Meld feil

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022–2023)
Utgifter
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	170 617 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 280 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	286 000
1112		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	106 696 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 457 767 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 185 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	14 193 000
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	253 743 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	33 640 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 335 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	6 311 000
	73	Nasjonalt senter for fjellandbruk	4 000 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	21	Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv	11 150 000
	50	Miljøregistreringer i skog	4 550 000
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres	7 040 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	8 626 000
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	13 129 000
	21	Spesielle driftsutgifter	32 683 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	36 778 000
1141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	4 071 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	8 876 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	245 034 000
	21	Spesielle driftsutgifter, beredskapslagring av korn	20 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 051 000
	50	Arealressurskart	7 583 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	184 229 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	815 000
	71	Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres	4 992 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	520 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	75	Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning	1 124 000 000
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	470 000 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	89 400 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	4 943 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	51 174 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	55 852 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 800 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 058 553 000
	70	Markedstiltak, kan overføres	335 100 000
	71	Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning	96 500 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	5 381 935 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	14 195 545 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	319 861 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 679 065 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	59 700 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	7 300 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	108 700 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	4 300 000
1152		Bionova
	50	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	87 540 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	14 946 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	16 964 000
		Sum utgifter rammeområde 11	28 915 688 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	135 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	206 109 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	6 288 000
4136		Norsk institutt for bioøkonomi
	30	Husleie	19 915 000
4141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	4 071 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	47 853 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Sum inntekter rammeområde 11	284 421 000
		Netto rammeområde 11	28 631 267 000

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 28 638 267 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning.

Matsikkerheten har det siste året blitt satt i et nytt lys. Disse medlemmer viser til at matsituasjonen i verden ble mer usikker da Russland invaderte Ukraina. Disse landene står for en viktig del av produksjonen og eksporten av korn i verden. Dette har en direkte konsekvens for verdensmarkedet og påvirker i stor grad de aller fattigste landene. Derfor er det viktig at Norge som nasjon også legger til rette for en så stor matproduksjon som mulig.

Det er derfor gledelig at regjeringen har foreslått midler til å starte arbeidet med beredskapslagring av matkorn.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2022–2023) viser et ønske om å bidra til mer lønnsomhet i næringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen setter et klart mål om å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Disse medlemmer mener at Norge skal legge til rette for produksjon av mat på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at landbruket er viktig for mange distriktskommuner, og at det er viktig å sikre norsk landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser til at en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturresurser og geografi, gir de beste mulighetene for å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte med mål om en fortsatt god dyrevelferd. Disse medlemmer ser fram til at regjeringen legger fram en ny stortingsmelding om dyrevelferd på land og i hav. Norge har gode forutsetninger for en god dyrehelse og god dyrevelferd. God dyrevelferd er et kvalitetsstempel og er med på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen fullførte jordbruksforhandlingene 2022 med både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og landet en enighet på 10,9 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at avtalen inneholdt kostnadskompensasjon for økte kostnader. Disse medlemmer vil også trekke fram at det i jordbruksoppgjøret ble enighet om å starte tettingen av inntektsgapet mellom matprodusenter og andre grupper. Dette arbeidet skal regjeringen fortsette.

Disse medlemmer viser også til Innst. 148 S (2021–2022) om midlertidig støtte til jordbruks- og veksthusnæringen som følge av ekstraordinære strømutgifter. Disse medlemmer vil trekke fram at dette var et viktig grep for å sikre en mer stabil situasjon for produsenter. Disse medlemmer er også glade for at denne støtten foreslås videreføres i Prop 1 S (2022–2023).

Disse medlemmer er glade for at regjeringen følger opp målet i Hurdalsplattformen om å kutte utslipp i jordbruket. Derfor er det gledelig at regjeringen bl.a. nå satser på Bionova, som vil være en viktig finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.

Disse medlemmer vil også trekke fram at regjeringen har levert godt på punktet i Hurdalsplattformen om økte investeringsmidler til jordbruket for å nå kravet om overgang til løsdrift innen 2034.

Disse medlemmer ser at teknologien i landbruket utvikles fort. Landbruket har over mange år tatt i bruk ny teknologi, og satsingen på dette området vil være viktig også i framtiden, blant annet for å redusere klimautslipp og for å øke matproduksjonen både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at en satsing på revitalisering av innlandsfiske gir muligheter for utvikling av landbruket og også arbeidsplasser, verdiskaping i distriktene og produksjon av norsk mat med høy kvalitet. For å lykkes med satsingen er tiltak som understøtter markedsføring, en nøkkel, og at produktene dermed blir tilgjengelige for forbrukerne.

4.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk landbruk står overfor flere utfordringer i tiden som kommer. Norsk landbrukspolitikk skal sikre matsikkerhet og beredskap, opprettholde landbruk over hele landet, øke verdiskapingen og sikre bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp. Selv om Norge generelt har høye miljøstandarder og klimakrav, er landbruket unntatt virkemidler som avgifter på klimagassutslipp.

Disse medlemmer viser til at dersom dagens landbrukspolitikk videreføres, forventes det at utslippene i landbrukssektoren vil ligge på samme nivå som i dag. Jordbruk vil gå fra å utgjøre en liten del av de totale klimagassutslippene til å utgjøre rundt 20 pst. i 2030. Dersom virkemidlene for klimakutt i jordbruket ikke endres, vil det bli svært vanskelig å kutte Norges samlede utslipp med 55 pst. innen 2030.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil bygge videre på den nåværende avtalen med bondeorganisasjonene og utvikle en ambisiøs strategi for å redusere klimagassutslipp fra landbruket. Landbruket er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, både gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff. Samtidig er reduserte klimagassutslipp fra landbruket helt nødvendig. Norges nåværende nivå av nitrogen- og fosforoverskudd, som legger press på jord-, vann- og luftkvaliteten, er også blant de høyeste i OECD.

Disse medlemmer viser til at et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden. For disse medlemmer er det viktig å vri produksjonen over til å være mer bærekraftig, både for bonden, miljøet og forbrukerne. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, som styrker incentivene til å kutte utslipp, redusere miljøbelastningen og ta nødvendige klimagrep i landbruket.

Disse medlemmer vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. Derfor var det regjeringen Solberg som tok initiativ til å gradvis og forutsigbart øke CO₂-avgiften opp til 2 000 kr/tonn frem mot 2030 i alle sektorer. Samtidig skal andre skatter og avgifter reduseres tilsvarende. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å fortsette den forutsigbare opptrappingen ved å innføre en moderat CO₂-avgift i landbruket på 100 kr/tonn, mens den generelle satsen fortsatt er 950 kr/tonn.

4.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer peker på at landbruket i dag er helt avhengig av store statlige overføringer, som øker fra år til år. Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk vil være i stand til å produsere så mye og god mat at behovet for overføringer vil reduseres. Disse medlemmer mener at gårdsbruk kan drive større og mer effektivt og bedre tilpasset inntektsmuligheter fra markedet. Disse medlemmer markerer sitt prinsipielle syn på landbruket gjennom å redusere subsidiene fra staten til landbruket i 2023 i partiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer peker på at krigen i Ukraina viser at mattilgangen kan være sårbar i krig og konflikt. Disse medlemmer viser til at Norge har god matsikkerhet, men at man hvert år må importere matkorn – avhengig av hvor gode avlingene er. Disse medlemmer merker seg at regjeringen setter av midler til beredskapslager for matkorn, men sier ikke noe om lagerets innretning. Disse medlemmer mener at store, sentraliserte kornlagre ikke er den beste løsningen, men vil isteden vurdere om lagringskapasiteten på gårdene bør økes. Dette vil bidra til bedre forsyningssikkerhet, men vil også løse logistikkutfordringer for mange bønder i kornhøsten.

