1.2 Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser
I tilleggsmeldingen til Meld.
St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid tydeliggjør regjeringen Støre
sine ambisjoner og prioriteringer i energipolitikken, i en krevende
tid med stor uro i energimarkedene. Russlands militære invasjon
av Ukraina har forsterket situasjonen. Energimarkedene er i stor
endring og utsatt for stor volatilitet, og effektene av dette treffer
Norge.
Regjeringen Støre
vil som regjeringen Solberg føre en energipolitikk som bidrar til
økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser.
Energipolitikken skal bidra til arbeidsplasser og økt eksport fra
norsk industri. Regjeringen vil føre en politikk som gjør at norsk
petroleumsindustri utvikles, ikke avvikles. Det skal legges til
rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil
og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en svært krevende
tid.
Konklusjonene fra
FNs klimapanels sjette hovedrapport del 3 fastslår at vi trenger
kraftigere klimatiltak, og vi trenger dem raskt. Hvis vi skal begrense
oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, må de globale klimagassutslippene
nå toppen før 2025 for deretter å gå raskt ned.
Det vises til Hurdalsplattformen,
som har en ambisjon om at alle sektorer skal integrere hensynet
til klima. Norges mål under Parisavtalen er å redusere utslippene
med minst 50 og opp mot 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990.
I 2050 er det et mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn og
at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til
95 pst. fra utslippsnivået i 1990. For å nå klimamålene er det nødvendig med
utslippsreduksjoner i alle sektorer.
Etter at Meld. St.
36 (2020–2021) Energi til arbeid ble lagt frem, har det på kort
tid skjedd store endringer på energiområdet. Russlands militære
invasjon av Ukraina har store konsekvenser for verdens energimarkeder, som
allerede var under press på grunn av den raske gjeninnhentingen
i økonomisk vekst etter pandemien. Situasjonen i energimarkedene
gjennom 2021–2022 og Russlands militære invasjon av Ukraina har
særlig skapt en ny situasjon for produksjon, import og bruk av energi
i Europa. Årets energisituasjon vil prege energipolitikken i Europa
framover.
Det fremheves i tilleggsmeldingen
at Europa står foran en formidabel energiomstilling som følge av
klimapolitikken, der EU i likhet med Norge har satt ambisiøse klimamål.
Som en sentral eksportør av olje og gass til Europa spiller Norge
en viktig rolle for Europas energiforsyning. Det trekkes fram at
regjeringen legger stor vekt på at norsk kontinentalsokkel kan levere
på maksimale nivåer i en krevende tid, og fortsatt skal være en
stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.
Norsk olje- og gasseksport
utgjorde samlet sett om lag 2 200 TWh i 2020 og produksjonen dekker
henholdsvis om lag 2 og 3 pst. av verdens bruk av olje og gass.
Markedene for olje og gass er globale. Prisdannelsen påvirkes av
begivenheter på tilbuds- og etterspørselssiden globalt. Produksjonen
på norsk kontinentalsokkel har blitt enda viktigere for energisikkerheten
til sentrale importland for gass som følge av krisen. Regjeringen
mener at det viktigste Norge kan bidra med for å styrke energiforsyningssikkerheten
i dagens situasjon, er å opprettholde et stabilt aktivitetsnivå
og langsiktig markedstilpasning av produksjonen.
Petroleumspolitikken
er utformet slik at selskapene har sterk egeninteresse av å levere
så mye olje og gass som mulig fra sin feltportefølje til enhver
tid. Gjennom nye felt og ved at prosjekter starter opp vil produksjonen
øke. De største prosjektene med planlagt oppstart på norsk kontinentalsokkel
i 2022 er Sverdrup fase 2 og Njord. Disse vil bidra hovedsakelig
med olje, og noe gass, til markedet.
Regjeringen mener
den nåværende energisituasjonen underbygger viktigheten av å bevare
Norges gode utgangspunkt på energiområdet. Dette må skje gjennom
en lønnsom, effektiv, sikker og miljøvennlig forvaltning av våre
ressurser, som skaper størst mulig verdier for samfunnet.
Regjeringen legger
i tilleggsmeldingen fram en energipolitikk som skal gi rikelig og
rimelig tilgang på kraft, som utvikler, ikke avvikler olje- og gassproduksjonen
på norsk kontinentalsokkel og som bidrar til å innfri Norges internasjonale
klimaforpliktelser. Energipolitikken skal legge til rette for nye
næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen
og CO2-håndtering.
Regjeringens mål
om lavere utslipp, etablering av nye grønne næringer og fortsatt
industriutvikling krever tilstrekkelig tilgang på kraft og overføringsnett.
Regjeringen legger til grunn at dette må skje på en måte som bevarer
forsyningssikkerheten for strøm, skaper forutsigbare strømutgifter
for norske forbrukere og forvalter norske naturressurser på en bærekraftig
måte. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært
den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for
norske husholdninger. Regjeringen vil at dette skal fortsette å
være et fortrinn for norsk industri og bidra til positiv samfunnsutvikling,
og foreslår derfor kortsiktige og langsiktige tiltak for kraftforsyningen.
I tilleggmeldingen
pekes det på at energinæringene er og har vært Norges største og
viktigste næringer, både når det gjelder total omsetning og eksport.
Næringene har skapt store, positive ringvirkninger i form av sysselsetting
og vekst over hele landet. Utviklingen av nye næringer som havvind,
hydrogen og CO2-håndtering
vil kunne bygge på og videreutvikle kompetanse fra de etablerte
næringene. Tilgang på fornybar kraft vil være en forutsetning for
lønnsomheten til prosjekter som skal bidra til lavere utslipp fra
fastlandsindustrien og utvikling av nye næringer. Norge har gode
forutsetninger for å lykkes i omstillingen til et lavutslippssamfunn, samtidig
som vi videreutvikler eksisterende industri og etablerer nye næringer
og ny industri.
Situasjonen i energimarkedene
i 2021 og 2022 beskrives, og forutsetninger for stabil kraftforsyning,
som ny teknologi og forutsigbarhet for næringene, trekkes opp. Kraftforsyningen
må ifølge tilleggsmeldingen utvikles på en måte som gir rom for
fortsatt reduksjon i fossil energibruk og økt verdiskaping.
Det gjøres greie
for arbeidet til energikommisjonen. Regjeringen vil vurdere videre
oppfølging når energikommisjonen har lagt fram sitt arbeid.
Regjeringen tar i
denne tilleggsmeldingen arbeidet med å legge til rette for lønnsom
produksjon av vindkraft til havs videre. Regjeringen vil gjøre nødvendige grep
for å realisere de første 1 500 MW med bunnfaste installasjoner
fra Sørlige Nordsjø II med tilknytning bare til Norge. På Utsira
Nord vil regjeringen legge til rette for industriell utvikling og
innovasjon innen flytende havvind. Regjeringen har mål om at satsingen
på havvind skal bidra til industriutvikling.
Det vises til at
de siste årene ikke har vært konsesjonsbehandlet nye søknader om
vindkraftutbygging på land. Stortinget har gjort vedtak om å innlemme planlegging
og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. I påvente
av lovendringen vil regjeringen åpne for at NVE behandler konsesjonssøknader
for landbasert vindkraft i saker hvor dette er ønsket fra vertskommunene.
Før en melding kan sendes på høring, må kommunen i den enkelte sak
ta stilling til hvordan den innenfor gjeldende rett skal behandle
prosjektet etter plan- og bygningsloven. I tillegg må konsesjonsbehandlingen
tilfredsstille de endringene som Stortinget allerede har sluttet
seg til, jf. Innst. 101 S (2020–2021). En produksjonsavgift på vindkraft
som tilfaller kommunene er sendt på høring. Regjeringen tar sikte på
at avgiften kan innføres i løpet av året og vil komme tilbake til
spørsmål om endret skatt for vindkraft i framleggelsen av statsbudsjettet
for 2023.
Det vises til at
det er potensial for økt kraftproduksjon gjennom blant annet opprusting
og utvidelse (O/U) av eksisterende vannkraftverk. Grunnrenteskatten for
vannkraftproduksjon er lagt om til kontantstrømskatt for nye investeringer.
Endringene innebærer at kraftforetakene kan utgiftsføre nye investeringskostnader
umiddelbart, noe som tilfører kraftforetakene betydelig likviditet
når de investerer.
