Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Birte Usland, fra Høyre, lederen
Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Sara
Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland,
viser til Dokument 6 (2021–2022) Melding for året 2021 fra Norges
institusjon for menneskerettigheter.
Rapporten konkluderer
med fem anbefalinger på følgende områder: soningsdyktighet, isolasjon
og tvangsbruk i fengsel, klima og menneskerettigheter, enslige mindreårige
asylsøkeres omsorgstilbud, urfolks vern mot naturinngrep og menneskerettigheter
og nye teknologier. Rapporten har anbefalinger til oppfølging på
alle områdene.
Komiteen viser til at rapporten
omtaler spesifikke forhold, som koronahåndteringen. Spesielt de
mest alvorlig inngripende tiltak og barn som fikk redusert sine
rettigheter til skolegang og beskyttelse fra vold og overgrep på
grunn av tiltakene. Isolasjon, visitasjoner i fengsler og arrest
og forholdene til psykisk syke innsatte har vært tema i samtlige
årsmeldinger fra NIM. Trandum interneringsinternat er også i år
omtalt. I 2021 ble 10 saker om norsk barnevern avgjort i EMD, hvorav Norge
ble dømt i seks. Totalt har EMD avsagt 65 dommer mot Norge og Norge
er dømt i 43 av disse. Samtidig er det avdekket at politiet har
utført en rekke oppdrag på vegne av barnevernet som involverte bruk
av inngripende maktmidler mot barn.
Komiteen viser til at i årets
melding er klimatiltak for første gang vurdert ut fra menneskerettslige
forhold, som retten til liv og fysisk integritet og beskyttelse
fra en framtidig uforholdsmessig kuttbyrde som kan fortrenge øvrige
menneskerettigheter til framtidige generasjoner. Komiteen registrerer at NIM
anbefaler å lovfeste 1,5-gradersmålet og forplikte seg til spesifiserte
årlige utslippskutt fram til nullutslipp innenfor et nasjonalt karbonbudsjett.
Komiteen viser til at Høyesterett
i 2021 tok stilling til menneskerettighetsspørsmål i 27 saker. Dette
utgjør om lag 29 pst. av avgjørelsene. Av disse var 14 sivile saker
og 13 var straffesaker. Deriblant rettslige spørsmål i tilknytning
til NAV-saken, der flere personer var blitt feilaktig ilagt straff
etter domfellelse for trygdesvindel på grunn av svikt i norske myndigheters
gjennomføring og anvendelse av EU/EØS-regler. Retten konkluderte med
at Nav i mange år feilaktig praktiserte et krav til opphold i Norge
for å få rett på arbeidsavklaringspenger, noe som er i strid med
EØS-avtalen. Andre saker omhandlet asyl- og flyktningeforhold, ytringsfrihet
og personvern, samt Fosen-dommen om urfolks rett til kulturutøvelse.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at NIM anbefaler Stortinget
å be regjeringen om å 1) tydeliggjøre, gjennom lovgivning eller
andre reguleringer, de relevante vurderingstemaene etter FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27, for å bidra
til gode menneskerettslige vurderinger i forvaltningen, og 2) vurdere
om man bør tillate utbygging i reinbeiteområder før gyldigheten
av en tillatelse er rettslig avklart (såkalt forhåndstiltredelse).
Komiteen erkjenner
at Norge har forbedringspotensial når det gjelder å sørge for at
forvaltningen innfrir statens menneskerettslige forpliktelser. Det
er spesielt verdt å merke seg de områder der NIM gjennomgående og
over år har pekt på brudd. På flere områder har staten satt i gang
tiltak for å følge opp anbefalingene. NIM bringer i år inn klimatiltak
i sine vurderinger og mener det er en risiko for at staten ikke
ivaretar sikringspliktene i dag. Komiteen merker seg NIMs anbefaling
om å rette et anmodningsvedtak til regjeringen om klima.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at konsekvensen av NIMs
forslag på klimafeltet vil være at utviklingen av klimapolitikken
flyttes fra folkevalgte organer til domstolene. Forslaget fremmes
på tross av Høyesteretts svært tydelige dom i det såkalte klimasøksmålet,
hvor NIM engasjerte seg på den tapende parts side. Det foreslåtte lovfestede
klimamålet vil, med sine vide tolkningsmuligheter, legge veien åpen
for nye rettsprosesser hvor hensikten vil være å overprøve viljen
til det flertallet velgerne har valgt inn på Stortinget. Disse medlemmer vil
derfor ikke følge opp NIMs forslag om ytterligere rettsliggjøring av
klimapolitikken.