Disse medlemmer mener at skogbruket har stort utviklingspotensial. Bruk av skogen skal gi mer verdiskaping og flere arbeidsplasser. Disse medlemmer peker på at en viktig hindring for videre vekst i skognæringen er at mange veier ikke er bygget for tømmerlass. Disse medlemmer vil derfor bygge ut flere og bedre skogsbilveier.

Disse medlemmer viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett og til disse medlemmers øvrige merknader i denne innstillingen.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at jordbruk og skognæring er to av hjørnesteinene i samfunnet vårt. Derfor trengs det langt mer satsing på disse primærnæringene for å sikre sysselsetting og bærekraft over tid. Da må blant annet all matjord i hele landet holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge jobber for selvberging, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem mener man må vekk fra den rådende tanken om at verdensmarkedet kan levere i tide for alle varer, spesielt når det gjelder matvarer. Derfor trengs et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser. Det er god miljø-, solidaritets-, jordbruks- og beredskapspolitikk.

Den pågående krigen i Ukraina, strømkrisen og ekstremvær flere steder i løpet av året har gjort leveringskjedene for matvarer usikre. Matvareprisene har økt langt mer enn hva det generelle inflasjonsnivået skulle tilsi i flere land, også her i Norge. Dette medlem viser til at de komplekse og kryssende krisene man nå møter i verdenssamfunnet, ikke kun blottlegger flaskehalsene i de globale matvarekjedene, men også maktkonsentrasjonene som finnes fra globale til nasjonale leverandører. For å løse verdensproblemene er kunnskap og alternativer til dagens landbruksdrift viktig. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til ordningen over Landbruks- og matdepartementet for organisasjoner som jobber med formidling om jordbruk, matsikkerhet og matsystemet.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Derfor må inntektsgapet mellom den norske bonden og andre aktører i samfunnet tettes. Strømkrisen har rammet bønder hardt samt matsikkerheten hvor avlinger av blant annet gulrøtter har gått tapt. Dette medlem viser til en bred enighet på Stortinget om en opptrappingsplan for å tette inntektsgapet samt øke matsikkerhet og selvforsyning. Dette medlem påpeker at planene fortsatt ikke er levert, noe som ikke gir bøndene den forutsigbarheten de trenger i møte med økte kostnader på strøm og innsatsfaktorer. Dette arbeidet haster det å få på plass.

Dette medlem er kritisk til de siste tiårs politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Investeringsstøtte har som oftest vært knyttet opp mot effektiviseringskrav. Dette medlem mener investeringsstøtte må gis på grunnlag av lokale, geografiske forhold og økologi og til små og mellomstore bruk. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning i investeringsstøtte til å omlegge til løsdrift, men at disse midlene skal gis til små og mellomstore bruk uten krav om effektivisering.

Dette medlem vil ha et jordbruk som tar jorda i bruk og holder landet i hevd. Det skjer kun ved rekruttering til jordbruket, over hele landet. Det har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk, hvor små bruk går ut av drift og unge ikke slipper til. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ønskes en låneordning for unge bønder i Nord-Norge for å bidra til et spredt landbruk.

Dette medlem ønsker et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. I den senere tid har det vist seg at Mattilsynets evne til å drive tilsyn har blitt vesentlig svekket på grunn av budsjettinnsparinger. Dette er alvorlig og må ryddes opp i. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynet ble foreslått løftet på dette området.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem viser til partiets eget klimabudsjett og understreker at det er viktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert, gjennom arbeid med å redusere matsvinn, og at underutnytede ressurser tas i bruk.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned. Dette medlem er også skeptisk til at en stor del av dagens subsidier til skognæringen i stor grad handler om å legge til rette for råvareeksport gjennom utbygging av skogsvei og kai. Biomassen må heller videreforedles i en biobasert industri i Norge. En slik tilnærming tar best vare på naturen, kutter utslipp og bidrar til mer verdiskaping i Norge. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett og de foreslåtte kuttene for å ta vare på skog og uberørt natur i møte med næringsvirksomhet.

4.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke at befolkningens tilgang på sikker, sunn og trygg mat er den viktigste jobben myndighetene har. Det siste årets forsyningskriser og priskriser, samt den grusomme krigen i Ukraina, har tydeliggjort hvor viktig matberedskap og sjølforsyning er i en verden som er i stadig forandring. Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det tas en rekke grep for å styrke nasjonal sjølforsyning og for å få fortgang i klimaomstillingen i landbruket.

Dette medlem vil vise til at Rødt i partiets alternative statsbudsjett foreslo å øke bevilgningene til etablering av beredskapslager for korn, slik at man ved utgangen av 2023 vil komme nærmere målet om å kunne lagre 3–6 månederr forbruk av korn. Dette medlem ser positivt på at regjeringspartiene har vedtatt å etablere beredskapslager for matkorn, slik Rødt har foreslått i en rekke alternative statsbudsjetter.

For å øke sjølforsyninga, vil dette medlem vise til at Rødt i partiets alternative statsbudsjett satte av midler for å ta mer av matjorda vår i bruk, slik som tilskudd til drenering, grøfting og istandsetting av tidligere dyrka mark og setre. For å starte den viktige omleggingen fra utenlandsk kraftfôr til beitebruk foreslo Rødt å innføre en tollavgift og et prisutjevningsbeløp på soyamel på 10 øre/kg. Inntektene fra dette brukes til tilskudd til dyr på utmarksbeite. I tillegg foreslo Rødt å øke støtten til Norsk genressurssenter for å sikre bruk av de gamle norske husdyrrasene, som er tilpasset bruk av norsk utmark gjennom flere hundre år.

Veterinærtjenestene i Norge har de siste årene vært underfinansiert, noe som fører til særs tøffe psykiske forhold for veterinærene. Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor veterinærdekninga ble styrket med 15 mill. kroner, da Rødt mener at god veterinærdekning er bra for dyra, for distriktene og for veterinærene selv. Rødt har også satt av 10 mill. kroner for å etablere et senter for alternativer til dyreforsøk under Veterinærinstituttet, etter modell fra Sverige og Finland.

Dette medlem er fornøyd med at regjeringen i forslaget til årets budsjett oppretter Bionova for å sikre grønn omstilling og bioøkonomi i landbruket. Rødt har foreslått å styrke Bionova med 150 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett, slik at man kan få fortgang i arbeidet med å kutte utslipp i landbruket.

