Presidentskapets merknader
Etter at problemstillingen
har vært drøftet med lederne for gruppesekretariatene, har presidentskapet kommet
til at det er ønskelig med en mer helhetlig regulering i Stortingets
forretningsorden av taushetsplikt for de ansatte i gruppesekretariatene.
En avtalebasert regulering basert på taushetserklæringer som beskrevet
ovenfor, har visse svakheter. En avtalebasert regulering vil kunne
føre til ulik regulering og ulikt omfang av taushetsplikten i de
forskjellige gruppesekretariatene. Dette vil kunne vanskeliggjøre
oppfølgning av eventuelle brudd på taushetsplikten. Videre er brudd
på taushetsplikt i utgangspunktet bare straffbart dersom taushetsplikten
følger av lovbestemmelse, forskrift eller «gyldig instruks for tjeneste
eller arbeid for statlig eller kommunalt organ», jf. straffeloven
§ 209. Det er lagt til grunn at bestemmelsen om taushetsplikt i
Stortingets forretningsorden for så vidt gjelder stortingsrepresentantene,
må sees som en «gyldig instruks» i relasjon til straffeloven § 209,
jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Selv om Stortingets
forretningsorden primært er innrettet mot representantene og den
parlamentariske saksbehandlingen, inneholder den også regler av
annen art. En bestemmelse om taushetsplikt vil gjelde opplysninger
som de ansatte i gruppesekretariatene får tilgang til utelukkende
fordi de yter tjenstlig bistand til stortingsrepresentantene i saker
som Stortinget har til behandling. Dette kan sees som en integrert
del av den parlamentariske saksbehandlingen. De gruppeansattes tilgang
til informasjon skjer dessuten i Stortingets lokaler eller via administrasjonens
verktøy og informasjonssystemer. Presidentskapet anser det derfor
som hensiktsmessig at regler om taushetsplikt om informasjon som
det gis tilgang til i forbindelse med den parlamentariske saksbehandlingen,
fastsettes i forretningsordenen. Eventuell taushetsplikt med bakgrunn
i andre hensyn, for eksempel hensynet til konfidensialitet om det
politiske arbeidet i partigruppen, må ivaretas gjennom andre ordninger,
for eksempel instruks eller arbeidsavtale.
Av pedagogiske hensyn
foreslår presidentskapet at alle bestemmelser om taushetsplikt og
tilgang til gradert informasjon for de ansatte i gruppesekretariatene samles
i en egen bestemmelse. En slik bestemmelse foreslås tatt inn i forretningsordenen
som ny § 75 b. Det foreslås for øvrig å bruke begrepet «gruppesekretariatene»,
ikke «partigruppene», ettersom definisjonen av «partigruppe» i § 77
er knyttet til de stortingsrepresentanter som er valgt inn fra ulike
registrerte partier. Ansatte rådgivere mv. er knyttet til sekretariatene
for disse partigruppene. Bestemmelsen vil imidlertid også omfatte
rådgivere mv. for partier eller uavhengige representanter som ikke
anses som en «partigruppe» etter definisjonen i § 77, uten at presidentskapet anser
det nødvendig å presisere dette i bestemmelsen. Bestemmelsen vil
dessuten gjelde både fast og midlertidig ansatte og rådgivere mv.
som brukes leilighetsvis uten noen fast tilknytning til en partigruppe
eller representant.
I første ledd i den
nye bestemmelsen foreslås det at § 75 første og annet ledd om taushetsplikt
for representantene skal gjelde tilsvarende for ansatte i gruppesekretariatene
som bistår representantene under utøvelsen av stortingsvervet. § 75
første ledd regulerer saker som behandles for lukkede dører. § 75
andre ledd regulerer taushetsplikt etter sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen.
Det foreslås også å presisere at ansatte i gruppesekretariatene
skal undertegne en erklæring om taushetsplikt, tilsvarende den ordningen
som gjelder for representantene. Dette vil bidra til å bevisstgjøre
vedkommende om taushetsplikten.
I bestemmelsens andre
ledd foreslås nåværende § 75 a tredje ledd tatt inn. Bestemmelsen
regulerer tilgang til og behandling av gradert informasjon for de
ansatte i partigruppene. Det er foreslått en mindre omredigering
av bestemmelsen, ettersom det ikke anses nødvendig å gjenta her
at sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens regler om taushetsplikt
gjelder. Dette vil nå følge uttrykkelig av paragrafens første ledd.
Reglementet for kontrollhøringer
henviser i § 6 om lukkede høringer i første og fjerde ledd til Stortingets forretningsordens
regler om taushetsplikt og behandling av gradert informasjon. Presidentskapet foreslår
en oppdatering av henvisningene til forretningsordenen i disse to
bestemmelsene. Det foreslås videre at «partigruppene» erstattes
med «gruppesekretariatene», slik at terminologien i de to regelverkene
blir likelydende.
Presidentskapet vil for øvrig
bemerke at det er fastsatt i § 31 sjuende ledd første punktum at
«[d]et er ikke tillatt å offentliggjøre en innstilling før den er
endelig avgitt». Denne bestemmelsen er etter sin ordlyd ikke begrenset
til stortingsrepresentantene, og presidentskapet legger til
grunn at den også gjelder for ansatte i gruppesekretariatene og
andre med tjenstlig behov for tilgang til innholdet av innstillingsutkast.
Det anses derfor ikke nødvendig å presisere dette i forretningsordenen.
Presidentskapet vil i tilknytning
til dette bemerke at et forbud mot «å offentliggjøre» innstillingsutkast
rammer deling av et utkast eller opplysninger om innholdet av dette
med allmennheten eller media, men er ikke til hinder for at slik
informasjon deles med andre representanter eller gruppeansatte.
For at komiteene skal kunne fungere som saksforberedende organer
for Stortinget, anses det tvert imot som en viktig del av det politiske
arbeidet at medlemmer av fagkomiteene kan drøfte og forankre sine
politiske standpunkter i sine partigrupper før innstillinger avgis.
Komitémedlemmene har også behov for bistand fra rådgivere og andre
ansatte i gruppesekretariatene i arbeidet med utforming av innstillingene.
Av hensyn til konfidensialitet om innstillingsutkastene og det arbeidet
som foregår i komiteene under forberedelsen av en sak, bør likevel
slik deling begrenses til de rådgivere mv. som har et tjenstlig
behov for informasjon om saken på dette stadiet i saksbehandlingen.
Det har for øvrig
vært lagt til grunn at bestemmelsen i § 31 sjuende ledd ikke er
til hinder for at partiene eller komitéfraksjonene gir offentlig
uttrykk for sine egne standpunkter i en sak før innstilling om saken
er endelig avgitt. Å offentlig gi uttrykk for egne standpunkter
i en sak som er til behandling, er imidlertid ikke alltid uproblematisk,
ettersom dette kan medføre at andre partier eller fraksjoner kan
se seg tvunget til å gå ut med sine standpunkter i saken. En offentliggjøring
av egne standpunkter kan derfor i praksis medføre at vesentlige deler
av en innstilling blir offentliggjort før den er avgitt, noe som
kan skape utfordringer både for arbeidet i komiteen og de prosesser
som finner sted i andre partigrupper. Presidentskapet forutsetter
derfor at partigruppene og komitéfraksjonene utøver et godt skjønn knyttet
til dette, og at hensynet til arbeidet i komiteen og andre partigruppers
interne prosesser tillegges vekt ved vurderingen av om en skal gå
offentlig ut med egne standpunkter i en sak før en komitéinnstilling
er endelig avgitt.