Søk

Innhold

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

470 900 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

121 000 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

503 000 000

61

Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

2 000 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 500 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

346 800 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

28 800 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

6 900 000

77

Tilskudd til kystrekeflåten

21 000 000

Sum utgifter rammeområde 10

1 504 800 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Diverse inntekter

1 200 000

5

Saksbehandlingsgebyr

30 315 000

86

Forvaltningssanksjoner

10 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

41 515 000

Netto rammeområde 10

1 463 285 000

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2022 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 1 463 285 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folk i fellesskap, og disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer viser til at det for regjeringen står sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen er i ferd med å utarbeide en ny kvotemelding som skal gi forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Disse medlemmer viser til at regjeringen har god dialog med næringen og organisasjonene, noe som er viktig for å bidra til at meldingen blir både samlende og rettferdig.

Disse medlemmer viser til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, og viser til at regjeringen blant annet vil videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. Forslaget er sendt på høring, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag etter høringen. Disse medlemmer viser til at en sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten.

3.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri- og havbruksnæringene. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst- og distriktsnæringer. Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at det er få næringer i Norge som vokser mer enn sjømatnæringen, og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. I 2021 ble det eksportert norsk sjømat for 120 mrd. kroner. Ifølge en nylig ringvirkningsanalyse innhentet av FHF var de totale sysselsettingseffektene av sjømatnæringens aktivitet på om lag 106 000 sysselsatte i 2021. Det ble samme år generert netto verdiskaping for 120 mrd. kroner i sjømatnæringen, noe som la grunnlag for samlede skatteeffekter på rundt 34 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at som et resultat av behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) («kvotemeldingen») ba Stortinget regjeringen Solberg om å komme tilbake til Stortinget med en fiskal avgift på villfisk tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig.

Disse medlemmer viser til den gode inntjeningen i store deler av fiskerinæringen. Sett i sammenheng med behov for å finne inndekning for andre viktige prioriteringer mener disse medlemmer at det er rom for å øke avgiften fra 0,42 pst. til 0,67 pst. for 2023. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et proveny på avgift for viltlevende marine ressurser til 50 mill. kroner ekstra i innbetalinger for budsjettåret.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk er for dårlig utredet, og at det ikke er satt av tilstrekkelig tid til involvering, noe som har vært et viktig og nødvendig grunnlag ved større endringer av skattesystemet i Norge. I 2020 la regjeringen Solberg frem forslag om innføring av produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring av Havbruksfondet, som resulterte i et bredt forlik på Stortinget. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt på havbruk bryter med grunnleggende spilleregler når det gjelder utforming av nye skatteregimer, og har en innretning, utforming og et skattenivå som ikke i tilstrekkelig grad vil sikre næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden. Høyre støtter derfor ikke regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil bidra konstruktivt ved behandling av saken, og ser også at det kan være rom for større bidrag. Disse medlemmer mener en ny skatteordning må være forutsigbar, kunne står seg over tid og gi gode rammevilkår for sjømatnæringene, herunder legge til rette for at næringene kan vokse og utvikle seg i tråd med tidligere vedtatt mål.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en utsettelse av innføringen av en ny skatteordning for havbruk. Disse medlemmer viser til at inntektene fra regjeringens forslag først blir bokført i 2024, men at forslaget skal tre i kraft 1. januar 2023 før høringsfristen er ute og før forslaget er lagt frem for Stortinget. Disse medlemmer viser til at nevnte ordning med produksjonsavgift som ble fastsatt for to år siden, har fungert godt, men disse medlemmer registrerer samtidig at næringen selv er klare på at de er forberedt på å bidra mer.

Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringens forslag til ny skatteordning har ført til at kontrakter for flere titalls milliarder kroner har blitt nedskalert, lagt på is eller kansellert. Bruken av normpris som har ført til bortfall av fastpriskontrakter, er et av flere eksempler på utfordringene med forslaget.

3.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at sjømatnæringen er blant våre viktigste fremtidsnæringer. Disse medlemmer mener videre at verdiskapingspotensialet kan utnyttes bedre gjennom å skape flere helårige, lønnsomme industriarbeidsplasser basert på norske fiskeriressurser. Disse medlemmer viser til at havbruksnæringen har store muligheter for fortsatt vekst og verdiskaping. Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt kom overraskende på næringen, og at det varsles om permitteringer og at nye investeringer stoppes. Disse medlemmer mener regjeringen bør stoppe innføringen av grunnrenteskatt på havbruk.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpeke at havbruk, og spesielt kystfisket, er en av hjørnesteinene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats på dette området for å sikre sysselsetting, verdiskaping og bærekraft over tid.

Dette medlem understreker at utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser er at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Havet eies i fellesskap, og nærhet til havets ressurser gir rett til å høste av det. Allemannseiet av havet er likevel stadig under press. Retten til å fiske samles på stadig færre hender. En felles ressurs og rett er blitt til en handelsvare. Dette medlem mener vår blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte hvor verdiskaping kommer fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, osv. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. For at havbruket skal ha gode rammevilkår og inntjening, er man nødt til å satse på klimateknologi og bioøkonomi. Bionova er her et viktig satsingsområde. Dette medlem mener likevel at det trengs styrking, og viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Bionova ble styrket ytterligere på biomarin næring, slik at man raskere og mer treffsikkert kan få på plass den omstillingen av havbruksnæringen som vi trenger.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er noe av det viktigste vi som nasjon har. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning. Prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode, må stå som hovedprinsippet i møte med bruk av havet. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å utvikle låneordningen for grønn nærskipsfart og fiskefartøy og øke føringstilskuddet.

Dette medlem har vært kritisk til den førende politikk for oppdrettsnæringen under de to foregående regjeringsperiodene. Driften av oppdrettsnæringen må skje på bærekraftig vis, uten å skade natur, og man må sørge for at verdiene som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Dette medlem mener at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk må innrettes slik at næringen vris i en grønn retning. Videre mener dette medlem at man må gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Systemet må vris slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god, og avfall, som slam, blir behandlet som en ressurs for oppdrettsnæringen og andre næringer. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus, og gir ikke uttrykk for det systemet opprinnelig skulle levere på; bærekraften til næringen. Dette medlem mener derfor at trafikklyssystemet må endres til å inkludere også rømming og fiskehelse, og at det må gjennomgås for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.

3.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke at fiskeriressursene er grunnlaget for bosetting, samfunn og kultur langs hele Norges kyst. Fisken og havets ressurser eies i fellesskap av det norske folk, og med riktig forvaltning skal havet fortsette å skape arbeidsplasser, mat og verdiskapning inn i framtida. Likevel har stadig mer av fiskeriressursene blitt samlet på stadig færre hender de siste tjue årene, og kystfiskernes og lokalbefolkningens rett til å høste av havressursene er blitt mer og mer forbigått av større skip og trålerkapital.

Dette medlem mener at dette er en trend som må snus. I partiets alternative statsbudsjett gjør Rødt en rekke grep som styrker kystflåten og legger til rette for fiskeri og verdiskapning over hele landet.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Rødt har foreslått å øke velferdstilskuddet for å sikre drift av de viktige velferdsstasjonene rundt kysten. Rødt vil også støtte sikkerhetsopplæringen for fiskere, som er viktig for helse, sikkerhet og rekruttering i næringa. Rødt øker også føringstilskuddet, som er et tilskudd til frakt av fersk fisk og skalldyr fram til foredlingsanlegget fra områder med dårlig mottakskapasitet.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å innføre en søkbar ordning med driftstilskudd for mindre fiskemottak i perioder med lav omsetning. Et slik ordning vil kunne bidra til å opprettholde mottaksstruktur over hele kysten og være med på å støtte opp om helårige arbeidsplasser i fiskeforedlingsindustrien.

Den havgående fiskeflåten står for de største klimagassutslippene i fiskerinæringa. Derfor vil dette medlem gjøre endringer i kompensasjon for økt CO2-avgift, slik at man kan bruke avgiftssystemet aktivt for å fremme klimavennlig kystfiske.

Videre viser dette medlem til at oppdrettsnæringa er en næring som bl.a kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne, men som skaper store miljøproblemer. Dette medlem er enig med regjeringspartiene i at det trengs en grunnrenteskatt for havbruksnæringa.

Videre henviser dette medlem for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for Rødts fiskeripolitikk.

3.3.6 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, med sin lange kyststripe og mer enn fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten. Norge har innenfor fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring. I takt med lavere aktivitet i petroleumssektoren er det ønskelig at andre maritime næringer videreutvikles og øker verdiskapningen.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigste markedene på globalt plan. Norge mangler i dag frihandelsavtaler med mange av de største sjømatmarkedene globalt. En friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping. Dette medlem viser også til Venstres omtale av forslaget om grunnrenteskatt på havbruk i Innst. 3 S (2022–2023).

Dette medlem viser samtidig til at økosystemene i havet og langs kysten står overfor utfordringer grunnet klimaendringer og forurensning. De høye ambisjonene for norske havnæringer fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om havets helse styrkes og effektiviseres, og at det gjennomføres tiltak både nasjonalt og globalt som sikrer en bærekraftig forvaltning av økosystemene til havs.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte, fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

3.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Havene, fjordene og vassdragene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. De Grønnes mål i fiskeripolitikken er å gi fremtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. Det krever bedre og mer kunnskap og raskere klimaomstilling av oppdretts- og fiskeflåten.

Miljøpartiet De Grønne jobber for en oppdrettsnæring med null rømming, null lus, null spredning av sykdommer og med langt bedre dyrevelferd enn i dag. Dette medlem vil innrette den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk på en måte som stimulerer til mer miljø- og dyrevennlig drift, herunder å bruke noe av provenyet til å gi investeringsstøtte til konvertering av konvensjonelle anlegg til utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 10:

  • Redusere kompensasjonsordningen for økt CO2-avgift for fiskeflåten. Kystfiskeflåten skal skånes for den reduserte kompensasjonen. Midlene skal brukes til et CO2-fond som blant annet skal gå til omstilling av fiskeflåten til lav- og nullutslippsfartøy.

  • Gradvis redusere utbetalinger fra Havbruksfondet til kommuner med konvensjonelle oppdrettsanlegg, for å stimulere kommunene til å kun gi konsesjoner til utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd ved fremtidige konsesjonstildelinger.

  • Utrede en grunnrenteskatt på fiskeri med et bunnfradrag som sikrer at kystflåten faller under skattepliktig grense.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes fiskeripolitikk.

3.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2022–2023), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 10 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

Komiteens tilråding (A, Sp og SV)

H

FrP

SV

R

V

MDG

Utgifter rammeområde 10 (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

470 900

470 900 (0)

470 900(0)

447 355(-23 545)

470 900(0)

490 900(+20 000)

478 400(+7 500)

470 900(0)

21

Spesielle driftsutgifter

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

22

Fiskeriforskning og -overvåking

121 000

121 000(0)

121 000(0)

121 000(0)

121 000(0)

131 000(+10 000)

121 000(0)

121 000(0)

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

503 000

503 000(0)

903 000(+400 000)

503 000(0)

503 000(0)

503 000(0)

503 000(0)

403 000(-100 000)

61

Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

2 000

2 000(0)

2 500(+500)

2 000(0)

2 000(0)

2 000(0)

2 000(0)

2 000(0)

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 500

2 500(0)

2 500(0)

2 500(0)

2 500(0)

5 000(+2 500)

2 500(0)

2 500(0)

72

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

16 000(+16 000)

0(0)

0(0)

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

346 800

346 800(0)

316 800(-30 000)

346 800(0)

346 800(0)

255 000(-91 800)

346 800(0)

100 000(-246 800)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

28 800

28 800(0)

28 800(0)

28 800(0)

38 800(+10 000)

108 800(+80 000)

33 800(+5 000)

28 800(0)

76

Tilskudd til fiskeriforskning

6 900

6 900(0)

6 900(0)

6 900(0)

6 900(0)

7 900(+1 000)

6 900(0)

6 900(0)

Sum utgifter rammeområde 10

1 504 800

1 504 800(0)

1 875 300(+370 500)

1 481 255(-23 545)

1 514 800(+10 000)

1 542 500(+37 700)

1 517 300(+12 500)

1 163 000(-341 800)

Inntekter rammeområde 10 (i tusen kroner)

3917

Fiskeridirektoratet

13

Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

0

0(0)

1 000 000(+1 000 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

Sum inntekter rammeområde 10

41 515

41 515(0)

1 041 515(+1 000 000)

41 515(0)

41 515(0)

41 515(0)

41 515(0)

41 515(0)

Sum netto rammeområde 10

1 463 285

1 463 285(0)

833 785(-629 500)

1 439 740(-23 545)

1 473 285(+10 000)

1 500 985(+37 700)

1 475 785(+12 500)

1 121 485(-341 800)

Avvik fra rammevedtak

0

0

-629 500

-23 545

10 000

37 700

12 500

-341 800

3.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022.

Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen, med overordnet mål om å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen viser videre til den viktige oppgaven direktoratet har med å regulere og kontrollere fiske og fangst, for å sikre langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av de marine ressursene.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet også har en sentral rolle i oppfølging av rammevilkår for havbruksnæringen, herunder ansvar for å følge opp at kravene som blir satt, følges opp.

Komiteen er kjent med at Fiskeridirektoratet har gjennomført en organisasjonsprosess og fått utredet alternative organisasjonsmodeller, og at fiskeridirektøren går inn for å endre dagens organisering. Komiteen merker seg at en viktig premiss i dette arbeidet har vært at ingen skal miste jobben eller pålegges å flytte, og at alle kontorsteder skal videreføres.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 22,9 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Rødt mener at det er behov for å styrke Fiskeridirektoratets økonomiske rammer. Direktoratet har i dag ikke ressurser til å utøve tilstrekkelig kontroll av verken landing av fisk eller av havbruket. Utbruddet av Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har også gjort at det må settes av mer ressurser til å kunne drive kontroll av russiske fiskerfartøy i norske havner. Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor Fiskeridirektoratet under post 1 ble foreslått styrket med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har kraftig forverret forholdet mellom Norge og Russland. Dette medlem viser til Dokument 8:268 S (2021–2022) og Innst. 32 S (2022–2023), der Venstre foreslår å fjerne det generelle særunntaket for russiske fiskefartøy fra det norske havneforbudet. Spenningsnivået i norske farvann har økt, og dette medlem mener det er nødvendig med bedre kontroll på fartøy som legger til ved de norske havnene som fortsatt er åpne for russiske fiskefartøy. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke Fiskeridirektoratet og kontrollen av fartøy med 7,5 mill. kroner.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å innføre en grunnrenteskatt på havbruk. Dette medlem mener grunnrenteskatten bør innrettes på en måte som gir både oppdrettere og kommuner incentiver til bruk av utslippsfri teknologi, ved at konvensjonelle anlegg betaler en høy avgift direkte til staten, mens utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd betaler en lavere avgift som går til kommunene. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 2,5 mill. kroner til å utrede en slik innretning av grunnrenteskatten.

Dette medlem viser til at fisk er blant Norges viktigste naturressurser. En stor andel av fisken, spesielt fra havfiskeflåten, leveres uforedlet til utlandet. En slik praksis fører til lite verdiskapning i kystkommunene. Havfiskeflåten leverer hovedsakelig til de store havnene, noe som gjør at mindre kystsamfunn som for eksempel Vardø får lite igjen for fiskeressursene i sine havområder. Dette er bakgrunnen for at flere kommuner i nord har tatt til orde for å utrede en grunnrenteskatt på fiskeri.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 2,5 mill. kroner til å utrede en grunnrenteskatt på fiskeri.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innrette grunnrenteskatten på havbruk på en måte som premierer utslippsfrie anlegg, for eksempel ved at utslippsfrie anlegg ilegges en lav grunnrenteskatt som tilfaller kommunene, mens konvensjonelle anlegg ilegges en høy grunnrenteskatt som tilfaller staten.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en grunnrenteskatt på fiskeri, med et bunnfradrag som sikrer at kystflåten havner under skattepliktig grense.»

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at forlatt fiskeutstyr, såkalt spøkelsesfiske, utgjør en stor trussel mot livet i havet og er en stor kilde til forsøpling. Dette medlemviser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 16 mill. kroner i økte tilskudd til Fiskeridirektoratet for å drive opprydding av forlatt fiskeutstyr.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 5 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten gjelder kommunens og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, samt provenyet fra produksjonsavgiften. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal sikres lokale ringvirkninger fra aktiviteten.

Komiteen viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 besluttet å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret, noe som anslås å gi et proveny på om lag 506 mill kroner, påløpt i 2022 og bokført i 2023. Komiteen merker seg at det foreslås at 3 mill kroner av avgiften skal finansiere Fiskeridirektoratets kostnader knyttet til forvaltning av ordningen. Komiteen viser videre til at produksjonsavgiften og kommunal sektors del av vederlaget ved kapasitetsvurderinger fordeles gjennom Havbruksfondet.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, som foreslo en ny auksjon på oppdrettstillatelser som ikke ble solgt i 2022. I partiets alternative statsbudsjett estimeres dette med et økt proveny på 400 mill. kroner, som overføres til Havbruksfondet i henhold til eksisterende fordelingsnøkkel.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener prinsipielt at økonomiske incentiver for havbruk bør brukes til å fremme et havbruk uten utslipp av fisk, lus, smitte, slam og CO2, og med høy dyrevelferd. Dette gjelder også utbetalinger fra Havbruksfondet. Slik Havbruksfondet er innrettet nå, premierer det kommuner for å stille sine arealer til disposisjon for havbruk helt uavhengig av driftsform.

Dette medlem mener utbetalingene fra Havbruksfondet i fremtiden kun bør være basert på utslippsfrie konsesjoner. En slik omlegging av utbetalingene må skje gradvis over flere år. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere tilskuddet over kap. 919 post 60 med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Komiteens merknader

Komiteen viser til at ordningen skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger for at ungdom kan få erfaring fra fiskeriyrket, og merker seg at det forslås å bevilge 2 mill. kroner til ordningen i 2023.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at rekruttering av arbeidskraft er antatt å bli en stadig større utfordring for næringslivet, og at det også vil være tilfelle for fiskeri- og havbruksnæringen. For å sikre norsk fiskeri- og havbruksnæring i fremtiden er det viktig å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse, og disse medlemmer har registrert at det er god rekruttering til utdanningsløp knyttet til disse næringene. Disse medlemmer har også registrert at regjeringen Solberg sitt forslag i Prop. 1 S (2021–2022) om en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske, har blitt en suksess. For å sikre at flest mulig kan få delta i ordningen, viser disse medlemmer til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke støtten med 0,5 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at midlene på posten brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon, og at det foreslås å bevilge 2, 5 mill. kroner i 2022, fordelt på 1,375 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,125 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av ytterligere 2,5 mill. kroner i tilskudd til velferdsstasjoner under kap. 919 post 71.

Post 72 (Ny) Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt mener at sikkerhetsopplæring for fiskere er både et viktig rekrutterings- og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak i fiskerinæringa. Dette medlem vil vise til svar på spørsmål 476 fra Finanskomiteen ved Rødts fraksjon, hvor det opplyses at å gjøre sikkerhetsopplæringen gratis igjen vil koste 16 mill. kroner. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 16 mill. kroner til et tilskudd for gratis sikkerhetsopplæring for fiskere.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er opprettet en midlertidig kompensasjonsordning for tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift, som skal bidra til å lette omstillingen av fiskeflåten. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke kompensasjonsordningen med 91,8 mill. kroner til 346,8 mill. kroner i 2023 for å dekke økt CO2-avgift i 2022.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg innførte full CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. januar 2020. For å lette omstillingen for flåten ble det ved forskrift av 17. desember 2020 fastsatt et midlertidig tilskudd som kompensasjon for CO2-avgift til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann, med virkning fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen som ble etablert for fiskeflåten, var på nivå med inntektene fra avgiften, med plan om gradvis nedtrapping. Ordningen innebærer at det etableres gode incentiver til å drive mer klimavennlig. Intensjonen var at ordningen skulle trappes ned lineært over fem år. For 2021 skulle kompensasjonsordningen refundere 255 mill. kroner til flåten i løpet av våren. Ved en lineær nedtrapping skulle rammen reduseres med 51 mill. kroner årlig fram til full avvikling i 2025.

Disse medlemmer mener en slik ordning fremdeles er viktig, og viser til at for å høste erfaringer med den gjeldende kompensasjonsordningen for fiskeflåten ville det vært fornuftig med en delvis utsettelse av nedtrappingen. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere 30 mill. kroner av CO2-kompensasjonsordningen for fiskefartøy på en foreslått bevilgning på 346,8 mill. kroner i 2023.

Disse medlemmer viser ellers til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslo å opprette en arbeidsgruppe med representanter fra flåten som skal vurdere innretningen videre.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til at havfiskeflåten står for mye større CO2-utslipp enn kystfiskeflåten. Dette medlem viser videre til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 919 post 73 med 92 mill. kroner. Rødt ønsker å videreføre avgiftsfritaket for kystflåten, reketrålere og fartøyer under 28 meter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener prinsipielt at det er galt å kompensere for økt CO2-avgift. Dette medlem mener det trengs sterkere incentiver til omlegging til lav- og nullutslippsfartøy for fiskeflåten.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 919 post 73 med 246,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. De gjenstående midlene på posten skal gå til kystflåten, og ikke til havfiskeflåten. Dette medlem foreslår i stedet å la disse midlene gå inn i et CO2-fond for næringstransport, som er omtalt i partiets alternative statsbudsjett og i Innst. 2 S (2022–2023).

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at posten foreslås å dekke utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen, samt til utstedelse av fangstsertifikat. Komiteen merker seg at det i 2023 tas sikte på å finansiere føringstilskudd, tilskudd til rapporteringsutstyr for fiskeflåten, Catch Certificate, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlem fra Rødt mener at en godt utbygd mottaksstruktur er helt vesentlig for verdiskaping og bosetting i distriktene. Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det tas en rekke grep for å styrke aktivitet langs kysten.

Dette medlem mener at føringstilskuddet er et viktig tiltak for å utnytte fiskeressursene på en effektiv måte, og for å legge til rette for en geografisk spredt fiskerinæring. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor føringstilskuddet ble foreslått styrket med 10 mill. kroner i kap. 919 post 75.

Videre foreslo Rødt å opprette en ny ordning med driftstilskudd for mindre fiskemottak i perioder med lav omsetning, med 50 mill. kroner under post 75. Et slikt tilskudd vil være med på å holde aktivitet i fiskemottak langs kysten og kan være et steg på veien mot helårsarbeidsplasser på land i fiskerinæringa.

Videre foreslo dette medlem å opprette et søkbart tilskudd for å dekke kostnader forbundet med nye rapporteringskrav under kap. 919 post 75. Nye rapporteringskrav for fiskeflåten har ført til et vesentlig investeringsbehov hos en rekke fiskere. Særlig for eldre fiskere er det en unødvendig belastning å investere i sporingsutstyr, få år før pensjonsalder. Et slikt tilskudd kan gjøre at flere fiskere blir i næringa. Rødt foreslo å sette av 20 mill. kroner til denne ordninga.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at bevilgningene til post 75 økes med 5 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gi støtte til Kystens Tankesmie på 1 mill. kroner over kap. 919 post 76. Kystens Tankesmie er en ideell non-profitt og politisk nøytral tenketank etablert i 2014. Formålet var å drive folkeopplysning om forvaltningen av våre felles verdifulle marine ressurser, ut fra havressurslovens formål om å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning, og å medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at de økte drivstoffprisene har ført til en spesielt vanskelig situasjon for kystrekeflåten. Komiteen merker seg at det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 21 mill. kroner til en midlertidig ordning for denne flåtegruppen, som vil bli administrert av Garantikassen for fiskere.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel