1.1.1 Sammendrag
Statens pensjonsfond
er et generasjonsfond. Fondet eies av staten og består av Statens
pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Formålet med
fondet er fastsatt i lov om Statens pensjonsfond. Sparingen skal
støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter
og ivareta langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter,
slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner
til gode.
Finansdepartementet
er i loven gitt det overordnede ansvaret for forvaltningen av Statens
pensjonsfond. Norges Bank og Folketrygdfondet har oppgaven med den
operative gjennomføringen av forvaltningen av henholdsvis SPU og
SPN, innenfor forvaltningsmandater fastsatt av departementet. Målet
med investeringene i de to fondene er å oppnå høyest mulig avkastning
med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondene forvaltes
ansvarlig. Et klart finansielt mål, sammen med en langsiktig og
ansvarlig forvaltning, legger til rette for at både dagens og fremtidige
generasjoner vil kunne nyte godt av Statens pensjonsfond.
Norges Bank og Folketrygdfondet
tar beslutninger om enkeltinvesteringer og utøver fondenes eierrettigheter
uavhengig av Finansdepartementet. Investeringsstrategien for fondene
og rammer for forvaltningen fastsettes av departementet, og viktige
veivalg forankres i Stortinget. En klar rolledeling bidrar til å
tydeliggjøre ansvar. Styringsstrukturen sørger for at overordnede
beslutninger om avkastning og risiko og om rammene for den ansvarlige
forvaltningen forankres hos fondets eiere, det norske folk, representert
ved politiske myndigheter. Samtidig må det være tilstrekkelig delegering
av ansvar til at løpende beslutninger i forvaltningen tas nær markedene
og selskapene fondene investeres i. Åpenhet om og bred forankring
av investeringsstrategien og rammeverket for forvaltningen bidrar
til forståelse av risikoen som tas. Dette legger til rette for at
en kan holde fast ved den valgte strategien, også i perioder med betydelig
uro i finansmarkedene.
Rammene for forvaltningen
av Statens pensjonsfond er fastsatt av politiske myndigheter, men
fondet er ikke et politisk virkemiddel. Uttak fra SPU bidrar imidlertid
til å finansiere velferdsordninger og politiske prioriteringer.
Fondets finansielle formål og evnen til å finansiere offentlige
utgifter henger tett sammen. Over tid er SPU blitt en stadig viktigere
kilde til finansiering av offentlig utgifter. I 2021 ble om lag
hver fjerde krone på statsbudsjettet finansiert av SPU.
Gjennom handlingsregelen
legges det opp til at det årlige uttaket fra SPU over tid skal tilsvare
den forventede langsiktige årlige realavkastningen av fondskapitalen,
anslått til 3 pst. Samtidig legges det vekt på at bruken i det enkelte
år skal tilpasses konjunktursituasjonen. Det innebærer at det i
perioder med økonomisk tilbakeslag kan brukes mer enn den forventede
realavkastningen, men også at det bør brukes mindre i gode tider.
Vedvarende høye budsjettunderskudd vil svekke bærekraften i statsfinansene
på lengre sikt.
En sterk vekst i
fondskapitalen har de to siste tiårene gitt rom for en vesentlig
økning i bruken av oljepenger. Historisk har betydelige tilførsler
av petroleumsinntekter til fondet medført at fondsverdien har steget, også
ved kraftige fall i aksjemarkedene. Fremover må en være forberedt
på perioder uten vekst, eller med nedgang i fondsverdien. Verdien
vil i større grad bestemmes av utviklingen i de internasjonale finansmarkedene.
I takt med at en stadig større del av den norske velferdsstaten
finansieres med overføringer fra SPU, er offentlige finanser blitt
mer sårbare for markedssvingninger. Økt sårbarhet og mer avdempede
vekstutsikter i fondet fremover tilsier behov for varsomhet i den
videre innfasingen av fondsinntekter i norsk økonomi.
Det vises til meldingen
for nærmere omtale.