Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 69 L (2021–2022) Endringer i arveloven (digitalt skifte av dødsbo), fremmet av Kommunal- og distriktsdepartementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen viser til at det i proposisjonen fremmes forslag om ny § 88 a i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven). Komiteen viser til at forslaget gir grunnlag for offentlige digitale tjenester for skifte av dødsbo, hjemmel til å fastsette forskrift om slike tjenester og for behandling av personopplysninger, samt hjemmel for deling av opplysninger uten hinder av taushetsplikt for å kunne utføre oppgaver som følger av arvelovens tredje del. Komiteen merker seg at endringen er forventet å gi samfunnsøkonomisk gevinst i form av redusert belastning og betydelige tidsbesparelser for arvinger.

Komiteen mener forslaget om ny § 88 a legger til rette for effektive og brukervennlige digitale prosesser og tjenester for skifte av dødsbo. Forslaget innebærer at det åpnes for digital samhandling mellom arvinger, domstolen, forvaltningen, offentlige virksomheter og private virksomheter. Komiteen viser til at dette blant annet gjelder deling, behandling og sammenstilling av personopplysninger, taushetsbelagte opplysninger og andre opplysninger, i og mellom innbyggere, private virksomheter, forvaltningen, offentlige virksomheter og domstolen i forbindelse med skrifte av dødsbo. Komiteen peker på at det ikke eksisterer et regelverk for slik samhandling i dag, og at den teknologiske utviklingen gir grunn til å vurdere nye og digitaliserte løsninger, også på området dødsfall og arv.

Komiteen viser til at bestemmelsens saklige virkeområde i utgangspunktet er begrenset til lovens tredje del, men merker seg at også oppgaver som er nødvendige for å utføre oppgaver etter lovens tredje del mv., er forutsatt omfattet av bestemmelsens virkeområde, jf. Prop. 69 L (2021–2022) side 15 første spalte.

Komiteen viser til at arveloven anses med enkelte unntak som en teknologinøytral lov, og understreker betydningen av at endringen ivaretar både kjente og ukjente brukerbehov. Komiteen understreker også viktigheten av at det fortsatt skal være mulig å opprettholde manuelle prosesser, slik at rettighetene til borgere uten digital kompetanse ikke forringes.

Komiteenmener det bør være et mål at offentlige tjenester oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. I dag er det ofte slik at brukerne må forholde seg til flere tjenester fra ulike virksomheter når de skal få dekket sine behov eller løst sine oppgaver. Komiteen mener dette arbeidet med utvikling av sammenhengende tjenester innenfor syv utvalgte livshendelser er viktig. «Dødsfall og arv» er en av de syv livshendelsene. Endringene regjeringen foreslår i denne proposisjonen, vil legge til rette for at det blir mer oversiktlig for ulike aktører å håndtere «dødsfall og arv». Komiteen ser derfor positivt på lovforslaget fra regjeringen og støtter endringene som er foreslått i proposisjonen.