Videre framheves
det at regjeringen vil stimulere til mer energieffektivisering,
og vil følge opp Stortingets vedtak om å redusere energibruken i
eksisterende bygg tilsvarende 10 TWh.
Regjeringen vil legge
til rette for et grønt industriløft og presentere et veikart for
dette arbeidet våren 2022. Innsatsområder for arbeidet vil være
grønne industriprosjekter innen hydrogen, havvind, CO2-håndtering, batterier, bionæringen
og større, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri. I
tilleggsmeldingen redegjøres det for regjeringens politikk på havvind,
CO2-håndtering og hydrogen
spesielt. Produksjon av og tilgang på fornybar kraft vil være en
forutsetning for lønnsomheten til grønne prosjekter i fastlandsindustrien, herunder
også for etablering av en verdikjede for batteriproduksjon. Tilgang
på naturgass er hovedinnsatsfaktoren ved produksjon av blått hydrogen
og ammoniakk. Det betyr at det grønne industriløftet og utvikling
av nye næringer kan dra fordel av etablerte miljø blant annet innenfor
petroleum og prosessindustri.
Hydrogen er en energibærer
med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer,
dersom den produseres med ingen eller lave utslipp. Det kan bli et
betydelig europeisk marked for hydrogen og Norge har konkurransedyktige
og kompetente miljøer som ønsker å bidra til utviklingen.
Regjeringen vil legge
til rette for kommersiell CO2-lagring
på norsk sokkel. Selskaper som har konkrete, industrielle planer
som medfører et lagringsbehov kan søke Olje- og energidepartementet
om tildeling av lagringsareal. Ved mottak av søknader som kan gi
grunnlag for tildeling vil departementet starte en tildelingsprosess.
Departementet har nylig tildelt to nye lagringstillatelser knyttet
til industrielle planer om produksjon av blå ammoniakk eller hydrogen
i Norge for eksport og/eller import av CO2 fra
Europa. Den ene tillatelsen er tildelt til Equinor ASA i Nordsjøen
og den andre er tildelt til Equinor ASA, Horisont Energi AS og Vår
Energi AS i Barentshavet. Departementet har også utlyst et nytt
areal for lagring i Nordsjøen.
Norge har allerede
en ledende posisjon innen CO2-håndtering
og har over lang tid og med bred politisk støtte arbeidet for å
utvikle og fremme CO2-fangst
og -lagring som et kostnadseffektivt klimatiltak i et internasjonalt
perspektiv. Langskip som nå er under bygging, er en sentral del
av regjeringens politikk for CO2-håndtering
og del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO2-håndtering som et viktig
bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen, herunder gjennom
arbeidet med grønt industriløft.
Muligheten for økonomisk
lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk kontinentalsokkel
kan bidra til å sikre framtidig forsyning av viktige metaller i overgangen
til lavutslippssamfunnet. Regjeringen vil videreføre den pågående
åpningsprosessen for havbunnsmineraler i tråd med havbunnsmineralloven
basert på fastsatt program for konsekvensutredningen og oppdrag
gitt til OD angående ressursvurdering.
Det gjøres rede for
samarbeid med EU for energieksport og handel gjennom EØS-avtalen.
Videre presenterer regjeringen
energipolitikk for sikkerhet, omstilling og arbeidsplasser. Regjeringen
legger til rette for å møte den ekstraordinære situasjonen i energimarkedene
gjennom å være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass
fra norsk sokkel, gjennom tiltak for å avlaste norske strømkunder
fra volatilitet og høye priser. Videre legger regjeringen opp til
en politikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges
internasjonale klimaforpliktelser.
I meldingens kapittel
2 skisseres en politikk med tiltak for en stabil kraftforsyning
med stabile priser til sluttbrukerne. Regjeringen følger tre spor:
Umiddelbare tiltak for å avhjelpe årets situasjon, gjennomgang av
årsaker og risiko for liknende situasjoner og forslag til tiltak,
og et arbeid med å sikre en langsiktig utvikling i kraftforsyningen
i tråd med politiske mål. Kraftsituasjonen i 2021–2022 vurderes.
Det gjøres rede for økningen i prisene for husholdninger og norsk
økonomi, og det skisseres hvordan uforutsigbare prishopp kan forebygges.
