som foreslås i investeringstilskuddet, bare skal være midlertidig. Men helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sa følgende i Stortingets spørretime onsdag 26. oktober 2022:

«Jeg ønsker at vi står her til neste år når statsbudsjettet for 2024 legges fram, med langt mer oversiktlig økonomisk situasjon i verden. Det har vi ingen garanti for, så det å spekulere i hvilke prioriteringer man legger til grunn for 2024-budsjettet, det deltar jeg ikke i.»

Disse medlemmer mener det er grunn til å spørre seg hvorfor regjeringen da sier at kuttet kun skal være midlertidig. Disse medlemmer har forståelse for at staten står i en vanskelig økonomisk situasjon, men mener at regjeringen også må ta innover seg at det gjør også kommuner og familier som trenger heldøgns omsorgsplasser.

Disse medlemmer viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Her ble det foreslått å sette av 95 mill. kroner til investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser. Dette vil ifølge regjeringen bidra til at 500 heldøgns omsorgsplasser kan opprettes i 2023. Disse medlemmer mener at satsingen burde vært større for å sikre at kommunene klarer å treffe behovene for heldøgns omsorgsplasser i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å sikre at utviklingen i heldøgns omsorgsplasser i kommunene holder takten og foreslo tilskudd til å opprette 1 000 nye heldøgns omsorgsplasser i 2023. Det ville bidratt til flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 foreslo å opprette en tilskuddsordning for å bygge trygghetsboliger for eldre i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Støre foreslo å kutte denne tilskuddsordningen i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2023 igjen foreslo å opprette tilskuddsordningen for trygghetsboliger. Trygghetsboliger er et eksempel på en boligløsning som kan bidra til at flere kan leve et selvhjulpent liv, og bidra til å utsette behovet for omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i regjering styrket tilskuddsordningen for sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser ved å øke statens andel av kostnadene fra 35 pst. til 50 pst. I perioden 2014–2019 ble det satt av midler til over 15 500 nye plasser, og i budsjettenigheten om statsbudsjettet for 2021 fikk Fremskrittspartiet også gjennomslag for midler til å igangsette 1 000 flere sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser. Disse medlemmer mener utfordringen med at det er for få sykehjemsplasser, er at mange kommunepolitikere ikke prioriterer de eldre. Disse medlemmer viser videre til at det kun er Fremskrittspartiet som vil at staten skal ha ansvaret for både investeringer i og drift av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Disse medlemmer mener stansen i investeringstilskudd til nye prosjekter for bygging og rehabilitering av omsorgsboliger og -plasser vil få store konsekvenser, særlig med tanke på at det i årene som kommer, vil være større behov for pleie- og omsorgstjenester til eldre.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å reversere regjeringens forslag til kutt i tilsagnsrammen for investeringstilskudd på over 1 mrd. kroner, i tillegg til at det ble foreslått bevilget 300 mill. kroner ekstra i tilsagnsrammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at investeringstilskuddet som forvaltes av Husbanken, har vært oppbrukt siden august 2022 og har høy etterspørsel blant kommunene. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av midler til formålet, både for å etablere et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser og for tilrettelagte boliger til mennesker med funksjonsnedsettelser og som er avhengige av hjelp og oppfølgning. Disse medlemmer viser stor bekymring for at det ikke skal være tilstrekkelig med boliger til mennesker som krever særskilt oppfølgning.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at kommunene de siste årene, gjennom samhandlingsreformen, eldrebølgen, økte behov og styrkede helserettigheter i befolkningen har fått et større og mer kostnadskrevende ansvar for helsetjenesten, uten at de statlige tilskuddene til kommunene har økt tilsvarende. Dette medlem peker på at regjeringens forslag om å fjerne investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsbolig vil gjøre at mange kommuner ikke vil ha råd til å sikre befolkningen sin gode boforhold på rett omsorgsnivå.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å reversere dette kuttet.

4.37.5 Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Det foreslås bevilget 938,400 mill. kroner på post 64.

4.37.6 Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene,overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 58,879 mill. kroner på post 65.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forsøksprosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenester, som har vært en stor suksess, gitt økt likebehandling på tvers av kommunegrensene, økt brukermedvirkningen og ført til hyppigere vedtak om tjenester. Tilbakemeldingene fra kommunene som har vært med i forsøket, er at både ansatte, ledelsen og de pårørende har vært svært fornøyde med å være en del av forsøket.

Disse medlemmer vil videre peke på at Fremskrittspartiet er opptatt av at våre eldre skal ha til en trygg og verdig alderdom. I en rekke kommuner underfinansieres eldreomsorgen, og statlig finansiering av pleie- og omsorgstjeneneste bidrar til at politikerne i kommunen ikke kan bruke helse- og omsorgstjenestene som salderingspost. Statlig finansiering sikrer en lik og høy kvalitet på eldreomsorgen over hele landet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å gjennomføre statlig finansiert eldreomsorg.»

4.37.7 Post 67 Utviklingstiltak

Det foreslås bevilget 88,825 mill. kroner på post 67.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren og kompetanseheving hos ansatte. Midlene går til Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, modellutviklingsprogram om hjemmetid og hjemmedød, tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene om personer med utviklingshemming og sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene.

4.37.8 Post 68 Kompetanse og innovasjon

Det foreslås bevilget 393,707 mill. kroner på post 68.

4.37.9 Post 69 Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres

Det foreslås bevilget 1 014,983 mill. kroner på post 69.

4.37.10 Post 71 Frivillig arbeid mv.

Det foreslås bevilget 27,994 mill. kroner på post 71.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner til informasjons- og opplysningsvirksomhet, kontaktskapende arbeid, aktivitetstiltak mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tilskuddsordningen for frivillige organisasjoners informasjon og kontaktskapende arbeid og ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2023, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas, og at ordningen åpner for at det gis flerårige tilsagn.

Disse medlemmer viser til regjeringens budsjettforslag og budsjettenigheten mellom de tre partiene, hvor det på post 71 foreslås å øremerke 2,8 mill. kroner til Landsforeningen for uventet barnedød.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ensomhet er et sterkt økende folkehelseproblem, og at mange eldre er blant de som er ensomme. Under koronapandemien opprettet Kristelig Folkeparti i regjering nye søknadsordninger for å skape fellesskap og aktivitet for eldre. Dette medlem mener det er bra at temaet var høyt på banen gjennom pandemien, men viser til at mange eldre var ensomme før 2020, og mange er det i 2022. Derfor vil Kristelig Folkeparti videreføre en felles støtteordning for aktivitet og fellesskap i 2023. Selv om pandemien er over, er mange fortsatt ensomme, og det mener dette medlem det er et stort behov for å gjøre noe med. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å bevilge 20 mill. kroner til en slik søknadsbasert støtteordning for aktivitet og fellesskap.

4.37.11 Post 72 Landsbystiftelsen

Det foreslås bevilget 90,574 mill. kroner på post 72.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer. Camphill Landsbystiftelse i Norge skal tilby et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Komiteen viser til at landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg og få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

4.37.12 Post 73 Særlige omsorgsbehov

Det foreslås bevilget 75,272 mill. kroner på post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 3 mill. kroner til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 761 post 73 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene på kap. 761 post 73 tilskudd til lindrende enheter med 30 mill. kroner som en omprioritering til barnepalliative team på sykehus på kap. 732 post 70, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 761 post 73 reduseres med 30 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet presiserer viktigheten av et godt tilbud innen barnepalliasjon. Disse medlemmer mener prosjekter som Andreas Hus og Lukas Hospice må videreføres og satses på. Disse medlemmer registrerer at Andreas Hus i Kristiansand er besluttet nedlagt av styret i Foreningen for barnepalliasjon, men viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av store midler til å styrke budsjettene i helseforetakene. Disse medlemmer ønsker at Helse Sør-Øst tar initiativ til å videreføre Andreas Hus i egen regi og sørge for et barnepalliativt tilbud til døende barn.

Disse medlemmer mener Andreas Hus må benyttes, og mener derfor det er nødvendig at helseforetaket sikrer et tilbud til døende barn og deres familier gjennom drift av huset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus reagerer på at regjeringen velger å kutte ytterligere i posten for særlige omsorgsbehov etter budsjettenigheten med Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener det palliative tilbudet til barn er strengt nødvendig, og frykter etter kuttet at midlene til Lukas Hospice i Malvik kan stå i fare.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre videre øremerking av midler til Lukas Hospice.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke det palliative arbeidet generelt i Norge. Dette medlem mener samtidig at det er viktig å sikre aktører i pilotprosjekter stabile og forutsigbare vilkår og tilskudd, som for eksempel Lukas Hospice i Malvik og Andreas Hus i Kristiansand. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å øke søknadspotten for lindrende behandling og omsorg med 31 mill. kroner og å opprettholde alle øremerkinger fra 2022 på samme nivå i 2023. Dette medlem merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket reduserer denne potten ytterligere, og er bekymret for konsekvensene.

Dette medlem mener Norge har et særlig ansvar for å sikre gode og tilpassede tilbud til eldre norske jøder. Dette medlem mener tilbud som Jødisk bo- og seniorsenter og Mosserødhjemmet er viktige tiltak, som betyr mye for mange mennesker. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å stoppe avviklingen og å bevilge 3 mill. kroner til disse tilbudene. Dette medlem er glad for at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjettforlik gjør det samme.

