3.1 Merknader til Prop. 113 LS (2021-2022)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at fylkeskommunen gjennom formannskapslovene i 1837 ble opprettet som et eget folkevalgt forvaltningsnivå. Fylkesstrukturen som den gang ble etablert, lå i stor grad urørt fram til 2018, med unntak av etableringen og nedleggelsen av byamtet Bergen i henholdsvis 1866 og 1972. Flertallet viser til at det regionale nivået først var sammensatt av ordførere, som var blitt valgt av kommunestyrene, før det i 1976 ble innført direktevalg av fylkesting. I løpet av de siste fem årene har antallet fylker blitt redusert fra 19 til 11. Flertallet viser til at regjeringens forslag vil føre til at det vil være 15 fylkeskommuner i Norge fra 1. januar 2024.

Flertallet viser til at organiseringen av fylkeskommunen har vært grunnlag for bred debatt de siste årene. Stortinget har en rekke ganger uttalt seg både om inndelingen av fylkeskommunene og deres ansvarsområder.

Flertallet merker seg at den forrige regjeringen mente det var hensiktsmessig med færre fylkeskommuner, mens dagens regjering vil gjenopprette syv av de tidligere fylkene. Flertallet har merket seg formuleringen i Hurdalsplattformen om tvangssammenslåtte fylkeskommuner, om at regjeringen vil:

«Oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner som sender søknad etter vedtak i fylkestinget innen 1. juli 2022.»

Flertallet merker seg at regjeringen i ettertid flyttet fristen til 1. mars 2022 med bakgrunn i et behov for å få saken behandlet i Stortinget i løpet av sesjonen 2021–2022.

Flertallet har forståelse for at regjeringen ber Stortinget behandle denne saken i god tid før fylkestingsvalget i 2023 så både innbyggere, fylkeskommunen og de politiske partiene får tid til å omorganisere seg.

Komiteen viser til at det i tillegg til forslagene om reetablering av fylkeskommuner også er fremmet forslag fra regjeringen om å gjenopprette Haram kommune. Haram ble ved stortingsvedtak den 8. juni 2017 slått sammen med tidligere Ålesund, Skodje, Ørskog og Sandøy til nye Ålesund kommune.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at flere av vedtakene i kommune- og regionreformen er ulogiske, gjennomført med tvang og uten å lytte til de regionalt og lokalt folkevalgte nivåene. Hverken innbyggere eller folkevalgte nivåer ble lyttet til, og regjeringen Solberg tvangssammenslo flere fylker med knappest mulig flertall i Stortinget. Flertallet mener dette er uheldig for å sikre et godt folkestyre lokalt og regionalt. Flertallet viser til at tre av de tvangssammenslåtte fylkene peker på sentralisering og et svekket folkestyre som resultat.

Flertallet mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og at det skal lyttes til innbyggerne. Det var ikke tilfellet ved opprettelsen av de fylker og kommuner som regjeringen nå foreslår å dele. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti valgte å overkjøre lokaldemokratiet og etablere fylker og kommuner hvor folk og folkevalgte i regionen aldri har ønsket å være en felles enhet.

Flertallet viser til at regjeringens delingsforslag i denne saken kommer av et behov for å rydde etter den feilslåtte kommune- og regionreformen den forrige regjeringen igangsatte. Dersom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti hadde valgt å respektere lokaldemokratiet og folkets mening i 2017, ville det ikke vært behov for å rydde opp nå. Ansvaret for de ekstra kostnadene knyttet til etableringen og delingen av tvangsfylkene ligger derfor hos disse fire partiene.

Flertallet mener regjeringen Solberg skapte flere uhensiktsmessige fylker ved ikke å lytte til folk eller folkevalgte i fylkene de slo sammen. Dette underbygges av at både innbyggere og fylkestingene i de tre fylkene nå mener fylkene bør deles opp igjen.

Flertallet reagerer spesielt på at Høyre kun kort tid etter at de selv gikk ut av regjering, nå ønsker å legge ned et forvaltningsnivå de har brukt milliarder av kroner på å omorganisere.