Dette medlem mener at det er et stort potensial for å gjøre skogbruksnæringa med miljøvennlig. I stedet for å hogge gammel naturskog, som er levested for en stor del av vårt truede naturmangfold, må man drive et mer bærekraftig skogbruk. Dette medlem vil derfor kutte i subsidier til veibygging og hogst i bratt terreng i gammel naturskog og heller bruke pengene på miljøvennlig skogbruk som plukkhogst og omlegging til lukka hogst som ledd i restaurering av skog. For å redusere konfliktene rundt hogst og sikre den biologisk verdifulle skogen har Rødt satt av midler til å kartlegge gammelskogen, slik at man i framtida vet hvor den er, og ikke hogger den ned i vanvare.

Videre viser dette medlem for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for Rødts landbruks- og matpolitikk.

4.3.6 Venstre

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner målet for norsk landbrukspolitikk må vere å sørge for produksjon av sunn, rein og berekraftig mat som bidreg til næringsutvikling og vekst i heile landet og til å bygge opp under andre politiske mål om kutt i klimautslepp, vern av natur og kulturlandskap, betre dyrevelferd og betre folkehelse.

Denne medlemen meiner noverande landbrukspolitikk ikkje er godt nok kopla opp mot andre politikkområde, mot det som skjer i verda rundt oss, og mot ny kunnskap og forsking om klima, helse, mat og matsystem. Denne medlemen vil for det første peike på EU sin nye landbruksstrategi «Farm to fork», som opnar for ein heilt ny diskusjon om samanhengen mellom matpolitikk og politikk for klima, natur og helse. Denne medlemen vil for det andre peike på at FN i 2021 inviterte alle verdas land til det fyrste globale toppmøtet om berekraftige matsystem, med ein dagsorden som er relevant i alle land, også i Noreg. Dei fem handlingsspora i denne FN-agendaen er som følgjer:

Sikre tilgang til sunn, næringsrik mat for alle
Skifte til eit berekraftig forbruk av mat, inkludert redusert tap og svinn langs heile verdikjeda
Overgang til «naturpositiv» produksjon av mat
Sikre anstendige inntekter og levekår for dei som produserer og arbeider med mat
Styrke matproduksjonen si motstandskraft mot sårbarheit, sjokk og kriser (klimaendringar, pandemiar, krig og konflikt osv.)

Denne medlemen konstaterer at i etterkant av FN sitt toppmøte om mat i 2021 har 120 land starta arbeidet med å utforme ein heilskapleg politikk for å få på plass berekraftige matsystem i 2030. Noreg er ikkje blant desse 120 landa, og Stortinget med regjeringspartia i spissen røysta i samband med handsaminga av landbruksoppgjeret i vår ned Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne sitt framlegg om at også Noreg skulle starte eit slikt arbeid.

Denne medlemen meiner tida er overmoden for at Noreg følgjer opp politiske initiativ på FN- og EU-nivå om å utvikle ein meir heilskapleg landbrukspolitikk og gå kritisk gjennom styringsstrukturane og verkemiddelbruken i dagens «smale» landbrukspolitikk. Noreg treng ein breiare matpolitikk, ikkje ein smal landbruksdebatt som berre er avgrensa til å handle om bonden si inntektsutvikling påfølgjande år. Det vil på sikt gjere landbruket betre, både for bønder, forbrukarar, klima og natur. Det er i første omgang behov for eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om korleis ein nasjonal, tverrsektoriell og vitskapsforankra matpolitikk kan sjå ut i Noreg.

Denne medlemen konstaterer med sterk uro at SSB sin klimastatistikk syner at klimagassutsleppa frå norsk landbruk gjekk opp i 2021 samalikna med 2020, og at heilt nye tal syner ein dramatisk vekst i utsleppa av klimagassen metan i Noreg. Samtidig er landbruket som einaste sektor ikkje omfatta av andre klimaverkemiddel enn ei frivillig avtale mellom staten og landbruksorganisasjonane, ei avtale som det ikkje er semje mellom organisasjonane om oppfølginga av. Det er alvorleg. Dette medlem meiner det er nødvendig med nye kraftfulle verkemiddel for kutte klimagassutslepp og auke opptaket av karbon i jordbruket – både av omsyn til klimaet og for å gjere norsk landbruk betre rusta for framtida.

Denne medlemen merkar seg at Nærings- og fiskeridepartementet i budsjettproposisjonen seier at «regjeringen vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes». Denne medlemen merkar seg også at helse- og omsorgsministeren i svar på skriftleg spørsmål frå denne representanten om kva som skal vektleggast svakare når regjeringa skal vektlegge sjømat sterkare, svarer at fisk, grove kornprodukt, frukt og grønsaker skal vektleggast sterkare, og raudt og omarbeidd kjøt skal vektast ned saman med sukker og metta feitt (Dokument nr. 15:265 (2022–2023)).

Denne medlemen er samd med helse- og omsorgsministeren og fiskeri- og havministeren i dette og føreset at ei slik omlegging av matpolitikken også blir følgd opp frå landbruks- og matministeren si side. Denne medlemen vil særskilt peike på at det er nødvendig å gjere frukt og grønt meir attraktivt og skape rom for auka produksjon av norsk frukt og grønt.

Denne medlemen syner til at landbruket har stor påverknad på miljø og biomangfald og bør drivast på ein måte som i størst mulig grad skånar naturlege økosystem. Vi treng tiltak som reduserer matsvinn, styrker dyre- og plantehelsa og hindrar nedbygging av matjord. Betre tilgang til berekraftige proteinkjelder til mat og fôr er nødvendig for grøn produksjon og grønt forbruk. Landbruksoverføringane og marknadssystemet bør riggast på ein måte som tilgodeser bønder som legg om til meir miljøvenlege driftsformer. Denne medlemen meiner Noreg, i likskap med EU i den nye matstrategien, skal stille tydelege krav om at alle i verdikjeda må ta ansvar og bidra til ei nødvendig omstilling av landbruket, der ein del av omstillinga også må vere at bonden sit att med meir av verdiane for arbeidet han legg ned. Alle aktørar i landbruket, frå produksjon til tallerken, må bidra til at bonden blir økonomisk i stand til å ta i bruk ny teknologi og nye dyrkingsmetodar, som t.d. meir økologisk landbruk og praksis og teknologi som bind CO₂ og bevarer og gjenopprettar jordsmonn og naturmangfald.

Denne medlemen er overraska og skuffa over regjeringa si jamt over passive og negative haldning til arbeidet med å styrke dyrevelferda. Denne medlemen merkar seg at ingen initiativ Stortinget så langt har tatt for å styrke dyrevelferda på utvalde område, til dømes for gris, er følgde opp, at Mattilsynet får trongare budsjettrammer i 2023 enn det Venstre meiner er rett og forsvarleg, at regjeringa ikkje vil følgje opp stortingsfleirtalet sitt vedtak om å be regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd i løpet av vårsesjonen 2023, og at regjeringa kuttar kraftig i organisasjonsstøtta til organisasjonar som arbeider med dyrevern. Denne medlemen aksepterer ikkje at regjeringa på denne måten trenerer og svekker arbeidet med ei betre dyrevelferd, og syner til eigne merknader om dette.

