Meld feil

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2
Utgifter
Nærings- og fiskeridepartementet
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Driftsutgifter	505 650 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	66 583 000
	22	Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres	10 800 000
	25	Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger	15 600 000
	26	Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres	11 700 000
	31	Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres	85 000 000
	51	Tilskudd til Senter for hav og Arktis	5 600 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	43 500 000
	71	Miljøtiltak Raufoss	4 100 000
	72	Tilskudd til skipsfartsberedskap	3 900 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge	32 400 000
	74	Tilskudd til Visit Svalbard AS	3 300 000
	75	Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres	19 300 000
	76	Tilskudd til Standard Norge	44 300 000
	77	Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres	3 100 000
	81	Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling	9 418 000
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter	128 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	9 800 000
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter	55 200 000
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter	441 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	173 850 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter	202 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	73 540 000
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter	61 850 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	11 100 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres	6 100 000
	32	Miljøtiltak Folldal	16 000 000
907		Norsk nukleær dekommisjonering
	1	Driftsutgifter	117 050 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	395 000 000
	30	Opprydding Søve	41 500 000
908		Institutt for energiteknikk
	70	Tilskudd til drift av atomanlegg	358 900 000
	71	Tilskudd til sikring av atomanlegg	19 000 000
	72	Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur	65 000 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	2 228 000 000
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	457 000 000
911		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter	124 050 000
	70	Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres	2 100 000
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter	36 200 000
913		Dagligvaretilsynet
	1	Driftsutgifter	9 900 000
915		Regelrådet
	1	Driftsutgifter	11 400 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter	91 750 000
	51	Egenkapital Andøya Space, kan overføres	102 600 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	219 200 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	506 400 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	22 800 000
	73	EUs romprogrammer	572 000 000
	74	Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres	127 000 000
	76	Tilskudd Andøya Space, kan overføres	26 500 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd	323 400 000
930		Design og arkitektur Norge
	70	Tilskudd	23 300 000
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter	298 510 000
936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Driftsutgifter	8 360 000
940		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 200 000
	70	Eksportfremmetiltak	46 700 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter	33 100 000
	72	Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS	50 000 000
952		Investinor AS
	50	Risikokapital	50 000 000
	70	Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag	8 000 000
953		Nysnø Klimainvesteringer AS
	50	Risikokapital	210 000 000
Klima- og miljødepartementet
1473		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	64 995 000
Statsbankene
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	798 650 000
	70	Basiskostnader	169 500 000
	71	Innovative næringsmiljøer, kan overføres	115 500 000
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres	541 500 000
	75	Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76	207 900 000
	76	Miljøteknologi, kan overføres	400 846 000
2426		Siva SF
	70	Tilskudd	11 600 000
	71	Tilskudd til testfasiliteter	188 300 000
	72	Risikokapital	35 000 000
Statens forvaltningsbedrifter
2460		Eksportfinansiering Norge
	24	Driftsresultat:	97 286 000
		1 Driftsinntekter	-193 000 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	290 286 000
	25	Forvaltning av midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina	500 000
		Sum utgifter rammeområde 9	11 309 688 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter	188 000
	3	Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard	11 700 000
	70	Garantipremie fra garantiordning luftfart	39 000 000
3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter	18 010 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester	28 115 000
	4	Oppdragsinntekter	100 000
3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	48 665 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter	567 400 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter	33 085 000
3905		Norges geologiske undersøkelse
	3	Oppdragsinntekter og andre inntekter	74 975 000
3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer	100 000
	2	Behandlingsgebyrer	800 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt	1 000 000
3909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	1	Tilbakeføring av tilskudd	3 000 000
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR	233 195 000
	2	Maritime personellsertifikater	21 135 000
	3	Diverse inntekter	500 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	66 475 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt	4 800 000
3911		Konkurransetilsynet
	3	Refusjoner og andre inntekter	200 000
	86	Lovbruddsgebyr	100 000
3912		Klagenemndssekretariatet
	1	Klagegebyr	900 000
	2	Refusjoner og andre inntekter	200 000
	87	Overtredelsesgebyr	100 000
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstjenester	4 800 000
	2	Inntekter knyttet til NPI	4 600 000
	3	Gebyrer immaterielle rettigheter	105 735 000
3936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Gebyrer	700 000
3940		Internasjonaliseringstiltak
	71	Tilbakebetaling av støtte ved kapitalvareeksport	4 500 000
5325		Innovasjon Norge
	70	Låneprovisjoner	73 000 000
5326		Siva SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner	7 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	70	Gebyrer m.m.	20 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forvaltningsbedrifter i samband med nybygg, anlegg mv.
5460		Eksportfinansiering Norge
	71	Tilbakeføring fra gamle garantiordninger	12 000 000
	77	Inntekter fra midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina	1 000 000
	78	Inntekter fra midlertidig lånegarantiordning ifm. høye strømpriser	1 000 000
Renter og utbytte mv.
5612		Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
	80	Renter	11 900 000
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter	11 700 000
5614		Renter under Eksportfinansiering Norge
	80	Renter fra lån til Alminnelig garantiordning	129 000 000
	81	Renter fra Norwegian Air Shuttle ASA	68 000 000
5629		Renter fra eksportkredittordningen
	80	Renter	830 000 000
		Sum inntekter rammeområde 9	2 438 678 000
		Netto rammeområde 9	8 871 010 000

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 8 959 010 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at næringspolitikken skal bidra til å løse de store utfordringene i samfunnet. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser rundt om i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig kutte utslipp. En god næringspolitikk er en essensiell del av en god velferdspolitikk. Gjennom økt verdiskaping skapes rom for velstandsøkning. Det er grunnlaget for å kunne skape og dele i fellesskap.

Disse medlemmer mener det norske næringslivet og den norske økonomien vil tjene på en aktiv næringspolitikk. Staten skal ta i bruk hele verktøykassen for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke den offentlige innkjøpsmakten til å stille krav og skape sterke hjemmemarkeder. Gjennom Norgesmodellen arbeider regjeringen kontinuerlig med å forbedre måten alle offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt på til å kreve anstendige arbeidsforhold, kvalitet og klimakutt.

Disse medlemmer viser til at Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter samarbeider og konkurrerer over hele landet i bredden av sektorer. Industrien i Norge er verdensledende innenfor flere felt. Et slikt felt er romfartsindustrien, og disse medlemmer er glade for at regjeringen satser på romfart og romforskning gjennom ESA.

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om en økning i norsk fastlandseksport på 50 pst. innen 2030. En omstilling av økonomien i kombinasjon med ønsket om økt verdiskaping krever at flere norske bedrifter også selger sine varer og tjenester i utlandet. Gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen lagt grunnlaget for at flere bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere mer. Eksportfremme er en viktig del av en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at privat eierskap er og skal være hovedregelen i det det norske næringslivet. Samtidig vil det innenfor enkelte områder være riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi. Regjeringen har levert en fremtidsrettet eierskapsmelding som Stortinget skal behandle i 2023.

Disse medlemmer viser til at verftene langs norskekysten er en viktig del av den maritime verdikjeden. Disse medlemmer viser til at regjeringens maritime politikk skal bidra til en langsiktig og målrettet satsing på grønn skipsfart, der det også legges til rette for aktivitetsskapende tiltak rettet mot norske verft for å bidra til at fremtidens skip og fartøy blir bygget ved norske verft.

Disse medlemmer ser tilgang på mineraler som en forutsetning for å få til den grønne omstillingen i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen skal levere en mineralstrategi for Norges mineralforekomster i starten av 2023, og at det allerede i dette statsbudsjettet foreslås å bruke midler på leting og kartlegging.

Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land for privat næringsliv og kapital. I en ekstraordinær tid forventes det også at næringslivet stiller opp for og med fellesskapet. Likevel vil disse medlemmer vise til at skattenivået ikke er til hinder for sterk vekst og nyetableringer i by og bygd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i en krevende økonomisk tid har prioritert forslag om økte midler til viktige tiltak for næringslivet. Disse medlemmer vil trekke frem grønn plattform, klimainvesteringer gjennom Nysnø, grønn industri og eiendomsprosjekt i Siva, innovasjonsprosjekter i næringslivet under Forskningsrådet og Innovasjon Norges grønne vekstlån som eksempler på tydelige politiske prioriteringer.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2022–2023) viser tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet og for tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Slik kan det skapes nye verdier, flere arbeidsplasser i hele landet og kraftfulle kutt i utslippene.

2.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge står overfor. Disse medlemmer mener Norge må legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Flere må få kompetansen de trenger for å ta del i arbeidslivet, og trykket for å nå klimamålene må holdes oppe. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble satt rekord i nyetableringer fordi regjeringen tok vare på bedriftene i landet. Regjeringen Solberg økte ikke skattene én eneste gang. Disse medlemmer er tydelige på at man ikke løser landets fremtidsutfordringerved bare å øke skattene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til å ta viktige steg i retning av et grønnere og mer digitalisert samfunn. Regjeringen Solberg reduserte skatter og avgifter med over 30 mrd. kroner i sin regjeringstid og sikret dermed stabilitet og forutsigbarhet som ga mulighet for investeringer og utvikling av bedrifter. Den grønne omstillingen av næringslivet skjøt fart, og investeringer i nye industriprosjekter, med bruk av verdensledende teknologi, i alt fra bygg- og anleggsbransjen til skipsfarten akselererte.

Disse medlemmer er bekymret for det totale skattetrykket regjeringen ønsker å påføre norske bedrifter. En økning i formuesbeskatning, arbeidsgiveravgift og utbyttebeskatning er ekstra regninger norsk næringsliv ikke tåler i en økonomisk situasjon hvor alle kostnader øker, ordrebøkene minker og eksportmarkedet internasjonalt er usikkert. Særlig går dette hardt ut over små og mellomstore bedrifter, som har et enormt behov for forutsigbarhet og tiltak som avhjelper en krevende situasjon. Disse medlemmer mener regjeringen burde prioritert kutt i offentlige budsjetter fremfor en økt skatteregning til norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter er bekymret for at regjeringen gjør det vanskeligere å leie inn nødvendig arbeidskraft. Disse medlemmer viser til siste medlemsundersøkelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon, som viser sterke bekymringer i norsk næringsliv. Flere bedrifter frykter konkurser grunnet store strømregninger, og mange har mistet sitt viktigste konkurransefortrinn gjennom mange år, nemlig rikelig tilgang på rimelig energi.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i forkant av sin budsjettfremleggelse gav en beskrivelse av at den økonomiske situasjonen for norsk næringsliv var bekymringsverdig og alvorlig. Dette er en beskrivelse disse medlemmer deler med regjeringen. Likevel velger regjeringen å bidra til økt usikkerhet for rammevilkårene og omfattende endringer i skattenivået samt å foreslå innstramminger i regelverk for innleie, nye lønns- og arbeidsvilkår for skipsfarten og forbud mot overskudd for velferdsbedrifter.

Disse medlemmer viser til undersøkelsen fra 18. november 2022 blant medlemmene hos Norges Rederiforbund, Finans Norge, Virke og NHO, som representerer bredden av norske bedrifter i hele landet. 83 pst. av medlemsbedriftene mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov. Sju av ti bedrifter forventer redusert driftsresultat, og fem av ti sier de venter en reduksjon i antall årsverk på grunn av næringspolitikken som føres av dagens regjering. Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens politikk svekker aktiviteten, jobbsikkerheten og soliditeten i bedrifter over hele landet direkte.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, som prioriterer gode generelle rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, arbeidsplasser og norsk privat eierskap, herunder fjerning av økningen i arbeidsgiveravgiften og formuesskatten. Disse medlemmer prioriterer også viktige tiltak og programmer for økt kompetanse i sektorer med stort kompetansebehov gjennom å gi rom for å etablere flere bransjeprogrammer og styrke program for maritim kompetanse.

Disse medlemmer viser til at fullføringsreformen til regjeringen Solberg ga en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring frem til fagbrev eller studiekompetanse. Disse medlemmer viser til at Høyre innfører flere tiltak som bidrar til å gi voksne som ikke har fullført videregående, en vei inn til opplæring og fullføring med fagbrev eller vitnemål.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til en økt arbeidsgiveravgift for lønn over 750 000 kroner. Disse medlemmer mener dette er et svært uheldig forslag som rammer alle bedrifter uavhengig av om virksomheten går med overskudd eller underskudd. Forslaget har som eneste formål å bidra til regjeringens inndekning og fremstår derfor som nok et forslag som svekker forutsigbarheten i rammevilkårene. Lønninger over 750 000 kroner er svært vanlig i høykompetent og teknologisk næringsliv, slik som IKT-næringer, forskningsmiljø og teknologibedrifter. Disse medlemmer er bekymret for at forslaget vil svekke konkurranseevnen for norske virksomheter, og at konsekvensene for kunnskapsarbeidsplasser kan bli at arbeidsoppgaver og arbeidsplasser blir flyttet ut av landet.

Disse medlemmer mener et slikt forslag kan betegnes som en ekstra skatt på fremtidens næringsliv, i tillegg til at det er et forslag som er konkurransevridende mellom private og offentlige bedrifter. Offentlige bedrifter vil kunne kompenseres for denne ekstra avgiften gjennom høyere statlige bevilgninger, men dette vil ikke private bedrifter ha muligheten til. Disse medlemmer vil derfor følge nøye på utgiftene til statlige virksomheter og bedrifter for å se hvordan denne økte kostnaden skal kompenseres. Disse medlemmer registrerer videre at dette forslaget fra regjeringen er beskrevet som midlertidig, og disse medlemmer forventer derfor at forslaget ikke videreføres i fremtidige budsjetter. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett fjerner dette forslaget.

Disse medlemmer registrerer at uforutsigbarhet rundt rammevilkårene skader investeringsviljen og kan gjøre kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Investeringer legges på is, og store prosjekter settes på vent. Disse medlemmer vil understreke at et av Norges fremste konkurransefortrinn til nå har vært politisk stabilitet og forutsigbarhet for investeringer. Nå bidrar den politiske risikoen til at investorer går til andre land i Europa for å investere i prosjekter og skape arbeidsplasser, og det er svært uheldig.

En reduksjon i det samlete skattetrykket for bedrifter og norsk privat eierskap er viktig for at kapital kan brukes til å skape arbeidsplasser og investere i grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig kompetanse. Kutt i investeringer i forskning og utvikling er uheldig for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor. Disse medlemmer er bekymret for at altfor mange står utenfor arbeidslivet, og mener Norge trenger en kraftfull politikk for at flere kommer i jobb.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. For disse medlemmer er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for fremtidig velferd.

Disse medlemmer mener videre at en nedprioritering av forenklings- og effektiviseringsarbeidet og en brems i digitaliseringsarbeidet svekker mulighetene for næringslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å tilby sammenhengende tjenester og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor programmet Startoff prioriteres. Startoff er en ordning som gjør at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette utvikles ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Målet er å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor Høyre har foreslått å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Under regjeringen Solberg ga ABE-reformen en forutsigbar forventning om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon som kan tas ut som besparelser. I en tid med strammere budsjetter for både husholdninger og privat næringsliv er det underlig om offentlig sektor er den eneste som ikke trenger å spare inn. Disse medlemmer viser til at Sverige i lang tid har hatt et ABE-uttak på mellom 1 og 2 pst. I Danmark har ABE-uttaket lenge vært på 2 pst., men i 2023 øker det generelle rammekuttet i staten med ytterligere 1 pst. for å finansiere en støttepakke som følge av økte energipriser. Disse medlemmer mener at alle deler av staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene. I partiets alternative statsbudsjett blir likevel midler til spesialisthelsetjeneste, forsvar og forskning tilbakeført gjennom større økninger.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal nå de ambisiøse klimamålene man har satt, samtidig som man skaper nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser. Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter og deres grønne løsninger være med på laget. Disse medlemmer vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. De siste åtte årene har utslippene falt med 9 pst., men det er ikke nok. Disse medlemmer er derfor opptatt av at det næringsrettede virkemiddelapparatet treffer på grønn omstilling, og derfor prioriterte Høyre i partiets alternative statsbudsjett økt ramme til Enova for å gi mer støtte og lån til enøk-tiltak og solcellepaneler for næringslivet, samt at Høyre foreslo å opprette en egen avdeling for biologiske prosesser, Bionova, under Enova for å samle kompetansemiljøet.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt, og for å få fart på grønn omstilling i skipsfarten vil innføring av differansekontrakter være avgjørende. Disse medlemmer viser til at grønn omstilling går for sakte fordi det ikke er lønnsomt for rederiene å gå over til drivstoff med bruk av fornybar energi. Disse medlemmer viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, som prioriterer en satsing på innføring av differansekontrakter som vil dekke deler av merkostnaden mellom fossile og grønne løsninger.

Disse medlemmer vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. I 2020 la regjeringen Solberg frem forslag om innføring av en produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring av Havbruksfondet. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt på havbruk bryter med helt grunnleggende spilleregler når det gjelder utforming av nye skatteregimer, og har både en utforming og et skattepress som ikke vil gjøre næringen i stand til utvikling og bærekraftig vekst.

Disse medlemmer mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med et omarbeidet forslag som ikke skader aktiviteten på land eller foredlingsindustrien, og som ikke gjør det vanskelig å inngå langsiktige kontrakter. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål og etablere mange flere arbeidsplasser i havbruksnæringen.

Disse medlemmer vil legge til rette for en landbrukspolitikk som skal sikre matsikkerhet og beredskap, øke verdiskapingen og sikre bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden.

Disse medlemmer vil prioritere å stimulere produksjonen til å være mer bærekraftig, både for bonden, miljøet og forbrukerne, og vil derfor gjøre det mer lønnsomt for bonden å produsere plantebasert mat.

Å styrke incentivene til å kutte utslipp, redusere miljøbelastningen og ta nødvendige klimagrep i landbruket er etter disse medlemmers mening nødvendig for å sikre et fremtidsrettet landbruk.

2.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, som presenterte hvordan partiet vil legge til rette for mer verdiskaping i privat sektor og mindre makt og overføringer til staten. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk tar utgangspunkt i at jo friere marked og jo mindre politisk innblanding i næringslivet, desto mer nyskaping og initiativ. Disse medlemmer viser videre til at ryggraden i den norske økonomien er alle de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. For at flere bedrifter skal etableres og vokse videre, må rammevilkårene være stabile og gode. Det siste året har disse medlemmer sett at dette ikke lenger kan tas for gitt, og at regjeringen foreslår å øke skattene mer enn på flere tiår. Disse medlemmer ønsker å redusere skatter og avgifter, slik at bedriftene får mer økonomisk handlefrihet. Disse medlemmer viser til at billig kraft historisk har vært et konkurransefortrinn for norske bedrifter, og merker seg at Norge nå er i en situasjon med dyrere strøm og mindre kraftoverskudd som gir mindre forutsigbarhet og lavere lønnsomhet i bedriftene. Disse medlemmer mener at alle bedrifter bør få en makspris på strøm på 50 øre/kWt. Disse medlemmer mener at både kraftsituasjonen og skatte- og avgiftsnivået nødvendiggjør at regjeringen i 2023 setter fokus på norske bedrifters rammevilkår, og vil be regjeringen legge frem en industrimelding og en stortingsmelding om små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer peker på at det ikke bare er næringskomiteens budsjettkapitler som er viktige for det brede lag av næringslivet. Som nevnt over er skatter og avgifter og tilgang på rimelig kraft svært relevant for de fleste bedrifter, og i tillegg er det viktig at man har en infrastruktur som får varer og tjenester trygt og kjapt fram, og at bo- og arbeidsmarkedsregionene utvides og knyttes tettere til hverandre. Disse medlemmer viser videre til at tilgangen på relevant kompetanse er av svært stor betydning for konkurransekraften til norske bedrifter. Det er viktig med en skole som sikrer at flest mulig elever kommer gjennom den med grunnleggende lese- og skriveferdigheter, og hvor man møter hver enkelt elev med en individuell tilnærming og gjør eleven så god som den enkelte elev kan bli. Disse medlemmer peker på at på en rekke av disse områdene tar regjeringen Støre Norge i feil retning. Skattene og avgiftene foreslås økt svært mye, tilgangen på billig kraft blir dårligere, og investeringene i infrastrukturutbygginger strupes.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å sikre god og stabil tilgang til nødvendige mineraler, slik som komponenter i gjødsel og høyteknologi. Man kan ikke la adgang til viktige mineralressurser kontrolleres av diktaturer. Disse medlemmer merker seg at Norge er rikt på mineraler, og den økte etterspørselen gir gode muligheter til å bygge opp denne næringen i landet. Det vil skape store verdier og flere arbeidsplasser i distriktene. Disse medlemmer er kjent med at mineralnæringen er risikofylt og kapitalkrevende, og ønsker derfor å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt. Forslaget ble fremmet i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til at maritim næring skaper store verdier, og at de norske sjøfolkene spiller en nøkkelrolle. Disse medlemmer viser videre til at nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i fjor foreslo betydelige kutt i ordningen ved å foreslå tak for alle fartøysegmenter. Disse medlemmer mener at dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og rederier og skaper utrygghet for de omtrent 12 000 sjøfolkene som dekkes av ordningen. Disse medlemmer vil reversere regjeringens foreslåtte kutt og fjerne alle takene i ordningen igjen. Forslaget er fremmet i finansinnstillingen. Disse medlemmer mener man må gjøre det man kan for å styrke Norges komparative fortrinn innenfor den maritime næringen, og viser til at det jobbes med et forslag om endringer i rederiskatteordningen. Disse medlemmer viser til at næringen frykter særlig to forslag: at inntekt fra aktivitet som fartøy innenfor nærskipsfarten har utført innenfor rederiskatteordningen, og som er en integrert del av et slikt fartøys vanlige funksjoner, ikke lenger fullt ut skal omfattes av rederibeskatningsordningens beskatningsfritak, samt forslaget om innføring av utseilingskrav. Begge forslagene kan føre til utflagging og at norske sjøfolk blir satt på land. Disse medlemmer mener det er svært viktig at regjeringen tar hensyn til disse forholdene, og viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 3 S (2022–2023).

Disse medlemmer viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett og til disse medlemmers øvrige merknader i denne innstillingen.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke at den sårt tiltrengte grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri ikke skjer raskt nok. Skal man lykkes med omstillingen, må man bruke hele virkemiddelapparatet som vil føre til en grønn og rettferdig omstilling. Her må blant annet staten gjennom sitt direkte og indirekte eierskap, og som en tilrettelegger for aktivitet i det norske samfunn, være med på å ta risiko for de tiltakene som trengs.

Dette medlem vil peke på at veien til omstilling krever grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Grønne industrier, gamle som nye, må bygges og grønne markeder skapes. For å få til dette må staten på én og samme tid begrense økologisk skadelig aktivitet og være en utsteder av tålmodig og langsiktig kapital for grønne og rettferdige investeringer. Slik vil man kunne vri den private kapitalen, som i dag ikke i tilstrekkelig grad skytes inn i grønne prosjekter grunnet investorers avkastningskrav, i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett og forslaget om en statlig, grønn investeringsbank. En slik bank vil kunne bistå bærekraftige prosjekter med gunstige låne- og støttevilkår. Særlig må fokuset ligge på små og mellomstore bedrifter og oppstartsfaseprosjekter, som i dag sliter med å få tak i lånekapital på lik linje med større selskaper og etablerte prosjekter. Globalt finnes det omtrent 90 offentlige investeringsbanker med politiske, fremfor kommersielle, mål. Vår tids største politiske mål er å sikre en rettferdig, rask og grønn omstilling av industri, næringsliv og samfunn, og det er et sentralt ansvar for staten å bidra til å nå dette målet med de virkemidlene en har tilgjengelig.

Dette medlem mener man må stille krav til næringsliv og industri om bærekraft og rettferdighet samt legge politikk bak kravene. Landet må bygges på ny, slik Norge gjorde da man skapte oljeeventyret. Denne gangen må det likevel bygges målrettet grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd i et evighetsperspektiv. Derfor må statlig eierskap av bedrifter som direkte eier eller investerer i andre selskaper, brukes til å vri industri og næring i en grønnere og mer rettferdig retning. Staten må være en aktiv eier som tør å stille krav om rettferdig og bærekraftig forvaltning.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett og forslaget om å konsolidere en rekke av de investeringsselskapene staten eier i dag, i et større nasjonalt investeringsselskap. Investeringsselskapet skal være forvalter av statens eierskap i selskaper med kommersielt mandat og skal få i oppgave å investere direkte i den grønne industrien i Norge og sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter. I stedet for eksport dominert av olje og gass bør Norge bidra til utslippskutt og et økologisk bærekraftig næringsliv gjennom eksport av grønn teknologi. Investeringsselskapets oppgave skal være å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Det betyr også at staten overtar forvaltningen av store, viktige selskaper som staten eier i dag. Dette medlem mener det trengs større helhet i de investeringene staten foretar, og partiet vil derfor gradvis innlemme de statlig eide investeringsselskapene Investinor og Argentum under statseide Nysnø, som over tid vil representere det ønskede helhetlige, grønne statlige investeringsselskapet.

Dette medlem vil peke på at det er knyttet høy risiko til at petroleumsnæringen utgjør en så stor andel av Norges økonomi. I tillegg til den åpenbare klimarisikoen den utgjør for verdenssamfunnet, bindes kapital, arbeidskraft og kapasitet i økonomien opp i en industri som innen kort tid må fases ut. Det må heller gis plass til grønn næring og industri som vil sikre anstendig arbeid og bærekraftige samfunn over tid. Tiden er moden for å frigjøre arbeid og kapital fra norsk olje- og gassutvinning. Lenge har det vært favorisert en næringspolitikk som bidrar til forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser og svekket finansiell stabilitet. Dette må snus.

Omstilling fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse frigjøres. Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte offentlig finansiert forskning på petroleum og statlig finansiert leting etter olje. I stedet styrker Sosialistisk Venstreparti satsingen på grønn forskning. Samtidig haster det å ta i bruk den grønne teknologien som allerede finnes. Derfor foreslo Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett å styrke og vri de næringsrettede virkemidlene i grønn retning gjennom Miljøteknologiordningen, Enova, Forskningsrådet, Nysnø og Siva.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått et omstillingsfond for norsk sokkel finansiert av en omstillingsavgift på olje og gass. Forslaget vil bidra til å redusere klimarisiko og finansiell risiko på sokkelen og samtidig sikre en rettferdig finansiering av den nødvendige omstillingen for sektoren. Omstillingsfondet skal vri statens investeringer i olje og gassproduksjon i grønn retning og på ordinært vis trekkes fra bruttoinntektene fra sokkelen som en del av netto kontantstrøm til SPU. Fondet skal investere i utslippskutt i olje- og gassektoren, for eksempel gjennom å tilby finansiering av forsyning av oljeplattformer med elektrisk kraft, fortrinnsvis fra flytende havvind, karbonfangst -og lagring tilknyttet produksjon og produksjon av blått hydrogen tilknyttet sokkelen. Disse investeringene vil raskt kunne gi ny grønne oppdrag til norsk leverandørindustri samtidig som nødvendige utslippskutt på sokkelen realiseres raskt. Dette medlem viser til at forslaget er i tråd med Klimaomstillingsutvalgets anbefalinger om en produksjonsavgift for olje og gass med øremerket netto proveny til omstilling av norsk sokkel mot å levere null- og lavutslippsteknologi.

Dette medlem påpeker at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes med produksjon av hydrogen, både grønt og blått. For å lykkes med å bygge opp hydrogennæringa raskt nok, slik at behovene i næringer og transportsektoren møtes, er det avgjørende at staten bidrar til å bygge ut den infrastrukturen som trengs. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett foreslo å innføre differansekontrakter for produksjon og bruk av grønt hydrogen til industri og skipsfart.

2.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at arbeidet med å kutte klimagassutslipp, omstilling og å bygge varige industriarbeidsplasser for framtida ikke går fort nok. På samme måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling til arbeidsledighet. Norge er helt avhengig av kompetansen til de som jobber i petroleumssektoren i dag, og til arbeidsfolk ellers i landet.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke kondemneringsordninga for skip i nærfart med 25 mill. kroner. En kondemneringsordning for skip kan bidra til både nødvendig flåtefornyelse og aktivitet for verftene langs kysten. Dette medlem er kjent med at ordninga er blitt mindre brukt enn ønsket, men vil vise til høringsinnspill fra Kystrederiene om at kondemneringsordninga kan bidra til nødvendig flåtefornyelse om den innrettes på riktig måte.

Videre mener dette medlem at det er et stort behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep på farleder og moloer langs kysten og å styrke havnene. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det settes av midler til å halvere vedlikeholdsetterslepet på moloer og farleder langs kysten samt å sette i gang arbeidet med utbygging av Andenes Havn og dypvannskai i Mo i Rana og å prosjektere ny molo i Vardø.

Videre viser dette medlem til at Rødt i partiets alternative statsbudsjett ønsker å styrke ordninga for sysselsetting av norske sjøfolk. Ordninga er med på å sikre norsk maritim kompetanse og styrke rekruttering av norske sjøfolk. Rødt ønsker å utvide ordninga og på sikt fjerne tilskuddstaket.

