Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber
regjeringen, i arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er
varslet i statsbudsjettet for 2023, legge til grunn følgende forslag:
-
Sikre at de midlene
som blir overført fra nettariffen til Enova kommer husholdningene
til gode, og vurdere behovet for og innretning på nye energieffektiviseringsprogrammer
i Enova rettet mot husholdninger og forbrukere.
-
Fremme forslag til egnede og effektive
virkemidler for å støtte energisparingstiltak i husholdninger, herunder
borettslag og sameier.
Forslag fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber
regjeringen bidra til utviklingen av CBAM i tråd med norsk industris
interesser, med mål om tilslutning til EUs karbontoll for å sikre
norsk og europeisk industris konkurransekraft innenfor rammen av
EUs klimapolitikk og hindre karbonlekkasje fra Europa til land med
en mindre ambisiøs klimapolitikk.
Forslag 3
Stortinget fastsetter
et mål om 8 TWh installert solenergi innen 2030, og ber regjeringen
lage en plan med konkrete forslag for å nå dette målet og komme
tilbake til Stortinget med en slik plan i løpet av 2022.
Forslag 4
Stortinget ber
regjeringen innen utgangen av 2022 lage en handlingsplan for hvordan
2030-målet for økt solkraftproduksjon skal nås.
Forslag 5
Stortinget ber
regjeringen utrede et prinsipp om naturnøytralitet/arealnøytralitet
i alle kraftutbyggingsprosjekter slik at utbygger gjennom krav i
konsesjonen pålegges å restaurere naturkvaliteter av tilsvarende
verdi som forringes eller ødelegges ved kraftutbyggingen.
Forslag 6
Stortinget ber
regjeringen innen utgangen av første halvår 2023 lyse ut flere lagringslisenser
for CO2 på norsk sokkel,
med mål om at det innen 2030 skal være tilgjengelig lagringskapasitet
tilsvarende Norges årlige klimagassutslipp.
Forslag 7
Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å nå målene
fra Nasjonal transportplan 2018–2029:
-
Nye personbiler
og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.
-
Bybusser skal være
nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.
-
Nye, tyngre varebiler,
75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler skal
være nullutslippskjøretøy i 2030.
Varedistribusjonen
i større bysentra skal tilnærmet være nullutslipp i 2030.
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 8
Stortinget ber
regjeringen vurdere hvordan petroleumsnæringen på norsk sokkel best
kan bidra i satsingen på havvind i Norge på en måte som legger til
rette for elektrifisering av sokkelen ved utforming av krav om nullutslippsløsninger
på nye petroleumsinstallasjoner og identifisere om eventuelle regulatoriske
forhold i havenergiloven er til hinder for etablering av havvind
for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 9
Stortinget ber
regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter
målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens
situasjon med ekstraordinært høye priser.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 10
Stortinget ber
regjeringen styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister
for saksbehandling.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 11
Stortinget ber
regjeringen åpne for 6 000 MW på Sørlige Nordsjø II, fordelt på
3 000 MW i fase I og 3 000 MW i fase II.
Forslag 12
Stortinget ber
regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant
annet ved at konsesjonssøknad og detaljert plan sendes inn samtidig
og behandles parallelt.
Forslag fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 13
Stortinget ber
regjeringen fastsette et produksjonsmål for hydrogen, og virkemidler
for å legge til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget
senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023.
Forslag 14
Stortinget ber
regjeringen vurdere hvilken banestrekning som er best egnet for
hydrogen i Norge, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i 2023 med en plan for et forsøksprosjekt med bruk av hydrogen på tog.
Forslag fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 15
Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med evalueringen av dagens strømstøtteordning
vurdere alternative måter å kompensere husholdningene, herunder
vurdere forslag til hvordan utbetaling fra staten til befolkningen av
ekstraordinær grunnrente fra høye strømpriser kan utformes uten
at den er koblet til strømforbruket.
Forslag 16
Stortinget ber
regjeringen om å etablere marine arealplaner for havvind, som en
del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder,
som skal oppdateres i 2024.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 17
Stortinget ber
regjeringen vurdere om flere ledd i konsesjonsprosessen for å få
nettilgang kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 18
Stortinget ber
regjeringen vurdere å utvide områdekonsesjonen til å gjelde for
anlegg på høyere spenningsnivåer, for å redusere antallet konsesjonssøknader.