Det gjøres rede for de foreløpige erfaringene med strømstønadsordningen.
Det legges vekt på langsiktighet i alle ledd. Det gjøres greie for
utviklingen av overføringsnettet for strøm.
I kapittel 3 beskrives
det hvordan norsk petroleumsproduksjon skal videreutvikles. Regjeringens
mål om at sektoren skal utvikles framfor å avvikles forklares og det
trekkes opp linjer for hvordan dette skal gjennomføres. Konsesjonssystemet
ligger fast. Teknologi fra næringen skal videreutvikles for bruk
i andre næringer. Det gis en vurdering av uroen i markedene. Det
forventes at energietterspørselen vil øke i årene som kommer. Satsing
på lavutslippsteknologier og fornybar energi gjør at det ventes
sterkest vekst innenfor fornybar energi som solenergi, vindkraft
og bioenergi. Det gjøres rede for hvordan gassimporten fra Russland
til Europa skal begrenses, og Norges rolle som tilbyder av gass.
Utbyggingsplanene innenfor gass skisseres. I 2020 og 2021 mottok
Olje- og energidepartementet totalt 11 planer for utbygging og drift
(PUD). Departementet forventer investeringsbeslutning og innlevering
av utbyggingsplaner for en rekke prosjekter i løpet av 2022. Ringvirkninger
av aktiviteten for andre sektorer vurderes.
I kapittel 4 gjøres
det rede for eksport, forskning og utvikling i energinæringene.
I kapittel 4, Nye
lønnsomme næringer basert på energiressursene, gjøres det ytterligere
rede for omstillingen i sektoren og hvordan ny næring kan skapes
med lærdom og teknologi fra petroleumsindustrien. Dette omtales
som et grønt industriløft. Sentralt her er EUs Fit for 55-pakke.
Regjeringen Støres havvindsatsing omtales. Industriutvikling, innovasjon
og teknologiutvikling er sentralt i havvindsatsingen. Mulighetene
utslippsfri havvind vil gi for kraftkrevende sektorer i Norge understrekes.
Før utlysing av arealer for fornybar kraftproduksjon til havs gjennomføres
følgende arbeid: Regjeringen vil i løpet av kort til fremme en lovendring
og fastsette det øvrige rammeverket for tildeling av arealer, i
tråd med forslagene som har vært på høring. Regjeringen må fastsette
de endelige utlysingsområdene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
etter at høringen med forslag til inndeling er ferdig og innspillene
er vurdert. Departementet har startet å utarbeide en auksjonsmodell
for tildeling av arealer på Sørlige Nordsjø II, og tar sikte på
å ferdigstille auksjonsmodell i løpet av 2022.
Videre gjøres det
rede for arbeidet med hydrogen. Hydrogens egenskaper som energibærer
med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer
understrekes. For at hydrogen skal være en klimavennlig energibærer,
må hydrogenet produseres med ingen/lave utslipp. Slik produksjon
er dyrt. Det skisseres hvordan staten skal bidra. Det gjøres rede
for produksjon av blått og grønt hydrogen, i Norge og internasjonalt.
Regjeringens politikk for utvikling av hydrogen beskrives.
Det gjøres rede for
arbeid med CO2-håndtering. Langskip-prosjektet,
tiltak på Sleipner og Snøhvit beskrives. Utviklingen for Fortum
Oslo Varmes CCS-prosjekt og Northern Lights-prosjektet beskrives.
Det europeiske perspektivet tas med. Norske myndigheter vil legge
til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom lagring av CO2 på norsk sokkel. Selskaper
som har den nødvendige kompetansen og som har modnet fram industrielt gode
og lønnsomme prosjekter kan søke om tillatelse tilpasset virksomhetens
behov. Åpen dør-politikken videreføres. Dette betyr at aktørene
som ønsker tillatelse etter lagringsforskriften, søker på det tidspunkt
de selv mener det foreligger et tilstrekkelig godt grunnlag for
å søke om tillatelse. Departementet vil fortløpende vurdere søknadene.
I kapittel 6 vurderes
de økonomiske og administrative konsekvensene av tilleggsmeldingen.
Økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak omtalt i tilleggsmeldingen
vil håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle nye
tiltak vil følges opp og fremmes for Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.