Et bredt flertall
mener det er svært viktig at klimamålene nås, slik at farlige klimaendringer
i størst mulig grad kan unngås. Norges klimamål er blant de strengeste
i verden. Årlig brukes det betydelige beløp over offentlige budsjetter
for å nå målene. I tillegg foreligger det omfattende regulering
og bruk av skatte- og avgiftssystemet. Stortinget har behandlet
en plan for ytterligere forsterkning av virkemidlene i tråd med
målene på tidspunktet for fremleggelsen, og regjeringen har varslet
at en oppdatert plan er under utarbeidelse. Norge har også, med
Stortingets samtykke, forpliktet seg internasjonalt til betydelige
utslippsreduksjoner, felles gjennomføring med andre land samt årlige
klimabudsjetter. Det kan følgelig slås entydig fast at Grunnlovens
krav til klimapolitikken, slik stortingsflertallet klart har uttrykt det,
er oppfylt med trygg margin. Den nærmere innretningen av klimapolitikken
må Stortinget ta stilling til gjennom behandlingen av statsbudsjettet
og ulike saker som kommer til behandling.
Virkemidlene som
allerede er tatt i bruk både nasjonalt og internasjonalt, særlig
i Europa, er omfattende og komplekse. Den faktiske utviklingen av
utslipp påvirkes også både av internasjonal teknologiutvikling og
den globale økonomiske utviklingen. Klimapolitikken kjennetegnes
ved at kryssende samfunnsinteresser på en lang rekke områder må
veies mot hverandre. Nettopp derfor er det helt fundamentalt at
klimapolitikken, som nødvendigvis vil påvirke folks hverdag, utvikles
i folkevalgte organer som står til ansvar for velgerne i frie, demokratiske
valg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at som rådgivende organ står NIM fritt til å gi uttrykk
for sine synspunkter, men flertallet mener at NIM i
denne saken har lagt til grunn en forståelse med tilhørende anbefaling
som savner demokratisk oppslutning og er uten dekning i norsk rettstradisjon. Flertallet vil
derfor understreke at de er uenige med NIMs begrunnelse og konklusjon.
En konklusjon som heller ikke er i tråd med Høyesteretts avgjørelse. Flertallet viser
til NIM-lovens formålsparagraf om at Norges nasjonale institusjon
for menneskerettigheter har som hovedoppgave å fremme og beskytte
menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og
den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for
øvrig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til den juridiske betenkningen
fra Eivind Smith, datert 16. mai 2022, som går i rette med NIMs
tolkning av Grunnloven § 112 og deres anvendelse av «klimadommen»
fra Høyesterett. Betenkningen ligger vedlagt denne innstillingen. Betenkningen
gir en grundig tolkning av § 112 – også i lys av den nye dommen
– og legger an en forståelse av bestemmelsen som disse medlemmer oppfatter
er i tråd med Høyesteretts dom. Sentralt i betenkningen står premisset
om at petroleumspolitikken, med sine klimapolitiske avveininger,
tilligger Stortinget å avgjøre, og er svært lite egnet for domstolsprøving
av hver enkeltsak (f.eks. nye PUD-er). Plikten etter § 112 retter
seg mot statens samlede politikk, ikke mot hvert enkelt tiltak.
Hvordan den samlede pakken av tiltak skal settes sammen, beror langt
på vei på «politiske avvegningar og breiare prioriteringar» (HR-2020-2472-P
avsnitt 141) (betenkningens side 12). Det ikke er holdbart å utlede detaljerte
normer for klimatiltak basert på ordlyden i § 112 eller ved å innfortolke
regler fra sekundærretten (lover, forskrifter) i § 112, slik NIM
tilsynelatende gjør. At petroleumslovgivningen for eksempel oppstiller krav
om konsekvensutredning, er ikke i seg selv et grunnlag for å også
innfortolke dette som et formkrav etter Grunnloven § 112. På samme
måte er det svært tvilsomt om 1,5-gradersmålet nå kan innlemmes
i fortolkningen av Grunnloven § 112, fordi dette målet ellers nyter
bred politisk oppslutning og innlemmes i sekundærretten. Utredningen
påpeker også svakheter ved NIMs syn på betydningen av eksporterte
forbrenningsutslipp (betenkningens side 4 og 4 samt 11) – en forståelse
som neppe kan være i tråd med premissene i «klimadommen». Disse medlemmer slutter
seg i det vesentlige til Smiths argumenter og konklusjoner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at å lovfeste
1,5-gradersmålet og å forplikte Norge til spesifiserte årlige utslippskutt
fram til nullutslipp innenfor et nasjonalt karbonbudsjett, kan gjøres
uten at det fører til rettsliggjøring av politikken. Disse medlemmer mener
at det er naturlig at myndighetene forpliktes til å føre en politikk
som hindrer de farligste klimaendringene. Dagens klimalov gir få
forpliktelser år for år.
Disse medlemmer viser til
at norske klimagassutslipp har stått på nær stedet hvil, i strid
med de politiske målsettinger som er uttrykt av et flertall på Stortinget. Det
taler for strengere regler for rapportering og måling av politikkens
konsekvenser, også fra år til år.
Disse medlemmer mener at regjeringen
bør utrede NIMs foreslåtte endringer i klimaloven, men med mål om
at det fortsatt ivaretar det politiske handlingsrommet for hvordan
målene nås.
Komiteen vil
takke NIM for deres arbeid med å fremme og beskytte menneskerettighetene
i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å følge opp NIMs anbefalinger og utrede om terskelen
for soningsdyktighet i tilstrekkelig grad sikrer at den innsatte
vil kunne håndtere soning, og om rettssikkerhetsgarantiene for å
vurdere soningsdyktighet før og underveis i soningen er tilstrekkelige,
og komme tilbake til Stortinget med en tidsplan for gjennomgangen
av regelverket om utelukkelse fra fellesskap og bruk av tvang i
fengsel samt lovhjemmel for helsepersonells oppfølgning av isolerte innsatte.»
«Stortinget
ber regjeringen om å utarbeide et lovforslag om å sikre enslige
mindreårige asylsøkere over 15 år et omsorgstilbud som både kvalitativt
og rettighetsmessig er likeverdig med det tilbudet som gis til enslige
mindreårige asylsøkere under 15 år og øvrige barn som det offentlige
har omsorgen for.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å utrede endring av klimaloven for å lovfeste
1,5- gradersmålet og forplikte til spesifiserte årlige utslippskutt
fram til nullutslipp innenfor et nasjonalt karbonbudsjett».
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre, gjennom lovgivning eller andre reguleringer,
de relevante vurderingstemaene etter FNs konvensjon om sivile og
politiske rettigheter (SP) artikkel 27 for å bidra til gode menneskerettslige
vurderinger i forvaltningen, og vurdere om man bør tillate utbygging
i reinbeiteområder før gyldigheten av en tillatelse er rettslig
avklart.»
«Stortinget
ber regjeringen om at lovforslag som innebærer økt bruk av informasjonsteknologi,
følges av grundige konsekvensanalyser som vektlegger menneskerettighetene,
særlig retten til privatliv, ikke-diskriminering og ytringsfrihet.»