Forslag 19
Stortinget ber
regjeringen sørge for at strømnettet blir bedre utnyttet, ved å
slå fast at alt nytt strømforbruk som kan være på vilkår om utkobling
etter behov, bør være på vilkår.
Forslag fra Høyre, Rødt, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 20
Stortinget ber
regjeringen, i arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er
varslet i statsbudsjettet for 2023, legge til grunn følgende forslag:
-
Utrede energieffekten
av å stramme inn på arealkravet til energifleksibel oppvarming i
byggregelverket, herunder hvor mye arealkravet eventuelt bør strammes
inn.
-
Utrede og fremme
forslag til ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse
mål om økt energisparing mest mulig effektivt.
-
Fremme forslag
til hvordan statens innkjøpsmakt kan benyttes til å fremme miljøvennlige
bygg og høyere energistandarder ved leie eller kjøp av nye lokaler,
herunder om det er hensiktsmessig å innføre spesifikke krav til
energikarakter ved leie av kontorlokaler.
-
Sikre at kommende revisjon av byggteknisk
forskrift inneholder tilpassede krav til energieffektivisering ved
rehabiliteringer.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti:
Forslag 21
Stortinget ber
regjeringen utrede mulighetene for og konsekvensene ved å forsere
haleproduksjon av gass.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 22
Stortinget ber
regjeringen tildele havvindkonsesjoner med kvalitative krav og at
de skal sikre norsk innhold i kontraktene.
Forslag 23
Stortinget ber
regjeringen om at det ikke gis konsesjoner for havvind stykkevis
og delt, men etter grundige helhetlige planer som ivaretar fiskebestanden,
fuglebestanden, og fremkommelighet på havet.
Forslag 24
Stortinget setter
et mål om 10 TWh biogassproduksjon innen 2035, og ber regjeringen
lage en plan for å nå dette målet.
Forslag 25
Stortinget ber
regjeringen innføre differansekontrakter for alternativt drivstoff
i maritim sektor, for å oppmuntre til økt bruk av klimanøytrale
alternativer.
Forslag fra Høyre, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 26
Stortinget ber
regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel med forbindelse til
og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes
slik at de bidrar til netto økt kraftflyt til Norge og lavere priser
til norske forbrukere, industri og næringsliv over tid.
Forslag 27
Stortinget ber
regjeringen lyse ut nytt areal for havvind tilsvarende om lag 3
GW hvert år fra 2025. Utlysningene skal ta hensyn til viktige miljøverdier,
fiskeriene, viltlevende arter og sjøfugl. Dette kommer i tillegg
til de 4,5 GW som allerede er varslet på Sørlige Nordsjø II og Utsira
Nord, slik at minimum 20 GW skal være lyst ut i 2030.
Forslag 28
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for teknologiutvikling og realisering
av CCS- og CCU-prosjekter i norsk industri.
Forslag 29
Stortinget ber
regjeringen, senest i forbindelse med budsjettet for 2023, vesentlig
øke bevilgningen til Enovas tilskudd til industribedrifter som trenger
finansiell støtte til å legge om produksjonen eller investere i
CCS for å kutte utslipp.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 30
Stortinget ber
regjeringen om en plan for effektivisering av eksisterende vannkraftverk
med mål om økt kraftproduksjon.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 31
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at det er muligheter for å søke
om skånsom utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der hvor vi
kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning
av natur- og miljøhensyn.
Forslag 32
Stortinget ber
regjeringen snarest utlyse 26. konsesjonsrunde og legge forholdene
til rette for gode områdeløsninger for gass fra Barentshavet.
Forslag 33
Stortinget ber
regjeringen styrke forskningen på mineralutvinning på havbunnen,
herunder ressurspotensial og miljøkonsekvenser ved eventuell mineralutvinning
på havbunnen.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre:
Forslag 34
Stortinget ber
regjeringen etablere en ordning med differansekontrakter som reduserer
markedsrisikoen og gjør det lønnsomt for produsenter og brukere
å skifte fra grå teknologi til hydrogenteknologi. Ordningen skal sørge
for at det realiseres et stort volum med produksjon og bruk av hydrogen
i maritim sektor og i industrien, og må senest tre i kraft i løpet
av 2023.