4.37.13 Post 75 Andre kompetansetiltak

Det foreslås bevilget 12,040 mill. kroner på post 75.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en engangsbevilgning til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming på 3 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 761 post 75 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.37.14 Post 79 Andre tilskudd,kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 153,079 mill. kroner på post 79.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen har foreslått å stryke bevilgningen til en rekke navngitte organisasjoner på statsbudsjettet og flytte noe av midlene over på søkbare tilskuddsordninger. Dette medlem viser til at en rekke organisasjoner, som Hjernerådet, som fram til nå har fått øremerkede midler, nå står i en situasjon der de ikke vet om de har midler til å lønne ansatte eller betale husleien om kort tid. Dette medlemer ikke uenig i at tilskuddsordningen har fordeler framfor øremerkede bevilgninger direkte over statsbudsjettet, men viser til at organisasjonene ikke har fått tid til å forberede seg, og at det råder mye usikkerhet om kriterier og innretning på ordningene. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo at det opprettes en ordning som sikrer disse organisasjonene driftsmidler i en overgangsfase.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener frivillige initiativ og tiltak er en viktig ressurs for det norske samfunnet, og at rammene i samfunnet må legge til rette for at slike tilbud kan vokse frem. Dette medlem vil fremheve Ønsketransporten som et tiltak med stor verdi for de som trenger det, der helsepersonell bruker av fritiden sin på å sikre alvorlig syke mennesker muligheten til utflukter og turer. Dette medlem er sterkt uenig i regjeringens kutt til Ønsketransporten for 2023 og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 5 mill. kroner til Ønsketransporten for å sikre deres mulighet til å gi alvorlig syke mennesker gode opplevelser i 2023.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde alle øremerkinger fra 2022 i 2023, og at dette innebærer øremerking til for eksempel Hjernerådet.

4.38 Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Det foreslås bevilget 1,647,763 mill. kroner under kap. 762 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 1 369,374 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen syner til forslaga i proposisjonen. Komiteen legg særleg vekt på dei grunnleggjande helsetenestene, og utvikling av desse, og at dei kommunale helsetenestene skal vere nære, oppdaterte og førebudde på dei helse- og omsorgsbehova som finst og truleg vil kome i befolkninga.

Komiteen syner til kommunane sin viktige innsats i ekstraordinære situasjonar som til dømes koronapandemien og ein auka flyktningstraum. Både vaksinasjon og tilrettelagde helsetenester for innvandrarar og flyktningar gjev fleire oppgåver og fokusområde som må fylgjast tett opp.

Komiteen merkar seg at frivillig helseberedskap ikkje er omtala under dette kapittelet. Komiteen er kjent med at regjeringa vil legge fram ei melding for Stortinget som omhandlar helseberedskap. Komiteen er særleg oppteken av at arbeidet med ei slik stortingsmelding må sjåast i samanheng med primærhelsefeltet.

4.38.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under post 70

Det foreslås bevilget 215,951 mill. kroner på post 21.

Komiteen syner til at barn og unge treng og etterspør kvalitetssikra informasjon via digitale flater, og merkar seg at regjeringa har avgjort at ung.no skal vere staten sin kanal for digital informasjon og dialog med barn og unge på tvers av sektorar. Komiteen syner til at løyvinga til digitale tenester til barn og unge over kap. 762 post 21 er foreslått auka til 40 mill. kroner for 2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens budsjettforslag, hvor det settes av 13 mill. kroner til diabetesarbeid, og ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2023, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas, og at ordningen åpner for at det gis flerårige tilsagn.

4.38.2 Post 60 Forebyggende helsetjenester

Det foreslås bevilget 463,975 mill. kroner på post 60.

Komiteen syner til kommunane sitt helsefremmande arbeid og at helsestasjonar, skulehelsetenesta og frisklivs-, lærings-, og mestringstilbodet står sentralt i dette arbeidet. Barn og unge etterspør meir tilgjengelege tenester, og komiteen merkar seg forslaget om ei auka løyving til styrking av helsestasjons- og skulehelsetenesta på 45 mill. kronar under kap. 762 post 60.

Komiteen merkar seg den positive utviklinga i talet på årsverk i kommunane for tilsette helsesjukepleiarar og jordmødrer. Øyremerkte tilskot til jordmorkompetanse i kommunane er føreslått vidareført. Komiteen syner til innspel frå Den norske jordmorforening og Jordmorforbundet NSF som gjeld heimebesøk etter tre dagar frå fødsel. Komiteen viser til Stortingets vedtak i samanheng med behandling av Innst. 255 S (2021–2022) og meiner kvinner må få sikra nødvendig helsefagleg oppfølging etter fødsel, herunder heimebesøk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å sikre alle kvinner god oppfølging gjennom svangerskap og etter fødsel. Dette medlem viser til behandlingen av Dokument 8:85 (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022), om en bedre barselomsorg, der dette medlem fremmet blant annet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre tilbud om én time hos fysioterapeut etter fødsel for alle fødekvinner, for å sjekke bekken/magemuskulaturen eller andre fysiske utfordringer etter svangerskap/fødsel.»

Dette medlem viser til at flertallet ikke støttet forslaget, og beklager det. Skader og komplikasjoner etter fødsel er hverdagen for mange, og dette medlem mener det er nødvendig å sikre tilgjengelig hjelp og veiledning for de som trenger det. Dette medlem merker seg at regjeringen mener alle vet at fysioterapi kan oppsøkes uten henvisning, men mener dette ikke er en forklaring som står seg, gitt det store antallet kvinner som går med plager uten å vite hvor de skal ta kontakt, eller om det er noe å oppsøke helsevesenet for. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 30 mill. kroner til fysioterapeuter på helsestasjoner for å starte arbeidet med å gjøre et slikt tilbud tilgjengelig for de som har behov for det.

4.38.3 Post 61 Fengselshelsetjeneste

Det foreslås bevilget 198,591 mill. kroner på post 61.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at en kartlegging gjort i år av Senter for omsorgsforskning, slo fast at det er en økning i antall innsatte med omfattende helse- og omsorgsbehov. Psykiske helseutfordringer nevnes som særlig utbredt av alle som deltok i undersøkelsen, og flere opplever at innsatte har mer alvorlige psykiske lidelser enn tidligere. Dette medlem peker på at fengselshelsetjenesten har så stramme rammer at de i liten grad kan gi de innsatte den hjelpen de trenger. Dette medlem mener at dersom fengsel skal ha noen som helst rehabiliterende effekt, er det nødvendig at de innsatte har tilgang til psykisk helsehjelp og hjelp med avhengighet under fengselsoppholdet. Dette medlem mener at fengselshelsetjenesten må styrkes, og viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å øke denne posten med 15 mill. kroner.

4.38.4 Post 63 Allmennlegetjenester

Det foreslås bevilget 626,441 mill. kroner på post 63.

Komiteen syner til regjeringa sitt forslag om endringar i allmennlegetenesta, som bl.a. omhandlar auka løyving til basistilskot for fastlegar og auka tilskot til ALIS-avtalar. Komiteen merkar seg regjeringa sitt forslag om å risikojustere basistilskotet med mål om å spegle fastlegen si samansetjing av pasientlista betre, og at regjeringa difor føreslår å avvikle dagens knekkpunkt for finansiering av listelengde med verknad frå 1. mai 2023.

Komiteen vil særleg framheve viktigheita av å styrkje fastlegeordninga, med bakgrunn i auken av innbyggjarar som står utanfor ordninga i dag. Her vil komiteen trekkje fram rekruttering som grunnleggjande for å lukkast med ei kapasitetsutviding. Allmennlegar i spesialisering (ALIS) vart gjort gjeldande som ei nasjonal ordning frå og med 2022. Ei slik styrking som føreslått, vil danne grunnlaget for at alle som inngår i eit spesialistløp i allmennmedisin, får ei slik avtale.

Komiteen merkar seg at regjeringa har oppnemnt eit ekspertutval som skal gjennomgå allmennlegetenesta og greie ut korleis fastlegeordninga kan gjerast meir berekraftig, med særleg omsyn til organisering, finansiering og kompetansekrav. Endeleg anbefaling kjem 15. april 2023.

Komiteen syner til nytt tilskot på 50 mill. kroner oppretta i 2022 for å styrkje rekruttering til legevakt i dei mest rekrutteringssvake kommunane og at løyvinga er føreslått vidareført. Komiteen merkar seg at dei fleste som har mottatt tilskotet, er kommunar i Nordland og Troms og Finnmark.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettenighetens verbalforslag nummer tre om regulering av helprivate kommersielle allmennlegekontor. Mangelen på fastleger har fått utvikle seg gjennom hele regjeringen Solbergs periode og har ført til fremveksten av et helprivat kommersielt allmennlegemarked. Flertallet mener det må sikres en regulering som gjør at dette markedet ikke legger ytterligere press på fastlegeordningen. Det må derfor gjøres en grundig utredning av hjemler for regulering av helprivate allmennlegekontor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide en hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen. Disse medlemmer viser til at fastlegekrisen har hatt en urovekkende negativ utvikling. Rundt 200 000 pasienter står uten fastlege i dag. Det er store rekrutteringsproblemer til fastlegeyrket, og det går ut over pasientene. For disse medlemmer er det viktig at alle føler seg trygge på at fastlegen er der når de trenger den.

Disse medlemmer mener fastlegekrisen er en pasientkrise. For å sikre at alle har en fastlege, mener disse medlemmer at vi må rekruttere flere og sørge for å beholde flere fastleger, bl.a. ved at de får færre arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem Handlingsplan for allmennlegetjenesten sammen med partene, Legeforeningen og KS. Handlingsplanen er økonomisk forpliktende for staten med en ramme på 1,6 mrd. kroner i perioden 2020–2024.

I årene 2020–2022, under regjeringen Solberg, bevilget Stortinget 1 175 mill. kroner til bl.a. økt basistilskudd og ALIS-ordningen i tråd med den omforente handlingsplanen. I tillegg til å øke basistilskuddet for å rekruttere flere og senke listelengden for fastlegene inneholder handlingsplanen også tiltak for å senke den økonomiske risikoen for leger som skal bygge opp en fastlegepraksis, øke antallet som utdanner seg til fastlege, utvikle bedre måter å organisere legevaktarbeidet på, avlaste fastlegene for oppgaver som ikke har med pasientbehandling å gjøre, og forbedre arbeidsdelingen og samarbeidet med sykehusene.

