En samlet komitè
fremmer romertall III, IV, V, VI, VII, VIII, XVIII, XX, XXIV, XXVI,
XXVIII, XXXI, XXXII, XXXV, XXXVI, XXXVIII, XXXIX, XL, XLI, XLII,
XLIII, XLV, XLVI, XLVII, XLVIII, XLIX, LV, LIX.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
fremmer romertall XI, XII, XIII, XVI, XVII, XIX, XXII, XXIII, XXV,
XXIX, LIII, LIV.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer romertall
I.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer romertall
XLIV, L.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti fremmer romertall XXXVII.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer
romertall IX, LVII, LVIII.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer
romertall X, XXI, LII.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer romertall XXXIII,
XXXIV.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti fremmer romertall XIV.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
fremmer romertall XV.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer
romertall II.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer romertall XXVII.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti fremmer romertall XXX.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti fremmer romertall LI.
Medlemmene i komiteen
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer romertall LVI.
Komiteen har ellers ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber
regjeringen utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging
knyttet til store industrietableringer og ber regjeringen komme
med en utredning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.
II
Stortinget ber
regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport vurdere behov
for ytterligere regulering av energifeltet for å oppnå tilstrekkelig
energi til rimelige priser for industri, øvrig næringsliv og husholdning.
III
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi
for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene.
IV
Stortinget ber
regjeringen, i etterkant av at Strømnettutvalget kommer med sine
anbefalinger i juni 2022, vurdere og fremme forslag som sørger for
at NVE gjennom forskrifter prioriterer hvem som får tilknytning
til og uttak fra nettet av større nye forbrukere og komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.
V
Stortinget ber
regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet,
blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt
den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia
og EU.
VI
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon
og resirkulering av batteri i Norge.
VII
Stortinget ber
regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023,
legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon
av batterier og andre nye grønne næringer.
VIII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft
og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp
i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.
IX
Stortinget ber
regjeringen gjennom offentlige innkjøp om å trinnvis innføre krav
til bærekraftig produksjon av batterier for elektrisk transport
kjøpt inn gjennom offentlige innkjøp. Dette skal skje så raskt som
mulig i forbindelse med regjeringens arbeid med grønne anskaffelser.
X
Stortinget ber
regjeringen sørge for at neste tildeling av havvindareal etter Sørlige
Nordsjø II og Utsira Nord i nye områder skjer senest i løpet av
2025. Stortinget ber om at dette er en større utlysning som legger
til rette for skalering og teknologiutvikling og nye industrielle
muligheter og at utlysningen sikrer god sameksistens og tar hensyn
til viktige naturverdier.
XI
Stortinget ber
regjeringen utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø
II i løpet av 2023.
XII
Stortinget ber
regjeringen gjennomføre jevnlige tildelinger av nytt areal for havvind,
for å nå målet om tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040.
XIII
Stortinget ber
regjeringen i lys av erfaringer og evalueringen som gjøres fra de
første tildelingene, vurdere å fastsette et delmål for arealtildeling
innen 2030.
XIV
Stortinget ber
om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å
belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling
i Norge og miljøeffekter.
XV
Stortinget ber
om at regjeringen ved valg av nettløsning til havs som innebærer
tilknytning til det norske kraftsystemet, skal anleggets tekniske
utforming sikre nasjonale interesser, herunder forsyningssikkerhet
og rimelige kraftpriser til husholdninger, industri og næringsliv.
XVI
Stortinget ber
regjeringen snarest, komme med en oppdatering av veilederen for
havvind som har vært på høring.
XVII
Stortinget ber
regjeringen snarest fastsette tidspunkt for prekvalifisering for
å delta på utlysningene knyttet til Utsira Nord og Sørlige Nordsjø
II.
XVIII
Stortinget ber
regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen
fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skaper betydelig industriutvikling
og arbeidsplasser i Norge.
XIX
Stortinget ber
regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen
fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur-
og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og
drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv
samlet naturpåvirkning over tid.
XX
Stortinget ber
regjeringen styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene
av havvindutbygging på norsk sokkel.
XXI
Stortinget ber
regjeringen utrede ulike støtteordninger og virkemidler som kan
være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind,
deriblant differansekontrakter.
XXII
Stortinget ber
regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende
testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre),
for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.
XXIII
Stortinget ber
regjeringen vurdere å stille krav om delelektrifisering av offshoreinstallasjoner
gjennom mobile vindturbiner der det er egnet og komme tilbake i
forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023, for å komme raskt
i gang med havvindutbyggingen og som en komplementær løsning på
lengre sikt.
XXIV
Stortinget ber
regjeringen starte tidlig myndighetsstyrt kunnskapsinnhenting og
gi oppdrag om å starte prosessen med utredningsstudier av miljøkonsekvenser
knyttet til havvindutbygging umiddelbart.
XXV
Stortinget ber
regjeringen sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet
i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Oppsummering
og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til grunn
for utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging
og drift.
XXVI
Stortinget ber
regjeringen sikre at forvaltningsplanen for norske havområder bidrar
til å samle og oppsummere tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter
av havvind, og bidra til grundig kartlegging for alle deler av havmiljøet
i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Relevant
kunnskap legges til grunn og skal benyttes ved utlysning av områder
samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.
XXVII
Stortinget ber
regjeringen bidra til å realisere prosjekter i de første tildelingsrundene
blant annet gjennom å etablere egnet regime for risikoavlasting
og statsstøtte dersom det er behov for dette. Ulike modeller skal i
den sammenheng vurderes, herunder en modell med differansekontrakter
knyttet til kraftprisen for utbygging av havvind etter havenergiloven
i tildelte områder. Det er et mål å velge en ordning som minimerer
kostnadene ved realisering av prosjektet.
XXVIII
Stortinget ber
regjeringen sørge for å endre forskrift og retningslinjer slik at
også andre utslippsreduserende tiltak må vurderes i tillegg til
kraft fra land.
XXIX
Stortinget ber
regjeringen utrede hvordan markedet eventuelt i samspill med statlige
myndigheter raskt kan utvikle et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner og
knutepunkter for hydrogen for landtransport, sjøtransport og industrielle
formål og komme tilbake til dette i revidert statsbudsjett for 2023.
XXX
Stortinget ber
regjeringen vurdere hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger
som er best egnet for et forsøksprosjekt med nullutslippsteknologi
og komme tilbake til Stortinget med en plan for et slikt forsøksprosjekt.
XXXI
Stortinget ber
regjeringen utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser
som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning,
datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det
er egnet.
XXXII
Stortinget ber
regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse
om energisparing i bygg.
XXXIII
Stortinget ber
regjeringen utrede energieffekten og konsekvenser for byggekostnadene
av å stramme inn kravet til energifleksibel oppvarming, og vurdere
hvor mye kravet kan strammes inn.
XXXIV
Stortinget ber
regjeringen utrede ulike ordninger med energisparesertifikater for
å utløse mål om økt energisparing med mest mulig effekt.
XXXV
Stortinget ber
regjeringen vurdere aktuelle virkemidler for å bidra til å realisere
potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg.
XXXVI
Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 vurdere
å opprette en prøveordning der håndverksbedrifter kan få støtte
til kompetanseheving innen energitiltak.
XXXVII
Stortinget ber
regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen
av småkraftverk.
XXXVIII
Stortinget ber
regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å
stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til
områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.
XXXIX
Stortinget ber
regjeringen innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere
hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning
av små solkraftanlegg.
XL
Stortinget ber
regjeringen om å utvide dagens plusskundeordning slik at den også
omfatter beboere i flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg i
løpet av 2022.
XLI
Stortinget ber
regjeringen vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi
som kan deles innenfor eget areal innen revidert nasjonalbudsjett
2023.
XLII
Stortinget ber
regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal,
samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes.
XLIII
Stortinget ber
regjeringen kartlegge potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon
på eksisterende infrastruktur, som for eksempel parkeringsplasser.
XLIV
Stortinget ber
regjeringen om å følge opp vedtak om å endre bruken av begrepet
nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp
og biogass, dette i den hensikt å likestille biogass med elektrisitet
og hydrogen, og det skal gjelde allerede vedtatte og fremtidige planer.
XLV
Stortinget ber
regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene
for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med
en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig
gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere
endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige
i møte med utenlandsk biogassproduksjon.
XLVI
Stortinget ber
regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket
og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av
råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene
vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.
XLVII
Stortinget ber
regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde
for virkemiddelapparatet.
XLVIII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff
og biogass i transportsektoren.
XLIX
Stortinget ber
regjeringen snarest følge opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak
for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger,
gjeldende fra 1. januar 2023.
L
Stortinget ber
regjeringen snarest mulig sende på høring forslag til endringer
i plan- og bygningsloven for behandling av vindkraft på land, slik
at nye vindkraftanlegg kan behandles etter både energiloven og plan-
og bygningsloven, med sikte på ikrafttredelse av lovendringen 1. januar
2023.
LI
Stortinget ber
regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige
lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for
kommunale inntekter.
LII
Stortinget ber
regjeringen kartlegge kraftpotensialet fra mindre vindmøller på
gårdsbruk og hva som skal til for å realisere en satsing på dette.
LIII
Stortinget ber
regjeringen vurdere nedjustering av avstandskrav ved utbygging av
lave vindturbiner i industriområder, havner og ved annen infrastruktur
hvor dette ikke gir nye naturinngrep.
LIV
Stortinget ber
regjeringen vurdere potensialet for småskala vindkraftproduksjon
i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette
ikke gir nye naturinngrep.
LV
Stortinget ber
regjeringen sikre kapasitet til rask klagebehandling av innvilgede
energikonsesjoner og sikre at slik klagebehandling skjer uten ugrunnet
opphold.
LVI
Stortinget ber
regjeringen sette frister for forvaltningens saksbehandlings- og
klagebehandlingstid i energisaker.
LVII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for karbonfangst
og -lagring som kan betjene store utslippsaktører i Europa, med
mål om at CO2-lagring på
sikt skal være kommersielt lønnsomt.
LVIII
Stortinget ber
regjeringen videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig
energi dedikert til CO2-håndtering.
LIX
Stortinget ber
regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte
karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO2-avgiften og handlingsrommet
innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.