I henhold til føringer i lov, retningslinjer og førende prinsipper i Dokument 20 (2020–2021), og i tråd med Stortingets anmodning om å foreta regulering av godtgjørelsen etter årets lønnsoppgjør, har godtgjøringsutvalget 2. juni 2022 lagt fram sin innstilling for Stortingets presidentskap.

I henhold til retningslinjene for Stortingets godtgjøringsutvalg skal utvalget begrunne sine beslutninger og rapportere om den relative utviklingen i godtgjørelsene i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge. Videre fremgår det av retningslinjene at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjørelsen, men at utvalget likevel bør ta hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd.

I sin innstilling 2. juni 2022 skriver godtgjøringsutvalget om den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og særskilte samfunnsmessige forhold:

«[...] Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg slår fast, i tråd med Cappelen-utvalgets rapport, at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjøringen. Godtgjøringsutvalget, tidligere lønnskommisjonen, har tradisjonelt lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget ved regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

For de største forhandlingsområdene samlet har Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,4 prosent. Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 3 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021.

Resultatet av forhandlinger i frontfaget i 2022 er en ramme på 3,7 prosent. Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2022 endte noe høyere, på 3,84 prosent.

Erfaringsmessig er frontfagsrammen et godt anslag for utviklingen i det generelle lønnsnivået. Godtgjøringsutvalget anbefaler derfor at man som hovedregel legger rammen for frontfagsoppgjøret til grunn som utgangspunkt for de årlige justeringene av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette vil normalt over tid gi en utvikling av godtgjørelsene som samsvarer med den generelle lønnsutviklingen. Det er i tråd med mandatet og retningslinjene som er gitt for godtgjøringsutvalgets arbeid.

[...] TBU anslo i februar 2022 en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Usikkerheten for 2022 er blant annet knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene. Pandemien har fortsatt å prege samfunnet i 2021 og 2022, i tillegg til et urolig verdensbilde. Det går godt i norsk økonomi, med sterk økonomisk vekst og lav ledighet.

Godtgjøringsutvalget vurderer at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjørelsene bør fravikes i 2021 og 2022. Utvalgets forslag er derfor basert på de økonomiske rammene for frontfagsoppgjørene i 2021 og 2022.»

Godtgjøringsutvalget skriver i sin innstilling følgende om regulering av godtgjørelser for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer i 2022:

«[...] Godtgjøringsutvalget legger til grunn at en regulering av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer skjer med virkning fra 1. mai 2022.

Praktiske hensyn tilsier også at justering av godtgjørelsen for 2021 gjøres med virkning fra 1. mai 2022. Dette innebærer blant annet at fratredelsesytelse, etterlønn og pensjon justeres fra samme dato og ytterligere beregning og etterbetaling for perioden fra 1. mai 2021 unngås.

I følge prinsippene for fastsetting av godtgjørelsen, er den generelle lønnsutviklingen indikatoren for endring i godtgjøringene og det skal rapporteres om den relative utviklingen. Dette innebærer å vurdere utviklingen av godtgjørelsen over tid. Regulering av godtgjørelsene for 2022 tar hensyn til lønnsutviklingen siden 2019, dvs. sist godtgjørelsene ble regulert, men hvor det i samsvar med Stortingets beslutning ses bort fra lønnsutviklingene i 2020.

Resultatet for frontfagsoppgjørene i 2021 og 2022 er grunnlag for beregningene:

• 2021: 2,7 prosent

• 2022: 3,7 prosent

Beregningene er utført ved først å beregne hva godtgjørelsene for 2021 vil være med en årslønnsvekst på 2,7 prosent, som utgangspunkt for å beregne godtgjørelsen for 2022 med en årslønnsvekst på 3,7 prosent. Årslønnsveksten er for hele året. I og med at tillegget gis fra 1. mai justeres det for overheng. Lønnsoverheng beregnes matematisk som nivåforskjellen mellom gjennomsnittslønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for året. Det er trukket fra et lønnsoverheng på 1,3 prosent fra 2021 til 2022.

Regulering for 2021 på 2,7 prosent gir følgende beregnede godtgjørelser for 2021:

Stortingsrepresentanter	kr 1 028 011 per år
Statsminister	kr 1 805 977 per år
Regjeringsmedlemmer	kr 1 467 181 per år

Regulering for 2022 på 3,7 prosent gir følgende godtgjørelser for 2022:

Stortingsrepresentanter	kr 1 064 318 per år
Statsminister	kr 1 869 761 per år
Regjeringsmedlemmer	kr 1 518 999 per år

Lønnsøkningen for årene 2021–2022 foreslås med virkning fra 1. mai 2022. Årslønnsvekst for 2021 vil derved bli 0 prosent, og den samlede årslønnsveksten kommer i 2022, og blir 5,1 prosent.

[...]

Stortingets godtgjørelsesutvalg legger med dette frem sin anbefaling om endring i godtgjørelsene til stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer:

Det innstilles på at godtgjørelsene fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2022:

Stortingsrepresentanter	kr 1 064 318 per år
Statsminister	kr 1 869 761 per år
Regjeringsmedlemmer	kr 1 518 999 per år

Innstillingen er enstemmig.»