Sammendrag
Samferdselsdepartementet
fremmer i proposisjonen forslag til endring av § 13 b i lov av 18. juni
1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven). Lovendringen er en følge
av gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordningen (EU) nr.
2018/956 om overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk
for tunge kjøretøyer og Europaparlaments- og rådsforordningen (EU)
nr. 2019/1242 om fastsettelse av CO2-utslippsstandarder
for nye tunge kjøretøyer mv, i norsk rett.
Det er nødvendig
å etablere hjemmel i lov for å kunne ta de materielle reglene i
Europaparlaments- og rådsforordningene (EU) nr. 2018/956 og (EU)
nr. 2019/1242 inn i forskrift om CO2-utslipp
mv. for produsenter av personbiler og lette varebiler. Det foreslås
derfor i proposisjonen endring av § 13 b i vegtrafikkloven for å
gi nødvendig forskriftshjemmel.
Forordning (EU) nr.
2018/956 gir Kommisjonen myndighet etter artikkel 9 til å ilegge
bilprodusenter administrative overtredelsesgebyr hvis rapporterte
data avviker fra data som kommer frem iht. forordning (EF) nr. 595/2009,
og avviket skyldes en bevisst handling eller en forsømmelse. Gebyr
kan også ilegges hvis gitt tidsfrist iht. artikkel 5 ikke overholdes.
Forordning (EU) nr. 2019/1242 gir Kommisjonen myndighet til å ilegge
og innkreve overtredelsesgebyr overfor kjøretøyprodusenter som overskrider
forordningens utslippsgrenser for gjennomsnittlig spesifikt CO2-utslipp.
Uoffisielle norske
oversettelser av EØS-komitébeslutningene og av forordningene følger
som trykte vedlegg til proposisjonen.
Det overordnete formålet
med forordningene er å redusere utslippet av CO2 fra tunge kjøretøy. Utslipp
av CO2 fra tunge kjøretøy
har tidligere ikke har vært regulert ved konkrete utslippsmål. Ettersom
tunge kjøretøy står for omkring 6 pst. av de totale utslippene i
EU, vil reduserte utslipp fra tunge kjøretøy være et viktig bidrag for
å nå målet i Parisavtalen. Videre står tunge kjøretøy for om lag
en fjerdedel av utslippene fra veisektoren i Norge og har hatt en
langt svakere teknologiutvikling enn de lette kjøretøyene. Den foreslåtte
reguleringen fra EU forventes å bidra til raskere teknologiutvikling
og dermed bidra til å nå de norske klimaforpliktelsene mot EU og
FN. For EU er reguleringene også et uttrykk for behovet for å skape
nye jobber, redusere transportkostnadene og stimulere til nye teknologier
for produsenter og leverandører. Dette kan også ha betydning for
norske underleverandører.
Forordning (EU) nr.
2018/956 setter krav til rapportering av CO2-utslipp og forbruk av drivstoff
fra tunge kjøretøy.
Forordning (EU) nr.
2019/1242 setter krav til utslipp for nye tunge kjøretøyer i gruppe
N2 og N3 som oppfyller gitte akselkonfigurasjoner
og største teknisk tillatte totalmasse.
Forordning (EU) nr.
2018/956 om rapportering av CO2-utslipp
og drivstofforbruk har en bredere definisjon av tunge kjøretøy enn
forordning (EU) nr. 2019/1242, som betyr at kravene til rapportering
gjelder flere kjøretøygrupper enn utslippskravene for CO2. Utslippskravene gjelder
kun for lastebiler for godsbefordring med tillatt totalvekt over
3 500 kg (N2 og N3).
Gjeldende § 13 b
i vegtrafikkloven gir hjemmel for departementet til å fastsette
forskrift om nærmere angitte forhold, men begrenset til å gjelde
personbiler og lette nyttekjøretøy (N1). For å gjennomføre forordningene
i norsk rett foreslås endring av vegtrafikkloven § 13 b slik at
bestemmelsen også omfatter tunge kjøretøy, herunder også varebiler.
Forskriftshjemmelen til å fastsette forskrift omfatter etter dette
alle kjøretøygrupper. Hvilke regler som gjelder for hver kjøretøygruppe, vil
reguleres nærmere i forskrift.