Disse medlemmer vil minne om at i perioden 2020–2022 var verden og Norge rammet av en svært krevende pandemi, og viser til at det kan være forståelig at arbeidet med de tiltak i planen som ikke utelukkende handlet om økonomiske tilskudd, kan ha blitt forsinket. Disse medlemmer viser til at handlingsplanen evalueres hvert kvartal av Helsedirektoratet. Dette gir god informasjon om tiltakenes virkning og mulighet for nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å anerkjenne partssamarbeidet, og forventer at regjeringen holder løpende dialog med Legeforeningen og KS i sitt videre arbeid. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg, som ikke er partssammensatt, som innen medio april 2023 skal levere sine innspill til regjeringen. Disse medlemmer imøteser dette arbeidet, men vil minne om at utredning av fastlegeordningen allerede foreligger.

Disse medlemmer har registrert at regjeringen i Stortinget har varslet kraftfulle strukturelle endringer i fastlegeordningen, og at det i Prop. 1 S (2022–2023) foreslås en styrking av basistilskuddet for fastlegene fra 1. mai 2023.

Disse medlemmer mener det er et viktig signal at regjeringen tar pasientkrisen på alvor og følger opp forpliktelsene i handlingsplanen fra 2020. En ytterligere styrking av basistilskuddet til fastlegene er helt nødvendig og i tråd med avtalen mellom staten, legene og kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen foreslår å avvikle knekkpunktet som ble innført i 2020, og innføre et risikojustert basistilskudd fra 1. mai 2023. Disse medlemmer viser til at kunnskapsgrunnlaget for en slik omlegging av finansieringsordningen er begrenset.

Disse medlemmer mener det er viktig at en omlegging av finansieringen av allmennlegetjenesten gjøres basert på et faglig grunnlag, som både kan modellere og redegjøre for effektene av en slik omlegging, og at dette bør gjøres før Stortinget tar stilling til en omlegging av finansieringsordningen for allmennlegetjenesten. Disse medlemmer understreker at finansieringsordningen for allmennlegetjenesten bør bidra til økt rekruttering og stabilisering av ordningen. Disse medlemmer mener en styrking av basistilskuddet er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det ser ut til å være uenighet i regjeringen om endringen av basistilskuddet. Senterpartiets landsstyre har i en egen uttalelse av 25. oktober 2022 bedt om at forslaget om å endre grunnfinansieringen av innbyggertilskuddet må frafalles. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at de to regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ser ut til å være enige om en så avgjørende endring av finansiering av fastlegeordningen, og mener det er alvorlig at regjeringen dermed sender svært uklare signaler til landets fastleger når en står midt oppe i en krevende periode for hele ordningen.

Disse medlemmer mener at fastlegeordningen skal sikre hele befolkningen en tilgjengelig, kompetent og moderne primærlegetjeneste, uavhengig av bosted, sosial tilhørighet og personlig økonomi. Fremtidens fastlegeordning må tilby tverrfaglig oppfølging av mennesker med sammensatte behov. Disse medlemmer mener vi må bygge videre på handlingsplanen for allmennlegetjenesten, slik at vi kan sette fastlegene bedre i stand til å møte behovene til dagens og morgendagens innbyggere med kroniske lidelser og sammensatte behov.

Disse medlemmer mener næringsdrift fortsatt skal være hovedregelen for fastlegene, men at det bør være rom og mulighet også for kommunalt ansatte fastleger der dette er hensiktsmessig og riktig for å sikre innbyggerne god legedekning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge står i en alvorlig fastlegekrise, og at det trengs raske tiltak for å unngå at ordningen faller sammen. Disse medlemmer viser til tall fra Legeforeningen som viser at 235 000 nordmenn sto uten fastlege i august 2022, og tallene viser at ytterligere 110 000 nordmenn står på listen til en fastlege under oppsigelse. Disse medlemmer påpeker at dette er en svært uheldig utvikling med tanke på at norske innbyggere har en lovfestet rett til å stå på en fastlegeliste, og med tanke på viktigheten av fastlegeordningen som førstelinjeberedskap i den offentlige helsetjenesten.

Disse medlemmer mener økningen i basistilskuddet må innføres fra 1. januar i stedet for fra 1. mai 2023. Disse medlemmer mener en utsettelse av midler til å redde fastlegeordningen kan være kritisk, og at mangelen på fastleger allerede er altfor stor til å avvente en økning i basistilskuddet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det ble foreslått satt av midler til å innføre økningen i basistilskuddet fra 1. januar 2023.

Komiteens medlem fra Rødt mener at eventuelle endringer i finansieringsmodellen ikke bør vedtas før konsekvensene av risikobasert basistilskudd og avvikling av knekkpunktet er tilstrekkelig utredet, og at berørte parter må involveres i arbeidet.

Dette medlem peker på at fastlegeordningen er navet i den offentlige helsetjenesten og ikke kan være avhengig av at alle leger selv skal investere i og drive egne klinikker, men at det bør være et mål på sikt at alle fastleger som ønsker det, kan få kommunal ansettelse. Dette medlem viser til at flere kommuner har økt rekrutteringen av nye fastleger ved å opprette kommunale stillinger på fastlønn. Det viser seg, særlig for yngre leger, å være lavere terskel for å gå inn i en fastlegestilling innenfor rammen av en fastlønnet stilling ved en kommunal klinikk enn når de selv må investere i og drifte en klinikk. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å sette av 50 mill. kroner til opprettelse av kommunale stillinger for fastleger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er et stort behov for å styrke fastlegeordningen i Norge. For mange står utenfor en liste eller må vente lenge på time dersom det ikke haster. Verdien av at en lege kjenner deg, er viktig og har også betydning for hvor lett man blir lagt inn på sykehus. Dette medlem mener det er nødvendig å styrke basistilskuddet fra 1. januar, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å bevilge 240 mill. kroner til basistilskuddet til fastlegene for å gjøre økningen gjeldende fra 1. januar 2023.

4.38.5 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 60,051 mill. kroner på post 70.

Komiteen synest at fagutvikling, kompetanseutvikling og forsking på kommunale helse- og omsorgstenester er viktig, og viser til forslag fremja i proposisjonen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus, syner til budsjettforliket mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og forslaget om auka tilskot på 20 mill. kroner til Senter for samisk helseforsking for å gjennomføre SAMINOR 3 som ei eingongsløyving. SAMINOR er befolkningsundersøkingar retta mot den samiske befolkninga. Fleirtalet syner til at Senter for samisk helseforsking planlegg ein større studie, SAMINOR 3, i 2023–2025, der både nord-, lule- og sørsamiske område blir inkludert. Fleirtalet meiner SAMINOR 3 vil spele ei viktig rolle i å kartlegge den samiske helsetilstanden, noko som vil danne eit viktig grunnlag for eit betre helsetilbod til denne befolkninga. Fleirtalet er derfor nøgd med einighet om eit tilskot på 20 mill. kroner til å gjennomføre SAMINOR 3.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er ti år siden sist det ble gjort en helsekartlegging av den samiske befolkningen. Dette medlem påpeker at for å kunne overvåke helsa og yte likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen er det helt sentralt å ha forskningsbasert kunnskap om samers helse og levekår. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til Senter for samisk helseforskning, slik at de kan komme i gang med gjennomføringen av SAMINOR 3.

4.38.6 Post 73 Seksuell helse, kan overføres

Det foreslås bevilget 62,284 mill. kroner på post 73.

Komiteen syner til at overordna mål for løyving over kap. 762 post 73 er god seksuell helse i befolkninga og ein reduksjon i talet på svangerskapsavbrot. Det blir også gitt tilskot til feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjonar. Komiteen merkar seg at løyvinga skal dekke tilskot til gjennomføring av «Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2023)».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til evalueringen av de to tilskuddsordningene på denne posten og ber regjeringen følge opp anbefalingen om å slå sammen disse ordningene til én ordning i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2024.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at tilbud som Kirkens Bymisjon Aksept og Menneskeverd er viktige for de som trenger noen å snakke med. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde alle øremerkeringer fra 2022 for 2023 på denne posten.

4.38.7 Post 74 Stiftelsen Amathea

Det foreslås bevilget 20 470 mill. kroner på post 74.

Komiteen viser til post 74 og tilskot til Stiftelsen Amathea, med mål å bidra til samfunnet sitt arbeid med å førebygge uplanlagde svangerskap og abortar, og forslaget som er fremja i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti forventer at regjeringen sikrer at de kriterier og krav i tilskuddsordningen de ber Amathea om å søke på, reelt sett gir dem muligheten til å fortsette et viktig arbeid, og ikke havner i en situasjon der kvinner blir stående alene fordi Amathea ikke lenger kan hjelpe. Disse medlemmer mener at i en presset situasjon for helsevesenet er det uklokt av regjeringen å skape usikkerhet rundt hvilke ideelle tilbud som eksisterer rundt helsevesenet, for de oppgavene og situasjonene der helsepersonells tid og ressurser ikke strekker til.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Amathea besitter en viktig og unik kompetanse i norsk helsevesen. Det er til Amathea de som trenger noen å snakke med etter en gjennomgått abort, henvises, hvis de i det hele tatt henvises et sted. Dette medlem mener det er stort behov for å styrke det tilbudet Amathea driver, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde øremerkingen til Amathea på denne posten.

4.39 Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Det foreslås bevilget 2 471,968 mill. kroner under kap. 765 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 2 395,089 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen gir sin støtte til at mennesker med psykiske lidelser, rus- og voldsproblematikk har rett til et verdig liv med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeidslivet og å ha et aktiv liv. Tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpasset. Dette innebærer blant annet økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging og et styrket lavterskeltilbud i kommunene. Dette inkluderer også utvikling av internettbaserte informasjons- og veiledningstilbud og digitale helsetjenester.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å avvikle godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg, som er en del av feltet innen rusomsorg og psykisk helsehjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er svært kritiske til regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. Da fritt behandlingsvalg (FBV) ble innført i 2015, var det behandlinger av rusavhengige og mennesker med alvorlige psykiske lidelser som ordningen først åpnet for. Med reformen fritt behandlingsvalg vokste det frem et større mangfold av behandlingssteder og -former, som var svært etterlengtet for akkurat disse pasientgruppene. Reformen bidro til at valgfrihet ikke lenger handlet om hvem som hadde råd til å kjøpe seg behandling selv hos institusjoner pasienten var motivert for å behandles ved. «Evaluering av fritt behandlingsvalg» fra 2021, v/Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo (UiO) samt forskere fra NORCE Samfunn, slår dette fast blant sine hovedkonklusjoner;

«FBV har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder. Dette økte mangfoldet er spesielt relevant innen psykisk helsevern (PH), tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling (TSB) og rehabilitering. Valgfriheten som følger med FBV, oppleves som svært viktig for noen pasienter.»