Forslag fra Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti:
Forslag 35
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for storskalaproduksjonsanlegg for blått
og grønt hydrogen og ammoniakk.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 36
Stortinget ber
regjeringen ikke starte konsesjonsbehandling av nye vindkraftverk
før vedtatt lovendring for behandling etter plan- og bygningsloven
er på plass.
Forslag 37
Stortinget ber
regjeringen sørge for at det stilles krav om garanti for opprydning
ved oppstart av vindkraftanlegg. Før slike garantier foreligger
kan ikke nye konsesjonsgitte anlegg bygges.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 38
Stortinget ber
regjeringen lage en plan som sikrer at vi når 55 pst. utslippskutt
innenlands innen 2030, sammenlignet med 1990.
Forslag 39
Stortinget ber
regjeringen legge til grunn Glasgow-erklæringens mål om å begrense
den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid,
for norsk energipolitikk.
Forslag 40
Stortinget ber
regjeringen sikre støtte til trinnvise energitiltak i husholdningene,
inkludert borettslag og sameier.
Forslag 41
Stortinget ber
regjeringen sikre muligheten for forskuddsvis støtte til energitiltak
i husholdninger med lav inntekt.
Forslag 42
Stortinget ber
regjeringen sikre investeringsstøtte til energitiltak i borettslag
og sameier.
Forslag 43
Stortinget ber
regjeringen utrede hvilke muligheter dyp geotermisk energi representerer
for norsk forskning og næringsliv, særlig innen teknologiutvikling
og tjenester rettet mot et internasjonalt marked.
Forslag 44
Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å øke produksjonen
av avansert biodrivstoff i Norge.
Forslag 45
Stortinget ber
regjeringen om å endre forskrift om konsekvensutredninger, med henblikk
på å sikre utredningenes uavhengighet. Stortinget ber regjeringen
sørge for at de offentlige fagmiljøene kan styrkes, for å sikre vern
av natur, miljø og samfunn.
Forslag 46
Stortinget ber
regjeringen avvikle de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet
med umiddelbar virkning.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 47
Stortinget ber
regjeringen utrede hvilke muligheter som ligger i inngåtte avtaler
om strømutveksling, til å begrense krafteksporten i perioder hvor
fyllingsgraden er vesentlig lavere enn normalt.
Forslag 48
Stortinget ber
regjeringen forhandle med EU og Storbritannia med mål om å sikre
at man unngår lange perioder med ren krafteksport i perioder med
lav magasinfylling.
Forslag fra Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 49
Stortinget ber
regjeringen vurdere om gass skal være hovedprioriteten i letepolitikken
fremfor olje.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 50
Stortinget ber
regjeringen oppheve prinsippet om at hovedregelen ved bygging av
420 kV kraftnett skal bygges som luftledning.
Forslag 51
Stortinget ber
regjeringen legge til grunn at utbygging av havvind ikke skal ødelegge
viktige leveområder og trekkruter for noen arter.
Forslag 52
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at kommuner kan stille krav til
kraftproduksjon med solenergi gjennom plan- og bygningsloven ved
etablering av nye bygg.
Forslag 53
Stortinget ber
regjeringen tilrettelegge for at Husbanken kan tilby ulike ordninger,
blant annet lån med gunstige betingelser til energitiltak i husholdninger med
lav inntekt.
Forslag 54
Stortinget ber
regjeringen utrede tiltak som utløser energieffektivisering og lokal
energiproduksjon i offentlig bygningsmasse. Tiltakene skal også
bidra til å utløse energitiltak hvor det i dag mangler investeringsmidler
i det offentlige.
Forslag 55
Stortinget ber
regjeringen fremme et forslag om nesten nullenerginivå for bygninger
i byggeforskriftene i tråd med klimaforliket fra 2012 og bygningsenergidirektivet
fra 2010.
Forslag 56
Stortinget ber
regjeringen komme med en norsk definisjon av nesten nullenergibygg
i tråd med kravene i EUs taksonomi slik at norsk bygg- og eiendomssektor kan
få tilgang på gunstig grønn finansiering.
Forslag 57
Stortinget ber
regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak
i leieboliger.