Flertallet viser til at delingen av tvangssammenslåtte fylker kun er en del av arbeidet med å skape et regionalt folkevalgt nivå for fremtiden. Flertallet mener det må overføres flere oppgaver fra staten til fylkeskommunen. Blant annet bør det vurderes å overføre statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, til fylkeskommunene. Jordvern må i så fall være unntatt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har fått i oppdrag å evaluere dagens statsforvalterstruktur innen 1. oktober 2022. Dette flertallet mener evalueringen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere eventuelle endringer i statsforvalterstrukturen i lys av endringer i fylkesstrukturen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at samfunnets ressurser må prioriteres til de viktigste oppgavene. Norge må fortsette omstillingen gjennom et grønt skifte, sørge for at flere fullfører skolen, bygge infrastruktur, skape flere jobber og inkludere flere. Disse medlemmer mener at innholdet og kvaliteten i tjenestene er det viktigste for innbyggerne. Regjeringen velger å heller bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer. Disse medlemmer mener at en oppløsning av Viken, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark vil koste fellesskapet og skattebetalerne store summer og resultere i svakere kompetansemiljøer og dårligere tjenester og sette utviklingen på pause. Disse medlemmer støtter ikke disse reverseringene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en sak for Stortinget uten å synliggjøre de reelle kostnadene godt nok, og uten å peke på hvordan man skal finansiere reverseringen, og hvor mye fylkene får dekket av sine reverseringskostnader. Disse medlemmer viser til at regjeringen for alle praktiske formål ikke presenterer sine egne grundige analyser av de økonomiske og administrative konsekvensene av reverseringene, men først og fremst legger de lokale utredningene til grunn. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Vikens egen utredning slår fast at resultatet av en reversering er svakere kompetansemiljøer, dårligere tjenester til innbyggerne og at viktig utvikling blir satt på vent.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen gjennom sin reversering av regionreformen nå har satt i gang dyre og årelange prosjekter med å lage flere fylker og fylkesadministrasjoner, noe som vil bety mange tapte år for innbyggerne. Disse reverseringene har ytterligere aktualisert debatten om fylkesstruktur, i tillegg til at det er flere kommuner som nå vurderer å bli en del av et annet fylke enn det fylket de tidligere var en del av.

Disse medlemmer mener på et prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. Disse medlemmer vil samtidig trekke frem at en viktig faktor for å kunne fordele oppgavene mellom stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er å fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse. Regjeringen Solberg gjennomførte en viktig kommunereform som disse medlemmer mener bør fortsette. For at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må kommunene være i stand til å levere disse tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner kan overta flere oppgaver.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virkemidlene som støtter opp under kommunereformen, videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte en prosess for å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er nok med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at da de omtalte fylkene ble sammenslått med tvang, er det naturlig at staten tar kostnadene knyttet til gjenopprettelsen, dog innenfor nøkterne rammer. Disse medlemmer ønsker primært en nedleggelse av forvaltningsnivået og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, ut ifra den økonomiske situasjonen med begrenset handlingsrom og behov for å holde offentlig pengebruk nede, fremme forslag om å legge ned fylkestingene fra og med fylkestingsvalget 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Representantforslag 57 S (2021–2022) fra representanter fra Fremskrittspartiet om å avvikle fylkeskommunen og behandlingen av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet nok en gang fremmer forslag om å starte prosessen med å avvikle fylkeskommunene, et forvaltningsnivå de nettopp har brukt milliarder av kroner på å omorganisere. Stortinget behandlet senest 22. mars 2022 et representantforslag fra en rekke av Fremskrittspartiets representanter med likelydende innhold. Et bredt flertall i Stortinget understreket da betydningen av og behovet for et sterkt regionalt forvaltningsnivå i Norge. Landet er langstrakt og har store variasjoner i geografi og utfordringer, noe som krever et nivå der regionale oppgaver løses nær kommunene.

Flertallet minner om at en nedleggelse av fylkeskommunen vil være en radikal endring av organiseringen av Norge. Premisset er at alle kommuner skal ha ansvar for de samme oppgavene. Hvis kommunene skal bli store nok til å løse fylkeskommunens oppgaver, må det innebære en dramatisk endring av kommunegrenser i Norge. Dette er etter flertallets skjønn ikke ønskelig. Alternativet er at staten overtar fylkeskommunens oppgaver, noe som vil flytte beslutninger lenger bort fra folk og de lokalsamfunn som beslutningene berører. Flertallet vil advare mot begge disse alternativene og mener Norge er best tjent med å videreutvikle dagens forvaltningsnivåer. Flertallet mener fylkeskommunene må videreutvikles, ikke avvikles.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt fra starten av har vært motstander av kommune- og regionreformen. Regionreformen har lagt opp til en regional sentralisering, som dette medlem er redd vil føre til at makt og arbeidsplasser flyttes fra distriktene til de store regionhovedsteder. Dette medlem viser til at Rødt så sent som i oktober 2018 foreslo at alle tvangssammenslåinger av fylker skulle stanses. Dette medlem viser videre til at Rødt har hatt et uttalt ønske om å oppløse alle fylkeskommuner som har blitt slått sammen uten et dokumentert flertall blant innbyggerne i hver av dem, dersom flertallet av innbyggerne i minst ett av de sammenslåtte fylkene har ytret ønsker om løses opp. Dette medlem viser til at Rødt fremmet følgende forslag i forbindelse med trontaledebatten 21. oktober 2021:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en prosess for å avholde rådgivende folkeavstemninger i Vestland, Innlandet og Vestfold og Telemark fylker om hvorvidt man skal dele opp fylkene igjen slik fylkesstrukturen var før 01.01.2020. Der flertallet i et av de gamle fylkene ønsker det skal regjeringen sette i gang en prosess for oppløsning.»