Disse medlemmer viser til at da regjeringen Solberg overtok i 2013, etter mange år med Arbeiderpartiet i regjering, var mangfoldet og tilbudet bygget ned for pasienter med rus- og psykiske lidelser, og ventetidene var lange. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ved kjøp av flere plasser hos private, krav til sykehusene om at veksten skulle være større i rus og psykisk helse enn somatikk, og valgfrihetsreformen fritt behandlingsvalg, bidro til å halvere ventetiden for rusavhengige i perioden 2013 frem til pandemien i 2020. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at fritt behandlingsvalg avvikles i en tid hvor ventetidene øker for pasienter i alle sektorer av helsetjenesten og det ikke ser ut til å foreligge en tydelig plan for å erstatte den behandlingskapasiteten FBV-leverandørene har. Disse medlemmer mener at regjeringen fratar pasienter reell valgfrihet når FBV avvikles, og er samtidig også svært bekymret for at avviklingen vil medføre at pasienter må vente lenger på helt nødvendig helsehjelp.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Prop. 5 L (2022–2023) hvor disse medlemmer stemte mot regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg:

«Stortinget ber regjeringen utsette avviklingen av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg innen helsesektoren med minst ett år, slik at den tidligst avvikles 1. januar 2024.»

«Stortinget ber regjeringen opprettholde de avtalene som er inngått med leverandører gjennom godkjenningsordningen i Helfo, frem til sluttidspunktet for de respektive inngåtte avtalene så fremt leverandøren leverer i tråd med Helfos kvalitetskrav.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge de regionale helseforetakene å inngå anbudsavtaler tilsvarende den behandlingskapasiteten som leveres gjennom fritt behandlingsvalg frem til 31.desember 2022.»

«Stortinget ber regjeringen påse at pasienter kan velge fritt mellom behandlingssteder i hele landet, uavhengig av det regionale helseforetaket som har inngått avtale med behandlingsstedet.»

«Stortinget ber regjeringen øke kjøp av behandlingskapasitet gjennom å opprette betydelig flere avtalespesialisthjemler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er svært bekymret for at regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg før det er sikret kapasitet i offentlig egenregi og gjennom inngåtte avtaler med eksisterende fritt behandlingsvalgleverandører om å yte helsehjelp på samme nivå til pasientene. Disse medlemmer mener regjeringens avvikling av ordningen bidrar til å svekke pasienters rett til rask helsehjelp, at ventetidene vil øke for helt nødvendig helsehjelp, og at mangfoldet i behandlingstilbudet ikke ivaretas i stor nok grad. Disse medlemmer mener regjeringen ikke burde avvikle ordningen før dette er sikret, og viser til overstående forslag fremmet i Innst. 104 L (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener det er svært alvorlig for pasienttilbudet at regjeringen foreslår en avvikling av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer mener åpningen for private og ideelle aktører gjennom fritt behandlingsvalg spiller en viktig rolle i det offentlig finansierte helsetilbudet for å sikre valgfrihet for pasientene, mangfold i tjenestetilbudet og innovasjon i helsesektoren ved at forskjellige aktører konkurrerer på likt grunnlag om kvalitet i tilbudet. Disse medlemmer mener også at valgfrihet for pasienten er en verdi i seg selv, som bør prioriteres.

Disse medlemmer ser med bekymring på at det ikke legges opp til et tilsvarende tilbud i det offentlige helsevesenet som vil erstatte tilbudet pasienter i dag får gjennom fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer mener avviklingen av fritt behandlingsvalg vil føre til et svakere tilbud, særlig innen psykisk helse og rus.

Disse medlemmer reagerer på områdegjennomgangen i proposisjonen, der regjeringen i stor grad går vekk fra enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere og over til søknadsbaserte tilskuddspotter. Disse medlemmer mener dette er en avdemokratisering av tilskuddsordningene og skaper uforutsigbarhet for aktørene på området. Disse medlemmer påpeker at forutsigbare tilskudd er en viktig faktor for drift, ansettelser, leie og kontinuitet innen tjenestetilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at fritt behandlingsvalg i dag fungerer som en nasjonal ordning, der eksempelvis Barnas Fysioterapisenter behandler pasienter fra hele landet. Disse medlemmer mener spesialiserte tilbud som er landsdekkende, er viktig for å sikre et tilbud til mennesker med sjeldne sykdommer eller utfordringer. Disse medlemmer påpeker at med avviklingen av fritt behandlingsvalg vil tilbudet være knyttet til de regionale helseforetakene og derfor være et tilbud til menneskene knyttet til hvert enkelt helseforetak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det ble foreslått å sette av 400 mill. kroner øremerket rus og psykisk helse gjennom fritt behandlingsvalg.

Komiteens medlem fra Rødt er positiv til at regjeringen fremhever satsing på psykisk helse, men er samtidig bekymret over at helseforetakene gir signaler om å kutte i de samme tjenestene. Dette medlem peker på at de kommunale lavterskeltjenestene raskt fylles opp av pasienter med større og mer alvorlige hjelpebehov når spesialisthelsetjenesten kutter i tjenestene og ventelistene øker, og at det er nødvendig at også sykehusene prioriterer psykisk helse om det skal bli et reelt løft også i primærhelsetjenesten.

Dette medlem merker seg at regjeringen i sitt forslag til budsjett kutter i tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner på feltet. Dette medlem mener dette er uheldig, da dette er organisasjoner som driver lokale tiltak av stor betydning. Dette medlem viser til at Rødt foreslo å reversere dette kuttet i sitt alternative budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, har merket seg at regjeringen ved avviklingen av tilskudd til navngitte mottakere oppretter flere ulike søknadsbaserte ordninger. Flertallet er bekymret for hvilke kriterier som blir gjeldende for å kunne motta midler via søknadsordningene, og mener det er viktig at krav og kriterier utformes på en måte som gjør at for eksempel paraplyorganisasjoner eller viktige behandlingstilbud som ikke er medlemsorganisasjoner, fortsatt kan motta støtte. Særlig innenfor rus og psykisk helse vil et krav om «medlemsorganisasjon» etter flertallets oppfatning være merkelig, gitt at tilbudet eksisterer fordi man har behov for behandling mer enn at man ønsker å være medlem i et fellesskap. Flertallet mener like fullt at disse tilbudene er viktige, og oppfordrer departementet og direktoratet til å ta høyde for disse viktige rollene og samfunnsbidragene når støtteordningene utformes. Flertallet viser til at også mottakere av øremerkede tilskudd rapporterer på tilskuddet og bruken av det. Flertallet er bekymret for at mange organisasjoner og tilbud nå vil måtte bruke mer ressurser og kapasitet på å søke på ulike støtteordninger fremfor å drive med aktivitet og målrettet tilbud til pasienter, brukere og pårørende. Flertallet mener det er viktig at søknadene til støtteordningene er så lite byråkratiske og kompliserte som mulig, slik at mest mulig ressurser brukes på det faktiske tilbudet organisasjonene driver.

4.39.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 72

Det foreslås bevilget 217,166 mill. kroner på post 21.

Komiteen merker seg at posten dekker tilskudd og driftsutgifter til ulike utviklingstiltak innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. Komiteen merker seg at det er en nedgang i overdosedødsfall, men at tallet likevel er blant de høyeste registrerte forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa.

Komiteen anerkjenner det viktige arbeidet utviklingstiltakene gjør på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet, særlig i lys av ettervirkningene av pandemien, som rammer mennesker i alle aldersgrupper.

4.39.2 Post 60 Kommunale tjenester, kan overføres

Det foreslås bevilget 370,942 mill. kroner på post 60.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker tilskudd til utviklingstiltak og kvalitetsforbedring i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Formålet er å stimulere til utvikling av samhandlingsprosjekter mellom kommunalt psykisk helse- og rusarbeid og psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), herunder også private og ideelle behandlingsinstitusjoner.

4.39.3 Post 62 Rusarbeid, kan overføres

Det foreslås bevilget 443,766 mill. kroner på post 62.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet i 2021 fikk i oppdrag å revidere tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid og nytt regelverk, operativt fra 2022. Komiteen merker seg at tilskuddsordningen har som hensikt å gi økt livskvalitet, mestring og mulighet for en aktiv og meningsfull tilværelse for mennesker med rusmiddelrelaterte problemer og deres pårørende. Komiteen merker seg at tilskuddsordningen har hatt en høy grad av måloppnåelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt vil understreke at det fremdeles er behov for en rusreform som opphever straffansvaret for mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer mener straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Straff for bruk av illegale rusmidler har også en tendens til å ramme sosialt skjevt og med det opprettholde og forsterke utenforskap for marginaliserte grupper. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noen motsetning mellom å jobbe med forebygging og behandling av rusavhengige og å oppheve straffansvar for bruk og besittelse av mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer vil påpeke at en avkriminalisering kan gjøre at brukere av illegale rusmidler ber om hjelp tidligere enn de ellers ville gjort, fordi terskelen for å få hjelp blir lavere. Disse medlemmer vil også understreke at en reform som kun tar for seg forebygging og behandling, ikke treffer rusavhengige som ikke er i posisjon for hverken behandling eller forebygging.

