Ytringsfrihet
og personvern
Fremveksten av sosiale
medier og ny teknologi har skapt nye utfordringer ved anvendelse
av tradisjonelle prinsipper for ytringsfrihet. Hvordan skal man
for eksempel best bekjempe hatefulle ytringer? Økt polarisering
og et hardnet debattklima har også ført til spørsmål om hvorvidt
det gjøres tilstrekkelig for å verne den akademiske og den kunstneriske
ytringsfriheten. De samme utviklingstrekkene har betydning for personvern.
I 2021 ble det fremmet forslag om nye hjemler for mer inngripende
overvåkning for å bekjempe kriminalitet og terror i en digital tid.
De senere årene har
retten til å motta informasjon fått økt aktualitet, både nasjonalt
og for EMD, og rekkevidden av innsynsretten har vært gjenstand for
rettsutvikling og rettsavklaring. EMK artikkel 10 kan i noen tilfeller
gi krav på innsyn i offentlig informasjon av allmenn interesse også
utover det norske innsynsregler gir anvisning på. Dersom et innsynskrav
først er omfattet av EMK artikkel 10, må unntak fra innsynsretten
tilfredsstille menneskerettslige inngrepskrav, herunder om det er
forholdsmessig å nekte innsyn. Ved denne vurderingen vektlegges
de samme momentene som i andre saker om ytringsfrihet, særlig graden
av allmenn interesse og eventuelle personvernimplikasjoner for personer
informasjonen gjelder.
Innsamling av informasjon
om borgere for etterretningsformål eller kriminalitetsbekjempelse
reiser særlige spørsmål om både ytringsfrihet og personvern.
Ny lov om Etterretningstjenesten
ble vedtatt i januar 2020. Den inneholder blant annet regler om
såkalt tilrettelagt innhenting. På bakgrunn av dommene fra EMD og
to dommer fra EU-domstolen avsagt i 2020 er bestemmelsene om det
foreslåtte norske systemet for bulkinnsamling ennå ikke trådt i
kraft.
Ny teknologi får
stadig større betydning for ytringsfriheten og personvernet. Menneskerettighetene
kan utfordres når ny teknologi tas i bruk av myndighetene, for eksempel
ved bruk av kunstig intelligens.
Gjennom sosiale medieplattformer
legges det til rette for at langt flere enn tidligere kan benytte
seg av sin ytrings- og informasjonsfrihet. Samtidig finnes det også eksempler
på at slike plattformer har bidratt til spredning av desinformasjon
og hatefulle ytringer og til skjult politisk påvirkning.
I 2021 var det en
omfattende debatt om hvorvidt det burde innføres et straffebelagt
forbud mot såkalt konverteringsterapi.
Offentlig debatt
om smitteverntiltak og religionsfrihet i 2021 har særlig dreid seg
om forsamlingsfriheten. Regler om antallsbegrensning under arrangementer
og sammenkomster har tidvis medført at svært få mennesker har kunnet
delta under religiøse seremonier.