Dette medlem merker seg at regjeringen Solberg sine tvangssammenslåinger av fylker som følge av Stortingets vedtak 8. juni 2017 ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) har møtt på stor motstand i befolkningen. Dette medlem mener regjeringen Solbergs tvangssammenslåinger av fylker fører til en sentralisering av demokratiet og tjenestene til innbyggerne. Dette medlem er derimot av den oppfatning at nærhet mellom befolkningen og dem som tar beslutninger, er helt grunnleggende for i størst mulig grad å sikre et levende demokrati. Dette medlem vil minne om at desentralisering av oppgaver ble erklært som et av hovedmålene i regionreformen til regjeringen Solberg. Dette medlem mener likevel regionreformen i realiteten ikke har inneholdt desentralisering av oppgaver av større betydning.

Dette medlem har medfølelse med alle de fylkeskommunale ansatte som har brukt flere år på å bygge organisasjoner og fylkeskommuner som det ikke blir noe av. Dette medlem mener likevel det er viktig å huske på at regjeringen Solbergs regionreform er et resultat av et politisk kompromiss som ingen ville ha. Dette medlem viser til at Høyre og Fremskrittspartiet er tilhengere av å avvikle hele det regionale forvaltningsnivået, mens Kristelig Folkeparti og Venstre vil beholde det regionale forvaltningsnivået. Dette medlem mener resultatet ble en reform som bærer preg av lite og mangelfull utredning av kostnader og konsekvenser i forkant, få store oppgaver overført til de nye fylkeskommunene og ingen vilje til å lytte til et flertall i befolkningen og blant de folkevalgte i fylkene som ble overkjørt. Dette medlem mener en reform som ingen ville ha, bygd på tvang, er et dårlig utgangspunkt for en reform.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at disse partiene har vært tydelige på at alle de reelle kostnadene knyttet til deling av fylkeskommuner må kompenseres av staten, og disse medlemmer vil følge nøye med på om dette blir gjort i tilstrekkelig grad eller ikke.

Komiteens medlem fra Rødt har også ment at problemstillinger rundt eventuelle omorganiseringer av statlige arbeidsplasser som følge av deling av fylkeskommuner må tas på alvor. Dette medlem mener statsforvalterembetet bør følge de til enhver tid gjeldene fylkesgrensene, og dette medlem merker seg derfor at regjeringen har gitt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i oppdrag å evaluere dagens statsforvalterstruktur innen 1. oktober 2022.

Dette medlem viser til at oppgavene framover er store, og mener storting og regjering må arbeide for at fylkeskommunene har relevante og viktige oppgaver samt har god finansiering av staten. Dette medlem mener storting og regjering nå må jobbe for å styrke det regionale nivået for å løse klimakrisa, bygge nye grønne arbeidsplasser, gi ungdommer en god utdanning og styrke kollektivtransporten og kulturlivet. Dette medlem er av den oppfatning at en styrking av det regionale forvaltningsnivået gjøres best basert på tillit og aksept fra innbyggerne i de berørte fylkeskommunene og ikke med overkjøring av lokaldemokratiet slik regjeringen Solberg har drevet med. Dette medlem mener derfor det er bra at regjeringen nå legger til rette for at det fra og med 1. januar 2024 skal være 15 fylkeskommuner. Dette medlem skulle helst også sett at fylkeskommunene Innlandet og Vestland ble delt til henholdsvis Oppland og Hedmark samt Hordaland og Sogn og Fjordane, men registrerer at det ikke skjer i denne omgang.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regionreformens fremste mål var å skape større, sterkere og bedre koordinerte regioner. Selv om regionreformen gav seg utslag i fylker som var større enn andre, både geografisk og befolkningsmessig, ble det gjennom reformen etablert enheter som i en større grad enn før var i stand til å ta på seg nye oppgaver. Nye oppgaver ble tildelt de nye fylkene, og dette medlem mener det er rom for å flytte enda flere oppgaver fra staten til regionene. Ekspertutvalget ledet av professor Terje P. Hagen ble satt ned for å se på hvilke oppgaver som kunne tildeles, og konkluderte med at den nye regioninndelingen åpnet for enda flere oppgaver enn før. Dette medlem merker seg at regjeringen ikke deler denne oppfatningen, ettersom de foreslår å dele opp tre av de nye fylkene.

Dette medlem mener reverseringen vil gjøre det vanskeligere for fylkene å ta på seg oppgaver som større fylker kunne tatt imot. Det utfordrer fylkeskommunene, og det setter utviklingen av dem tilbake. Derfor er det ikke overraskende at det nå stilles spørsmål ved fylkeskommunens eksistensberettigelse og ved om generalistkommuneprinsippet fortsatt skal gjelde fullt ut for fylkeskommuner. Den store variasjonen det nå kommer til å bli i folketall og areal mellom de største og de minste fylkene, bør ikke stå i veien for at flere oppgaver og mer makt flyttes nærmere innbyggerne det gjelder.

3.1.1 Gjenoppretting av Akershus, Buskerud og Østfold fylker

Komiteen viser til at Viken fylkeskommune ble vedtatt etablert av Stortinget den 8. juni 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at alle de tre tidligere fylkeskommunene uttalte seg negativt til etableringen av Viken fylkeskommune. Det ble holdt fylkestingsvalg til den nye fylkeskommunen 9. september 2019, og fylkeskommunen virket fra 1. januar 2020.

Flertallet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet 7. mars 2022 mottok søknad fra Viken fylkeskommune om deling av Viken med gjenoppretting av de tre fylkene Akershus, Østfold og Buskerud. Flertallet merker seg at søknaden ble framsatt etter en grundig behandling i fylkestinget. Den oppfylte de formelle kravene i inndelingslova for søknad om deling av fylker. Vedlagt søknaden fulgte en konsekvensutredning som har vært på høring i kommunene, sivilsamfunnet og blant de ansatte i Viken fylkeskommune.

Flertallet merker seg at i søknaden fra Viken fylkesting er kommunene Hole og Jevnaker plassert i Buskerud. I etterkant av at Viken fylke hadde sendt søknaden om deling av fylket, har kommunestyrene i Hole og Jevnaker vedtatt at de ønsker å høre til Akershus fylkeskommune ved deling av Viken fylke. Fylkeskommunen har ikke utredet konsekvenser av Hole og Jevnaker som kommuner i Akershus.

Flertallet merker seg at departementet har varslet en tilleggsproposisjon med forslag om fylkestilhørighet for kommunene Jevnaker og Hole.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til vedtaket Viken fylkesting fattet 23. februar 2022, hvor det heter:

«[E]tter en helhetlig vurdering begrunnes søknaden i at fylkesdeling vurderes som den beste løsningen for et velfungerende folkestyre, ivaretakelse av innbyggernes interesser og leveranse av tjenester i et hensiktsmessig geografisk område.»

Dette flertallet mener fylkestingets mening bør tillegges stor vekt i Stortingets behandling av søknaden om deling av storfylket. Meningsmålinger gjort av ulike medier har også helt siden 2017 vist et klart flertall mot Viken, senest i en undersøkelse gjort av NRK 1. februar i år, hvor kun 27 pst. av de spurte ville beholde Viken.

Dette flertallet viser til at Viken fylkesting mener fylket er for stort. Det er betydelige avstander i fylket og mellom områder som ikke har noen naturlig eller historisk tilknytning til hverandre. Fylkeskommunen er ment å være et forvaltningsorgan som er tett på folk, og som har god kjennskap til de lokale forholdene i fylket. Folkevalgte skal ha lokalkunnskap.

Dette flertallet er enig med Viken fylkesting i at en forutsetning for at fylkeskommunene i framtiden skal gis mulighet til å sikre gode tjenester nær folk, er at fylkeskommunene ikke er for store. Fylkestinget har konkludert med at Viken, med 1,2 millioner innbyggere og ca. 25 000 kvadratkilometer, er for stort til å kunne utøve samfunnsoppdraget fylkeskommunen er ment å ivareta, på en god måte.

Dette flertallet merker seg at departementet etter en grundig vurdering har funnet at de tre nye fylkeskommunene vil kunne fylle sine roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena for innbyggerne i sine geografiske områder. Det er derfor etter dette flertallets syn ingen grunn til å overkjøre folk og folkevalgte i Viken, og dette flertallet vil derfor støtte regjeringens forslag om å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at både Buskerud og Østfold fylker antas å ha et negativt netto driftsresultat kort tid etter gjenoppretting av fylkene, og at det for Buskerud sin del ytterligere vil forverres av at de tidligere kommunene Røyken og Hurum nå er en del av Asker og blir liggende i Akershus. Dette innebærer, ifølge Viken fylkeskommune, at fylkene ikke vil ha midler til både å opprettholde nivået på sin andel av Viken fylkeskommunes driftsutgifter og finansiere sine planlagte investeringer i perioden. Med andre ord kommer begge fylkeskommunene til å måtte kutte i tjenestene «nær folk» eller redusere investeringene for framtiden.

Samtidig vurderer fylkesadministrasjonen i Viken det dithen at oppdelingen vil svekke fagmiljøene og at man risikerer å miste verdifull kompetanse i prosessen, i tillegg til at det antas å ha en negativ effekt på arbeidsmiljøet. Delingen er videre vurdert å ha en kostnad på mellom 310 og 440 mill. kroner i tillegg til andelen av merkostnadene det vil ha for statlige etater.

Disse medlemmer viser videre til at departementet varsler at de vil komme tilbake til spørsmålet om fylkestilhørighet for Hole og Jevnaker kommuner i en egen proposisjon før sommeren.

3.1.2 Gjenoppretting av Telemark og Vestfold fylker

Komiteen viser til at Vestfold og Telemark fylkeskommune ble vedtatt etablert av Stortinget den 8. juni 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at i forkant av behandlingen i Stortinget hadde ingen av fylkestingene i de to tidligere fylkeskommunene fattet positive vedtak om etableringen av Vestfold og Telemark fylkeskommune. Det ble holdt fylkestingsvalg til den nye fylkeskommunen 9. september 2019, og fylkeskommunen virket fra 1. januar 2020.

Flertallet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet mottok søknad fra Vestfold og Telemark fylkeskommune om gjenoppretting av de to tidligere fylkeskommunene Telemark og Vestfold den 18. februar 2022. Flertallet merker seg at søknaden kom innen fristen satt av departementet, og at den ble framsatt etter en grundig behandling i fylkestinget ved flere anledninger. Søknaden oppfylte de formelle kravene i inndelingslova for søknad om deling av fylker.

Flertallet viser til at det ble utarbeidet en konsekvensutredning av å avvikle Vestfold og Telemark fylkeskommune og gjenopprette de som selvstendige fylker. Utredningen lå til grunn for en høring blant fylkets kommuner og sivilsamfunn. Av høringen framkom det at både sivilsamfunnet og kommunene i fylkene var delt i synet på framtidig fylkeskommunal inndeling. Ingen kommuner har uttalt seg negativt til forslaget til inndeling av de to fylkene overfor departementet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det var et bredt flertall i fylkestinget som vedtok å søke om å få dele fylket. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, flertallet i Fremskrittspartiet og deler av Høyre stod bak vedtaket. 42 av 61 representanter stemte for å gjenopprette Telemark og Vestfold.

Dette flertallet viser til at sammenslåingen av Vestfold og Telemark var et tvangsvedtak, mot de lokale folkevalgtes ønske. Regjeringen Solberg lyttet ei heller på folk i de to fylkene. Samtlige meningsmålinger som er gjort av ulike medier siden vedtaket har vist et flertall som er for å gjenopprette Telemark og Vestfold fylkeskommuner. Et klart flertall av kommunene, også når man ser på antall innbyggere de representerer, ønsket en deling i høringsrunden fylkeskommunen holdt før vedtaket i februar i år.

Dette flertallet viser til at de folkevalgte i Vestfold og Telemark mener en deling vil gi både folkevalgte fra Vestfold og folkevalgte fra Telemark en bedre mulighet til å finne gode løsninger på de lokale utfordringene man har i sine respektive fylker.

Dette flertallet merker seg at departementet har funnet at de to nye fylkeskommunene vil kunne fylle sine roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena for innbyggerne i sine geografiske områder. Det er derfor etter dette flertallets syn ingen grunn til å overkjøre folk og folkevalgte i Vestfold og Telemark, og dette flertallet vil derfor støtte regjeringens forslag om å gjenopprette Telemark og Vestfold fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til proposisjonens punkt 4.2.4, der det står:

«Utredningen peker på at en deling vil gi både noen ønskede og uønskede konsekvenser i driften av de nye enhetene. Det pekes blant annet på at en deling innebærer risiko for at to nye fylkeskommuner vil være mindre effektive eller dyrere å drifte enn dagens fylkeskommune, og dårligere i stand til å håndtere både allerede overførte og nye oppgaver fra staten. En deling innebærer også risiko for tap av nøkkelpersonell og etablering av små og sårbare fagmiljøer på flere områder.»

Disse medlemmer viser videre til at departementet vurderer kostnaden ved oppsplitting av fylket til å være i størrelsesorden 80 mill. kroner.

3.1.3 Gjenoppretting av Finnmark og Troms fylker

Komiteen viser til at Troms og Finnmark fylkeskommune ble vedtatt etablert av Stortinget den 8. juni 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at i forkant av behandlingen i Stortinget hadde fylkestinget i Finnmark fattet vedtak 7. desember 2016 hvor det fremgikk at «Fylkestinget Finnmark vedtar at Finnmark skal bestå som egen region». Fylkestinget i Troms fattet vedtak 13. desember 2016 om at sammenslåing av fylker må skje på bakgrunn av frivillighet, herunder vedtak i fylkestingene. Det ble holdt fylkestingsvalg til den nye fylkeskommunen 9. september 2019, og fylkeskommunen virket fra 1. januar 2020.

Flertallet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet mottok søknad fra Troms og Finnmark fylkeskommune om gjenoppretting av de to tidligere fylkeskommunene Troms og Finnmark den 25. februar 2022. Flertallet merker seg at søknaden kom inn før fristen satt av departementet, og at den ble framsatt etter en grundig behandling i fylkestinget ved flere anledninger.

Flertallet viser til at fylkestinget ikke har gjennomført en høring blant fylkets kommuner, ansatte og sivilsamfunn, da fylkestinget ikke så behov for det etter betydelig motstand i Finnmark og resultat av folkeavstemningen i 2018. Fylkestinget i Troms og Finnmark har ved to anledninger fattet vedtak om igangsettelse av prosess med å dele fylkene 10. mars 2020 og 16. juni 2021.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Troms og Finnmark fylkesting allerede i 2020 vedtok å sende søknad om oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune. Regjeringen Solberg ville imidlertid ikke imøtekomme denne søknaden om oppdeling av Troms og Finnmark, slik at fylkestinget på nytt måtte søke om oppdeling etter stortingsvalget og regjeringsskiftet.

Dette flertallet viser til at sammenslåingen av Troms og Finnmark var et tvangsvedtak, mot de lokale folkevalgtes ønske. Regjeringen Solberg lyttet ei heller til folk i de to fylkene. I forkant av sammenslåingen ble det avholdt en folkeavstemning i Finnmark hvor hele 87 pst. stemte mot sammenslåing.

Dette flertallet viser til at fylkestinget i Troms og Finnmark mener fylkeskommunen i dag er for stor til å ha tilstrekkelig lokal tilknytning. Det er betydelige avstander i fylket og mellom områder som ikke har noen naturlig eller historisk tilknytning til hverandre.

Dette flertallet merker seg at departementet har funnet at de to nye fylkeskommunene vil kunne fylle sine roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena for innbyggerne i sine geografiske områder. Det er derfor etter dette flertallets syn ingen grunn til å overkjøre folk og folkevalgte i Troms og Finnmark, og dette flertallet vil derfor støtte regjeringens forslag om å gjenopprette Finnmark og Troms fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i fylkesrådet i Troms og Finnmark sin utredning av oppdeling legges til grunn en økning i innbyggertallet i Finnmark på om lag 1 500 de neste to årene. Det har vært en nedgang i befolkningstallene for Finnmark de siste tre årene fra om lag 76 000 1. januar 2019 til 74 129 per 1. januar 2022.

Disse medlemmer viser videre til at Finnmark fylkesting vedtok et budsjett og en økonomiplan i kraftig ubalanse i sin siste ordinære budsjettsak i desember 2018. Regnskapene viser at Finnmark hadde med seg en gjeld på 2,5 mrd. kroner inn i Troms og Finnmark. Det er ikke synliggjort i utredningen hva gjelden vil beløpe seg til i dag, og heller ikke hva det vil bety i økt rentebelastning på driftsbudsjettene.

Disse medlemmer mener derfor at utredningen og dermed beslutningsgrunnlaget for oppdelingen av Troms og Finnmark er svakt.

3.1.4 Gjenoppretting av Haram kommune

Komiteen viser til at Stortinget 8. juni 2017 vedtok å slå sammen de tidligere kommunene Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy til Ålesund kommune fra 1. januar 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, bemerker at Haram kommune ble slått sammen med Ålesund i strid med Haram kommune sitt vedtak om å fortsette som egen kommune.

Flertallet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet 18. mars 2022 mottok søknad fra Ålesund kommune om deling av kommunen, hvor kun deler av tidligere Haram kommune blir utskilt som egen kommune med navn Haram kommune. I søknaden vises det til kommunestyrevedtak av 17. mars 2022 hvor det presiseres at valgkretsene Vatne/Tennfjord og Søvik/Grytastranda som før tilhørte Haram, likevel skal tilhøre Ålesund. Vedlagte rapport om konsekvensutredning gjaldt utskillelse av hele tidligere Haram kommune fra Ålesund kommune. Likeledes har Ålesund kommune gjennomført en opinionsundersøkelse i hele kommunen og avholdt folkeavstemning blant innbyggere i tidligere Haram kommune med spørsmål om hvorvidt hele tidligere Haram kommune skal bli en egen kommune. Flertallet merker seg at det i begge innbyggerhøringene ble flertall for at Haram skal bli en egen kommune. Resultatet av folkeavstemningen, som gjaldt spørsmålet om hele Haram skulle ut av Ålesund, var 72 pst. for utskillelse av tidligere Haram kommune som egen kommune, med en valgdeltakelse på 66 pst.

Flertallet viser til at departementets forslag til deling ikke samsvarer med Ålesunds søknad når det gjelder grenseinndelingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslaget om å videreføre Ålesund med dagens grenser falt ved kommunestyrets behandling av saken. Utredningen som var gjennomført i forkant av møtet, omhandlet en deling hvor hele Haram ble en egen kommune igjen. Det er også dette alternativet innbyggerne har tatt stilling til gjennom opinionsundersøkelsen og folkeavstemningen.

Dette flertallet støtter derfor regjeringens forslag om at Ålesund kommune deles i to kommuner, Ålesund kommune og Haram kommune, på en slik måte at Haram kommune etableres med de samme grensene som før sammenslåingen 1. januar 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at samfunnets ressurser må prioriteres til de viktigste oppgavene. Norge må fortsette omstillingen gjennom et grønt skifte, sørge for at flere fullfører skolen, bygge infrastruktur, skape flere jobber og inkludere flere. Disse medlemmer mener at innholdet og kvaliteten i tjenestene er det viktigste for innbyggerne. Regjeringen velger å heller bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer. Disse medlemmer mener at en oppløsning av Ålesund vil koste fellesskapet og skattebetalerne store summer og resultere i svakere kompetansemiljøer, dårligere tjenester og sette utviklingen på pause. Disse medlemmer mener at kommunereformen både bør få virke og fortsette, og støtter derfor på prinsipielt grunnlag ikke en slik reversering.

Disse medlemmer viser for øvrig til følgende avsnitt i Prop. 113 S (2021–2022):

«Utredningen peker på at en deling av hele Haram fra Ålesund kommune vil gi både noen ønskede og uønskede konsekvenser i driften av de nye enhetene. Det pekes blant annet på at en deling innebærer risiko rundt framtidig driftsnivå for nye Haram kommune, og den nye kommunens evne til god myndighetsutøvelse, god forvaltning og effektiv tjenesteproduksjon. En deling kan også utfordre kommuneorganisasjonens gjennomføringsevne for planlagte effektiviseringsgevinster som ligger til grunn for økonomiplanen på grunn av endringstrøtthet i kommuneorganisasjonen og redusert kapasitet i sentrale staber.»

Komiteens medlem fra Rødt er glad for at regjeringen foreslår at tidligere Haram kommune i sin helhet skilles fra nåværende Ålesund kommune. Dette medlemviser til at folkeavstemningen avholdt 3. mars 2022 om Haram skulle ut av Ålesund, ga et resultat som tilsier at Stortinget har god dekning for å gå inn for å skille hele Haram ut fra Ålesund. Valgdeltagelsen var på 65,6 pst., noe som må kunne betraktes som svært høyt i og med at også 16- og 17-åringer hadde stemmerett, noe som normalt trekker ned. Likevel viser dette medlem til at frammøtet var 4,8 pst. høyere enn ved kommunevalget i 2019. Dette medlem viser til at i henhold til valgstyret i Ålesund sin protokoll ønsket 3 642 personer (71,75 pst.) Haram utskilt som egen kommune, mens 1 434 personer (28,25 pst.) ville at Haram fortsatt skulle være en del av Ålesund. De 72 blanke stemmene ble ikke tatt med i prosentberegningen. Dette medlem merker seg at aksjonsgruppa «Vi som vil vere i Ålesund» mener at et lite flertall i kretsene Vatne/Tennfjord og Søvik/Grytastranda var mot å skille ut Haram fra Ålesund. Dette medlem vil minne om at postnummer blant avlagte forhåndsstemmer ikke har blitt regnet med. Av totalt 2 369 forhåndsstemmer var bare 294 for alternativet «Haram fortsatt i Ålesund kommune». Dette medlem viser til at tar man med forhåndsstemmene, hvor totalt sett hele 87,14 pst. stemte for at Haram skulle gjenoppstå som egen kommune, finnes det ingen som helst tvil om at det var flertall for nettopp dette i samtlige kretser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Ålesund kommunestyre har behandlet saken og vurdert det slik at kretsene Vatne/Tennfjord og Søvik/Grytastranda bør forbli en del av Ålesund kommune i forbindelse med delingen. Det er også slik kommunestyret har søkt staten om å få dele opp kommunen.

Disse medlemmer mener det er underlig at regjeringen foreslår en annen deling av kommunene enn den som kommunestyret har søkt om.

Komiteens medlem fra Venstre viser spesielt til at departementet i proposisjonen slår fast at

«det ikke er framkommet forhold i utredningen med tilleggsvurderingene som er av en slik karakter at de tilsier at de to nye kommunene ikke vil kunne fylle sine roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena for innbyggerne i sine geografiske områder. Dette gjelder uavhengig av om delingen gjøres slik at Vatne/Tennfjord og Søvik/Grytastranda blir del av Ålesund, eller om områdene blir del av Haram kommune.»

Dette medlem mener man i slike spørsmål bør legge stor vekt på kommunestyrets vedtak, siden det er kommunestyret som er det øverste folkevalgte organet i kommunen det gjelder.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Ålesund kommune blir delt i to nye kommuner fra 1. januar 2024. De to nye kommunene er Ålesund kommune og Haram kommune. Grensen mellom kommunene følger vedtaket i Ålesund kommunestyre av 17. mars 2022.»

3.1.5 Generelt om deling av tvangssammenslåtte kommuner

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt har vært motstandere av regjeringen Solbergs kommunereform. Dette medlem er sterk motstander av bruken av tvang i kommunesammenslåinger og merker seg at samtlige av kommunene som er omtalt i Prop. 113 LS, har blitt sammenslått med tvang. Dette medlem mener at ingen kommuner skal slås sammen med tvang eller uten at det er godkjent gjennom folkeavstemning i hver av de berørte kommunene. Dette medlem er også tilhenger av å oppløse kommuner og fylkeskommuner som har blitt slått sammen uten et dokumentert flertall blant innbyggerne i hver av dem. Dette medlemviser til at Rødt fremmet forslag i forbindelse med trontaledebatten 21. oktober 2021 om følgende:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en prosess for å avholde rådgivende folkeavstemning innenfor rammene av de gamle kommunegrensene til tidligere Søgne kommune, Haram kommune, Verran kommune, Flora kommune og Vågsøy kommune om hvorvidt man skal gå tilbake til kommunestrukturen som eksisterte før kommunesammenslåingen som tredde i kraft 01.01.2020. Der flertallet ønsker det skal regjeringen sette i gang en prosess for oppløsning.

Dette medlemskulle gjerne sett at regjeringen la til rette for å dele opp flere tvangssammenslåtte kommuner enn Ålesund i denne omgang. Dette medlem varsler allerede nå at dette er noe dette medlem vil følge nøye. Dette medlem har blitt gjort oppmerksom på et brev fra statsråd Sigbjørn Gjelsvik til Statsforvalteren i Vestland, der statsråden blant annet skriver at dersom en eventuell deling av Kinn kommune skal kunne bli vedtatt i tide til at de to eventuelle nye kommunene kan tre i kraft fra 1. januar 2024, må kommunestyret i Kinn kommune behandle saken om deling senest 1. september 2022. Dette medlem forstår det slik at dette er en mulighet også andre kommuner innehar i så måte.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen aktivt oppfordre tvangssammenslåtte kommuner som ønsker å søke om deling, om å gjøre det innen 1. september 2022, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Kinn kommune har fått beskjed fra regjeringen om at en søknad om deling som er innsendt før 1. september 2022, vil bli behandlet og gi mulighet for å dele kommunen fra og med 1. januar 2024. Flertallet viser videre til at alle kommuner til enhver tid kan anmode regjeringen om en slik delingsprosess. Inndelingslova har ordinære bestemmelser om grensejusteringer og delingsprosesser. Flertallet mener det ikke er hensiktsmessig å sette en bestemt dato som en generell frist for slike prosesser. Flertallet mener regjeringen og Stortinget, i den utstrekning det er behov for det, må behandle alle slike kommunale prosesser i tråd med lovens system.

3.2 Merknader til Representantforslag 29 S (2021–2022)

Komiteen viser til forslagsstillernes ønske om at Alta kommune, etter avholdt folkeavstemning og kommunestyrevedtak, skal få godkjent søknad om ønsket fylkestilhørighet.

Komiteen merker seg at kommunestyret i Alta 4. april 2022 vedtok å avholde folkeavstemning 10. mai samme år om hvilket fylke kommunen ønsker å høre til. Dette må sees i sammenheng med fylkeskommunens delingssøknad for Troms og Finnmark. Resultatet av folkeavstemningen med en valgoppslutning på 38 pst. ble at 50,06 pst. av stemmene ønsket å bli i Finnmark, mens 48,16 pst. ville tilhøre Troms.

Komiteen merker seg at Alta kommunestyre etter dette enstemmig vedtok et ønske om å igjen bli en del av Finnmark fylkeskommune etter den ventede gjenopprettingen av denne fylkeskommunen fra 1. januar 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes det var uheldig at stortingsflertallet ikke behandlet denne saken før folkeavstemningen i Alta. Dette bekreftet også Alta kommune i høringen at ville gitt et bedre beslutningsgrunnlag for innbyggerne. Disse medlemmer tar bystyrevedtaket i Alta til etterretning.