Disse medlemmer vil understreke at forebygging og behandling av rusavhengighet er viktig uavhengig av en rusreform.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser blant annet til at det gjennom regjeringen Solbergs opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) ble vedtatt bevilget 2,4 mrd. kroner til dette formålet, og at det blant annet ble opprettet 2 600 nye årsverk i kommunene. Disse medlemmer vil også vise til at det ble innført et mål om at veksten i rusbehandling og psykisk helse skulle være større enn for somatikk i helseforetakene, «den gylne regel», og at dette målet ble nådd innenfor rusomsorgen. Disse medlemmer beklager at regjeringen Støre ikke lenger opprettholder den gylne regel, og er bekymret for at veksten i rusbehandling og psykisk helse på nytt vil reduseres i forhold til vekst i somatikken. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til bevilgning på 150 mill. kroner til tiltak relatert til opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet i 2023 er svært beskjedent i forhold til den sterke satsing regjeringen Solberg gjennom åtte år hadde innenfor rus- og psykisk helse.

4.39.4 Post 71 Brukere og pårørende mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 164,511 mill. kroner på post 71.

Komiteen merker seg at bevilgningene på posten skal bidra til å fremme bruker- og pårørendemedvirkning, og dekker tilskudd til bruker- og pårørendearbeid og videreutvikling av selvorganisert selvhjelp på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. Komiteen merker seg at posten foreslås redusert med 19,747 mill. kroner. Komiteen merker seg at flere navngitte mottakere av tilskudd er en del av områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, og flyttes til den søkbare tilskuddsordningen til bruker- og pårørendearbeid innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2023, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas. Videre vil disse medlemmer påpeke viktigheten av at brukerorganisasjoner sånn som Erfaringssentrum sikres finansiering gjennom denne ordningen.

Disse medlemmer ber regjeringen om å skille ut og opprette en egen tilskuddsordning for psykisk helse innen LHBTIQ-feltet gjennom et hensiktsmessig uttrekk fra bevilgningen til bruker- og pårørendeorganisasjoner. Også bruker- og pårørendeorganisasjoner på LHBTIQ-feltet som har psykisk helse som et sentralt innsatsområde, skal kunne søke om midler over denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus merker seg at regjeringen Støre foreslår å redusere bevilgningen på posten med 19,747 mill. kroner, og med det svekker tilskuddsordningen som er viktig for å ivareta det frivillige og ideelle bruker- og pårørendearbeidet som skjer innen psykisk helse- og rusfeltet. Disse medlemmer mener regjeringen med dette sender et svært negativt signal til alle de som hver dag gjør en enorm innsats på områder der kommunale og statlige tjenester ikke kan være til stede hele tiden. Ved å redusere bevilgningen og fjerne øremerkede tilskudd skaper regjeringen stor og unødvendig uforutsigbarhet for en lang rekke pasient- og brukerorganisasjoner som gjør et svært viktig arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de ideelle og frivillige virksomhetene representerer en viktig verdi i det norske samfunnet og bidrar med ressurser og innsats for personer som faller mellom de ulike offentlige tilbudene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde alle øremerkinger fra 2022 også for 2023, og at det innebærer øremerking til ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser), Pårørendesenteret i Stavanger, Selvhjelp Norge, Harry Benjamin Ressurssenter og Erfaringssentrum, på samme nivå som i 2022.

4.39.5 Post 72 Frivillig arbeid mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 512,765 mill. kroner på post 72.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å legge til rette for frivillige og ideelle organisasjoners arbeid for personer med psykiske helseproblemer, rusmiddelproblemer og erfaring fra salg og bytte av seksuelle tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tilskuddsordningen for grunntilskudd for ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud, og ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2023, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas, og at ordningen åpner for at det gis flerårige tilsagn.

Disse medlemmer viser til budsjettforslaget som foreslår å opprette en egen tilskuddsordning for hjelpetelefoner mv., og ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2023, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas, og at ordningen åpner for at det gis flerårige tilsagn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Pasientfokus merker seg at regjeringen fjerner øremerkede tilskudd og med det skaper stor og unødvendig uforutsigbarhet for en lang rekke frivillige organisasjoner som gjør et svært viktig arbeid. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke støtten til det frivillige arbeidet som bidrar til å skape viktige møteplasser for rusavhengige og psykisk syke i lokalsamfunn over hele landet. Disse medlemmer vil vise til at blant annet Fotballstiftelsen med gatelag i de to øverste fotballdivisjonene og Idretten skaper sjanser gjør et unikt arbeid med å gi mennesker med ulike utfordringer viktige, faste holdepunkter i hverdagen. Disse medlemmer viser til forskningsrapport nr. 1/2019 Gatelagsfotball som Recovery på banen – «Verdens beste ettervern?» fra Universitetet i Sørøst-Norge, Senter for psykisk helse og rus. Denne forskningen viser betydningen av gatelag som samskapende sosial innovasjon i norske kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og Innst. 2 S (2022–2023), hvor Høyre foreslo å styrke helsefrivilligheten som driver institusjons- eller aktivitetstilbud innen psykisk helse, rus og vold.

Disse medlemmer foreslo å øremerke tilskudd til Fotballstiftelsen og Idretten skaper sjanser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener frivilligheten spiller en viktig og sentral rolle i helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer mener Norge har en sterk frivillighet som bidrar stort til hele samfunnet og er med på å skape innovasjon, nytekning og hjelp til de som trenger det. Disse medlemmer mener en sterk frivillighet er viktig å bevare, og statlig støtte er viktig for å bevare en sterk frivillighet. Disse medlemmer mener regjeringens forslag om å gå vekk fra øremerkede tilskudd skaper uforutsigbarhet for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener stabile overføringer til frivillige bidragsytere i helsesektoren er helt grunnleggende for å videreføre den sterke frivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil blant annet trekke frem Mental Helses hjelpetelefon og Frelsesarmeens rusomsorg, som er enorme bidragsytere innen rus og psykisk helse. Disse medlemmer påpeker stadig økning i psykisk uhelse blant unge, og at Mental Helses hjelpetelefon er et viktig lavterskeltilbud som særlig rettes mot denne målgruppen, men at denne organisasjonen nå mister sine øremerkede tilskudd. Disse medlemmer mener det er nærmest en umulig oppgave å drive frivillige organisasjoner uten forutsigbare statlige tilskudd. Disse medlemmer påpeker at disse organisasjonene gjerne har et lite antall ansatte, leier lokaler m.m., og at disse avtalene settes i spill som følge av uforutsigbare overføringer.

Komiteens medlem fra Rødt støtter at regjeringen har valgt å avvikle ordningen som har blitt kalt «fritt behandlingsvalg», da ordningen har gjort at helseforetakene har måttet overføre midler til kommersielle institusjoner og behandlinger de ikke har hatt noen mulighet til å kvalitetssikre. Dette medlem forventer at regjeringen vil sikre at helseforetakene kan fortsette avtaler med kvalitetssikrede tjenester fra ideelle aktører og skape stabile og forutsigbare driftssituasjoner for disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de ideelle og frivillige virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. For Kristelig Folkeparti er det samfunnssynet og den egenarten disse organisasjonene representerer, viktig. Disse organisasjonene bidrar hver eneste dag med viktig tilbud og behandling til personer som har behov for noe annerledes eller opplever at de har forsøkt alle andre muligheter. For dette medlem er det viktig å sikre forutsigbare vilkår for disse aktørene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke søknadspotten med 42 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å opprettholde øremerkingen til Blå Kors Recovery, Fjordhagen Drift, Fotballstiftelsen, Frelsesarmeens Gatehospital i hhv. Oslo og Bergen, Frelsesarmeens rusomsorg, Idretten skaper sjanser, IOGT Sammen om nøden, No Limitation, PitStop Norge, Stiftelsen Evangelisenteret, Stiftelsen Karmsund ABR, Stiftelsen Kraft, Stiftelsen P22, Stiftelsen Retretten, Livslosen, Kirkens SOS, Mental Helses hjelpetelefon, Blå Kors snakkommobbing.no og Vern for eldre, på samme nivå som i 2022.

4.39.6 Post 73 Utviklingstiltak

Det foreslås bevilget 158,777 mill. kroner på post 73.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å styrke befolkningens kunnskap om psykisk helse, rus- og voldsproblematikk, øke den samlede kompetansen i helsetjenestene og bidra til utviklingsarbeid på særskilte satsingsområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 8,9 mill. kroner og med det svekker tilskuddsordningen som er viktig for å styrke befolkningens kunnskap om psykisk helse, rus- og voldsproblematikk, økt kompetanse i helsetjenesten og utviklingsarbeid. Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette sender et svært negativt signal til alle de som ønsker å bidra til å utvikle helsetjenesten gjennom målrettede prosjekter innen utvikling, kunnskap og kompetanse. Ved å redusere bevilgningen og fjerne øremerkede tilskudd til enkelte mottakere skaper regjeringen stor og unødvendig uforutsigbarhet for en lang rekke mottakere som gjør et svært viktig arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at aktører som Modum Bad er et viktig tilbud for personer som opplever å falle mellom flere tilbud i det offentlige.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener slike tilbud er viktige bidrag i det norske samfunnet, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å opprettholde alle øremerkinger fra 2022 på samme nivå i 2023.

4.39.7 Post 74 Kompetansesentre, kan overføres

Det foreslås bevilget 331,163 mill. kroner på post 74.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er drift av regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentre innen psykisk helse- og rusområdet. Sentrene driver viktig kunnskapsformidling og kompetanseheving av ulike tjenester på området.

4.39.8 Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Det foreslås bevilget 272,878 mill. kroner på post 75.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om kompetansen i ulike deler av tjenesteapparatet om forebygging av vold, traumatisk stress og selvmord/selvskading, samt behandling av allerede oppståtte skader hos rammede. Det gis også bevilgning til tiltak for voldsutøvere, arbeid med menneskehandel og prostitusjon, samt til arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Komiteens medlem fra Rødt mener vold og voldtekt er både et folkehelseproblem og samfunnsproblem. Dette medlem viser til at FNs generalsekretær oppfordret til å inkludere beskyttelse av kvinner som del av tiltakene mot koronapandemien, men dette har ikke blitt gjort i tilstrekkelig grad. Dette året startet med flere kvinnedrap, som er et stort samfunnsproblem. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke arbeidet med forebygging av voldtekt og vold i nære relasjoner.

4.40 Kap. 770 Tannhelsetjenester

Det foreslås bevilget 467,241 mill. kroner under kap. 770 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 455,654 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenester, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tjenester til den øvrige befolkningen. Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for å sørge for at tannhelsetjenester, inkludert odontologiske spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for hele befolkningen i fylket. Norge har en høy tannlegedekning med 9,0 avtalte tannlegeårsverk per 10 000 innbyggere i 2021. Komiteen merker seg at det er geografiske forskjeller i tannlegedekningen. Samlet sett for offentlige og private tannleger har Oslo og Troms og Finnmark høyest dekning, Innlandet har lavest dekning, og det er nest lavest dekning i Trøndelag. Regionalt har Vest-Norge også en reduksjon i perioden 2015 til 2021.

Komiteen merker seg at antall tannpleiere har steget, mens antall tannteknikere i løpet av noen år har gått ned. Når det gjelder voksne, er det privat sektor som står for største delen av behandlingen. Antall offentlige tannleger er størst i de nordligste delene av landet, mens det er vesentlig flere private i den sørlige del av landet. Komiteen merker seg at ubesatte tannlegestillinger i den fylkeskommunale tannlegetjenesten er vanskelig å rekruttere til. Det er en dobling i omfanget av ledige stillinger fra 2015 til 2021, og dette gjelder særlig i mindre sentrale strøk og ved små klinikker.

Komiteen viser til at 1,5 millioner personer var under tilsyn av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2021. 250 000 av disse var voksne betalende pasienter mens 1,25 millioner var personer med lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunene. Komiteen merker seg at koronapandemien medførte en nedgang i antall behandlinger/undersøkelser i 2020. Aktiviteten har økt i 2021, men er ikke tilbake på samme nivå som 2019. Dette gjelder også for antall hjemmeboende med hjemmesykepleie. Komiteen viser til at andel andre prioriterte personer som innsatte i fengsel, rusavhengige, personer som pleies hjemme av pårørende, tortur- og overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling har en betydelig vekst i 2021, samt at andelen her har økt år for år.

Komiteen viser til at Stortinget i budsjettet for 2022 vedtok å iverksette et nytt tannhelsetilbud til 21- og 22-åringer med 50 pst. egenbetaling. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har ansvaret for tilbudet, og det gjelder alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tilbudet er etablert i den offentlige tannhelsetjenesten eller gjennom avtaler fylkeskommunen har inngått med private. Komiteen viser også til at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansieringer og lovverket inkludert regulering og rettigheter. Formålet er å legge frem ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan sikre bedre tilgjengelighet. Utvalget skal også bl.a. utarbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak. Komiteen merker seg at dette innebærer å vurdere en økning av det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, for eksempel gjennom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, gjennom stønad til tannbehandling over folketrygden og/eller tannhelsetjenester integrert i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 280 mill. kroner til å sikre 50 pst. rabatt for tannhelsetjeneste for personer i alderen 23–26 i den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg til økt tilskudd til den offentlige tannhelsetjenesten skal dette også forankres som en rettighet i tannhelseloven. Dette er en unik og viktig utvidelse av det offentlige tannhelsetilbudet, og det når ut til en gruppe mennesker der svært mange lar være å oppsøke tannhelsetjenester på grunn av økonomi. Disse medlemmer ser fram til at Tannhelseutvalget leverer sin rapport i 2024, noe som kan legge et viktig grunnlag for forbedringer i tannhelsetilbudet og en helt nødvendig regulering av tjenestene. I påvente av utredningen er det viktig å utvide og styrke den offentlige tannhelsetjenesten, og disse medlemmer vil understreke at fylkeskommunene har et ansvar for å sørge for en nødvendig utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten for å sikre at alle grupper som har rettigheter, får dem oppfylt.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener tannhelsetjenesten i Norge fungerer godt. I dag er tannbehandling gratis for én av fire innbyggere, inkludert barn og unge, personer med ruslidelser og eldre på sykehjem eller som får hjemmesykepleie. I tillegg har mennesker som har ulike tannlidelser, gode ordninger med blant annet reduserte priser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg endret støtteordningene slik at de treffer dem som trenger det mest. Siden 2013 er skjermingsordninger til personer med særskilte behov økt, og det er nå en halv million som hvert år mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden.

Disse medlemmer mener den offentlige tannhelsetjenesten må være i stand til å ivareta de lovpålagte oppgavene den har, og at et godt samarbeid mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste er viktig for å sikre hele befolkningens behov for tannhelsetjenester. Disse medlemmer mener prioriteringene i tannhelsetjenesten i nærmeste fremtid bør være å utvide skjermingsordningene og styrke TOO-ordningen, og å forebygge dårlig tannhelse hos eldre.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Her gikk regjeringen Solberg inn for å sette i gang arbeidet med en stortingsmelding om organisering av tannhelsetjenesten. Dette ble også vedtatt av Stortinget da stortingsmeldingen var til behandling i mars 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at tennene er en del av kroppen, og utrykker bekymring for at folk unngår å motta tannbehandling på grunn av den økonomiske kostnaden. Disse medlemmer mener tannhelsehjelpen må styrkes med bedre refusjonsordninger og gratis tannhelse til sårbare grupper. Disse medlemmer vil blant annet fremheve ordningen med tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (TOO-ordningen).

Komiteens medlem fra Rødt mener at det er behov for en tannhelsereform som likestiller tannhelsetjenester med andre helsetjenester, slik at tennene behandles som en del av kroppen. Det er ikke noen logisk eller medisinsk grunn til at tennene ikke skal behandles som en del av kroppen. Dette medlem viser til at i Statistisk sentralbyrås rapport «Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2» fra 2021 kommer det fram at det er betydelige variasjoner i bruk av tannhelsetjenester basert på økonomiske forskjeller. I Statistisk sentralbyrås inntekts- og levekårsundersøkelse (EU-SILC) stilles det også spørsmål om udekket behov for tannlege. Det vanligste svaret også der er at man ikke har oppsøkt tannlege, til tross for behov, av økonomiske årsaker. Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det i praksis opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningens tannhelse.

Dette medlem viser til at World Health Assembly (WHA) i mai 2021 godkjente en historisk WHO-resolusjon som slår fast at de fleste forhold i munnhelsen i stor grad kan forebygges og behandles i sine tidlige stadier, og peker videre på problemet med at munnhelsen holdes utenfor universelle helsetjenester. WHO oppfordrer til å inkludere oral helse i arbeidet med universell helsedekning. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo 2,9 mrd. kroner til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle, og foreslår å utvide reformen år for år.

Dette medlem viser til at det er et historisk flertall i Stortinget for å sidestille tennene med resten av kroppen. Dette medlem mener at all utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten er en god utvikling, og er derfor positiv til utvidelsen i budsjettforliket, selv om dette medlem mener framdriften er for langsom dersom en faktisk tannhelsereform skal være realistisk å gjennomføre. Dette medlem peker på at folk over 26 år ikke får noen positive endringer, og er skuffet over at det foreslås å kutte i tilskuddsmidlene til tannhelsetjenester ved å underregulere takstene. Dette medlem mener det er usosialt at penger satt av til faktisk tannbehandling til folk kuttes for å finansiere regjeringens oppnevnte tannhelseutvalg med 10 millioner. Det rammer de mest utsatte.

Komiteens medlem fra Pasientfokus mener undersøkelser og behandling av tenner må inn under samme egenandelstak som øvrige helsetjenester.

4.40.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Det foreslås bevilget 42,047 mill. kroner på post 21.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.40.2 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 425,194 mill. kroner på post 70.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.41 Kap. 780 Forskning

Det foreslås bevilget 381,211 mill. kroner under kap. 780 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 370,562 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen mener de ansatte i helse- og omsorgstjenesten er den viktigste ressursen for å gi befolkningen trygg og oppdatert behandling. Komiteen mener videre at de ansatte må ha mulighet til fagutvikling, både forskning, utdanning og kompetansehevende tiltak. Komiteen viser til Langtidsplan for forskning, som ble lagt frem samtidig som Prop. 1 S (2022–2023), der helse er et av seks prioriterte områder. Komiteen vil påpeke at Forskningsrådet er i en utfordrende økonomisk situasjon. Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har tett dialog med Kunnskapsdepartementet om situasjonen i Forskningsrådet. Komiteen merker seg at Forskningsrådet i saldert budsjett er foreslått tildelt 1,64 mrd. kroner, og at med dette slettes det resterende underskudd. Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 2 mill. kroner til å videreføre Euratom, som komplementerer EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og at det settes av 0,5 mill. kroner av bevilgningen til Forskningsrådet til et forskningsprogram for utsatte barn og unge.

4.41.1 Post 50 Norges forskningsråd mv.

Det foreslås bevilget 381,211 mill. kroner på post 50.

4.42 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Det foreslås bevilget 79,150 mill. kroner under kap. 781 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 124,832 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at det er et fokus på forsøks- og utviklingsprosjekter, og at det er høy aktivitet på dette området. Komiteen vil understreke viktigheten av at det gjennomføres utviklingsprosjekter i helse- og omsorgstjenesten til det beste for kvaliteten i helsetjenestene.

Komiteen støtter en videre satsing på å bedre tjenestetilbudet til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester, og støtter at Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å videreutvikle arbeids- og helseområdet for å gjøre det lettere for mennesker med helseproblemer å ha en tilpasset tilknytning til arbeidslivet.

Komiteen merker seg at det er besluttet at pakkeforløp psykisk helse og rus endrer navn til nasjonale pasientforløp fra 1. januar 2023, og at Helsedirektoratet arbeider med å videreutvikle forløpene.

Komiteen merker seg utviklingen innen kreft, herunder «Pakkeforløp hjem» for pasienter med kreft, som kom i 2022 og som implementeres både nasjonalt og regionalt. Videre merker komiteen seg at Helsedirektoratet utreder lungekreftscreening i Norge og utvidelse av målgruppen for Mammografiprogrammet. Komiteen merker seg også at gjeldende Nasjonal kreftstrategi utvides med ett år til 2023.

Komiteen merker seg at det foreslås å avvikle tilskuddene til Kreftlinjen, Diabetesforbundet, Norsk pasientforening og Landsforeningen for uventet barnedød fra 2023. Komiteen viser til at forslaget er en del av områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere. Komiteen konstaterer at det foreslås å flytte 2 mill. kroner til kap. 761 post 71 for å styrke det søknadsbaserte tilskuddet til frivillige og ideelle organisasjoner, og 7,7 mill. kroner til kap. 762 post 21 til arbeid med diabetes.

Komiteen viser til at det foreslås 2 mill. kroner til Norske Kvinners Sanitetsforening for arbeidet med flerkulturell doula.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus er kritiske til at tilskuddene til Diabetesforbundet, Kreftlinjen, Norsk pasientforening og Landsforeningen for uventet barnedød avvikles. Disse medlemmer registrerer at dette er en del av en områdegjennomgang av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, og at det heretter skal søkes om tilskudd. Disse medlemmer vil bemerke at dette er organisasjoner som besitter mye spesialkompetanse og er viktige aktører og representerer sårbare grupper. Når potten det skal søkes på er mindre enn tilskuddene organisasjonene har fått tidligere, vil noen falle utenfor, og små organisasjoner vil bruke unødvendig tid på søknadsskriving og byråkrati.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norske Kvinners Sanitetsforenings (NKS) prosjekt «Flerkulturell duola» har vært svært vellykket og har vokst seg til å bli et landsdekkende tilbud. Dette medlem viser til at kvinner med innvandrerbakgrunn og kort botid har større risiko for dødfødsel og komplikasjoner under fødsel enn andre, og mener dette prosjektet må sikres en bærekraftig finansiering som gjør at de kan styrke og opprettholde tilbudet. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo bevilget 4,6 mill. kroner til flerkulturell duola i tråd med NKS sin beregning av behovet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener organisasjoner som Landsforeningen for uventet barnedød er et viktig tilbud for de som trenger det, som ivaretar på en måte som det norske helsevesenet dessverre ikke har tid til. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde alle øremerkinger fra 2022 på samme nivå i 2023.

4.42.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

Det foreslås bevilget 21,986 mill. kroner på post 21.

4.42.2 Post 79 Tilskudd,kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 57,164 mill. kroner på post 79.

4.43 Kap. 783 Personell

Det foreslås bevilget 282,507 mill. kroner under kap. 783 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 286,652 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at personell i helse- og omsorgstjenestene utgjør to tredeler av den samlede ressursinnsatsen, som med det er svært personell- og kunnskapsintensiv. Komiteen vil påpeke at det er viktig at det er tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig. Videre vil komiteen understreke at Helsedirektoratet har en viktig oppgave med å analysere behovet for helsepersonell, å kvalitetssikre at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse, og ivareta enkelte oppgaver innen utdanning.

Komiteen viser til at det er behov for at utdanningene til helse- og omsorgstjenestene er innrettet slik at de møter pasientenes og tjenestenes behov. Videre vil komiteen vise til at det er behov for å sette inn tiltak som bidrar til å sikre nok personell til helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at god planlegging for kompetanseutvikling er grunnleggende for å bruke ansattes kompetanse riktig, og det krever systematisk og langsiktig arbeid. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i del III i Kompetanseløft 2025 og Nasjonal helse- og sykehusplan både oppsummerte status og redegjorde for igangsatte og nye tiltak som skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene som kommer. Disse medlemmer viser til at det skal utredes ulike modeller som kan føre til spesialistgodkjenning av bl.a. anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ABIOK-sykepleiere), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Disse medlemmer mener offentlig spesialistgodkjenning kan være et viktig virkemiddel for kompetanseutvikling og for å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiergrupper i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at det var vekst i antall årsverk for både sykepleiere og vernepleiere de siste fire årene under regjeringen Solberg. Behovet for sykepleieres og vernepleieres kompetanse må i hovedsak møtes med faglig utviklede arbeidsplasser, bedre personellplanlegging og planlegging for kompetanseutvikling, samt bærekraft i bruk av personell- og kompetanseressurser og kvalitet og arbeidsrelevant utdanning. Disse medlemmer viser til at koronapandemien viste behovet for å bedre tilgangen til intensivkompetanse, og er fornøyd med at de regionale helseforetakene skal bidra til å utdanne flere intensivsykepleiere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etablerte en egen masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie som er rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester og som gir offentlig spesialistgodkjenning. Disse medlemmer understreker at jordmødre og helsesykepleiere er sentrale i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen. Samtidig er jordmødre sentrale i fødselsomsorgen i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene betraktelig fra 2014. Disse medlemmer mener det er viktig at målrettede tiltak som øremerkede tilskudd har ført til en økning i antall årsverk for jordmødre og helsesykepleiere i tjenesten, og at det øremerkede tilskuddet i 2021 ble omgjort til et rent lønnstilskudd som inngår i regjeringen Solbergs Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at andelen helsefagarbeidere de siste ti årene har gått ned i spesialisthelsetjenesten, mens det er en økning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Disse medlemmer viser også til at de regionale helseforetakene skal øke antall lærlinger både i helsefag og i andre lærefag som er relevante i sykehus.

Disse medlemmer viser til at sykepleiere utgjør den desidert største helsepersonellgruppen og har en helt sentral rolle i å yte helsehjelp i hele helsetjenesten. De fleste land har fast nasjonal sjefssykepleier og sjefsjordmor, mens i Norge er det ulike medarbeidere i Helsedirektoratet som til nå har ivaretatt deler av disse funksjonene. Disse medlemmer etterlyser at regjeringen sikrer etableringen av en nasjonal sjefssykepleierstilling og en nasjonal sjefsjordmorstilling, i tråd med den bestilling Helsedirektoratet mottok fra tidligere helseminister Bent Høie.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere stillingene som nasjonal sjefssykepleier og nasjonal sjefsjordmor.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener det har fått uheldige konsekvenser for både behandlere og brukere at momsfritaket for akupunktur er fjernet. Disse medlemmer viser til at akupunktur blir nevnt som behandling i flere veiledere og Norsk Legemiddelhåndbok. Disse medlemmer påpeker at 37 pst. av landets sykehus tilbyr akupunktur som behandlingsform.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre momsfritaket for akupunkturbehandling midlertidig fra 1. januar 2023, i påvente av regjeringens utkvittering av anmodningsvedtak nr. 328 (2020–2021) og nr. 417 (2021–2022).»

4.43.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Det foreslås bevilget 33,894 mill. kroner på post 21.

4.43.2 Post 61 Tilskudd til kommuner

Det foreslås bevilget 218,540 mill. kroner på post 61.

Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 783 post 61 til innfasing av LIS1-stillinger er økt med 46,3 mill. kroner. Videre viser komiteen til at det gis tilskudd til kommuner for leger i del 1 av spesialistutdanningen, LIS1, og at denne er økt med 38,5 mill. kroner i 2023. Komiteen viser til at LIS1-stillinger i statsbudsjettet for 2022 ble økt med 62 stillinger, der halvparten hadde oppstart i 2022 og resten våren 2023. Komiteen viser til at det foreslås å redusere denne økningen, og at stillingene som skulle bli opprettet i 2023, ikke blir opprettet. Videre viser komiteen til at de gjenværende 31 stillingene på sikt skal bindes til spesialiteter på tjenesteområder med særlig behov for rekruttering av legespesialister, som psykiatri. Komiteen bemerker at disse 31 stillingene vil komme i kommunehelsetjenesten i 2023, og at bevilgningen foreslås økt med 7,75 mill. kroner til disse stillingene i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg uforstående til at regjeringen, midt i en fastlegekrise, velger å redusere økningen i antallet LIS1-stillinger som har vært planlagt våren 2023. Disse medlemmer viser til at Legeforeningen på komiteens høring uttalte at dette er en katastrofe, og at kuttet i disse LIS1-stillingene er et løftebrudd fra regjeringen. Legeforeningen sier videre at manglende LIS1-leger halvparten av året i de kommunene som allerede har inngått avtale med fastlegekontor om mottak av disse, vil gi utfordringer for kapasiteten og øke belastningen på øvrige leger, spesielt på legevakt. Disse medlemmer mener regjeringen med dette bidrar til å gjøre en allerede svært krevende situasjon knyttet til legedekning i kommunene betydelig mer vanskelig. Disse medlemmer mener regjeringen skaper usikkerhet og uforutsigbarhet i en allerede svært krevende situasjon, og er redd for at dette vil ramme pasienter som ikke vil få tilgang på legehjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sine merknader under kap. 762 post 63 allmennlegetjenester når det gjelder regjeringens varslede endringer i finansieringen av fastlegeordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært uheldig at mange leger står i spesialiseringskø og venter på å få fullført utdanningsløpet sitt. Særlig fastlegemangelen er stor i Norge, men for å få jobb som fastlege må LIS1 være gjennomført. Det er derfor ekstremt viktig å sikre at flere kommer seg raskere gjennom LIS1, for den generelle kompetansen i helsevesenet, men særlig for å sikre flere fastleger. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å fjerne de 31 nye plassene som regjeringen Solberg opprettet med oppstart fra 2023, og synes dette er en merkelig prioritering all den tid vi mangler leger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett forslo å beholde disse 31 nye plassene, og å legge til 100 nye for å sikre at spesialiseringskøen reduseres raskere.

4.43.3 Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 30,073 mill. kroner på post 79.

4.44 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Det foreslås bevilget 6 773,900 mill. kroner under kap. 2711 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 6 448,230 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til private laboratorier og røntgeninstitutt, spesialist- og psykologhjelp og tannbehandling etter folketrygdloven kapittel 5. Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende legespesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak (avtalespesialister).

4.44.1 Post 70 Spesialisthjelp

Det foreslås bevilget 2 607,400 mill. kroner på post 70.

4.44.2 Post 71 Psykologhjelp

Det foreslås bevilget 418 mill. kroner på post 71.

4.44.3 Post 72 Tannbehandling

Det foreslås bevilget 2 550 mill. kroner på post 72.

Komiteen merker seg at ut over underliggende vekst og generell prisjustering foreslås det å underregulere takstene på folketrygdens refusjonsordninger for tannbehandling ved å flytte 10 mill. kroner fra kap. 2711 post 72 til kap. 770 post 21 til utrednings- og utvalgsarbeid på tannhelsefeltet.

4.44.4 Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Det foreslås bevilget 1 198,5 mill. kroner på post 76.

4.45 Kap. 2751 Legemidler mv.

Det foreslås bevilget 15 032,5 mill. kroner under kap. 2751 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 14 293,846 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen syner til forslaget i proposisjonen. Komiteen merkar seg at det er føreslås å auke den prosentvise eigenbetalinga frå 39 til 50 pst. for legemidlar og medisinsk forbruksmateriell på blå resept, men at det er føreslått å behalde maksimal eigenandel på 520 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er en sammenheng mellom sykdom og dårlig økonomi, og at økninger i egenandelene på blåreseptmedisiner er usosialt og rammer hardest de som har minst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å reversere den foreslåtte egenandelsøkninga.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å beholde den prosentvise egenbetalingen på 39 pst. for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept.

4.45.1 Post 70 Legemidler

Det foreslås bevilget 12 825,5 mill. kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritiske til anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Disse medlemmer viser til regjeringens pilot for anbud på reseptbelagte legemidler. Disse medlemmer mener, slik Legemiddelindustrien tidligere har påpekt, at med pilotens intensjon om at kun anbudsvinneren skal benyttes, vil antall ulike legemidler som er tilgjengelig for pasientene, innskrenkes. Disse medlemmer er kritiske til at pasienter må tvinges til å bytte behandling som fungerer for dem, og frykter utviklingen og implementeringen av flere piloter kan føre til at nettopp det kan skje.

4.45.2 Post 71 Legeerklæringer

Det foreslås bevilget 19 mill. kroner på post 71.

4.45.3 Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Det foreslås bevilget 2 188 mill. kroner på post 72.

4.46 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Det foreslås bevilget 8 114 mill. kroner under kap. 2752 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 7 229 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at utgiftene til medisinske kostnader for mange er svært høye i årets første måneder, fram til egenandelstaket slår inn. Komiteen er derfor godt fornøyd med vedtaket i finansdebatten, om at Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 utrede om og hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket kan fordeles utover kalenderåret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at prinsippet om at alle skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester, utfordres av høye utgifter fram til en når egenandelstaket og frikort. I 2022 fastslo Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) at egenandelsordningen hindrer noen pasienter i å oppsøke og å få nødvendig helsehjelp. Derfor er det viktig å se på hvordan man kan redusere den økonomiske belastningen til dem med dårligst råd og store helseutgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reagerer på at egenandelstaket for helsetjenester har økt fra 2 460 kroner til 3 040 kroner under regjeringen Støres ledelse. Disse medlemmer mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man skal benytte seg av helsetilbud eller ikke. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der egenandelstaket ble foreslått senket med 500 kroner, egenandelene fjernet for barn under myndighetsalder og regjeringens forslag til å øke egenandelene for legemidler reversert.

Disse medlemmer viser til uttalelser fra nåværende statsråd Ingvild Kjerkol i 2020 (nrk.no, 27. november), der hun uttalte følgende om et forslag fra Senterpartiet om en økning av egenandelstaket til 3 030 kroner:

«Denne prioriteringen både overrasket og skuffer oss. Det er fryktelig usosialt, og en støtte til politikken som regjeringen fører.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fikk snudd regjeringen Solbergs forslag til økning i egenandelstaket i budsjettforhandlingene for statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at regjeringen Støre nå foreslår å heve egenandelstaket til 3 040 kroner – 10 kroner mer enn nivået daværende stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol kalte «fryktelig usosialt» i 2020.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det ble foreslått å redusere egenandelstaket med 500 kroner, og å senke egenandelen for legemidler fra 50 pst. til 39 pst.

Disse medlemmer mener egenandeler på helsetjenester i praksis fungerer som en skatt på sykdom. Disse medlemmer viser til at særlig eldre og kronikere, som generelt benytter seg i større grad av helsetjenestene og som oppfyller egenandelstaket raskt, får store merkostnader i årets første måneder som følge av hvordan egenandelstaket er innrettet.

Disse medlemmer påpeker at en av fire nordmenn har oppnådd frikort, og at egenandelene særlig rammer de som har lite fra før. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i arbeidet med statsbudsjettet for 2021 fikk reversert forslag om å øke egenandelstaket, men at regjeringen Støre har foreslått og fått vedtatt økt egenandelstak.

Disse medlemmer mener barn ikke skal utsettes for kostnader ved å være syk. Disse medlemmer mener derfor at barn under 18 år skal fritas for å betale egenandeler for helsetjenester. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der barn under 18 år ble foreslått fritatt fra egenandeler for helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at alle økninger i egenandeler treffer skjevt da det er en sammenheng mellom dårlig økonomi og helseproblemer. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til at regjeringen i sitt budsjettforslag går inn for å øke egenandelene i en tid der prisene stiger og mange sliter med å få endene til å møtes. Disse medlemmer viser til at egenandeler utgjør en helserisiko for pasienter med dårlig betalingsevne, og mener at særlig økning av egenandelstaket og økning av egenbetalingsandelen på blåresept er usosiale kutt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke ikke-møtt-gebyret i somatikken med 25 pst. til 1 500 kroner til tross for at man ikke har evaluert om ordningen fungerer etter hensikten eller har uheldige sidevirkninger. Disse medlemmer viser til at Ukom nylig publiserte rapporten «Betalingsvansker – en pasientsikkerhetsrisiko» der de advarer om at pasientbetaling, som egenandel og «ikke-møtt»-gebyrer, kan utgjøre en pasientrisiko i seg selv, at den rammer hardest de mest utsatte pasientene, og at det fort kan utvikle seg til store økonomiske problemer da sykehusene også bruker inkassoselskaper til å inndrive ubetalte gebyrer. Disse medlemmer anerkjenner at manglende oppmøte er et tap for helseforetakene, men er kritiske til at regjeringen øker satsene til tross for Ukoms advarsler og at ikke andre tiltak for å løse problemet er forsøkt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det ble foreslått å sette av 430 mill. kroner til å reversere økning i egenandelstak, egenandeler på blå resept, og ikke-møtt-gebyret, i tillegg til at fritak for egenandeler i helsetjenester ble foreslått utvidet fra 16 til 18 år.

4.46.1 Post 72 Egenandelstak

Det foreslås bevilget 8 114 mill. kroner på post 72.

Komiteen viser til at egenandelstak 1 og egenandelstak 2 ble slått sammen til et felles egenandelstak i 2021. Egenandelstaket omfatter egenandeler til legehjelp, psykologhjelp, poliklinikk, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept samt pasientreiser, fysioterapi, enkelte former for refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjoner og private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionale helseforetak, og behandlingsreiser til utlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 utrede om og hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket kan fordeles utover kalenderåret.

4.47 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Det foreslås bevilget 9 585,150 mill. kroner under kap. 2755 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 8 632,696 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at bevilgningene dekker folketrygdens utgifter til fastlønnsordning for fysioterapeuter, allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp, kiropraktorbehandling og logopedisk og ortopedisk behandling etter folketrygdloven kapittel 5.

4.47.1 Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter,kan nyttes under post 71

Det foreslås bevilget 524 mill. kroner på post 62.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.47.2 Post 70 Allmennlegehjelp

Det foreslås bevilget 7 046,750 mill. kroner på post 70.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.47.3 Post 71 Fysioterapi,kan nyttes under post 62

Det foreslås bevilget 1 474,400 mill. kroner på post 71.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.47.4 Post 72 Jordmorhjelp

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner på post 72.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.47.5 Post 73 Kiropraktorbehandling

Det foreslås bevilget 215 mill. kroner på post 73.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.47.6 Post 75 Logopedisk og ortopedisk behandling

Det foreslås bevilget 240 mill. kroner på post 75.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.48 Kap. 2756 Andre helsetjenester

Det foreslås bevilget 745 mill. kroner under kap. 2756 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 569,404 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.48.1 Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner på post 70.

Komiteen viser til at det har vært en kraftig nedgang i kravinngangen relatert til alle helsetjenester, og at dette i hovedsak skyldes redusert reisevirksomhet på grunn av koronapandemien.

4.48.2 Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Det foreslås bevilget 455 mill. kroner på post 71.

Komiteen viser til at det maksimale stønadsbeløpet foreslås økt fra 4 283 kroner i 2022 til 4 411 kroner i 2023.

4.48.3 Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Det foreslås bevilget 275 mill. kroner på post 72.

Komiteen viser til at utgiftene i 2021 var 208 mill. kroner, mot 212,8 mill. kroner i 2020.

4.49 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Det foreslås bevilget 242 mill. kroner under kap. 2790 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 199,920 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2022.

4.49.1 Post 70 Bidrag

Det foreslås bevilget 242 mill. kroner på post 70.

Komiteen viser til at for utgifter som overstiger 2 010 kroner i 2022, ytes bidrag som hovedregel med 90 pst. For 2023 er beløpet foreslått til 2 070 kroner.

Komiteen viser til at evalueringen av Medisinstart inngår i kunnskapsgrunnlaget for det pågående arbeidet med en NOU om fremtidens apotek.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 7 mill. kroner for å oppheve den nedre aldersgrensen på 16 år for bidrag til prevensjon.