Norsk industri er i verdenstoppen for lave utslipp, men potensialet for omstilling er fortsatt stort. Dette medlem viser til at mye av teknologien som behøves for framtidig miljøvennlig industriproduksjon er under utvikling, og det trengs derfor midler til å realisere prosjekter som ennå ikke er kommersielt lønnsomme.

Rødt ønsker å styrke Miljøteknologiordninga og ikke svekke den, slik som regjeringa går inn for, i partiets alternative statsbudsjett. Videre vil Rødt styrke Grønn plattform, blant annet med et program for kartlegging av mulighetene for sirkulære kritiske mineraler.

Rødt ønsker videre at så mye penger som mulig skal gå direkte til grønne industriprosjekter og ikke til finansinstrumenter. Derfor vrir Rødt penger fra Nysnø klimainvesteringer og over til miljøteknologiordninga og Grønn plattform.

Videre henviser dette medlem for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for Rødts næringspolitikk.

2.3.6 Venstre

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner bedriftene er nøkkelen til grøn omstilling av samfunnet. Næringslivet skal vere drivaren i omstillinga frå ein norsk økonomi bygd på fossile ressursar, til ein moderne kunnskapsøkonomi bygd på kompetanse og berekraftig hausting, bruk og foredling av naturressursar. For å utvikle framtidas næringsliv må det leggast godt til rette for både å starte og utvikle bedrifter, og det må vere mogleg å få tilgang på kapital for å få gode idear til å vekse.

Denne medlemen meiner regjeringa i for stor grad lar næringslivet betale rekninga for den økonomiske innstramminga som må gjerast. Det rammar særleg bedrifter på veg opp og fram og bedrifter med stor kapitaltrong og få likvide midlar. Denne medlemen meiner eit føreseieleg skattenivå er heilt naudsynt for å bygge nye, grøne bedrifter. Denne medlemen meiner spesielt auken i arbeidsgivaravgift på løn og ytingar over 750 000 kroner er skadeleg for å bygge framtidas kompetansebedrifter og arbeidsplassar – i tillegg til å vere sterkt byråkratiserande. Denne medlemen viser til høyringsinnspel frå både arbeidsgivar- og arbeidstakarsida som er svært kritiske til den nye særskatten på bedrifter som er avhengige av høgt utdanna arbeidskraft.

Denne medlemen syner også til at det er summen av skatte- og avgiftsendringane, kombinert med dårlege og til dels manglande forankringsprosessar, som no skaper frustrasjon i næringslivet og set nødvendige investeringar på vent. Når fleire skattar blir endra raskt, uføreseieleg og med store satsendringar, dempar det investeringsviljen i næringslivet. Denne medlemen meiner særleg skjerpingane i verdifastsetjingsgrunnlaget i formuesskatten, utbytteskatten og arbeidsgivaravgifta samla sett har medført ei for høg skattebyrde for framtidas bedrifter. Denne medlemen syner til Venstres alternative statsbudsjett, der det blei gjort framlegg om å redusere utbytteskatten, ikkje gjennomføre auken i arbeidsgivaravgifta og endre formuesskatten ved å skatte eigedom litt hardare og verdiskaping litt mindre.

Denne medlemen meiner i tillegg at fleire tilsette bør få høve til å ta del i verdiskapinga i bedrifta dei jobbar i, og syner til partiet sitt alternative statsbudsjett, der det ligg inne å gjeninnføre ordninga med skattefri fordel ved tilsette sitt kjøp av aksjar i eiga bedrift. Det spreier makt og kapital og bygger bedrifter med lokalt eigarskap. Summen av skatteendringane i partiet sitt alternative statsbudsjett vil gjere at næringslivet er betre rusta for å ta Noreg framover.

Denne medlemen syner også til at god næringspolitikk for vekst og omstillingsevne i økonomien ikkje er avgrensa til arbeidet i næringskomiteen. Denne medlemen syner til at partiet sitt alternative statsbudsjett for 2023 også inneheld ei kraftig satsing på utdanning og forsking, digitalisering av offentleg sektor og eit grønt og rettferdig skattesystem, som i sum gir næringslivet langt betre føresetnader for å skape verdiar og arbeidsplassar i dei krevjande åra som kjem.

Denne medlemen legg særleg vekt på at det er viktig å halde fram satsinga på digitalisering, både for ågjere det enklare for bedrifter å rapportere inn til det offentlege og å styrke stat og kommunar sin digitale kompetanse og støtteapparatet deira. I partiet sitt alternative statsbudsjett blir difor m.a. Digitaliseringsdirektoratet styrkt, det blir oppretta ei Fintech-avdeling under Finanstilsynet, og det blir foreslått auka midlar til breibandsutbygging. Denne medlemen meiner desse grepa vil betre den digitale infrastrukturen i samfunnet og bidra til eit effektivt og digitalt byråkrati som både speler på lag med utviklinga av eksisterande bedrifter og skaper grobotn for fleire nye bedrifter.

Denne medlemen ser med uro på regjeringa sine signal om ein svært aktiv såkalla statleg næringspolitikk, samtidig som rammevilkåra blir forverra for bedrifter og bransjar som ikkje er særskilt blinka ut av Arbeidarpartiet og Senterpartiet som nokon ein vil gå aktivt inn og støtte. Denne medlemen meiner sjølvsagt at staten skal spele ei aktiv rolle i å legge til rette for framtidas næringsliv gjennom gode støtteordningar for umoden teknologi, klimavenlege løysingar og investeringar i forsking og utvikling, men understrekar samtidig at næringspolitikken først og fremst må gi rom for bedrifter som ikkje mottar særskilt statleg støtte, legge til rette for rettferdig konkurranse i ein marknad og sikre at nytenking og innovasjon ikkje blir svekte av politisk påverknad frå eksisterande store næringar og bedrifter med gode politiske kontaktar.

Denne medlemen merkar seg at regjeringa vil vri verkemiddelapparatet i grøn retning, og ser det som positivt. Denne medlemen vil likevel understreke at ein då må sikre at ikkje dei tenesteytande næringane «fell mellom to stolar» i denne omlegginga. I den nye grøne økonomien er ein avhengig av sterke og mangfaldige tenesteytande næringar og at desse næringane får høve til å utvikle seg og får like god oppbakking frå det offentlege verkemiddelapparatet som tradisjonell «grøn industri». Mange av desse tenesteytande næringane har også eit stort eksportpotensial, slik som f.eks. IKT-næringane, helsenæringa og dei kreative næringane. Denne medlemen føreset at desse næringane ikkje blir nedprioriterte i den omlegginga av verkemiddelapparatet i grøn retning som regjeringa no varslar.

Denne medlemen syner til at det i Venstrest alternative statsbudsjett blir gjort framlegg om ei rekke styrkingar innanfor forsking, teknologi og det klimavenlege verkemiddelapparatet. Kapitaltilgangen for grøne vekstbedrifter blir styrkt kraftig ved at ein rustar opp Nysnø Klimainvesteringer, Miljøteknologiordninga og Grøn plattform. For Venstre skal det statlege verkemiddelapparatet bidra til grøn vekst og omstillingsevne i heile breidda av norsk næringsliv. Slik kuttar vi utslepp og skaper verdiar på same tid.

2.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk vil gi jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd uten å ødelegge livsgrunnlaget. Den største utfordringen for norsk næringsliv er at investeringene i olja de siste årene har vært 6–7 ganger større enn i fastlandsindustrien. Så lenge kapital og kompetanse suges inn i petroleumssektoren, kan annet norsk næringsliv vanskelig bli konkurransedyktig. Både natur- og klimakrisen og endringer i markedet krever at hoder, hender og penger flyttes fra petroleumsnæringene og over i de mange bærekraftige fremtidsnæringene.

Snuoperasjonen som Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre, kan ikke gjøres bare ved å gjøre justeringer på rammeområde 9. Omstillingen vil kreve betydelige endringer i blant annet skatte- og avgiftspolitikk, forskningspolitikk, utdanningspolitikk, fiskeripolitikk, energipolitikk og landbrukspolitikk, for å nevne noe.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 9:

Vri virkemiddelapparatet vekk fra olje og over på nye næringer, blant annet ved å redusere bevilgningene til petroleumsaktiviteter under Innovasjon Norge.
Styrke Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, Sivas testfasiliteter og Investinor.
Opprette støtteordninger for kondemnering og ombygging av skip med formål om å forsere overgangen til lav- og nullutslippsfartøy og å skape arbeidsplasser ved norske verft.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk.

2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2022–2023), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 9 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	Komiteens tilrådning (A, Sp og SV)	H	FrP	SV	R	V	MDG
Utgifter rammeområde 9 (i tusen kroner)
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Driftsutgifter	505 650	505 650(0)	497 650(-8 000)	480 368(-25 282)	505 650(0)	505 650(0)	505 650(0)	505 650(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	66 583	66 583(0)	31 583(-35 000)	63 253(-3 330)	66 583(0)	66 583(0)	66 583(0)	66 583(0)
	25	Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger	15 600	15 600(0)	12 600(-3 000)	15 600(0)	15 600(0)	15 600(0)	15 600(0)	15 600(0)
	81	Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling	9 418	9 418(0)	9 418(0)	9 418(0)	9 418(0)	9 418(0)	9 418(0)	10 418(+1 000)
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter	128 700	128 700(0)	128 700(0)	122 265(-6 435)	128 700(0)	128 700(0)	128 700(0)	128 700(0)
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter	55 200	55 200(0)	55 200(0)	52 440(-2 760)	55 200(0)	55 200(0)	55 200(0)	55 200(0)
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter	441 500	441 500(0)	441 500(0)	441 500(0)	441 500(0)	464 500(+23 000)	441 500(0)	441 500(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	33 700	56 700(+23 000)	33 700(0)	33 700(0)	56 700(+23 000)	33 700(0)	56 700(+23 000)	44 304(+10 604)
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter	202 500	202 500(0)	202 500(0)	202 500(0)	202 500(0)	202 500(0)	202 500(0)	192 500(-10 000)
	80	Geoparker	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	5 000(+5 000)	0(0)
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	2 228 000	2 228 000(0)	2 021 000(-207 000)	2 854 000(+626 000)	2 228 000(0)	2 328 000(+100 000)	2 021 000(-207 000)	2 228 000(0)
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	457 000	457 000(0)	444 000(-13 000)	434 150(-22 850)	457 000(0)	457 000(0)	457 000(0)	457 000(0)
915		Regelrådet
	1	Driftsutgifter	11 400	11 400(0)	11 400(0)	11 400(0)	11 400(0)	3 400(-8 000)	11 400(0)	11 400(0)
921		Forskning og nyskapning
	70	Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	40 000(+40 000)	0(0)
922		Romvirksomhet
	71	Internasjonal romvirksomhet	506 400	536 400(+30 000)	536 400(+30 000)	506 400(0)	506 400(0)	506 400(0)	506 400(0)	506 400(0)
940		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	15 200	15 200(0)	0(-15 200)	15 200(0)	15 200(0)	15 200(0)	15 200(0)	15 200(0)
	70	Eksportfremmetiltak	46 700	46 700(0)	75 000(+28 300)	0(-46 700)	46 700(0)	46 700(0)	46 700(0)	46 700(0)
941		Eksportstrategirådet
	1	Driftsutgifter	0	0(0)	16 400(+16 400)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter	33 100	33 100(0)	26 100(-7 000)	33 100(0)	33 100(0)	33 100(0)	33 100(0)	33 100(0)
952		Investinor AS
	50	Risikokapital	50 000	50 000(0)	50 000(0)	50 000(0)	0(-50 000)	50 000(0)	50 000(0)	150 000(+100 000)
	70	Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag	8 000	8 000(0)	8 000(0)	8 000(0)	0(-8 000)	8 000(0)	8 000(0)	8 000(0)
953		Nysnø Klimainvesteringer AS
	50	Risikokapital	210 000	210 000(0)	210 000(0)	0(-210 000)	260 000(+50 000)	0(-210 000)	350 000(+140 000)	210 000(0)
	70	Koinvesteringsfondet for Nord-Norge og Invest EU	0	0(0)	0(0)	0(0)	8 000(+8 000)	0(0)	0(0)	0(0)
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	798 650	833 650(+35 000)	798 650(0)	673 650(-125 000)	784 850(-13 800)	798 650(0)	798 650(0)	638 650(-160 000)
	71	Innovative næringsmiljøer	115 500	115 500(0)	140 500(+25 000)	115 500(0)	112 500(-3 000)	115 500(0)	115 500(0)	149 900(+34 400)
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse	541 500	541 500(0)	541 500(0)	531 500(-10 000)	541 500(0)	405 500(-136 000)	551 500(+10 000)	492 070(-49 430)
	75	Grønn plattform	207 900	207 900(0)	457 900(+250 000)	207 900(0)	148 700(-59 200)	607 900(+400 000)	282 900(+75 000)	207 900(0)
	76	Miljøteknologi	400 846	400 846(0)	400 846(0)	400 846(0)	600 846(+200 000)	476 846(+76 000)	500 846(+100 000)	428 416(+27 570)
	77	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner	0	0(0)	0(0)	0(0)	39 500(+39 500)	0(0)	0(0)	0(0)
	77	Filmincentivordningen	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	39 500(+39 500)	0(0)
	78	Kultur som næring	0	0(0)	0(0)	0(0)	25 000(+25 000)	0(0)	0(0)	0(0)
	79	Tilskudd til kondemneringsordning for skip	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	25 000(+25 000)	0(0)	0(0)
	81	Kondemneringsordning for skip	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	200 000(+200 000)
	82	Støtte til ombygging av skip	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	200 000(+200 000)
2426		Siva SF
	71	Tilskudd til testfasiliteter	188 300	188 300(0)	218 300(+30 000)	188 300(0)	288 300(+100 000)	188 300(0)	258 300(+70 000)	238 300(+50 000)
2460		Eksportfinansiering Norge
	50	Tapsfond byggelånsgarantier skipsbyggingsindustrien	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	150 000(+150 000)
		Sum utgifter rammeområde 9	11 309 688	11 397 688(+88 000)	11 401 188(+91 500)	11 483 331(+173 643)	11 621 188(+311 500)	11 579 688(+270 000)	11 605 188(+295 500)	11 863 832(+554 144)
Inntekter rammeområde 9(i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 9	2 438 678	2 438 678(0)	2 438 678(0)	2 438 678(0)	2 438 678(0)	2 438 678(0)	2 438 678(0)	2 438 678(0)
		Sum netto rammeområde 9	8 871 010	8 959 010(+88 000)	8 962 510(+91 500)	9 044 653(+173 643)	9 182 510(+311 500)	9 141 010(+270 000)	9 166 510(+295 500)	9 425 154(+554 144)
		Avvik fra rammevedtak	-88 000	0	3 500	85 643	223 500	182 000	207 500	466 144

2.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon.

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer, og at departementet arbeider mot følgende hovedmål:

effektiv bruk av samfunnets ressurser
økt innovasjon og omstillingsevne
bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en analyse av konsekvensene av midlertidig økt arbeidsgiveravgift og komme tilbake til Stortinget med analysen på egnet måte.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å kutte 8 mill. kroner på denne posten. I budsjettproposisjonen viser regjeringen til at noe av bevilgningen skal brukes til regjeringens eksportråd. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsket å videreføre eksportstrategirådet i Ålesund, og vil således ikke ha behov for disse midlene. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å omprioritere disse midlene til kap. 941 post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at både økte skatter og avgifter, dyrere innsatsfaktorer og et varslet kraftunderskudd medfører at norske bedrifter befinner seg i en mer utfordrende situasjon enn tidligere. Det er derfor på tide å se på norske bedrifters rammevilkår og peke ut en vei videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om små og mellomstore bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industri.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 25,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for Nærings- og fiskeridepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter initiert av departementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen har besluttet i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti å gå videre med samlokaliseringen, og mener dette er bra.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon på post 1 Driftsutgifter på 40 mill. kroner. I budsjettforslaget har regjeringen redegjort for at 20 mill. kroner av disse midlene er øremerket en utredning av ny lokalisering av Havforskningsinstituttet i Bergen. Denne utredningen mener disse medlemmer at ikke er nødvendig, og viser til at Høyre ikke ønsker at prosessen med en samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet skal avsluttes. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg igangsatte et samlokaliseringsprosjekt for et nybygg på statsbudsjettet i 2018. Dette er en prioritering Høyre mener er riktig og viktig, fordi det er en investering i tilrettelegging for grønn omstilling i havnæringene.

Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i revidert budsjett i 2021, og prioriterte midler til en rådgivningstjeneste for små og mellomstore bedrifter (SMB) som ble innført som følge av covid-19-pandemien. Mange av bedriftene slet med å vite hvor de skulle henvende seg for støtte og hvilke rettigheter og muligheter som eksisterte for å unngå store permitteringer og konkurser. Ordningen ble forvaltet av SMB Norge og Stiftelsen Rettferd, med tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Disse medlemmer viser til at SMB Norge har vært tydelig på at behovet for en slik rådgivningstjeneste fortsatt er nødvendig, særlig grunnet høye strømkostnader og usikre markedssituasjoner i Europa og verden for øvrig.

Disse medlemmer viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på denne posten på 5 mill. kroner til å fortsette en slik rådgivningstjeneste. Tilskuddet skal tildeles til SMB Norge og Stiftelsen Rettferd, og vil utløse en merverdi gjennom å benytte det frivillige engasjementet for å tilby tjenester som vil bistå bedrifter og gründere. Disse medlemmer forutsetter at organisasjonene også denne gang bruker egne ressurser til en slik tjeneste, slik de gjorde i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 21 Spesielle driftsutgifter på 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten finansierer utredninger og prosjektledelse i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at denne posten benyttes til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte og drifte kompensasjonsordninger for næringslivet som ble utviklet for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. Dette omfatter ordningen for støtte til faste, uunngåelige utgifter og ordningen for støtte til innreisekarantene. Komiteen viser til at ordningene er avsluttet i 2023, men det er fortsatt behov for drift, forvaltning og etterkontroll, som følger av krav satt i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere posten med 3 mill. kroner i 2023. Ordningen er avsluttet i 2023, og disse medlemmer kan derfor ikke se at behovet for drift og etterkontroll trenger en bevilgning på hele 15,6 mill. kroner i 2023.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at staten ved Nærings- og fiskeridepartementet i dag eier 99,5 pst. av all grunn på Svalbard. Fra 1. april 2020 forvalter departementet all statlig eid grunn på Svalbard direkte, og det er opprettet tre stillinger med fast tilholdssted i Longyearbyen. Komiteen viser til at lokalkontoret på Svalbard skal ivareta departementets rolle som grunneier på Svalbard. Det inkluderer forvaltning og oppfølging av leieforhold med eksterne aktører som benytter statens grunn på Svalbard til bl.a. boliger, infrastruktur og kontor og forretninger.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at oppryddingsarbeidet etter SNSKs kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell er delt opp i tre faser (Lunckefjell fase 1, Svea fase 2A og Svea fase 2B). Oppryddingen i Lunckefjell (fase 1) er ferdig. For Svea fase 2A startet oppryddingen våren 2020 og ble ferdigstilt høsten 2021. Svea fase 2B startet opp våren 2021 og er planlagt ferdigstilt høsten 2023.

Komiteen viser til at SNSK har utarbeidet en revidert prognose for prosjektet hvor det framgår at totalkostnaden for prosjektet nå er beregnet til 1,6 mrd. kroner mot opprinnelige 2,5 mrd. kroner.

Komiteen merker seg at reduksjonen i all hovedsak skyldes god planlegging, god utførelse og kortere gjennomføringstid.

Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Senter for hav og Arktis ble etablert i 2018 som en del av hav- og nordområdesatsingen. Senterets formål er å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis.

Komiteen merker seg at Senter for hav og Arktis fra 1. januar 2022 er en del av UiT Norges arktiske universitet og er dermed juridisk en del av staten.

Komiteen viser til at mandatet til senteret er videreført som tidligere. Siden mandatet er knyttet til havpolitikken, gis det fortsatt tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Som en følge av endret organisering foreslås tilskuddet til senteret fra 2023 bevilget på ny post 51. Tilskuddet ble tidligere bevilget over post 83.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk.

Komiteen viser til at formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme og konkurransevilkår på de respektive områdene.
sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.
medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning ved Raufoss Industripark i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004).

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på 4,1 mill. kroner i 2023. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Komiteen merker seg at dersom fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i endringsproposisjon for 2023.

Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilskuddet inntil 2022 har dekket arbeidet Norges Rederiforbund utfører innenfor skipsfartsberedskap etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet og arbeidet Eksportfinansiering Norge (Eksfin) utfører som sekretariat for den lovbestemte ordningen for varekrigsforsikring.

Komiteen merker seg at for å dekke sistnevnte er det foreslått å flytte 0,3 mill. kroner til Eksfins budsjett i 2023, se omtale under kap. 2460 post 24.

Komiteen merker seg at det er etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at Norges Rederiforbund gjennom sin beredskapsavdeling planlegger og gjennomfører tiltak innen skipsfartsberedskap.

Komiteen viser til at tilskuddet skal dekke dette arbeidet, som bl.a. omfatter å skaffe til veie relevant skipskapasitet og forebygge og håndtere trusler mot sikker skipsfart.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilskuddet har som formål å stimulere til entreprenørskapsfremmende tiltak for ungdom (16–19 år) som skaper interesse for framtidig entreprenørskap.

Komiteen viser til at det i skoleåret 2021–2022 var registrert 11 865 elever på aktiviteten ungdomsbedrift mot 11 290 elever i skoleåret 2020–2021.

Komiteen merker seg at tilskuddet i 2023 foreslås tildelt Ungt Entreprenørskap Norge og øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever under videregående opplæring som deltar i aktiviteten ungdomsbedrift med fokus på utvikling av innovative løsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen foreslår at tilskuddet til Ungt Entreprenørskap Norge øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever under videregående opplæring som deltar i aktiviteten ungdomsbedrift. Disse medlemmer mener at det er viktig å eksponere unge for innovasjon, kreativitet og entreprenørskap også før videregående, og at entreprenørskap bør bli en aktivitet også i grunnskolen. Ungt Entreprenørskap melder at det er behov for deres tilbud i både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Disse medlemmer mener derfor at tilskuddet ikke skal begrenses kun til Ungt Entreprenørskaps aktiviteter under videregående opplæring, men at tilskuddet skal kunne benyttes også til aktiviteter i grunnskolen og høyere utdanning.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at tilskuddet til Ungt Entreprenørskap skal øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever og studenter i hele utdanningsløpet som får praktisk og virkelighetsnær undervisning med fokus på innovative løsninger og entreprenørskapsmetoder.»

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Komiteens merknader

Komiteen viser til at formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken. Spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med posten er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer.

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner. Dette er en endring, hvor det tidligere har vært foreslått øremerkinger i Prop. 1 S av tilskudd til flere formål, herunder til flere ikke-statlige navngitte norske mottakere. Det sistnevnte innebærer et unntak fra det statlige økonomiregelverket.

Komiteen merker seg at departementet i år derfor legger opp til å begrense slik øremerket støtte for 2023 til United Nations Global Compact, Akvariet i Bergen og Arctic Safety Center.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. Standard Norge utvikler standarder til nytte for samfunnet, den enkelte virksomhet og den alminnelige borger.

Komiteen merker seg at det for 2023 er foreslått enkelte endringer i målstrukturen for tilskuddet:

Standard Norges arbeid skal føre til en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid som gjør at norske aktører deltar.
Standard Norges arbeid skal føre til at internasjonale standarder med betydning for norske virksomheter i størst mulig grad er utviklet i samsvar med innspill fra norske aktører.
Standard Norges arbeid skal føre til at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse om standarder og deres betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

Post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten har som formål å stimulere til økt sjømatkonsum hos den norske befolkning, i tråd med helsemyndighetenes kostråd.

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) er et privat program underlagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO, KS, DFØ, Innovasjon Norge og Forskningsrådet er programansvarlige, mens NHO har prosjektlederansvaret gjennom et sekretariat.

Komiteen viser til at målet med departementets tilskudd er utvikling av små og mellomstore bedrifter ved at flere offentlige virksomheter i stat og kommune gjennomfører innovative anskaffelser.

Komiteen merker seg at tilskuddet for 2023 skal bidra til at flere små og mellomstore offentlige virksomheter og kommuner gjennomfører innovative anskaffelser og dermed bidrar til flere bedrifter og arbeidsplasser i næringslivet. Aktiviteten skal rettes mot små og mellomstore virksomheter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 900 post 81 med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.4.2 Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 3 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Komiteens merknader

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

Komiteens merknader

2.4.3 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater ved å forvalte regelverket for måleteknikk og føre nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid etterleves. Videre forvalter etaten de nasjonale målenormalene og referansene, driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår noen endringer i Justervesenets målstruktur for 2023:

Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at aktører som er omfattet av gjeldende regelverk, har måleresultater som er nøyaktige og innenfor tillatt feilmargin.
Justervesenets forskningsvirksomhet og utvikling av nasjonale normaler skal, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, gi relevant kunnskap som overføres til og benyttes av næringslivet.
Justervesenets måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen er sporbare og nøyaktige og innenfor tillatt feilmargin, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Justervesenets arbeid skal føre til en utvikling og forvaltning av regelverk på måleteknikkområdet som dekker relevante endringer i sektorregelverk og øvrige relevante samfunnsendringer.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for 2023 for Justervesenet om at ut fra relevante samfunnsmessige og teknologiske endringer skal Justervesenet vurdere behov for å omstille og tilpasse sin virksomhet. Som en del av dette skal Justervesenet arbeide for effektive og brukervennlige tjenester og prøve ut nye, gjerne digitale, arbeidsformer der det ligger til rette for det.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt for Justervesenet på 6,4 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.4 Kap. 3902 Justervesenet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Post 3 Inntekter fra salg av tjenester

Komiteens merknader

Post 4 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

2.4.5 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering er det nasjonale akkrediteringsorganet i Norge og det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester. Norsk akkreditering skal se til at de som utfører samsvarsvurderinger (de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt), er skikket til sitt virke. Det bidrar til trygge varer og tjenester, som forbrukerne kan ha tillit til. Akkreditering kan også lede til høyere kvalitet på og effektivisering av offentlige oppgaver.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at Norsk akkreditering i 2023 skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt for Norsk akkreditering på 2,8 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

2.4.6 Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 1 Gebyrinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

2.4.7 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Brønnøysundregistrene utførte 408 årsverk i 2021. Dette er en økning på fem årsverk sammenlignet med 2020. Antall ansatte er likevel redusert i henhold til Brønnøysundregistrenes forpliktende plan for omstilling.

Komiteen merker seg at det for 2023 foreslås noen endringer i Brønnøysundregistrenes målstruktur;

Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte
Brønnøysundregistrenes virksomhet skal føre til en økt digital registerforvaltning og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for Brønnøysundregistrene for 2023.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått at Brønnøysundregistrene skal prioritere å ferdigstille fase 2 og 3 av registeret for reelle rettighetshavere. Disse medlemmer viser til at et register av god kvalitet over reelle rettighetshavere kan være et viktig virkemiddel for å motvirke skjult eierskap og finansielt hemmelighold.

Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål 339 (2022–2023) fra stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland til næringsministeren, hvor Høyre spør regjeringen hva provenyet for ferdigstillelse av fase 2 og 3 vil være for 2023. I svaret fra statsråden presenteres foreløpige beregninger fra Brønnøysundregistrene som tilsier om lag 30 mill. kroner i utviklingsutgifter i fase 2, og samlet om lag 12 mill. kroner i årlige kostnader til drift og forvaltning etter fase 2. Utviklingskostnadene for fase 3 er foreløpig anslått til i underkant av 20 mill. kroner og vil også medføre noen økte kostnader til drift og forvaltning. Departementet stadfester videre at fase 2 og fase 3 er planlagt gjennomført over ett år hver.

Disse medlemmer viser for 2023 til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet foreslo at Brønnøysundregistrene prioriterer ferdigstillelse av fase 2, og at dette tas innenfor allerede foreslåtte bevilgede midler på post 1 Driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til at det er svært viktig å få ferdigstilt arbeidet med registeret for reelle rettighetshavere. Lukkede strukturer, skjult eierskap og finansielt hemmelighold skaper maktkonsentrasjon og er en trussel for grønn omstilling og en rettferdig og effektiv skattepolitikk. Et velfungerende register over reelle rettighetshavere vil være et nyttig verktøy for å bekjempe hvitvasking og skatteparadiser. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 23 mill. kroner for å ferdigstille neste fase i utviklinga av registeret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader under post 21 nedenfor.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg at regjeringen ikke prioriterer å ferdigstille utviklingen av Register over reelle rettighetshavere. Kun en tredjedel av registerets funksjoner er ferdigstilt. Registeret er tenkt å være et hjelpemiddel mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Dette medlem har merket seg at en rekke organisasjoner, blant annet Tax Justice Norge, Norges Presseforbund og Framtiden i våre hender, mener det er svært viktig å ferdigstille registeret. Dette medlem deler den oppfatningen. Et register for reelle rettighetshavere av god kvalitet vil være et viktig verktøy for privat sektors etterlevelse av hvitvaskingsreglene, og vil kunne medføre betydelige kostnadsbesparelser og effektiviseringsgevinster. Registeret vil også være et viktig verktøy for myndigheter, journalister og sivilt samfunn.