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Dette medlem mener hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig mat av de ressursene man har i Norge. Dette må skje på en måte som bygger opp jordsmonnet, slipper ut minst mulig klimagasser, binder mest mulig karbon og øker naturmangfoldet. Miljøpartiet De Grønne vil være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk der bærekraftig ressursbruk og god dyrevelferd er hovedmålet, ikke billigst mulig mat.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 11:

Tilrettelegge for de minste brukene ved å redusere bunnfradraget over jordbruksavtalen.
Støtte regjeringens forslag til kraftig økt ramme for jordbruksavtalen, men prioritere annerledes innenfor rammen. Miljøpartiet De Grønne vil prioritere små og mellomstore bruk, ekstensiv drift og bærekraft tydeligere blant annet gjennom økt beitetilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd og økt støtte til regionale miljøprogram.
Styrke Bionova kraftig og tydeliggjøre at Bionova skal være noe mer enn et organ som skal bidra til klimakutt på gårdsnivå. Miljøpartiet De Grønnes ambisjon er at Bionova skal være like viktig for bioøkonomien, både den landbaserte og sjøbaserte, som Enova i dag er for klimaomstilling i industrien.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk.

4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2022–2023), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 11 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	Komiteens tilråding (A, Sp og SV)	H	FrP	SV	R	V	MDG
Utgifter rammeområde 11 (i tusen kroner)
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	170 617	170 617(0)	170 617(0)	162 087(-8 530)	170 617(0)	170 617(0)	170 617(0)	170 617(0)
1112		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	106 696	106 696(0)	106 696(0)	106 696(0)	106 696(0)	117 696(+11 000)	108 696(+2 000)	111 696(+5 000)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 457 767	1 457 767(0)	1 457 767(0)	1 457 767(0)	1 472 767(+15 000)	1 462 767(+5 000)	1 482 767(+25 000)	1 557 767(+100 000)
1135		Senter for alternativer til dyreforsøk
	1	Driftsutgifter	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	5 000(+5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	15 000(+15 000)
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	253 743	253 743(0)	253 743(0)	253 743(0)	253 743(0)	255 243(+1 500)	253 743(0)	253 743(0)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	33 640	40 640(+7 000)	36 640(+3 000)	28 548(-5 092)	43 640(+10 000)	37 152(+3 512)	44 140(+10 500)	49 252(+15 612)
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	6 311	6 311(0)	6 311(0)	4 311(-2 000)	6 311(0)	6 311(0)	8 011(+1 700)	7 927(+1 616)
	73	Nasjonalt senter for fjellandbruk	4 000	4 000(0)	0(-4 000)	0(-4 000)	4 000(0)	4 000(0)	4 000(0)	4 000(0)
	74	Støtte til arbeid for hjemløse dyr i de store byene	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	2 000(+2 000)
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål(Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	13 129	13 129(0)	13 129(0)	12 473(-656)	13 129(0)	13 129(0)	13 129(0)	13 129(0)
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	245 034	245 034(0)	245 034(0)	232 782(-12 252)	245 034(0)	245 034(0)	245 034(0)	245 034(0)
	21	Spesielle driftsutgifter, beredskapslagring av korn	20 000	20 000(0)	0(-20 000)	0(-20 000)	20 000(0)	50 000(+30 000)	20 000(0)	120 000(+100 000)
	60	Tilskudd til veterinærdekning	184 229	184 229(0)	184 229(0)	184 229(0)	194 229(+10 000)	199 229(+15 000)	184 229(0)	214 229(+30 000)
	75	Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter	1 124 000	1 124 000(0)	1 124 000(0)	0(-1 124 000)	1 124 000(0)	1 124 000(0)	1 124 000(0)	1 124 000(0)
	78	Tilskudd til landbruksdrift i Nord-Norge	0	0(0)	0(0)	0(0)	25 000(+25 000)	0(0)	0(0)	0(0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	51 174	51 174(0)	51 174(0)	61 174(+10 000)	41 174(-10 000)	41 174(-10 000)	16 174(-35 000)	41 174(-10 000)
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak	55 852	55 852(0)	55 852(0)	55 852(0)	8 852(-47 000)	75 852(+20 000)	8 852(-47 000)	8 852(-47 000)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter	15 800	15 800(0)	15 800(0)	15 800(0)	15 800(0)	15 800(0)	15 800(0)	130 300(+114 500)
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 058 553	2 058 553(0)	2 058 553(0)	2 073 553(+15 000)	2 008 553(-50 000)	2 189 553(+131 000)	1 958 553(-100 000)	2 028 553(-30 000)
	73	Pristilskudd	5 381 935	5 381 935(0)	5 411 935(+30 000)	5 381 935(0)	5 381 935(0)	5 381 935(0)	5 381 935(0)	5 381 935(0)
	74	Direkte tilskudd	14 195 545	14 195 545(0)	14 195 545(0)	12 695 545(-1 500 000)	14 195 545(0)	14 195 545(0)	14 195 545(0)	14 195 545(0)
	77	Utviklingstiltak	319 861	319 861(0)	319 861(0)	319 861(0)	504 861(+185 000)	319 861(0)	319 861(0)	319 861(0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	59 700	59 700(0)	59 700(0)	59 700(0)	59 700(0)	60 700(+1 000)	59 700(0)	59 700(0)
1152		Bionova
	50	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	87 540	87 540(0)	0(-87 540)	0(-87 540)	87 540(0)	237 540(+150 000)	87 540(0)	100 000(+12 460)
	51	Tilskudd til biomarine prosjekter	0	0(0)	0(0)	0(0)	50 000(+50 000)	0(0)	0(0)	0(0)
		Sum utgifter rammeområde 11	28 915 688	28 922 688(+7 000)	28 837 148(-78 540)	26 176 618(-2 739 070)	29 103 688(+188 000)	29 273 700(+358 012)	28 772 888(-142 800)	29 229 876(+314 188)
Inntekter rammeområde 11(i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	284 421	284 421(0)	284 421(0)	284 421(0)	284 421(0)	284 421(0)	284 421(0)	284 421(0)
		Sum netto rammeområde 11	28 631 267	28 638 267(+7 000)	28 552 727(-78 540)	25 892 197(-2 739 070)	28 819 267(+188 000)	28 989 279(+358 012)	28 488 467(-142 800)	28 945 455(+314 188)
		Avvik fra rammevedtak	-7 000	0	-85 540	-2 746 070	181 000	351 012	-149 800	307 188

4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd. Staten inngikk 16. mai 2022 jordbruksavtale med begge organisasjonene i jordbruket. Komiteen merker seg at avtalen omfatter vesentlige tiltak både i 2022 og 2023.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at midlene på posten blir benyttet til særskilte prosjektrelaterte kostnader mv.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 8,5 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Komiteens merknader

4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Refusjoner m.m.

Komiteens merknader

4.4.3 Kap. 1112 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til bevilgning på posten gjelder de oppgavene Veterinærinstituttet har innenfor dyrehelse, fôrtrygghet, dyrevelferd og mattrygghet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2021–2022) som omtaler Norecopa. Disse medlemmer forutsetter at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett med tillegg fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sørge for at de økonomiske rammene for Norecopa holdes på minst samme nivå som i 2022, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett og forslag under post 50 om å øke støtten til Norecopa med 1 mill. kroner samt forslag om sette av 10 mill. kroner for å etablere et såkalt 3-R-senter for alternativer til dyreforsøk under Veterinærinstituttet. Dette medlem vil vise til høringsinnspill fra blant annet Dyrebeskyttelsen og Norecopa, samt at slike senter er etablert i Sverige og i Finland og vil være et naturlig neste steg i arbeidet med alternativer til dyreforsøk i Norge.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett og forslag om å sette av 2 mill. kroner til forskning på alternative slaktemetoder i landbruket. Dette medlem mener det er viktig å utvikle slaktemetoder som er skånsomme mot dyr i landbruket, og at det bør settes av midler til å forske på utvikling av nye slaktemetoder i landbruket.

4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning gjelder Mattilsynet, som har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele produksjonskjeden.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 5 mill. kroner under kap. 1115 post 1 for arbeid mot smittespredning fra dyrefôr.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett og forslaget om å sette av 25 mill. kroner til Mattilsynet. Dette medlem mener det er svært viktig at Mattilsynet har midler til å gjennomføre hyppige tilsyn med og veiledning i dyrehold i landbruket.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens bevilgningsforslag innebærer et reelt kutt i bevilgningen til Mattilsynet, siden bevilgningsøkningen er mindre enn forventet prisvekst. Samtidig pålegges Mattilsynet stadig nye oppgaver. Dette medlem er sterkt bekymret for at kuttet vil gå ut over tilsynsvirksomheten i en situasjon der dyrevelferdstilsynene ble redusert med hele 71,9 pst. fra 2017 til 2021.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1115 post 1 med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Av dette øremerkes 20 mill. kroner til nye veterinærstillinger for å styrke tilsynsvirksomheten.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteens merknader

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Kap. 1135 Senter for alternativer til dyreforsøk (nytt kapittel)

Post 1 Driftsutgifter (Ny)

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge bruker om lag en femtedel av alle forsøksdyr som brukes i EU. Det finnes i dag ingen samordning, koordinering eller finansiering av fremtidsrettet forskning på området, og Norge er per i dag det eneste skandinaviske landet som ikke har et statlig senter for 3R (Reduction, Refinement, Replacement).

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 10 mill. kroner til å etablere et 3R-senter under veterinærinstituttet under kap. 1112 post 50.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 5 mill. kroner til drift av et norsk 3R-senter over kap. 1135 post 21.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 15 mill. kroner til opprettelse av et nasjonalt 3R-senter over kap. 1135 post 21.

4.4.6 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke kap .1136 post 50 med 1,5 mill. kroner øremerket til å øke støtten til Norsk genressurssenter. Dette medlem mener det er viktig å ta vare på og øke bruken av norske tradisjonelle husdyrraser som er tilpasset utmarksbeite i norske naturforhold, som villsau og telemarksfe.

4.4.7 Kap. 4136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 30 Husleie

Komiteens merknader

4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at hovedformålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til matsentraler med 7 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1138 post 70 økes med 7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til Geitmyra matkultursenter for barn med 3 mill. kroner. Geitmyra er en ikke-kommersiell stiftelse som jobber for å lære så mange barn og unge som mulig å bli glade i mat som gjør dem godt. De jobber direkte med barn og ungdom gjennom skoleundervisning, kurs og åpne arrangementer. Ved å lære barn og ungdom å lage mat og få et bevisst forhold til hva de spiser, overfører Geitmyra viktig kunnskap til nye generasjoner, utjevner sosiale forskjeller og bidrar til bedre folkehelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon i støtte til organisasjoner på 10,1 mill. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning at som hovedregel bør organisasjoner støttes av sine medlemmer.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økning i støtten til Matsentralen på 5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at matsentralene gjør en viktig jobb med å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som hjelper folk som trenger mat, og at dette er særlig viktig i en tid der mange sliter.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å reversere kutt i støtte til Norsk Bonde- og Småbrukarlags prosjekt «Slipp oss til – ungdom inn landbruket» og kutt i statsstøtte til NOAH, med 0,5 mill. kroner under kap. 1138 post 70.

Dette medlem vil videre vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke støtten til Matsentralen Norge med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. I en tid hvor prisene stiger, og stadig flere må leve under fattigdomsgrensa, er det viktig å styrke frivillige tiltak som Matsentralen, og særlig å styrke velferdstjenester og sikkerhetsnett for vanlige folk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett og forslag om å sette av 7,5 mill. kroner til dyrevernorganisasjoner og organisasjoner i landbruket, som NOAH, Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett og forslag om å sette av 3 mill. kroner til Geitmyra Matkultursenter for barn.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å reversere regjeringens foreslåtte kutt ved å øke bevilgningen på kap. 1138 post 70 med 15,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, understreker betydningen NORSØK har for forskning, rådgivning og formidling av kunnskap innenfor fagområdene økologisk landbruk og matproduksjon, miljø, bærekraft og fornybar energi, og ser det som viktig å videreføre kunnskapsmiljøet på Tingvoll.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon til stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett og forslag om å sette av 1,7 mill. kroner til NORSØK på Tingvoll.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på kap. 1138 post 72 med 1,616 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at målet med etablering av et nasjonalt senter for fjellandbruket er å skape et lønnsomt og bærekraftig landbruk i fjellområdene med utgangspunkt i særtrekk og fortrinn som fjellbygdene har.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg rett i forkant av regjeringsskiftet i 2021 la Løken fjellgard, som da var eid av staten, ut for salg på det åpne markedet. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen stoppet dette salget, og i budsjettforslaget redegjør regjeringen for at gården nå er overdratt til Øystre Slidre kommune vederlagsfritt, og at regjeringen vil prioritere å opprette et nasjonalt senter for fjellandbruk.

Disse medlemmer ser ikke noe grunnlag for at staten skal drifte denne type gårder. Det vises til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten ble foreslått fjernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å kutte i støtten til Nasjonalt senter for fjellandbruk med 4 mill. kroner.

Post 74 (Ny) Støtte til arbeid for hjemløse dyr i de store byene

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 2 mill. kroner over kap. 1138 post 74 til å etablere en tilskuddsordning for kommunalt og frivillig arbeid med å ta imot hjemløse dyr.

4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv

Komiteens merknader

Post 50 Miljøregistreringer i skog

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter utgifter innenfor viltforvaltningen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener forvaltningen av høstbare viltressurser bør ligge under Klima- og miljødepartementet, slik den gjorde fram til 2018.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen flytte ansvaret for forvaltning av høstbare viltressurser til Klima- og miljødepartementet.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 0,7 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at jegerprøven er viktig for å sørge for sikker jaktutøvelse og rekruttering til jakt, som er en viktig og populær fritidsaktivitet for å høste av viltressursene.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Komiteens merknader

Post 75 Organisasjoner – høstbare viltressurser

Komiteens merknader

4.4.12 Kap. 4141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Matnasjonen Norge og satsing på lokalmat og -drikke

Komiteen viser til regjeringens arbeid med Matnasjonen Norge som en felles ramme for arbeidet med næringsutvikling og verdiskaping innen verdikjeden for mat basert på ressurser fra hav og land. Tverrsektorielt samarbeid mellom blå og grønn sektor og samarbeid tilknyttet kosthold og folkehelsearbeid er viktig.

Skog- og trenæringa

Komiteen viser til at regjeringen har lagt fram et vegkart for grønt industriløft, der skog- og trenæringa er et av satsingsområdene. Bioressursene fra hav og land skal brukes til klimavennlige og lønnsomme produkter, inklusiv biodrivstoff, og bidra til å utvikle industriarbeidsplasser og lange verdikjeder i Norge.

Jordvern

Komiteen viser til oppfordringen fra Stortinget om å legge fram en ny jordvernstrategi, med et nytt og skjerpa mål for omdisponering av matjord med nye konkrete tiltak for å nå målet. Målet i dag er at den årlige omdisponeringen av dyrka mark skal være under 3 000 dekar i 2025.

Dyrehelse og dyrevelferd

Komiteen registrerer at regjeringen har startet arbeidet med ny dyrevelferdsmelding. Arbeidet vil ha oppmerksomhet på både dyrevelferd og dyrehold i våre primærnæringer. Meldingen vil ta for seg utviklingen i norsk dyrehold, husdyrproduksjon og havbruk. I tillegg skal den omtale ny kunnskap om dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke vil følge opp Stortingets vedtak om å be regjeringen legge fram en helhetlig stortingsmelding om dyrevelferd som omfatter både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett, senest i vårsesjonen 2023. Disse medlemmer mener det haster med å få fortgang i arbeidet, og at det ikke er en relevant unnskyldning at regjeringen «venter på utviklinga i EU». Det er all grunn til å tro at det i årene framover vil være en kontinuerlig utvikling i EU i retning av skjerpede krav til dyrevelferd. Disse medlemmer mener det ikke er en holdbar strategi for Norge å sitte stille i båten og dermed sakke stadig mer akterut på dyrevelferd.

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteens merknader

4.4.13 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter for Landbruksdirektoratet på 12,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, beredskapslagring av korn

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen arbeider med etablering av beredskapslagring av korn. Målet er å starte beredskapslagring av matkorn høsten 2023 tilsvarende 2–3 måneders forbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke viktigheten av å sikre tilgangen på matkorn i Norge. Å etablere statlig sentralisert beredskapslagring av matkorn vil innebære vesentlige kostnader til etablering og drift, anslagsvis 50 mill. kroner i årlige driftskostnader og over 200 mill. kroner til innkjøp av korn fra verdensmarkedet for forbruk av matkorn i 3 måneder. I tillegg kommer vesentlige kostnader til etablering av ny silokapasitet for dette kvantumet, anslagsvis 230 mill. kroner. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at sentralisert beredskapslagring av matkorn ikke vil være verken målrettet eller kostnadseffektivt for å styrke norsk matsikkerhet. Disse medlemmer mener det vil være en bedre løsning å bruke ressurser på å redusere risiko og sikre kontinuerlig norsk matkornproduksjon, slik regjeringen Solberg la til rette for.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere denne posten med 20 mill. kroner. Disse medlemmer minner om regjeringens forslag, hvor det kommer frem at Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å utforme forslag til regelverk for beredskapskapslagring av matkorn tilsvarende 2–3 måneders forbruk. Målet er lagring høsten 2023 innenfor en bevilgning på 20 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er urealistisk og ikke på langt nær reflekterer de reelle kostnadene av et slikt tiltak.

Disse medlemmer mener det viktigste vi gjør for matberedskap, er å legge til rette for mest mulig matproduksjon i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte kornøkonomien i de siste jordbruksoppgjørene og styrket ordningen med tilskudd til beredskapslagring av såkorn vesentlig. Regjeringen Solberg prioriterte også støtte til mindre og lokale tørke- og lageranlegg for korn på gårdsbruk som del av en beredskapstenkning.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettspørsmål nr. 815 fra Høyre hvor departementet har redegjort for at med dagens priser på korn ville regjeringens ambisjon om lagring tilsvarende 2–3 måneders forbruk utgjøre en bevilgning på 288 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at verden er inne i en periode med økt usikkerhet og forhøyet konfliktnivå. Da er det viktig også å heve beredskapen på matvarer. Selv om Norges matvaresikkerhet er god og norsk kornproduksjon har økt betydelig, er Norge avhengig av import av korn.

Disse medlemmer viser til at Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har utredet beredskapslagring for matkorn (jf. Rapport 2022/14). Årlig forbruk av matkorn i Norge er om lag 330 000 tonn, eks. RÅK-varer. Norsk-andelen varierer fra år til år, avhengig av kvaliteten, men har økt de siste årene. Andelen norsk korn var i 2021 på om lag 64 pst. Norge importerer hovedsakelig fra Tyskland, Polen og Sverige. Det fremkommer av rapporten at det er ubenyttet lagerkapasitet på ca. 75 000 tonn, som inkluderer ledig kapasitet hos kornhandlere, matmelmøller og Stavanger havnesilo. Til sammen utgjør dette litt under tre måneders forbruk. Det er usikkert hva som skjer med Stavanger havnesilo fra 2026. Rapporten gir ikke noe anslag på hvor stor lagringskapasitet det er på norske gårdsbruk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget legger opp til å starte etablering av beredskapslagring for matkorn høsten 2023 tilsvarende 2–3 måneders forbruk, og at det settes av 20 mill. kroner til dette formålet i 2023. Disse medlemmer merker seg at innretning på beredskapslagringen ikke er kjent, men at regjeringen opplyser i svar på budsjettspørsmål at

«Landbruksdirektoratet har nå fått i oppdrag å utforme forslag til regelverk for beredskapskapslagring av matkorn tilsvarende 2–3 måneders forbruk. Siktemålet er oppstart av lagring høsten 2023 innenfor en bevilgning på 20 millioner kroner. Det tilsvarer ikke 2–3 måneders forbruk, men er en start for å komme i gang. Det er naturlig at dette følges opp videre i budsjettene for senere år.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg videre at regjeringens anslåtte bevilgningsbehov for å kjøpe inn korn for tre måneder er på 288 mill. kroner (avhengig av kornpris), og at investeringsbehovet for ny lagerkapasitet er beregnet til om lag 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er naturlig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til innretning av beredskapslagring av matkorn og anslåtte kostnader, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning på beredskapslagring av matkorn og anslåtte kostnader så snart dette er ferdigstilt, og senest i forbindelsen med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett våren 2023.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at norsk matsikkerhet ivaretar flere ulike trusselbilder. For disse medlemmer fremstår det hensiktsmessig med en desentralisert modell der korn lagres lokalt, heller enn en modell med sentrale lagre. En desentralisert modell der økt lokal lagringskapasitet prioriteres på gårdsbruk, vil kunne ivareta hensyn utover beredskap. Dette vil kunne fjerne flaskehalser og bedre kornlogistikken. Dette vil gi bøndene mer fleksibilitet slik at de kan unngå «tippekøer» og selge kornet når prisene er mest gunstige. Dette vil igjen frigjøre lagringsplass hos kornhandlere og matmelmøller, som kan brukes til beredskapslagring. Disse medlemmer viser til at under IBU-midlene gis tilskudd til tørke- og lageranlegg innenfor kornproduksjonen, og at støtte til utbygging av korntørker utgjorde i overkant av 36 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer mener at istedenfor at staten investerer i ny lagerkapasitet, bør det vurderes å øke tilskuddsandelen til bønder som ønsker å investere i lagerkapasitet på gårdene. Disse medlemmer viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å kutte bevilgningen på 20 mill. kroner fra kap. 1142 post 21, og øke bevilgningen fra kap. 1150 post 50, øremerket tilskudd til korntørke- og lageranlegg.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener arbeidet med beredskapslagring av korn må prioriteres høyere enn regjeringen legger opp til.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til Landbruks- og matdepartementets svar på budsjettspørsmål 477 fra Rødt, hvor det slås fast at regjeringens foreslåtte bevilgning ikke vil føre til at man klarer å lagre matkorn tilsvarende 2 til 3 måneders forbruk. Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det under post 21 ble satt av 30 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til å etablere beredskapslagring av korn i 2023, noe som vil gjøre at større mengder korn kan lagres, og at man vil være nærmere målet om lagring av 2–3 måneders forbruk av korn ved utgangen av 2023.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener målet må være å ha kornlagre for minst seks måneders forbruk. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1142 post 21 med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Post 50 Arealressurskart

Komiteens merknader

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er en forutsetning for å kunne nå Stortingets vedtatte mål om matproduksjon i hele landet.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til at veterinærtjenestene i Norge de siste årene har vært svært underfinansiert. Tilgang på veterinærer er en forutsetning for matproduksjon i hele landet. Samtidig vet man at flere veterinærer har psykiske plager på grunn av arbeidsmengden og arbeidsforholdene. Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 15 mill. kroner under kap. 1142 post 60 for å halvere etterslepet i veterinærdekninga og bidra til veterinærtjenester i distriktene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at tilskuddsordningen er avgjørende for å sikre god veterinærdekning, spesielt i distriktene. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1142 post 60 med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til fjellstuer

Komiteens merknader

Post 71 Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 74 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

Komiteens merknader

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Strømstøtte

Komiteen viser til behandlingen av Prop. 56 S (2021–2022), jf. Innst. 148 S (2021–2022), endringer i statsbudsjettet 2022, der primærprodusenter i jordbruks- og veksthusnæringen fra desember 2021 fikk en ordning med strømstøtte. Komiteen registrerer at regjeringen med dette har fulgt opp Stortingets vedtak ved behandling av Innst. 34 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en strømstøtteordning der prisen på strøm maksimalt er på 50 øre per kWt. Denne ordningen skal gjelde for alle, både husholdninger og næringsliv – inkludert landbruket. Disse medlemmer viser til at ettersom landbruket inkluderes i Fremskrittspartiets generelle strømstøtteordning, kuttes bevilgningen over denne posten med 1 124 mill. kroner.

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen en tilskuddsordning for pelserier og fôrlag som rammes av forbudet mot pelsdyrhold. Ordningen dekker opprydding og sanering opptil 500 000 kroner per pelseri og 2 mill. kroner per fôrkjøkken. Videre foreslår regjeringen en erstatningsordning for spesialiserte maskiner og utstyr med en samlet ramme på 30 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen oppretter disse ordningene uten at det er gjennomført verdivurdering av maskiner og utstyr som skal erstattes. Disse medlemmer vil påpeke at Stortinget har vedtatt en erstatningsordning, og ikke en tilskudds- eller kompensasjonsordning. Dette vedtaket kan ikke forstås på annet vis enn at verdiene skal dekkes fullt ut, og at maskiner og utstyr må vurderes og verdsettes før det kan etableres en overslagsramme i statsbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en erstatningsordning for pelserier og fôrlag som rammes av forbudet mot pelsdyrhold, basert på verdivurdering av maskiner og utstyr, slik at verdiene dekkes fullt ut, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2023.»

4.4.14 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.

Komiteens merknader

4.4.15 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene.

4.4.16 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at økt verdiskaping i landbruket basert på norske naturressurser er viktig for omstillingen av norsk økonomi.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket øremerket skogsbilveier. Dette for at skognæringen kan videreutvikles.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett og forslag om å redusere tilskuddet til etablering av skogsbilveier med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at deler av denne tilskuddsordningen går til drift i vanskelig terreng. Slik drift kan gå ut over den artsrike gammelskogen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å redusere bevilgningen til hogst i vanskelig terreng over kap.1149 post 71 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 1149 post 71 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 20 mill. kroner over kap. 1149 post 73 til forsøksprosjekter på plukkhogst. Videre vil dette medlem vise til Landbruks- og matdepartementets svar på Rødts budsjettspørsmål nr. 482, hvor det opplyses at høye gjødselpriser som følge av krigen i Ukraina har ført til stopp i produksjonen av gjødsel som brukes i skogbruket. Dette medlem forventer at midler som ville blitt brukt på gjødsling av skog, heller brukes på klimatiltak som ikke har negativ konsekvens for biologisk mangfold og skoghelse.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett og forslag om å redusere tilskuddet til gjødsling av skog med 47 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 1149 post 73 med 47 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.4.17 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Komiteen viser til at dette kapitlet tar utgangspunkt i at jordbruket forhandler med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen påpeker at postene under kapitlet brukes til gjennomføringen av jordbruksavtalen og skal bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd. Komiteen tar utgangspunkt i at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende importvern, markedsreguleringen, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk som styrker den selveiende bonden og lokalt eierskap. Komiteen viser til at jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår.

Komiteen viser til Prop. 120 S (2021–2022) om jordbruksavtalen mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Jordbruksavtalen hadde en total ramme på 10,9 mrd. kroner.

Komiteen viser til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning.

Komiteen viser til at krigen i Ukraina og prisvekst også har gått ut over norske matprodusenter det siste året. Komiteen viser også til at regjeringen på bakgrunn av vedtak i Stortinget har gjennomført ekstra utbetalinger til jordbruket for å møte situasjonen, dette som resultat av jordbruksavtalen 2022. Komiteen viser til at det har vært og er en ekstraordinær prisvekst på energi. Komiteen viser til at det i forbindelse med behandlingen av Prop. 56 s (2021–2022) ble vedtatt en strømstøtte til jordbruket, jf. Innst. 148 S (2021–2022).

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne merkar seg at Noreg har svært høg sjølvforsyning av kjøt, egg og mjølkeprodukt (92–100 pst.), men låg sjølvforsyning av frukt og bær (5 pst.) og grønsaker (49 pst.). Desse medlemene merkar seg også at andelen utanlandske råvarer i kraftfôr brukt til kjøt- og mjølkeproduksjon framleis er høg (42 pst.), og har auka frå 2020 til 2021.

Desse medlemene meiner det må vere av høg prioritet i landbrukspolitikken å auke satsinga på frukt, bær og grønsaker, og at det blir ein meir sentral del av landbruket si verdiskaping også i Distrikts-Noreg. Det må også vere høgt prioritert å redusere bruken av utanlandske fôr-råvarer i kjøt- og mjølkeproduksjon, og i staden m.a utnytte beiteressursane i utmarka betre. Desse medlemene syner i samband med dette til følgjande fleirtalsmerknad i Stortinget si handsaming av landbruksoppgjeret, jf. Innst. 462 S (2021–2022),våren 2022:

«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, meiner det er eit stort potensial for å auke norsk sjølvforsyning gjennom vriding av produksjonen i landbruket over mot meir grønt og korn, og å stimulere til auka bruk av beite- og utmarksressursar og andre verkemiddel for å kutte i bruk av soya og andre utanlandske forråvarer med høge klimaavtrykk. Fleirtalet forventar at ei slik kursendring blir tydeleg signalisert, slik at norsk landbruk allereie no kan starte nødvendig omlegging.»

Desse medlemene føreset at regjeringa følgjer opp denne fleirtalsmerknaden i arbeidet med Jordbruksoppgjeret 2023.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1150 post 21 med 114,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, med formål om å halvere bunnfradraget for rett til støtte over jordbruksavtalen.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en ekstra bevilgning på 15 mill. kroner til Landbrukets utviklingsfond, øremerket tilskudd til korntørke- og lageranlegg. Disse medlemmer viser til begrunnelser for bevilgningen under kap. 1142 post 21 Beredskapslagring av korn.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en styrking på 123 mill. kroner på kap. 1150 post 50.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 50 mill. kroner over kap. 1150 post 50 for omlegging til løsdriftsfjøs på små og mellomstore bruk.

Flere av postene under skogbruk under Landbrukets utviklingsfond har negative konsekvenser for norsk skog, nasjonale miljømål og Norges internasjonale miljøforpliktelser. Dette medlem mener man i større grad må satse på miljøvennlige løsninger, som å endre flatehogst til lukkede hogstformer, ved å utsette hogst i eldre skog til over hogstmodenhetsalder, samt å kutte gjødsling, grøfting og markberedning i skog.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere 50 mill. kroner i tilskudd til skogdrift: veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng, under kap. 1150 post 50. Dette medlem foreslo at 20 mill. kroner av dette brukes på metodeutvikling og kartlegging av biologisk gammel skog, og 20 mill. kroner brukes på tilskudd til omlegging til lukket hogst som ledd i restaurering av skog.

Videre vil dette medlem vise til at norsk selvforsyningsgrad er én av de laveste i Europa. Dette medlem mener at et av de viktigste tiltakene for å få opp selvforsyningsgraden er å sette i stand og produsere mat på mer matjord enn det vi gjør i dag. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 12 mill. kroner til istandsetting av tidligere dyrka mark i Nord-Norge, 12 mill. kroner til istandsetting av setre, 12 mill. kroner under spesielle miljøtiltak i landbruket i støtte til grøfting, og 15 mill. kroner i tilskudd til drenering av jord, under kap. 1150 post 50.

Videre vil dette medlem vise til partiets alternative statsbudsjett kap. 5511 post 50, hvor det ble foreslått ny toll på importert soyaprotein på 10 øre per kg fra 1. juli 2023. Alle inntekter av denne tollen er ment å gå til tilskudd for å ha dyr på utmarksbeite under kap. 1150 post 50.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett og forslag om å redusere tilskuddet til Landbrukets utviklingsfond med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 1150 post 50 med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Markedstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden. For disse medlemmer er det viktig å vri produksjonen over til å være mer bærekraftig, både for bonden, miljøet og forbrukerne. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Høyre prioriterte å styrke grøntproduksjonen i landbruket og satte av 30 mill. kroner på denne posten.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det direkte tilskuddet med 1 500 mill. kroner. Disse medlemmer mener at overføringene til jordbruket er for store, og at vi bør legge om til et jordbruk som i større grad er tilpasset markedet.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Post 78 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.18 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteens merknader

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp for kraftfôrråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

4.4.19 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Komiteens merknader

Post 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid

Komiteens merknader

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Post 79 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.20 Kap 1152 Bionova

Komiteen registrerer at det er foreslått 187 mill. kroner for å starte opp Bionova. Dette er en viktig satsing for å opprettholde klimaavtalen mellom jordbruket og staten om å kutte utslipp i årene framover.

Post 50 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Høyre er tydelig på at jordbruket må ta sin del av utslippskuttene for å nå målene i Parisavtalen. Virkemiddelapparatet bør utformes for å treffe landbrukssektoren bedre, og derfor ønsker Høyre å opprette Bionova som et fagmiljø hos Enova.

Disse medlemmer ønsker å styrke natur- og biokompetansen under Enovas paraply. Enova har lang erfaring med klimatiltak og hvordan man målrettet bruker virkemidler effektivt til klimaomstilling.

Disse medlemmer mener at det å opprette et fagmiljø under Enova vil bidra positivt til utslippskutt og verdiskaping basert på naturmangfold og biologiske prosesser, samt til å bedre forstå og ivareta naturbaserte og biologiske løsninger som del av virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å flytte verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling over kap. 1150 post 50 på 162 mill. kroner til Bionova. Dette foreslår disse medlemmer skal bli stående slik det står i dag.

Disse medlemmer viser til at klima, natur og miljø henger sammen. Disse medlemmer viser til at bredere kunnskap kan være nyttig for å se hvordan natur (f.eks. opptak i skog, myr, hav) og biologi (landbruk, artsmangfold) er en del av klimabildet, og er relevant for en helhetlig tilnærming til Enovas hovedformål: «reduserte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor og utvikling av ny klimateknologi».

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å flytte midler på 87,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle Bionova. Posten kuttes dermed i sin helhet, med 87,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette ikke er et tiltak som bør prioriteres i statsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Rødt mener at etableringen av Bionova er et viktig steg i arbeidet for å kutte CO₂-utslipp i landbruket og i bioøkonomien. Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1152 post 50 med 150 mill. kroner, med henholdsvis 50 mill. kroner satt av til utvikling av løsninger for karbonopptak i landbruket, 50 mill. kroner til utvikling av løsninger for bruk og produksjon av biogass i landbruket, og 50 mill. kroner i generell styrking av Bionova.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne støtter opprettelsen av Bionova, men ønsker et videre mandat enn regjeringen legger til grunn. Disse medlemmer mener at Bionova må være et Enova for bioøkonomi, som i tillegg til å finansiere klimatiltak på gårder må bidra til risikoavlastning for lovende bioøkonomiprosjekter både innen landbruk og havbruk. Et eksempel på hva Bionova kan støtte, er kommersialisering av alternative proteinkilder til soya i dyrefôr.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Bionova over kap. 1152 post 50 med 12,46 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det ble også foreslått å sette av 1 mrd. kroner i egenkapital over kap. 1152 (ny) post 90.

4.4.21 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteens merknader

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er foreslått 17 mill. kroner til oppsyn i statsallmenningene. Fjelloppsynet skal bidra til bærekraftig bruk av statsallmenningene, og komiteen registrerer at en styrking av tilskuddet skal legge til rette for et profesjonelt oppsyn, mer brukerkontakt og aktivitet i statsallmenningene. Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

4.3.2 Høyre

4.3.3 Fremskrittspartiet

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

4.3.5 Rødt

4.3.6 Venstre

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Komiteens merknader

4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Refusjoner m.m.

Komiteens merknader

4.4.3 Kap. 1112 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens merknader

4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteens merknader

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Kap. 1135 Senter for alternativer til dyreforsøk (nytt kapittel)

Post 1 Driftsutgifter (Ny)

Komiteens merknader

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

4.4.6 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens merknader

4.4.7 Kap. 4136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 30 Husleie

Komiteens merknader

4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens merknader

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens merknader

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Komiteens merknader

Post 74 (Ny) Støtte til arbeid for hjemløse dyr i de store byene

Komiteens merknader

4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv

Komiteens merknader

Post 50 Miljøregistreringer i skog

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.