Forslag 58
Stortinget ber
regjeringen i kommende revisjon av byggteknisk forskrift (TEK) sikre
skjerpede krav til energifleksibel oppvarming i nybygg. Herunder
vurdere om energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 80 pst.
av en bygnings oppvarmingsbehov for bygninger over 500 kvm.
Forslag 59
Stortinget ber
regjeringen etablere støtteordninger for å konvertere oppvarming
av leilighet- og yrkesbygg fra elektrisk til energifleksible oppvarmingsløsninger.
Forslag 60
Stortinget ber
regjeringen styrke og utvide dagens støtteordning for solenergi
til private husholdninger, til også å gjelde for landbruket og små
næringsaktører.
Forslag 61
Stortinget ber
regjeringen frita solenergianlegg som installeres og brukes bak
måleren for elavgift.
Forslag 62
Stortinget ber
regjeringen sette et mål for produksjon av minst 50 TWh solkraft
innen 2050.
Forslag 63
Stortinget ber
regjeringen innføre krav om egenproduksjon av energi på nye næringsbygg
og offentlige bygg.
Forslag 64
Stortinget ber
regjeringen øke grensen for salg av solstrøm uten elavgift.
Forslag 65
Stortinget ber
regjeringen sørge for at det ikke er begrensninger for hvor mye
solstrøm borettslag og sameier kan produsere og dele innenfor eget
areal.
Forslag 66
Stortinget ber
regjeringen stille krav knyttet til ‘levert energi’ i TEK, for å
incentivere til lokal energiproduksjon og bruk av varmepumpe.
Forslag 67
Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
krav til konsekvensutredninger kan forbedres og forsterkes, slik
at miljøkonsekvensene av planlagte inngrep, blir bedre belyst.
Forslag 68
Stortinget ber
regjeringen gjennomgå bruken av statlig arealplan i kraftkonsesjonssaker,
og komme tilbake til Stortinget med en tydeliggjøring av hvilke
kriterier som må ligge til grunn for at departementet kan vedta
en konsesjon som statlig arealplan etter energiloven § 3-1 fjerde
ledd, jamfør reglene for bruk av statlig arealplan.
Forslag 69
Stortinget ber
regjeringen sørge for at det ikke gis konsesjoner til vindkraftutbygginger
der reindriftas behov for blant annet beiteareal, flyttleier og
kalvingsplasser ikke møtes av utbygger i konsesjonsprosessen. Det skal
ikke gis konsesjoner med vilkår om at det skal komme avklaringer
med reindrift i etterkant.
Forslag 70
Stortinget ber
regjeringen sikre at det ikke bygges ut vindkraft i store sammenhengende
naturområder med urørt preg, i nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder,
i landskap av nasjonal og vesentlig regional interesse og i områder
i randsonen til verneområder.
Forslag 71
Stortinget ber
regjeringen om å fremme forslag slik at søknad om lisensforlengelse
for olje- og gassfelter som ikke er elektrifisert, ikke vil bli
behandlet av Olje- og energidepartementet uten at en plan for CO2-reduserende tiltak av betydelig
omfang fremlegges som del av søknaden. Departementet må vurdere
hver enkelt søknad om den oppfyller kriteriet for betydelig reduksjon av
CO2-utslipp. De CO2-reduserende tiltakene må
være godkjent og igangsatt før lisensens utløp som et av flere vilkår
for å forlenge lisensen.
Forslag 72
Stortinget ber
regjeringen endre PUD-veilederen slik at det stilles krav om konsekvensutredning
av alle nye olje- og gassprosjekt, i lys av 1,5-gradersmålet og
i lys av økonomisk klimarisiko. I disse konsekvensutredningene skal
også konsekvensene av forbrenningsutslippene fra utvunne fossile
energiressurser vurderes i lys av 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen.
Konsekvensutredningen må sendes ut på offentlig høring.
Forslag 73
Stortinget ber
regjeringen sikre at det i konsekvensutredningen til planer for
utbygging og drift (PUD) også blir utredet konsekvensene av forbrenningsutslippet
fra utvunne fossile ressurser og hvorvidt de konsekvensene er i
tråd med 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen.
Forslag 74
Stortinget ber
regjeringen om at det ikke gis godkjennelse til olje- og gassprosjekt
dersom lønnsomhetsrisikoen er for høy om verden skal oppnå 1,5-gradersmålet.
Forslag 75
Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide
naturmangfoldloven og direktiv 2014/52/EU (kalt EIA-direktivet)
om vurdering av visse prosjekters miljøvirkning, til full norsk
økonomisk sone.
Forslag 76
Stortinget ber
regjeringen avslutte tildeling av nye letearealer.
Forslag 77
Stortinget ber
regjeringen stille krav om at finansiell klimarisiko vurderes i
forbindelse med konsekvensutredningen for nye olje- og gassfelt.
Forslag 78
Stortinget ber
regjeringen om å stressteste statens skatteinntekter ved nye utbygginger
slik at felt som ikke er lønnsomme for staten i et 1,5-gradersscenario,
ikke bygges ut.
Forslag 79
Stortinget ber
regjeringen sørge for at informasjon om miljø og klima, inkludert
vurdering av finansiell klimarisiko ved nye utbygginger, må offentliggjøres
i tråd med retten til informasjon av Grunnloven § 112 andre ledd,
Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsloven.
Forslag 80
Stortinget ber
regjeringen stanse videre planer om elektrifisering av Oscar Wisting-feltet
med kraft fra land.
Forslag 81
Stortinget ber
regjeringen ta initiativ til et samarbeid med EU og USA om et globalt
moratorium mot oljeleting i Arktis.
Forslag 82
Stortinget ber
regjeringen utrede og foreslå å innføre krav til at en del av den
tildelte CO2-kompensasjonen til
enkeltbedrifter skal utløse klimakutt gjennom CCS, elektrifisering
eller redusert energiforbruk.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 83
Stortinget ber
regjeringen legge til grunn målet om at innen 2030 skal 55 pst.
av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen
gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
Forslag 84
Stortinget ber
regjeringen etterspørre fra Energikommisjonen at de legger frem
forslag til virkemidler i energipolitikken som er tilstrekkelige
til å nå målet om 55 pst. utslippskutt sammenliknet med 1990-nivå innen
2030.
Forslag 85
Stortinget ber
regjeringen om å konkretisere mandatet til energikommisjonen, slik
at de for sitt arbeid legger til grunn målet om at innen 2030 skal
55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne
forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 86
Stortinget ber
regjeringen utrede potensialet for å utnytte dyp geotermisk energi
tilknyttet oljebrønner på norsk sokkel.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 87
Stortinget ber
regjeringen stille krav om elektrifisering av offshoreinstallasjoner
gjennom mobile vindturbiner der det er egnet, for å komme raskt
i gang med havvindutbyggingen.
Forslag 88
Stortinget ber
regjeringen avklare regulatoriske forhold i petroleumsloven, havenergiloven
og energiloven, slik at disse ikke er til hinder for etablering
av havvind for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.
Forslag fra Høyre:
Forslag 89
Stortinget ber
regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 90
Stortinget ber
regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering
av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass
innen 2026.
Forslag 91
Stortinget ber
regjeringen utrede og legge frem for Stortinget om det bør innføres
reduksjonsplikt som alternativ til omsetningskravet for biodrivstoff
for flytende drivstoff i transportsektoren.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre:
Forslag 92
Stortinget ber
regjeringen fremme alternativer til kraft fra land i sin eierdialog
med Equinor/Petoro, med særlig vekt på bruk av gass med karbonfangst
og -lagring for stabil og sikker kraftforsyning.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 93
Stortinget ber
regjeringen ta initiativ til å sikre strømkunder med dårlig råd
lavere prispåslag på leveringspliktig strøm.
Forslag 94
Stortinget ber
regjeringen lovfeste at Statnett skal eie eventuelle hybridkabler,
sammen med de tilknyttede lands TSOer.
Forslag 95
Stortinget ber
regjeringen snarest utrede områder som er definert som særlig verdifulle
og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder, for
marint vern etter naturmangfoldloven, og at det ikke igangsettes
ny aktivitet i disse områdene innen de er utredet.
Forslag 96
Stortinget ber
regjeringen fastsette et produksjonsmål for grønt hydrogen, og virkemidler
for å legge til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.
Forslag 97
Stortinget ber
regjeringen legge frem en nedtrappingsplan for vesentlig redusert
energibruk i bygg til 2050. Planen må brytes ned på delsektorer,
og for hver sektor settes en årlig nedtrappingsforpliktelse som
også følges opp med tilpassede virkemidler.
Forslag 98
Stortinget ber
regjeringen innføre krav til omsetning av avansert biodrivstoff
for skipsfarten.
Forslag 99
Stortinget ber
regjeringen legge til grunn i fremtidige konsesjonsbehandlinger
at utbygging av vindkraft på land ikke skal føre til nedbygging
av natur eller svekkelse av urfolks rettigheter.
Forslag 100
Stortinget ber
regjeringen utrede en ordning med grunnrentebeskatning og naturressursbeskatning
for vindkraftverk.
Forslag 101
Stortinget ber
regjeringen endre prosessen for godkjennelse av konsekvensutredninger
i kraftutbyggingssaker slik at det er Miljødirektoratet som godkjenner miljørapportene,
ikke NVE.
Forslag 102
Stortinget ber
regjeringen ikke åpne for behandling av nye vindkraftprosjekt i
samiske tamreinområder før Fosen-dommen er fulgt opp og menneskerettighetsbruddet
er brakt til opphør.
Forslag 103
Stortinget ber
regjeringen oppdatere støyretningslinjene for vindkraft, tilpasset
norske forhold.
Forslag 104
Stortinget ber
regjeringen snarest sette i gang en uavhengig gransking av alle
konfliktfylte vindkraftanlegg på land, både ferdig bygde og de som
er under utbygging, for å se om regelverket, inkludert forskrift
om konsekvensutredning og EU-regelverket om konsekvensutredning,
er fulgt.
Forslag 105
Stortinget ber
regjeringen gjennomgå praksisen med bruk av private støyavtaler
ved vindkraftverk med tanke på om tiltakshierarkiet etter konsekvensutredningsforskriften
er oppfylt, og vurdere å forby eller regulere bruken av slike avtaler.
Forslag 106
Stortinget ber
regjeringen stoppe tildeling av nye lete- og utbyggingslisenser
på norsk sokkel.
Forslag 107
Stortinget ber
regjeringen etablere en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner,
miljøorganisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer, samt næringsliv,
samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape
nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut.
Forslag 108
Stortinget ber
regjeringen sørge for at Miljødirektoratet får plikt til å vurdere
alle PUD-søknader med hensyn til natur og klima og mulighet til
å avslå utbygginger som ikke kan dokumentere at de er i tråd med
klimamålene. Disse vurderingene må offentliggjøres.
Forslag 109
Stortinget ber
om at det stilles utslippskrav frem mot 2030 som medfører at alt
restavfall til forbrenning må forbrennes ved anlegg med CCS.
Forslag 110
Stortinget ber
regjeringen om å innføre et moratorium for utvinning av havbunnsmineraler,
og stoppe den planlagte åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk
sokkel.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Kristelig Folkeparti:
Forslag 111
Stortinget ber
regjeringen utrede en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon
og vurdere hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling
til husholdninger og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse
av industri.
Forslag fra Fremskrittspartiet
og Rødt:
Forslag 112
Stortinget ber
regjeringen endre regelverket slik at kommunene og lokalbefolkningen
får ha reell vetorett mot utbygging av vindkraft på land, gjennom
bindende folkeavstemninger og kommunestyrevedtak.
Forslag fra Fremskrittspartiet
og Venstre:
Forslag 113
Stortinget ber
regjeringen sørge for like rammevilkår for produksjon av rent hydrogen
og ren ammoniakk med naturgass på fastlandet i Norge ved at reglene
for fastlandsindustrien skal gjelde for all slik produksjon.
Forslag 114
Stortinget ber
regjeringen om å iverksette naturgassloven i samsvar med EU-direktiv
2009/73 for transport av naturgass til norsk fastlandsindustri slik
at transport av gass til norsk fastlandsindustri anses som nedstrøms.
Forslag fra Fremskrittspartiet
og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 115
Stortinget ber
regjeringen melde Norge inn i det internasjonale samarbeidsprogrammet
ITER som jobber med forskning på fusjonskraft.
Forslag 116
Stortinget ber
regjeringen vurdere hvordan Norge kan bidra til å støtte utvikling
av trygg og moderne kjernekraft for å fortrenge fossil energi og
redusere klimagassutslipp i andre land.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt:
Forslag 117
Stortinget ber
regjeringen utrede et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger
hvor et basisforbruk per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk
prises som markedet for øvrig eller på annen måte. Det må utredes
ulike måter for å oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for
et basisforbruk må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering.
Forslag 118
Stortinget ber
regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport, gjennomgå
energiloven for å vurdere endringer som sørger for mer politisk
styring og mindre markedsstyring av energifeltet.
Forslag 119
Stortinget ber
regjeringen begynne arbeidet med å reversere Norges innlemming i
EUs energiunion Acer.
Forslag 120
Stortinget ber
regjeringen fatte endelig vedtak om å avvise søknaden om konsesjon
til utenlandskabelen ‘NorthConnect’ mellom Norge og Storbritannia.
Forslag 121
Stortinget ber
regjeringen, i arbeidet med gjennomgang og utredning av årets kraftsituasjon
som er varslet i statsbudsjettet for 2023, utrede nye minstekrav
til fyllingsgraden i vannmagasinene. Det bes om at ulike modeller
vurderes med tanke på effekter for strømforsyning og vannmiljø.
Forslag 122
Stortinget ber
regjeringen ikke fornye konsesjonene for eksisterende kabler til
Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland, for heller å igangsette
forhandlinger om disse kablene mot slutten av inneværende konsesjonsperiode.
Forslag 123
Stortinget ber
regjeringen fjerne søknadsplikten etter plan- og bygningsloven for
montering av solenergianlegg på blokkbebyggelse.
Forslag 124
Stortinget ber
regjeringen utrede krav om økt offentlig eierskap til vindkraft
på land.
Forslag fra Rødt, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 125
Stortinget ber
regjeringen stille krav i offentlige anskaffelser til å sikre leie
av kontorlokaler med energikarakter A der dette er mulig.
Forslag fra Rødt, Venstre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 126
Stortinget ber
regjeringen utsette økningen av nettselskapenes normandel fra 60
til 70 pst. til en helhetlig behandling av Strømnettutvalgets rapport.
Forslag 127
Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret
tiltaksplan for å redusere klimagassutslippene fra olje- og gassproduksjonen
med 50 pst. sammenlignet med 2005, innen 2030.
Forslag fra Rødt, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 128
Stortinget ber
regjeringen etablere et nasjonalt testsenter for batteriproduksjon.
Forslag fra Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 129
Stortinget ber
regjeringen legge fram alle EØS-relevante direktiver og direktiver
relevante for Norges klimaavtale med EU uten opphold, og senest
ett år etter endelig vedtak i EU.
Forslag 130
Stortinget ber
regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering
av 30 offentlig tilgjengelige fyllestasjoner for hydrogen innen
2026.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 131
Stortinget ber
regjeringen utrede alternativer til finansiering av nettetableringer
hvor et av alternativene skal være forslag til statlig forskuttering
med etterfølgende tilknytningsavgift.
Forslag 132
Stortinget ber
regjeringen utrede alternativer for rekkefølge på rett til nettilgang.
Forslag 133
Stortinget ber
regjeringen sørge for at NVE øker kapasiteten og gjennomfører rask
og smidig saksbehandling av vannkraftverksøknader for å kunne øke
kraftproduksjonen i årene framover.
Forslag 134
Stortinget ber
regjeringen etablere utlyse periodiske konsesjonsrunder med første
runde senest innen utgangen av 2022.
Forslag 135
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for økt petroleumsaktivitet i Barentshavet,
med en eksportløsning for naturgass.
Forslag 136
Stortinget ber
regjeringen konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for åpning
av olje- og gassproduksjon.
Forslag 137
Stortinget ber
regjeringen fortsatt stimulere til økt nisje- og haleproduksjon
for å øke utvinningsgraden på felt.
Forslag 138
Stortinget ber
regjeringen om å styrke tilgangen til petroleumsrettede utdanninger.
Forslag 139
Stortinget ber
regjeringen om å tilrettelegge for et nasjonalt CO2-fond for næringen basert
på inntektene fra CO2-avgiften.
Inntekter fra norske rederier som følge av EUs kvotehandelssystem
skal også tilføres et slikt fond.
Forslag 140
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at Norge tar en aktiv rolle og forsker
på trygg kjernekraft med vekt på thorium, og bidra til at verden
kan realisere små kjernekraftverk som kan gjøre flere land selvforsynt med
strøm.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 141
Stortinget ber
regjeringen utrede og opprette en statlig enhet som har til formål
å kjøpe kraft direkte fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til
husholdninger og næringsliv.
Forslag 142
Stortinget ber
regjeringen ikke fremme forslag i forbindelse med en eventuell innlemmelse
av fjerde energimarkedspakke som medfører at vi avstår mer suverenitet
på energifeltet til EU.
Forslag 143
Stortinget ber
regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel der hybridkabler kun
kan benyttes dersom de bidrar til netto kraftflyt til Norge og en
lavere pris for norske forbrukere.
Forslag 144
Stortinget ber
regjeringen sikre at Statnett får hele flaskehalsinntektene, delt
med de tilknyttede lands TSOer.
Forslag 145
Stortinget ber
regjeringen legge til grunn at Statnett skal stå som motpart for
differansekontrakten fra staten sin side, og bes utrede hvordan
dette best kan gjøres.
Forslag fra Rødt og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 146
Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2023 øke bevilgningene
til energitiltak i husholdningene til minst 1 mrd. kroner.
Forslag 147
Stortinget ber
regjeringen innføre en omstillingsavgift på all olje- og gassproduksjon,
som blant annet skal brukes til utvikling av mer fornybar energi.
Forslag fra Venstre og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 148
Stortinget ber
regjeringen om at finansiering av energitiltak rettet mot husholdninger
med lav inntekt gjennom Husbanken ikke skal tas fra Enovas bevilgninger,
men finansieres med egne, øremerkede midler.
Forslag 149
Stortinget ber
regjeringen utarbeide et tilpasset konsesjonsforløp for nærvind,
mindre vindkraftprosjekter på allerede etablerte industriområder
eller i andre utbygde områder, slik at de raskere kan etableres.
I den forbindelse ber Stortinget regjeringen vurdere om dette skal
legges inn som en forenklet prosess under energiloven og plan- og
bygningsloven.
Forslag 150
Stortinget ber
regjeringen ta initiativ til et samarbeid med EU og Storbritannia
om en felles energiavtale med mål om raskere omstilling og økt utveksling
av fornybar energi mellom Norge og Europa.
Forslag fra Rødt:
Forslag 151
Stortinget ber
regjeringen ikke fremme forslag om å innlemme Norge i fjerde energimarkedspakke.
Forslag 152
Stortinget ber
regjeringen framover legge fram alle konsesjonssøknader om nye kraftledninger
på transmisjonsnettet som binder sammen ulike prisområder, eller
oppgradering av eksisterende kraftledninger på transmisjonsnettet
som binder sammen ulike prisområder til økt spenning, for Stortinget.
Forslag 153
Stortinget ber
regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU
kan brukes som et nasjonalt industrifond for klima som gjør strategiske
investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre
teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser,
økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge, på måter som også
sikrer at utslipp kuttes.
Forslag fra Miljøpartiet De
Grønne:
Forslag 154
Stortinget ber
regjeringen utrede muligheten for en differensiert produksjonsavgift
på vindkraft der vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges
en avgift som tilfaller staten, mens vindkraftutbygging som ikke
fører til nye naturinngrep tilfaller kommunene.
Forslag 155
Stortinget ber
regjeringen utrede muligheten for en differensiert produksjonsavgift
på vindkraft der vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges
en høyere avgift enn vindkraftutbygginger med lave naturkonsekvenser.
Forslag 156
Stortinget ber
regjeringen om at eksisterende olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres
ved hjelp av havvind, eller andre utslippsfrie løsninger på sokkelen,
og at behovet for stabil kraft løses med batteri, hydrogen, CCS eller
annen utslippsfri teknologi.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 157
Stortinget ber
regjeringen ha Parisavtalen og lov om klimamål, samt hensynet til
klimarisikoen for norsk økonomi, som rammer for videreutviklingen
av norsk petroleumsvirksomhet og begrense fremtidige lisenstildelinger
til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon
i modne områder.