Dette medlem viser på denne bakgrunn til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 904 post 21 med 10,6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til drift og videreutvikling av Register over reelle rettighetshavere, med 23 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 904 post 21 økes med 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti setter av egne budsjetter i Brønnøysundregistrene for å ferdigstille Register over reelle rettighetshavere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i arbeidet med finansiell gjennomsiktighet, bedre kontroll over eierskap og rettferdig skatteinngang er svært viktig å ferdigstille arbeidet med fase 2 og fase 3 i registeret for reelle rettighetshavere. Det vil være et viktig verktøy både for myndigheter og presse. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått 23 mill. kroner til ferdigstillelse av neste fase av registeret.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.8 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Post 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

2.4.9 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å framskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, bl.a. for næringsutvikling.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte justering i NGUs hovedmål: NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av best mulig oppløsning, kvalitet og bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for 2023 om at NGU skal innrette sin virksomhet på en måte som i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse. Som en del av dette skal NGU øke kartleggingen av mineralressurser, med særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet, f.eks. sjeldne jordarter. Kartleggingen bør være størst der det dokumenterte samfunnsøkonomiske overskuddet er størst og i tråd med NGUs kartleggingsplan. For å bidra til en trygg og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling skal NGU innhente og formidle geologisk kunnskap. Konkret skal NGU identifisere og gjennomføre tiltak som skal gi bedre muligheter for valg av bærekraftige løsninger i samfunnet, både for myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner. NGU skal framskaffe best mulig data for å underbygge resultater av sin virksomhet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 905 post 1 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det er viktig å kartlegge mineralressursene for å legge til rette for at mineralnæringen kan bli en betydelig næring for Norge, som skaper mange nye arbeidsplasser. Disse medlemmer merker seg at Norge har store forekomster av etterspurte mineraler som f.eks. titan, kobber, sink, fosfat og sjeldne jordartsmetaller. Mange av disse mineralene er essensielle i «det grønne skiftet». Disse medlemmer viser til en rapport fra NGU fra 2016, som indikerer at det ligger mineraler til en verdi av minst 2 500 mrd. kroner i den norske berggrunnen. Videre bearbeiding av mineralene vil øke verdien til hele 8 000 mrd. kroner, ifølge rapporten.

Disse medlemmer viser videre til EUs arbeid med å sikre tilgang til kritiske mineraler og metaller samt til stortingsvedtak nr. 1137 (2020–2021) om en norsk mineralstrategi truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven, og ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er kun omtrent 60 pst. av norsk berggrunn som er kartlagt i dag. Disse medlemmer mener at det er viktig å prioritere en hurtigere kartlegging i årene fremover, og peker på at dette er en forutsetning for å utnytte potensialet Norge har for å utvinne viktige mineraler. Disse medlemmer ser frem til regjeringens mineralstrategi og forslag til ny minerallov.

Post 80 (Ny) Geoparker

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig hvordan man best mulig kan legge til rette for at geoparkene kan driftes på en god måte som tilfredsstiller UNESCOs krav.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, der norske geoparker ble foreslått styrket med 5 mill. kroner. Formålet med de statlige midlene er å sikre at geoparkene har finansiell forutsigbarhet slik at de kan fortsette det viktige arbeidet innenfor blant annet bærekraftig reiseliv. Geoparkene bidrar sterkt til lokal og regional verdiskapning, herunder reiselivsutvikling og kunnskapsspredning.

2.4.10 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

2.4.11 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

Komiteen viser til at DMF også skal bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. Etaten er et statlig forvaltningsorgan lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten utførte 56,8 årsverk i 2021.

Komiteen merker seg at regjeringen for 2023 foreslår noen endringer i DMFs målstruktur:

DMF skal til enhver tid sørge for en mest mulig bærekraftig forvaltning av Norges mineralressurser basert på helhetlige samfunnsøkonomiske vurderinger.
DMFs virksomhet skal føre til en lønnsom og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.
DMFs virksomhet skal føre til en forsvarlig sikring av tidligere mineralvirksomhet og så langt som mulig redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings- og fiskeridepartementet innenfor gjeldende budsjettrammer.
DMF skal sørge for at Svalbards geologiske ressurser i størst mulig grad forvaltes og utnyttes helhetlig i tråd med svalbardpolitiske målsettinger og Bergverksordningen.
DMF skal til enhver tid, og innenfor tilgjengelige rammer, ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om mineralnæringen.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for DMF i 2023 om å innrette sin virksomhet på en måte som i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse. Som en del av dette skal DMF styrke eget kunnskapsgrunnlag for å kunne utøve god veiledning overfor næringslivet og offentlig forvaltning. DMF skal videreutvikle rollen som helhetlig direktorat med bredt sammensatt fagkompetanse. Arbeid for økt tilsynsvirksomhet skal også prioriteres.

Komiteen merker seg at DMF skal iverksette trinn 1 av helhetlig plan for opprydding etter gruvevirksomhet i Folldal, i god dialog med relevante myndigheter. Videre skal DMF fortsette arbeidet med revidert tiltaksplan for Løkken gruver, for å kunne nå det siste delmålet i miljøpålegget for dette området. DMF skal framskaffe best mulig data for å underbygge resultater av sin virksomhet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Komiteens merknader

Post 32 Miljøtiltak Folldal

Komiteens merknader

2.4.12 Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Post 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Komiteens merknader

Post 2 Behandlingsgebyrer

Komiteens merknader

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteens merknader

2.4.13 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen viser til at Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert med hovedkontor i Halden og avdelingskontor på Kjeller. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet. NND skal som del av sitt oppdrag også håndtere opprydding av avfall fra Søve gruver. For å sørge for klare ansvarsforhold og statlig kontroll og for å redusere antallet kostnadsdrivende parallelle funksjoner hos IFE og NND legges det opp til en så rask overføring som mulig av ansvar, nødvendig personell, oppgaver og atomanlegg fra IFE til NND. NND utførte 25 årsverk i 2021.

Komiteen merker seg at hovedprioriteringen for NND i 2023 vil være å legge til rette for overføring av nukleære anlegg og personell fra IFE. Videre skal NND i samarbeid med IFE prioritere planlegging av oppryddingsarbeidet. Dette omfatter bl.a. nødvendige behandlingsanlegg, lagre og deponier for norsk radioaktivt avfall, inkludert avfall fra Søve gruver.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 30 Opprydding Søve

Komiteens merknader

2.4.14 Kap. 908 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen viser til at Institutt for energiteknikk (IFE) er et tekniskindustrielt forskningsinstitutt med virksomhet innenfor bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en selveiende stiftelse som disponerte om lag 664 årsverk i 2021, hvorav ca. 210 var tilknyttet nukleær sektor.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for 2023 om at sikkerhet og sikring av anleggene skal ivaretas. IFE skal drive reaktoranleggene trygt og i henhold til konsesjonskravene. Pålegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, bl.a. om brenselshåndtering, skal følges opp. IFE skal jobbe videre med å ferdigstille tiltak knyttet til pålegg på sikringssiden, oppfølging av sikkerhetsloven og Nærings- og fiskeridepartementets vedtak fra 2021 knyttet til klassifisering av IFEs skjermingsverdige objekter.

Komiteen merker seg at kompetansen på de nukleære anleggene skal ivaretas og utvikles slik at reaktorene kan dekommisjoneres på en trygg og samfunnsøkonomisk god måte. IFE skal gjøre nødvendige forberedelser til riving av reaktorene. Det skal legges til rette for en rask og trygg overføring av anlegg og nødvendig personell til NND.

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Komiteens merknader

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Komiteens merknader

2.4.15 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og sikre konkurransedyktige vilkår for skip som seiler under norske flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og andre EØS-land. Komiteen viser videre til at tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den totale foreslåtte bevilgingen til tilskuddsordningen for sysselsetting for sjøfolk i 2023 er anslått til 2,2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Høyre videreførte 2 mrd. kroner av denne bevilgningen. Disse medlemmer er opptatt av sikre gode rammevilkår for norske sjøfolk, og å opprettholde maritim kompetanse. Disse medlemmer er samtidig opptatt at ordninger skal være bærekraftige over tid, og at de ikke kan være uten noen begrensninger. Disse medlemmer viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å innføre et makstak per sysselsatt.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å videreføre tiltaket regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2022, om et makstak på 189 000 kroner for seks av modellene i tilskuddsordningen; skip i NOR, petroleumsskip i NOR, seilskip i NOR, passasjerskip i NOR i utenriksfart, skip i NOR som betjener strekningen Bergen–Kirkenes og konstruksjonsskip i NIS. Forslaget om å avvikle tilskuddsmodellen for NIS-lasteskip i utenriksfart kommer som en følge av at ordningen har hatt en lavere effekt på sysselsetting enn det som ble lagt til grunn da modellen ble opprettet i 2017.

Disse medlemmer viser til budsjettspørsmål 828 fra Høyre hvor partiet ba om et anslag på proveny for forslaget om å sette tilsvarende makstak for budsjettet i 2023 som regjeringen Solberg gjorde i 2022. Svaret fra departementet viser at forslaget har en anslått innsparing på 207 mill. kroner. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, som reduserte denne posten med 207 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en svekkelse av nettolønnsordningen fordi takene ikke prisjusteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen i fjorårets budsjett kuttet ordningen betydelig gjennom å innføre tak på alle segmenter. Disse medlemmer merker seg at Sosialistisk Venstreparti heller ikke i år har prioritert å styrke ordningen i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.

Disse medlemmer viser til at nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i fjor innførte betydelige kutt i ordningen ved å innføre tak på alle fartøysegmenter. Disse medlemmer mener at dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og rederier, og skaper utrygghet for de omtrent 12 000 sjøfolkene som dekkes av ordningen. Disse medlemmer vil reversere regjeringens foreslåtte kutt, og har foreslått å fjerne alle takene i ordningen igjen. Forslaget er fremmet i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å heve takene på alle fartøysegmenter og å bevilge 626 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt mener at tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er viktig for å utvikle og opprettholde norsk maritim kompetanse. Skal vi opprettholde den norske maritime kompetansen, er vi avhengig av konkurransedyktige ordninger for norske sjøfolk.

Dette medlem mener det er bra at regjeringen Støre delvis har reversert regjeringen Solbergs svekkelse av tilskuddsordningen, men mener at det på sikt bør ses på muligheter for å oppheve taket på ordningen.

Videre vil dette medlem vise til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke posten med 100 mill. kroner. Selv om denne styrkingen ikke er tilstrekkelig til å oppheve taket, vil det være med på å sikre at flere sjøfolk og skip kan gå inn under ordningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å videreføre ordningen på nivået den blågrønne regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2022, med et makstak på 189 000 kroner for seks av modellene i tilskuddsordningen. Reduksjonen utgjør en besparelse på 207 mill. kroner.

2.4.16 Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 1 Tilbakeføring av tilskudd

Komiteens merknader

2.4.17 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre risikobasert tilsyn og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Videre forvalter direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. omtale under kap. 909.

Komiteen merker seg regjeringens forslag til prioriteringer for direktoratet for 2023, om at Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle regelverket på sjøsikkerhets- og miljøområdet. Tilsynsaktivitet skal være risikobasert. Direktoratet skal fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten.

Komiteen har merket seg at den 30. mai 2022 sendte regjeringen et forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel på høring med høringsfrist 31. august 2022. Lovforslaget har til formål å sørge for gode og rettferdige betingelser for maritim næring i norske havområder og langs kysten.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet vil få i oppgave å utføre tilsyn med at kravene overholdes. Det vil påløpe kostnader forbundet med tilsyn. Videre skal Sjøfartsdirektoratet arbeide for ytterligere effektivisering av tjenestene. Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk.

Komiteen merker seg at direktoratet videre skal være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet, klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS/EU. Det skal også vektlegges å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor det legges opp til at Sjøfartsdirektoratet vil få i oppgave å utføre tilsyn med at kravene om norske lønns- og arbeidsvilkår overholdes i norske farvann og på norsk sokkel, og at det vil påløpe kostnader forbundet med tilsynet. Regjeringen har varslet i pressemelding av 30. mai 2022 at de ønsker å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip som seiler mellom norske havner. Lovforslaget er sendt ut på høring.

Disse medlemmer viser til budsjettspørsmål 348 fra Fremskrittspartiet, hvor det redegjøres for at de ekstra tilsynsoppgavene som regjeringens lovforslag vil medføre, vil fordre en ekstra bevilgning til Sjøfartsdirektoratet. Departementet anfører i svaret at Sjøfartsdirektoratet har anslått at direktoratet det første året vil ha behov for 13 mill. kroner i økte ressurser, knyttet til veiledning, tilsyn, oppfølging av sanksjoner, klagesaksbehandling og inndriving av krav, samt 10 mill. kroner i påfølgende år. Årsaken til økt ressursbehov det første året er knyttet til kostnader forbundet med tilpasning av fagsystem.

Disse medlemmer er imot regjeringens nye lovforslag og ville derfor ikke hatt behov for en ekstra bevilgning. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere posten med 13 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til FNs resolusjon om drukningsforebygging fra 2021 som blant annet anbefaler at det utvikles et drukningsforebyggende program og et fagmiljø for drukningsforebygging. Disse medlemmer viser videre til at en rekke land, slik som f.eks. Canada, Storbritannia og Australia, har utviklet slike. Disse medlemmer viser videre til at regjeringsplattformen lover å prioritere arbeidet mot drukning, men merker seg at det så langt ikke har vært iverksatt noe koordinerende arbeid fra norske myndigheters side. Disse medlemmer merker seg videre at det har blitt etablert en paraplyorganisasjon, Flyte, som kan være en egnet aktør for en koordinerende rolle.

Disse medlemmer viser til at det drukner i gjennomsnitt 93 personer i Norge hvert år, og at menn over 40 år er kraftig overrepresentert. Disse medlemmer registrerer at kun 41 pst. av norske 10-åringer og 64 pst. av voksne kan svømme 200 meter. Til tross for Norges lange kystlinje er svømmeferdighetene dårligst i Norden. Disse medlemmer er kjent med at nesten 40 pst. av drukningsulykker skjer i innsjøer, elver og basseng, og drukningsforebygging må derfor gjelde all aktivitet knyttet til vann – ikke bare i sjø.

Disse medlemmer peker på at drepte og skadde i forbindelse med drukning er et stort og økende problem, og at det er hensiktsmessig å vedta en nullvisjon for drukningsulykker – slik vi har for trafikkulykker. Visjonen må kombineres med en nasjonal handlingsplan.

Disse medlemmer påpeker at dagens drukningsstatistikk har vesentlige svakheter. Det er ikke mulig innenfor dagens regelverk å samordne statistikk fra ulike registre, noe som kunne gitt bedre kunnskap om årsakene til drukning. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør sette denne statistikken ut på et offentlig oppdrag.

Disse medlemmer merker seg at flere statsråder har ansvar for ulike deler av det drukningsforebyggende arbeidet. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å samle ansvaret under én statsråd for å gi bedre og mer helhetlig oppfølging av arbeidet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vedta en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde som følge av drukning (en nullvisjon).»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan for å redusere og forebygge drukningsulykker, der grunnlaget for arbeidet er nullvisjonen.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et offentlig drukningsstatistikkoppdrag, som gjør det mulig å innhente og samordne statistikk over drukningsulykker.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen samlokalisere ansvaret for drukningsforebyggende arbeid i ett departement.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt for Sjøfartsdirektoratet på 22,9 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

2.4.18 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Komiteens merknader

Post 2 Maritime personellsertifikater

Komiteens merknader

Post 3 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Post 4 Gebyrer for skip i NIS

Komiteens merknader

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteens merknader

2.4.19 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at tilsynets hovedoppgave i 2023 vil være å fortsette en aktiv håndheving av konkurranseloven gjennom å bekjempe karteller, slå ned på misbruk av dominerende stilling og å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.20 Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 3 Refusjoner og andre inntekter

Komiteens merknader

Post 86 Lovbruddsgebyr

Komiteens merknader

2.4.21 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet betjener syv klagenemnder; Konkurranseklagenemnda, KOFA, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda og Energiklagenemnda. Komiteen viser til at Energiklagenemnda ble opprettet 1. januar 2020.

Komiteen viser til at sekretariatet disponerte til sammen om lag 18 årsverk og holder til i Bergen.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at prioriteringene for sekretariatet skal være å være et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

2.4.22 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 1 Klagegebyr

Komiteens merknader

Post 2 Refusjoner og andre inntekter

Komiteens merknader

Post 87 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

2.4.23 Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Komiteen viser til at Stortinget ved Lovvedtak 47 (2019–2020) av 12. mars 2020 om lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden besluttet opprettelsen av et nytt dagligvaretilsyn for å føre tilsyn med lovens bestemmelser. Dagligvaretilsynet ble opprettet 1. januar 2021. Dagligvaretilsynet er samlokalisert med Forbrukertilsynet i Porsgrunn og disponerte 1,7 årsverk i 2021.

Komiteen viser til at Dagligvaretilsynets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. Etatens hovedmål er en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk.

Komiteen merker seg at regjeringen vil at hovedprioriteringen for tilsynet i 2023 skal være å videreutvikle den operative innsatsen overfor dagligvarebransjen på bakgrunn av de erfaringer og vurderinger som tilsynet har tilegnet seg i de to første driftsårene. Dette innebærer håndheving av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden gjennom veiledning, pålegg og/eller vedtak. Tilsynet skal særlig prioritere målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor aktørene i bransjen. I tillegg skal tilsynet legge til rette for mer effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvarekjeder og leverandører for å bidra til mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger.

Komiteen merker seg at tilsynet skal følge opp utviklingen av samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen med utgangspunkt i en årlig undersøkelse, første gang gjennomført i 2022. Videre skal tilsynet fortsette å styrke sin faglige bemanning i 2023.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke viktigheten av å styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer. I en tid der prisene på dagligvarer øker mer enn på mange tiår, er Dagligvaretilsynets rolle spesielt viktig for å sikre en best mulig fungerende sektor. Dette var også en viktig årsak til at regjeringen Solberg fikk etablert nettopp Dagligvaretilsynet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet samarbeider godt når det er naturlig, slik at man sikrer styrket konkurranse, forutsigbare avtaler og ryddige forhandlinger i dagligvaremarkedet. Dette er viktig for at norske forbrukere skal få et bedre og mer mangfoldig tilbud, og at man oppnår bedre maktbalanse i verdikjeden for mat.

Disse medlemmer mener det er viktig å søke kunnskap om hele verdikjeden for dagligvare, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge marginene i hele verdikjeden for dagligvarer gjennom en helhetlig marginstudie og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av å følge opp Stortingets vedtak om grensehandel fra behandlingen av Dagligvaremeldingen fra 2020.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.»

2.4.24 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet er et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig stilling innenfor de rammer som fastsettes av departementet. Departementet har ingen instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte prioriteringer for rådet i 2023 om at Regelrådet skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som i størst mulig grad ivaretar samfunnsoppdraget. Som en del av dette skal Regelrådet styrke egen kompetanse om EØS-relevant regelverk og prosessen med slike forslag for å kunne gi en mer aktiv veiledning på dette området. Regelrådet skal også øke oppmerksomheten om små og mellomstore bedrifter i sine uttalelser og fortsette arbeidet med å spore og dokumentere effekter av sitt arbeid.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

2.4.25 Kap. 922 Romvirksomhet

Post 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at bevilgningene dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom Den europeiske romorganisasjonen ESA, EUs romprogram og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler samt investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Komiteen viser til at norsk romindustri er en viktig næring i store deler av landet, og næringen har et stort potensial for videre vekst.

Komiteen understreker betydningen av norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer.

Post 50 Norsk Romsenter

Komiteens merknader

Komiteen merker seg regjeringens forslag til prioriteringer for 2023 om at Norsk Romsenter særlig skal prioritere følgende oppgaver:

Arbeide for en konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked. Én av etatens hovedprioriteringer for 2023 er å bedre industrireturen fra ESAs programmer.
Arbeide for økt bruk av romvirksomhet for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen.
Bidra til effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning.

Post 51 Egenkapital Andøya Space, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at regjeringen følger Stortingets vedtak 127 S (2019–2020) om å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Spaceport). Komiteen viser til at det er inngått en investeringsavtale mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Kongsberg Defence & Aerospace og Andøya Space AS som knytter utbetaling av egenkapital til milepæler. Andøya Spaceport planlegges etablert med to oppskytningsramper. Kapitaltilførslene så langt har vært knyttet til etablering av første oppskytningsrampe.

Komiteen merker seg at Andøya Space har inngått langsiktig avtale med den tyske oppskytningsaktøren Isar Aerospace om bruk av denne oppskytningsrampen. Bygging ble igangsatt i mars 2022, og første oppskytning ventes å finne sted i 2023.

Komiteen merker seg at resterende egenkapital (102,6 mill. kroner) vil utbetales når Andøya Space har forhandlet fram en langsiktig kundekontrakt for den andre oppskytningsrampen.

Komiteen merker seg at regjeringen forventer at den resterende egenkapitalen vil utbetales i første halvår 2023.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Komiteens merknader

Komiteen viser til at medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram.

Komiteen viser til at nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel basert på størrelsen på nettonasjonalinntekten.

Komiteen viser til at for perioden 2021–2023 er Norges andel satt til 2,33 pst. av ESAs budsjett. For 2023 tilsvarer dette 21,82 mill. euro.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri, ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse og etablering av romrelatert infrastruktur.

Komiteen viser til at Norges gjenstående forpliktelser i inneværende programperiode er forventet å utgjøre 128,7 mill. euro ved utgangen av 2022.

Komiteen merker seg at regjeringen i tillegg foreslår å inngå nye forpliktelser på inntil 45 mill. euro på ministerrådsmøtet i ESA i november 2022 for programperioden 2023–2030, jf. omtale nedenfor. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar vil da utgjøre 173,7 mill. euro.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en innbetaling for 2023 på 45,3 mill. euro i gjenstående forpliktelser og 2,5 mill. euro i nye forpliktelser, totalt 47,8 mill. euro for 2023. Etter innbetalingen for 2023 vil rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar reduseres fra 173,7 til 125,9 mill. euro.

Komiteen er glad for at en samlet næringskomité har stilt seg bak forslaget, jf. Innst. 46 S (2022–2023), og at regjeringens forslag om å redusere innbetalingene til ESAs frivillige romprogrammer ikke blir vedtatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å videreføre støtte til European Space Agency for programperioden 2023–2030, og at bevilgningen for 2023 økes med 30 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 922 post 71 økes med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteen viser til at forslag til tilsagnsfullmakt V nr. 2 foreslås endret sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2022–2023). Den foreslåtte endringen er en oppfølgning av stortingsvedtak nr. 53 (2022–2023), jf. Innst. 46 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener hovedformålet med norsk offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være et verktøy for norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting og dekke viktige samfunns- og brukerbehov samtidig som det sørger for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å videreutvikle de norske kompetansemiljøene og forbedre tilgangen på viktig rominfrastruktur, spesielt innenfor navigasjon og kommunikasjon. Det var hovedårsaken til at Norge ble med i Den europeiske romorganisasjon (ESA) i 1987. Siden har Norge brukt ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innen kommunikasjon og navigasjon, men også innen jordobservasjon. Samarbeidet i ESA har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder. Norsk romteknologi og forskning er bygget på ESA-deltagelsen.

Disse medlemmer viser til at Norges innbetalinger til ESAs industrirettede frivillige programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. På ministerrådsmøtet i 2019 inngikk Norge forpliktelser for totalt 161 mill. euro for perioden 2020–2028. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger fremdriften i programmene.

Disse medlemmer minner om at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S (2022–2023) varslet at de på ministerrådsmøtet i november ville kutte kraftig i Norges frivillige bidrag til ESA fra 2024, slik at etter innbetalingen for 2023 ville rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar reduseres fra 173,7 mill. euro til 125,9 mill. euro.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO), som er tydelig på at en nedtrapping av kontingenten vil medføre stagnasjon og på lengre sikt en nedbygging av norsk romindustri. NIFRO mener dette er meget alvorlig for norsk kompetanse og evne til å utnytte romteknologi for nasjonale formål – noe som blir stadig viktigere, ikke minst for å opprettholde nasjonal kontroll over overvåking og ressurser i norske områder. Disse medlemmer viser til at representanter fra opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne sammen i november 2022 fremmet et representantforslag, Representantforslag 36 S (2022–2023), om å opprettholde Norges innbetalinger til Den europeiske romorganisasjonens (ESA) frivillige programmer på dagens nivå, og at dette forslaget fikk flertall i Stortinget.

Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål nr. 15:264 (2022–2023), hvor representanten Lene Westgaard-Halle fra Høyre ba om oversikt over kostnaden ved å opprettholde støtten til ESA på samme nivå, per år, fra 2023 til 2027. Regjeringen valgte å ikke dele denne oversikten med spørsmålsstiller og derigjennom Stortinget. Disse medlemmer viser til at næringskomiteens leder etterspurte tilsvarende oversikt en uke senere i forbindelse med behandlingen av opposisjonens representantforslag i komiteen, dette fordi det hadde blitt antydet at dette likevel fikk budsjettkonsekvenser for 2023, til tross for at dette verken var satt opp i regjeringens forslag til budsjett eller ble informert om på spørsmål, fra Høyre. Da komiteen stilte samme spørsmål mottok komiteen en oversikt, i form av en tabell, som viste fordeling per år. Denne viste at regjeringen mener det behøves en økning på 30 mill. kroner i 2023 for å opprettholde støtten til ESA på samme nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke post 71 med 30 mill. kroner for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er utfordrende at regjeringen ikke deler nødvendig informasjon om en sak når stortingsrepresentanter ber spesifikt om denne informasjonen. Disse medlemmer minner om at regjeringens opplysningsplikt er hjemlet i Grunnloven § 82, hvor det heter:

«Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger.»

Disse medlemmer vil minne om at regjeringen må sørge for at saker de fremlegger for Stortinget, er så godt opplyste at Stortinget kan foreta en forsvarlig vurdering. Disse medlemmer stiller spørsmål ved statsrådens håndtering av denne saken og mangelen på informasjon som er avgjørende for å gjøre nødvendige vurderinger, selv på konkret spørsmål fra opposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det gjennom budsjettforhandlingene og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble funnet rom for å prioritere fornyet deltakelse i ESAs frivillige programmer for perioden 2023–2030 på samme nivå som for prosjektperioden 2020–2028, og at en enighet om dette kom til før ministermøtet 22. november 2022. Flertallet mener det er viktig at norsk romfartsindustri kan søke om prosjektmidler også i den nye utlysningen av de frivillige industrirettede programmene.

Flertallet vil vise til at initiativet fra representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne som fremmet Representantforslag 36 S (2022–2023), var viktig for at et samlet storting kunne stille seg bak en forsterket forpliktelse i den nye perioden. Videre vil flertallet vise til at departementet i etterkant av at representantforslaget ble fremmet, utarbeidet et forslag til hvordan en eventuell økt forpliktelse i den nye programperioden anslagsvis ville kunne spre seg utover periodens åtte år.

Flertallet vil likevel understreke at anslagene for årlige utbetalinger i de frivillige programmene i ESA er svært usikre. Flertallet vil vise til at statsråden, i sitt svar på spørsmål nr. 15:532 (2022–2023) fra representanten Lene Westgaard-Halle fra Høyre, svarer at usikkerheten i departementets anslag blant annet kommer av at de årlige overføringene fra ESA følger fremdriften i de forskjellige prosjektene, og videre at den årlige utbetalingen for hvert år i programperioden er noe regjeringen vil komme tilbake til i hvert separate statsbudsjett for de resterende 7 årene av perioden. Flertallet vil vise til at Norges forpliktelse for denne perioden med frivillige industrirettede programmer er 161 mill. euro, som utbetales årlig på bakgrunn av fremgang i prosjektene som tildeles støtte i programrunden.

Flertallet mener på denne bakgrunn at regjeringen gjennom prosessen har delt informasjon som har vært tilgjengelig, slik at Stortinget kunne ta stilling til forslagene som ble fremmet av representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne i Dokument 8:36 (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er sterkt kritiske til regjeringens forslag om å kutte i innbetalingene til ESAs frivillige romprogrammer. Disse medlemmer viser til Dokument 8:36 S (2022–2023), der disse medlemmer sammen med representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslo å opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå, dvs. minimum 161 mill. euro i nye forpliktelser for programperioden frem til 2030.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling. Formålet med ordningen er å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke norske brukerbehov.

Post 73 EUs romprogrammer

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at EUs romprogram for perioden 2021–2027 ble innlemmet i EØS-avtalen høsten 2021. Programmet samler alle EUs tidligere romprogrammer i ett felles program og omfatter Copernicus (jordobservasjon), Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon), GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåking).

Komiteen merker seg videre at norsk deltakelse i GOVSATCOM og deler av SSA krever at det inngås egne avtaler med EU. Det er startet et arbeid med sikte på forhandlinger om dette. Forhandlinger med EU om en avtale om norsk deltakelse i Galileos offentlige regulerte tjeneste (Public Regulated Service, PRS) har pågått siden 2016, og det er lite som gjenstår i forhandlingene.

Komiteen merker seg at det forventes at forhandlingene sluttføres innen utgangen av 2022.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særlige norske brukerbehov. Midlene benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlige behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid.

Post 76 Tilskudd Andøya Space, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.26 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Komiteen viser til at det ved stortingsvedtak 17. juni 2022 ble gitt fullmakt til departementet til å stille en garanti tilsvarende 4 555 mill. kroner for deltakelse i EU-programmet InvestEU i perioden 2021–2027 og fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 562 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Medlemene i komiteen frå Høgre, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne merkar seg at regjeringa legg opp til å styrke samarbeidet med EU om InvestEU og andre strategiske samarbeidsprogram med EU på næringsområdet. Desse medlemene er glade for at regjeringa legg så stor vekt på å knyte Noreg nærare saman med EU i praktisk politikk, fordi stadig fleire av premissane for norsk nærings- og samfunnsutvikling blir lagde gjennom eit stadig meir integrert og offensivt EU i omstillinga av heile Europa til ein ny, grøn økonomi.

Etter medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre sitt syn hadde det naturlege då vore at Noreg sat rundt same bord som våre europeiske naboar og utforma framtida saman, men når dette først ikkje er tilfelle, er det viktig at Noreg deltar på alle område inn mot EU der ein har høve til det i strategisk nærings-, innovasjons- og forskingssamarbeid.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne føreset at dersom regjeringa får invitasjonar av EU til å delta i nye europeiske samarbeid på næringsområdet, vil regjeringa legge slike spørsmål fram for Stortinget dersom regjeringa er i tvil om ein skal takke ja til invitasjonen, og ikkje seie nei til samarbeid utan å ha konferert med Stortinget.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

2.4.27 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til at stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet. Hovedmålet for tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet er økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer gjennom design og arkitekturdrevet nyskaping. Dette skal gjøres gjennom å fremme økt konkurranseevne i næringslivet. DOGA disponerte 33 årsverk per 31. desember 2021 og er lokalisert i Oslo.

Komiteen viser til at som ledd i oppfølgingen av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet ble oppfølgingsansvaret for stiftelsen overført til Kommunal- og distriktsdepartementet fra og med 2022.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

2.4.28 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design i Norge, innvilger slike rettigheter og fører register over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter for immaterielle rettigheter og skal stimulere til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser bl.a. som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyret bistår også ved en rekke frihandelsforhandlinger.

Komiteen viser til at Patentstyrets virksomhet er regulert i lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og tilhørende forskrift. Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping, strategisk markedsføring og design, skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping. Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte om lag 233 årsverk i 2021.

Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskaping.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

2.4.29 Kap. 3935 Patentstyret

Post 1 Inntekter av informasjonstjenester

Komiteens merknader

Post 2 Inntekter knyttet til NPI

Komiteens merknader

Post 3 Gebyrer immaterielle rettigheter

Komiteens merknader

2.4.30 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at Klagenemnda for industrielle rettigheter er et faglig uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne. Klagenemnda er lokalisert i Oslo, og sekretariatet utførte om lag fem årsverk i 2021.

Komiteen viser til at klagenemndas hovedoppgave er å behandle klage på endelige førsteinstansvedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

2.4.31 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 1 Gebyrer

Komiteens merknader

2.4.32 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig å legge til rette for eksport av norsk teknologi og kompetanse. Norge har alle forutsetninger for å lykkes innenfor flere eksportnæringer. Man kan skape mange nye, grønne og lønnsomme jobber – som i sin tur kan bidra til å finansiere velferdstjenestene som gjør Norge til verdens beste land å bo i.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen har satt eksportmål gjennom sin fremlagte eksportreform – «Hele Norge eksporterer». Målet er å øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Det fremstår noe uklart hva regjeringen bruker som utgangspunkt for hva målet skal øke fra, og hvordan regjeringen vil måle måloppnåelsen for dette tallet. Disse medlemmer mener regjeringen svekker muligheten for å lykkes med eksportsatsingen ved å gå fra en egen etat til kun et råd, samt svekker de langsiktige og stabile rammevilkår som er avgjørende for å styrke eksporten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en eksportpakke der bevilgningene skal brukes til en re-etablering av Eksportstrategirådet, samt en økning i eksportfremmetiltak. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å omdisponere posten med 15,2 mill. kroner.

Post 70 Eksportfremmetiltak

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en økning på posten med 28,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at bevilgningen skal brukes til å videreføre regjeringen Solbergs arbeid på eksportområdet, herunder gjennomføre og videreutvikle strategiske analyser av eksportpotensialet i norsk næringsliv og i ulike markeder, samt tilrettelegge for forpliktende medvirkning og medfinansiering fra næringslivet. Med bakgrunn i analysene ønsker disse medlemmer å iverksette noen større felles eksportfremmesatsinger på tvers av de næringsrettede virkemiddelaktørene og i tett samarbeid med utenrikstjenesten. Posten kan også dekke utgifter til strategiske eksportfremmeprosjekter. Dette omfatter bl.a. kjøp av tjenester, utredninger, evalueringer og oppdrag til andre virkemiddelaktører som er en del av statens juridiske enhet. Disse medlemmer viser til omtale av Høyres prioriteringer for mer eksport på kap. 940 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere å utvikle konkrete egne eksportstrategier for nye næringer hvor Norge er langt fremme, herunder helseindustri, agriteknologi og kreative næringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen til eksportfremmetiltak med 46,7 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det er gjennom gunstige rammevilkår som lave skatter og avgifter, god infrastruktur, billig strøm og fravær av statlig innblanding at norske bedrifter best blir i stand til å utnytte mulighetene i markedet og sine komparative fortrinn. Disse medlemmer mener at staten ikke bør ta oppgaven med å prioritere og beslutte eksportsatsinger.

2.4.33 Kap. 941 (Ny) Eksportstrategirådet

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Høyre har foreslått å reetablere Eksportstrategirådet som en egen etat i Ålesund for å nå Norges viktige eksportambisjoner. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett som har foreslått en bevilgning på 16,4 mill. kroner på denne posten.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har vært tydelig på at det nasjonale eksportrådet nå arbeider med de første eksportfremmesatsingene innen havvind og maritim eksport, men at regjeringen selv må kutte i rådets avsatte budsjett for 2022, jf. Prop. 26 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet, da man ikke kommer i mål med arbeidet.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, som er tydelig mot nedleggelsen av Eksportstrategirådet fordi Høyre mener en etat med beslutningsmyndighet ville gitt bedre resultater og mer fart.

Disse medlemmer viser til omtale av Høyres prioriteringer for mer eksport på kap. 940 post 21 spesielle driftsutgifter.

2.4.34 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950)

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap i flere selskaper som er viktige for Norge. Eierutøvelsen skal bidra til å nå statens mål som eier, og gjeldene styringsprinsipper er å oppnå høyest mulig avkastning over tid og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem en ny stortingsmelding om statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen), jf. Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, som komiteen har fått til behandling.

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet per 1. september 2022 forvaltet statens eierskap i 29 selskaper. Ansvaret for eierskapsforvaltningen av Equinor ASA og Petoro AS samt ansvaret for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) ble overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet 1. januar 2022.

Komiteen merker seg regjeringens foreslåtte fullmakter til reduksjon av statlig eierskap for 2023:

redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis
redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis
redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjettspørsmål nr. 865 fra Høyre, hvor regjeringens bevilgninger på denne posten skal benyttes på ulike rådgivnings- og meglertjenester som regjeringen planlegger å gjennomføre. Disse medlemmer vil ikke prioritere midler til dette formålet for denne regjeringen og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon i bevilgning på 7 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 72 Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

Komiteens merknader

2.4.35 Kap. 952 Investinor AS

Komiteen viser til at Investinor er et aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapet har 32 ansatte og kontorlokaler i Trondheim og Oslo. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Investinor er organisert som et konsern med fond for de ulike mandatene, organisert som datterselskap. Morselskapet Investinor AS er forvalter for fondene.

Komiteen viser til at Investinors formål er å bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarked gjennom å utøve seks hovedmandater på vegne av staten. Tilgang på kapital og kompetanse er viktig for etableringen og utviklingen av vekstbedrifter. Utvikling av nye vekstbedrifter er viktig for omstillings- og vekstevnen i norsk økonomi.

Post 50 Risikokapital

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 952 post 50 med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag

Komiteens merknader

2.4.36 Kap. 953 Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteen viser til at Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø) ble stiftet i desember 2017, og at selskapet var operativt fra høsten 2018. Statens begrunnelse for eierskapet er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.

Komiteen viser til at selskapets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Investeringsfokus skal være bedrifter i tidlige faser, men selskapet har mulighet til å gjennomføre oppfølgingsinvesteringer i senere faser.

Komiteen viser til at Nysnø skal investere i unoterte selskaper og/eller fond rettet mot unoterte selskaper med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringene skal foretas på kommersielt grunnlag og sammen med private investorer.

Post 50 Risikokapital

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg etablerte Nysnø Klimainvesteringer AS i desember 2017. Formålet med selskapet er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom å bidra med kapital til lønnsomme investeringer. Disse medlemmer viser til at ny teknologi bidrar til det grønne skiftet og til å bygge framtidens lavutslippssamfunn. Kapitaltilgang i et hensiktsmessig omfang fremmer investeringer, og disse medlemmer er opptatt av Nysnø Klimainvesteringer som et godt virkemiddel for å bidra til kapitaltilgang for norske unoterte vekstbedrifter som kommersialiserer klimavennlig teknologi.

Disse medlemmer viser til at selskapet rapportert gode tall for 2021, hvor resultatet fra investeringsporteføljen var 90 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at avkastningen på investeringsporteføljen etter kostnader var 6,6 pst. i 2021, og at det siden etableringen i 2017 er gjennomsnittlig årlig avkastning etter kostnader på 1,4 pst. Disse resultatene mener disse medlemmer viser at det er et behov for Nysnø Klimainvesteringer også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle klimainvesteringsfondet Nysnø. Post 50 Risikokapital Nysnø ble foreslått redusert med 210 mill. kroner og post 95 Kapitalinnskudd med 390 mill. kroner. Disse medlemmer mener at Nysnøs investeringer utgjør en uforholdsmessig stor risiko for skattebetalerne. Disse medlemmer viser til at Nysnø hittil har blitt tilført 2,9 mrd. kroner i kapital som hovedsakelig skal investeres i teknologi som skal bidra til reduserte klimagassutslipp, mens Equinor til sammenligning skal investere hele 23 mrd. dollar i fornybar energi de neste fem årene. Disse medlemmer mener at klimainvesteringer bør gjøres av næringslivet og industrilokomotiver og ikke av statlige initiativ.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 140 mill. kroner til risikokapital til Nysnø Klimainvesteringer og totalt 400 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettframlegg. Dette medlem mener det må vurderes om kravet til tapsavsetning for Nysnø er for høyt, og om det kan reduseres slik at egenkapitalen kan økes. Dette medlem viser til at et for høyt krav til tapsavsetning kan sende et signal til private investorer om at Nysnø AS driver med høyere risiko enn det selskapet reelt sett gjør.

2.4.37 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

2.4.38 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål:

flere gode gründere
flere vekstkraftige bedrifter
flere innovative næringsmiljøer

Komiteen viser til at Innovasjon Norge ved utgangen av 2021 disponerte 725 årsverk fordelt med 293 ved regionkontorene, 133 ved utekontorene og 299 ved hovedkontoret.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning. Selskapet skal kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidler innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer gitt i lov om Innovasjon Norge, Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner, oppdragsbrev og øvrige føringer fra oppdragsgiverne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener filminsentivordningen er et viktig virkemiddel for den norske filmindustrien. Filmproduksjoner skaper aktivitet i økonomien gjennom etterspørsel etter varer og tjenester som inngår i en filmproduksjon. I tillegg skapes ytterligere aktivitet gjennom ringvirkninger til andre deler av økonomien. Filminsentivordningen skal ha både kultur- og næringspolitiske mål, og samtidig er det som et næringspolitisk virkemiddel at insentivordningen kan bidra til å sikre norsk filmbransje like vilkår i møte med sterk internasjonal konkurranse fra tilsvarende ordninger i andre land. Dette kan bidra til at nye investeringer i næringen i større grad foretas i norske selskaper som over tid bidrar til å gjøre Norge til en aktør i internasjonal filmindustri.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor ordningen er foreslått flyttet til Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at solenergibransjen kommer til å bli svært viktig for norsk og europeisk energiomstilling. Norge er blant få europeiske land med en etablert solcelleindustri, med bedrifter som blant andre REC Solar, NorSun og Norwegian Crystals.

Disse medlemmer har merket seg at Norge i dag er Europas største produsent av silisiumwafere for solceller. Dette materialet er grunnlaget for energirevolusjonen som er i ferd med å gjøre solenergi til framtidas viktigste energikilde. Mange andre europeiske lands solindustri ble lagt ned da Kina overtok nesten hele markedet, og EU setter nå inn store strategiske ressurser for å bygge opp igjen en slik industri. Norge er i en meget god posisjon til å lede an i denne oppbyggingen hvis det satses nå.

Disse medlemmer viser til omtalen av satsingene «Grønt industriløft» og «Hele Norge eksporterer» i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag for 2023 (Prop. 1 S (2022–2023)), der et av punktene under hovedprioriteringer for 2023 lyder:

«Legge til rette for grønn industriutvikling gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, bl.a. gjennom grønn nærings- og eksportomstillingspakke.»

Disse medlemmer viser til at «Hele Norge eksporterer» omtales av Nærings- og fiskeridepartementet som en eksportreform der hovedformålet er å øke Norges eksport utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Solcelleindustrien omtales imidlertid ikke spesifikt under denne satsingen.

Disse medlemmer har også merket seg at norsk solcelleindustri, på tross av at EU har definert solindustrien som et IPCEI-område med stor strategisk betydning for Europa, ikke er blant hovedsatsingene under «Grønt industriløft».

Disse medlemmer viser til at EU har satt som mål at det innen 2025 skal være installert minst 320 GW ny solkraft. Målet for 2030 er satt til 600 GW. Eksportverdien av silisiumwafere for å nå dette målet er ifølge SINTEF i størrelsesorden 115 mrd. kroner årlig. Til sammenligning var eksportverdien for norsk laks 81,4 mrd. kroner i 2021. Hvor stor andel av markedsverdien for silisiumwafere Norge kan ta, er uvisst, men skal Norge forbli en viktig leverandør av silisiumwafere for solceller, må man satse nå.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre den norske solcelleindustrien til et særlig satsingsområde i Grønt industriløft.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre norsk solcelleindustri til et særlig satsingsområde i satsingen Hele Norge eksporterer.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Innovasjon Norges virkemiddelapparat kun er tilgjengelig for kommersielle aktører. Det foregår imidlertid viktig innovasjon både i ideell sektor og i offentlig sektor. Disse sektorene burde etter disse medlemmers syn hatt mulighet til å søke på ordninger som forvaltes av Innovasjon Norge. Eksempler er innovasjon innenfor helse i ideell sektor og innovasjon innenfor avfallsteknologi i kommunal og interkommunal sektor.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi ideelle aktører mulighet til å søke på ordninger som forvaltes av Innovasjon Norge.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunale og interkommunale aktører mulighet til å søke på ordninger som forvaltes av Innovasjon Norge.»

Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til grønn skipsfart med 35 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2421 post 50 økes med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Følgelig foreslår flertallet at forslag til romertallsvedtak IX nr. 1 endres sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2022–2023) romertallsvedtak XII, slik at samlet låneramme for nye landsdekkende innovasjonslån økes til 3 070 mill. kroner, herav 470 mill. kroner til låneordning for skip i næringsfart og fiskefartøy. Flertallet understreker at en grønn omstilling av skipsnæringen er et viktig tiltak for å redusere utslippene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på post 50 Tilskudd til å etablere bedrifter med 125 mill. kroner, øremerket «grønne vekstlån».

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke å støtte petroleumsrelaterte prosjekter gjennom Innovasjon Norge.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen til petroleumsrelaterte prosjekter under Innovasjon Norge med 126 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 2421 post 50 med 160 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Basiskostnader

Komiteens merknader

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at verden står overfor store globale utfordringer, og at Norge må tilrettelegge for en omstilling til nye, grønne og produktive næringer som sikrer verdiskaping og velferd. Forskning og ny kunnskap er grunnlaget for å finne løsningene på disse utfordringene. Disse medlemmer viser til at Norge må skape flere forskningsmiljøer som kan bli verdensledende, samtidig som disse medlemmer mener det må satses på forskningsområder hvor Norge har særlige fortrinn eller behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at under regjeringen Solberg hadde forslag til FoU-bevilgningene over statsbudsjettet en total prosentvis vekst på om lag 62 pst. fra 2013 til 2022. Disse medlemmer viser til at i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 går de foreslåtte totale forskningsbevilgningene ned.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra foreningen for innovasjonsselskaper (FIN), som omtaler regjeringens forslag til kutt på 3,1 mill. kroner. Disse medlemmer viser til beskrivelsen av hvordan klyngene utgjør en avgjørende infrastruktur om Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling og eksport, dette fordi de har spisskompetanse innen ulike industrier og bistår bedrifter med markedsadgang. Disse medlemmer vil følge med på hva konsekvensen av et kutt i denne bevilgningen vil være for industriutviklingen videre.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 2421 post 71 med 34,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg vinteren 2020 ga Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide Nasjonal reiselivsstrategi. Målet med strategien var å få forslag til tiltak som vil styrke norsk reiseliv det neste tiåret ved å bidra til mer konkurransedyktige og lønnsomme reiselivsbedrifter og til flere helårlige og bærekraftige reisemål. Disse medlemmer vil vise til at denne strategien var den første helhetlige strategien for reiselivet på mange år, og at den ble svært godt mottatt av bransjen selv. Strategien inneholder konkrete oppfølginger og tiltak på flere områder, herunder digitalisering og tiltak for mer helårlig reiseliv, og disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp strategien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse med 10 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at deler av bevilgningen over posten går til tiltak som skal øke eksporten, men mener at dette best gjøres gjennom å sikre næringslivet gode rammevilkår.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått 10 mill. kroner til en egen reiselivsstrategi for Finnmark. Fylket er det som er rammet hardest av det helt nødvendige sanksjonsregimet mot Russland etter landets brutale angrepskrig mot Ukraina. Dette medlem mener det er viktig å bygge opp nye næringer i Finnmark og gjøre næringslivet uavhengig av Russland. Dette medlem viser også til Innst. 95 S (2022–2023), der representanter fra Venstre har foreslått en rekke tiltak for å sikre næringsliv og bosetning i Finnmark.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 2421 post 74 med 49,43 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 75 Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at virkemiddelet Grønn plattform ble opprettet av regjeringen Solberg i 2020 som en oppfølging av den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Disse medlemmer registrerer at regjeringen viderefører tiltaket fra regjeringen Solberg, men mener regjeringen har en for svak satsing.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, som prioriterte en økning på denne posten på 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av at Norge opprettholder sin posisjon som en maritim stormakt, og for å få fart på grønn omstillingen i skipsfarten vil innføring av differansekontrakter være avgjørende. Disse medlemmer viser til at grønn omstilling går for sakte fordi det ikke er lønnsomt for rederiene å gå over til drivstoff med bruk av fornybar energi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble prioritert en økning på 200 mill. kroner til et nytt virkemiddel – etablering av differansekontrakter i skipsfarten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det trengs et virkemiddelapparat som tar ned risikoen ved å være tidlig ute med alternative løsninger, og som gjør det mulig å skalere opp, kommersialisere og eksportere de beste løsningene og ikke minst redusere prisforskjellene mellom fossilt drivstoff og klimanøytrale alternativer. Disse medlemmer går inn for at det skal innføres en mekanisme inspirert av Contract for Difference (CfD), også kalt differansekontrakter. Dette er en mekanisme som reduserer prisforskjellen mellom tradisjonelt drivstoff og nye energibærere. Disse medlemmer viser til at tradisjonelt drivstoff i dag er mye billigere enn det alternative, og i en bransje med lave marginer og hard konkurranse er det avgjørende at prisforskjellene reduseres hvis man skal få fart på utviklingen. Disse medlemmer viser til at i en overgangsfase frem til prisene på alternativt drivstoff synker, vil derfor differansekontrakter, der eksempelvis inntekter fra en CO₂-avgift kan dekke mellomlegget, bidra til at flere benytter seg av alternativt drivstoff, noe som igjen fører til raskere utbygging av infrastruktur for og produksjon av alternative drivstoff.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for innføring av differansekontrakter for økt produksjon og bruk av alternativt drivstoff i maritim sektor, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023 og med mål om etablering innen utgangen av 2023.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke posten Grønn plattform med 400 mill. kroner. Av disse midlene ønsker dette medlem å sette av 100 mill. kroner til et program for kartlegging av mulighetene for sirkulære kritiske mineraler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått 75 mill. til Grønn plattform. Sammen med en styrking av forskning, Miljøteknologiordningen og testsentre under SIVA utgjør Grønn plattform en viktig del av et grønt virkemiddelapparat og bidrar til omstilling av næringslivet.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt er svært skeptisk til å kutte i Miljøteknologiordninga og viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke Miljøteknologiordninga med 75 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått 100 mill. kroner til Miljøteknologiordningen. Dette medlem er svært kritisk til at regjeringen foreslår å redusere ordningen i sitt budsjettframlegg.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønneviser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 2421 post 76 med 27,57 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 79 (Ny) tilskudd til kondemneringsordning for skip

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke kondemneringsordninga for skip i nærfart med 25 mill. kroner. Dette medlem er kjent med at ordninga er blitt mindre brukt enn ønsket, men vil vise til høringsinnspill fra Kystrederiene om at kondemneringsordninga kan bidra til nødvendig flåtefornyelse om den innrettes på riktig måte.

2.4.39 Kap. 2426 Siva SF

Post 90 og 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteenviser til at Siva SF er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Sivas hovedmål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre mener forskning og utvikling er avgjørende for det grønne skiftet, og viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en egen FoU-pakke på 650 mill. kroner. I pakken prioriteres viktige virkemidler for næringslivet som Katapult-ordningen, nærings-ph.d.-er og Grønn plattform. Disse medlemmer viser til at Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapultsentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Katapultsentrene har en viktig rolle i å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet. Disse medlemmer viser til at Høyre i partiets alternative statsbudsjett styrket Katapult-ordningen med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett og forslaget om å øke bevilgningene til nasjonal testinfrastruktur/Norsk katapult med 70 mill. kroner. Pengene skal gå til å styrke investeringene i ny testinfrastruktur ved de eksisterende Katapult-sentrene og til å starte opp en ny nasjonal testinfrastruktur innenfor helsenæringene.

Dette medlem mener regjeringens foreslåtte avsatte beløp til nasjonal testinfrastruktur på ingen måte er tilstrekkelig for å utvikle den nasjonale testinfrastrukturen (Norsk katapult) som en sterk nok «motor» i utviklingen av nytt, innovativt næringsliv på de næringsområdene som det er størst utviklings- og vekstpotensial i for Norge i årene framover. Dette medlem er også sterkt undrende til at en del av bevilgningen blir bundet opp i såkalte «testfasiliteter i distriktene». Nasjonal testinfrastruktur må selvsagt gjerne ligge i Distrikts-Norge, men dersom dette er ment som et forsøk på å splitte opp en løyving som er ment å gå til å bygge nasjonalt samlende funksjoner og fordele den utover mindre og flere enheter som skal konkurrere innbyrdes og spre ressursene framfor å samle dem på ulike næringsområder, så er det etter dette medlem sitt syn stikk i strid med intensjonen i ordningen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Sivas testfasiliteter gir oppstarts- og gründerbedrifter mulighet til å teste ut og utvikle sine produkter uten å investere i dyr testinfrastruktur. Dette medlem har merket seg at ordningen er vellykket og etterspurt, men at den trenger økt finansiering. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 2426 post 71 med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 72 Risikokapital

Komiteens merknader

2.4.40 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

2.4.41 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Eksfin forvalter garantiordningene som tidligere ble forvaltet av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), og eksportkredittordningen som ble forvaltet av Eksportkreditt Norge AS. Eksfins formål er effektiv forvaltning av finansieringsordninger for verdiskapende eksport. De ulike ordningene omtales under. Samfunnsmålet er størst mulig verdiskapende eksport, og brukermålet er konkurransedyktige eksportører.

Komiteen merker seg regjeringens forslag om Eksfins prioriteringer for 2023:

å utløse lønnsomme prosjekter som bidrar til økt eksport, grønn omstilling eller andre viktige formål, bl.a. relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft. Det skal være et hovedprinsipp at prosjekter som får finansiering, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prosjektene skal også støtte opp om målet om å øke eksport fra fastlandet med 50 pst. innen 2030.
å gjøre det samlede tilbudet for fremme av eksport enkelt tilgjengelig for næringslivet i hele landet og fortsette samarbeidet med de andre virkemiddelaktørene om å utvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet
å videreutvikle arbeidet med å synliggjøre og følge opp risikoen i porteføljen, herunder oppfølging av misligholdssaker
å realisere gevinster som følge av etableringen av etaten

Post 24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg sammenslo og samlokaliserte GIEK og Eksportkreditt Norge, og at sammenslåingen har vært en suksess. Disse medlemmer viser til at det ved utgangen av 2021 var utestående garantier og bindende tilbud på til sammen 89,5 mrd. kroner og fordringer på til sammen 20,5 mrd. kroner. Nye lån og garantier har fra 2016 i hovedsak vært innenfor fornybar energi, sjømat og fastlandsindustrien.

Disse medlemmer viser til at Eksfin har iverksatt flere tiltak for mer effektiv drift og for å gjøre tilbudet enklere og mer relevant for brukerne, særlig SMB. Dette mener disse medlemmer er særlig positivt. Disse medlemmer viser til at selskapet også har lagt opp til en innsparing på 60 mill. kroner som følge av sammenslåingen, og at Eksfin er en viktig bidragsyter i arbeidet med forenkling av virkemiddelapparatet.

Post 25 Forvaltning av midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det på denne posten føres utgifter til forvaltning av midlertidig lånegarantiordning i forbindelse med krigen i Ukraina. Ordningen ble vedtatt ved behandlingen av Innst. 270 S (2021–2022) og Prop. 78 S (2021–2022).

Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med behandlingen av Innst. 34 S (2022–2023), jf. Prop. 142 S (2021–2022), ble opprettet en midlertidig lånegarantiordning under Eksportfinansiering Norge (Eksfin) med formål om å gi tilgang på banklån til strømintensive bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Disse medlemmer viser til at norsk solcelleindustri er ledende i Europa innenfor produksjon av silisiumwafere til solceller. Slik produksjon er svært kraftintensiv, og solcelleindustrien rammes derfor hardt av høye strømpriser. Bedriften NorSun har tilpasset produksjonen sin til det de har av tilgjengelig konsesjonskraft. REC Solar har permittert alle ansatte fordi selskapet ikke klarer å drive lønnsomt med dagens strømpriser. REC Solar er nå halvveis i sin permitteringsperiode og risikerer å måtte stenge for godt hvis strømprisene ikke faller til et normalt nivå innen mars 2023.

Disse medlemmer har også merket seg at REC Solar faller utenfor regjeringens nylig etablerte strømstøtteordning for næringslivet.

Med tanke på hvor viktig solcelleindustrien vil være for norsk og europeisk energiomstilling, energiuavhengighet og geopolitisk uavhengighet, og med tanke på at Norge i dag er det ledende europeiske landet i verdikjeden for produksjon av silisiumwafere til solceller, mener disse medlemmer det er helt åpenbart at regjeringen må iverksette tiltak for å sikre at Norge ikke taper mye av konkurransefortrinnet innenfor en industrigren ved at en stor og avansert bedrift som REC Solar går under på grunn av nærmest tilfeldige forhold som ekstreme strømpriser lokalt.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart avklare med ESA, og foreslå for Stortinget, strømstøttetiltak for å hjelpe kraftintensiv industri som er kritisk for den europeiske fornybaromstillingen og europeisk energi- og råvareuavhengighet, gjennom for eksempel en teknologibasert strømstøtte eller kortsiktige fastprisavtaler.»

Stortinget.no

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

2.2 Rammevedtak område 9

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

2.3.2 Høyre

2.3.3 Fremskrittspartiet

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

2.3.5 Rødt

2.3.6 Venstre

2.3.7 Miljøpartiet De Grønne

2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

2.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Komiteens merknader

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Komiteens merknader

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Komiteens merknader

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Komiteens merknader

Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens merknader

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Komiteens merknader

Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap

Komiteens merknader

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

Komiteens merknader

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Komiteens merknader

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Komiteens merknader

Post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres

Komiteens merknader

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Komiteens merknader

2.4.2 Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 3 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Komiteens merknader

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

Komiteens merknader

2.4.3 Kap. 902 Justervesenet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

2.4.4 Kap. 3902 Justervesenet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Post 3 Inntekter fra salg av tjenester

Komiteens merknader

Post 4 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

2.4.5 Kap. 903 Norsk akkreditering

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

2.4.6 Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 1 Gebyrinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

2.4.7 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres