Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 5. april
2022 holdt en redegjørelse i Stortinget om strategi og beredskap
for videre håndtering av koronapandemien. Etter redegjørelsen ble
det vedtatt at redegjørelsen sendes helse- og omsorgskomiteen til
behandling. Komiteen registrerer
at det er mottatt 22 skriftlige innspill i saken.
Komiteen viser til at de fleste
smitteverntiltakene ble avviklet 12. februar 2022, og at det ble
lagt opp til en strategi med færre tiltak og regler og mer personlig
ansvar. Etter dette gikk samfunnet inn i periode med høy smittespredning,
der få ble alvorlig syke, og komiteen støtter statsrådens
syn i at dette har sammenheng med blant annet god beskyttelse gjennom
vaksinasjon.
Komiteen viser til at vi etter
flere år med tiltak nå har utviklet overvåknings- og kunnskapssystemer.
Samtidig trenger vi mer kunnskap om effekten av tiltak, og hvordan
dette påvirker befolkningen. Komiteen merker seg at statsråden
vil ha beredskap for å forsterke kunnskapsinnhenting og overvåkning,
samt vurdering og rådgivning dersom situasjonen endrer seg.
Komiteen støtter statsråden
i at en offensiv vaksinestrategi er det viktigste virkemiddelet
vi har. Komiteen registrerer
at på det tidspunktet redegjørelsen ble holdt, var 90,6 pst. av
befolkningen fra 18 år og oppover vaksinert med to doser. Videre
merker komiteen seg at
regjeringen fortløpende vil vurdere behovet for oppfriskningsdoser,
og støtter at kommunene skal ha planer for vaksinasjon som sikrer
at deler eller hele befolkningen på kort varsel kan vaksineres igjen.
Komiteen merker seg at regjeringen
arbeider med sikte på at løsningen med koronasertifikat skal beholdes
som beredskap, og beholdes for å imøtekomme befolkningens behov
ved reiser.
Komiteen støtter regjeringens
vurdering i at vi nå er over i en ny fase, der vi skal lære oss
å leve med viruset. Videre har komiteen merket seg de fire
scenarioene for beredskap som er bakteppet for den videre strategien
for regjeringens håndtering og planlegging.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti, mener regjeringens beslutning om å søke deltakelse
i EUs styrkede helseberedskap på så like vilkår som EUs medlemsland
som mulig, er basert på erfaringene med vaksinesamarbeid, og en styrke
for Norges videre beredskap, og flertallet støtter dette.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til helse- og omsorgsministerens
munnlege utgreiing til Stortinget den 5. april 2022. Utgreiinga
gjev oss verdifull informasjon om korleis forstå situasjonen av
pandemiens utvikling, og ikkje minst korleis staten førebur og sikrar
helseberedskapen i heile landet. Dette kjem tydeleg fram i regjeringa
sin strategi- og beredskapsplan av same dato.
Desse medlemene syner til at
regjeringa den 12. februar 2022 avvikla dei fleste smitteverntiltaka, som
var heimla gjennom regjeringa si kontinuerlege handtering av pandemien.
Desse medlemene vil understøtte
helse- og omsorgsministerens vurdering knytt til at pandemien er
og har vore uføreseieleg og brått kan gje nye utfordringar:
«Men pandemien er
på ingen måte over. Det er stor usikkerhet om smitteutviklingen,
hvilke virusvarianter vi kan møte, og når en ny variant kan oppstå.
Derfor er det fortsatt behov for god overvåking og beredskap, slik at
en uheldig utvikling kan oppdages, vurderes og håndteres tidlig.
En ny virusvariant med høy sykdomsalvorlighet kan igjen gi grunnlag
for strenge tiltak.»
Desse medlemene syner til den
skriftlege strategien, som peiker på fire ulike scenario for smitteutviklinga. Desse medlemene opplever
at det grunnleggjande i all vidare handtering, handlar om vedvarande
overvaking og kunnskapsutvikling.
Desse medlemene syner vidare
til at beredskap og planlegging av dette er avgjerande for moglege
smitteverntiltak i alle deler av samfunnet. Regjeringa omtaler aktuell
beredskapsplanlegging under kapittel 7 til strategien. Desse medlemene legg
særleg vekt på at alle landets kommunar skal bygge og sikre lokale
beredskapslagre og forsyningsplaner for smittevernutstyr. Dette
vil underbygge og potensielt sikra nasjonale produksjonsmiljø av
slikt utstyr.
Desse medlemene syner òg til
regjeringa si utnemning av Totalberedskapskommisjonen, og den grunnleggjande
og tydelege politiske retninga som regjeringa har knytt til å ivareta
alle deler av samfunnet ved helsekriser.
Desse medlemene vil òg vise
til Koronakommisjonen sin sluttrapport, NOU 2022:5, som vart lagd
fram i etterkant av denne utgreiing for Stortinget. Regjeringa har
òg sett ned eit utval for å kartlegge perioden fram til 12. februar
2022. Dette kunnskapsgrunnlaget vil gje naudsynt oversikt for vidare
planlegging.
Desse medlemene vil særleg
trekke fram Koronakommisjonen sine funn rundt intensivkapasitet
i den samla helsetenesta. Det vert slått fast at sjukehusa og departementet
ikkje var godt nok skodd for ein pandemi, og at det ikkje vart gjort
nok på eit tidlegare tidspunkt i pandemien for å betre intensivkapasiteten. Desse medlemene syner
til at regjeringa sin politikk gjennom Hurdalserklæringa er samanfallande
med dei anbefalingar som kjem frå Koronakommisjonen:
«Øke intensivkapasiteten
og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene.»
Desse medlemene vil framheve
at dette er ein styrke som syner at regjeringa har ein tydeleg strategi
og retning for sitt arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener koronapandemien har
vist oss at det er nødvendig å ha gode systemer for beredskap og
kontinuerlig overvåking av situasjonen. Det er derfor viktig med
en strategi som tar høyde for at det igjen kan oppstå en stor usikkerhet
om smitteutviklingen og hvilke virusvarianter vi kan møte. En uheldig og
krevende utvikling må oppdages og håndteres tidligst mulig.
Disse medlemmer støtter at
det overordnede målet for strategien er å ivareta liv og helse,
samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så
normalt som mulig. Disse
medlemmer gir også støtte til de grunnleggende prinsippene
regjeringen mener den videre håndteringen av pandemien skal bygge
på.
Disse medlemmer har merket
seg at strategien har fire scenarioer for beredskap fram til juni
2023, og vil minne om viktigheten av god og åpen informasjon, og
rask evne til å ta beslutninger dersom smittesituasjonen skulle
forverre seg igjen. Disse
medlemmer minner om den krevende smitteutviklingen høsten 2021,
da delta-viruset medførte raskt økende antall alvorlig syke pasienter
innlagt på våre sykehus. Dette viser at det er viktig å balansere
teoretiske scenarioer med rask evne til handling dersom pandemiens
utvikling krever det. Disse
medlemmer minner om at det ble et sterkt påtrykk fra mange
kommuner og statsforvaltere om at regjeringen burde innført enkelte
mindre inngripende nasjonale tiltak tidligere, som kunne bidratt
til å holde smitten nede. Disse medlemmer viser til at da
omikron-varianten kom til Norge, reagerte regjeringen raskt på den
endrede situasjonen og innførte strenge nasjonale tiltak. Disse medlemmer ga
støtte til regjeringens tiltak, og understreket samtidig at de økonomiske
tiltakene for næringsliv og andre som rammes av tiltakene, må stå
i forhold til de ulemper tiltakene medfører. Disse medlemmer etterlyste
at strategien som her behandles, burde kommet på et tidligere tidspunkt,
for eksempel i slutten av februar, da de aller fleste økonomiske
tiltakene opphørte.
Disse medlemmer viser til
at Koronakommisjonens nylige rapport ikke har evaluert myndighetenes håndtering
av pandemien etter at regjeringen Støre overtok ansvaret, og disse medlemmer imøteser dette
arbeidet. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at myndighetenes
håndtering av pandemien og konsekvensene for den enkelte, evalueres
gjennom hele pandemien. Disse medlemmer viser til NOU
2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2, som
konkluderer med at myndighetenes håndtering av pandemien samlet
sett har vært vellykket, og at resultatene i Norge er svært gode
sammenlignet med andre land. Norge er blant landene i Europa som
har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon
i økonomisk aktivitet. Disse
medlemmer viser til at kommisjonen særlig trakk frem behovet
for å se nærmere på kommunelegenes ansvars- og arbeidsområde og
den samlede intensivkapasiteten ved norske sykehus. Disse medlemmer mener
dette er viktige læringspunkter for å sikre bedre beredskap ved fremtidige
helsekriser.
Disse medlemmer understreker
at det er viktig å verne om barn og unges mulighet til å leve så
normalt som mulig, også i en pandemi, og at samfunnet må ha særskilt
årvåkenhet rundt at tilbud til barn og unge i størst mulig grad
holdes åpne. Disse
medlemmer merker seg at ifølge Helsedirektoratet viser kartlegginger at
både helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
var mindre tilgjengelige under pandemien i 2020 og 2021 enn i normalsituasjonen,
med begrunnelse i at personellet var omdisponert til smittevernarbeid. Dette
gjelder både jordmødre og helsesykepleiere. En rapport fra SSB viser
blant annet at tre av fire kommuner omdisponerte helsesykepleiere
som følge av korona.
Disse medlemmer viser videre
til funnene i Ungdata 2021, som understreker at pandemien har vært
krevende for veldig mange ungdommer, med blant annet sterk reduksjon
av organisert fritidstilbud og begrensninger i kontakt med venner.
Rapporten trekker frem at det er en del flere jenter enn gutter,
og flere eldre tenåringer enn yngre tenåringer, som har hatt negative opplevelser
under pandemitiden. Disse
medlemmer merker seg at til tross for dette viser rapporten
at det har vært relativt små endringer i livskvalitet og psykiske
helseplager, selv om det er en svak negativ utvikling. Disse medlemmer mener
det er viktig å følge dette tett opp videre, og være observant i
den videre pandemihåndteringen på de negative virkningene strenge
tiltak har overfor unge.
Disse medlemmer viser til
NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2, hvor
et av læringspunktene er at myndighetene bør følge situasjonen til
sårbare grupper tett og ha lav terskel for å sette inn kompenserende
tiltak. Tiltak bør være langsiktige og målrettede, spesielt mot
utsatte bomiljøer som har opplevd mye smitte over tid.
Disse medlemmer viser til
at vaksiner er det viktigste tiltaket for å beskytte befolkningen
mot covid-19-viruset. Disse
medlemmer viser til NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av
koronapandemien – del 2, som konkluderer med at myndighetene lyktes
med å skaffe vaksiner til befolkningen. Gjennom kreativitet og handlekraft
lyktes myndighetene meget godt i arbeidet med å skaffe vaksiner
til befolkningen. Utvalget peker også på at strategien med å knytte
seg til EUs innkjøp var den beste Norge kunne valgt. Disse medlemmer minner
om at EU-kommisjonen inkluderte Norge i sin vaksinestrategi i juni
2021 på grunn av EØS-avtalen. Det var også EØS-avtalen som gjorde
at Norge ble unntatt fra EUs restriksjoner på eksport av smittevernutstyr. Disse medlemmer viser
til Hurdalsplattformen, hvor det står at regjeringen skal:
«Gjennomføre en
utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste
10 år. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringene
nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU.»
Disse medlemmer mener det
er feil prioritering å utrede hvordan Norge skal bryte bånd i stedet
for å styrke samarbeidet med EU. Disse medlemmer peker på at
utvalget trekker frem at Norge er sårbart og avhengig av internasjonale
allianser på helseområdet, og at deres anbefaling for å bøte på
denne sårbarheten er at Norge knytter seg tett til EUS forsterkede
helsesamarbeid.
Disse medlemmer viser også
til viktigheten av hovedrapporten fra Holden-IV-utvalget, som så
på de samfunnsøkonomiske vurderingene av smitteverntiltak. Disse medlemmer har
merket seg Holden-utvalgets hovedbudskap om at pandemien har rammet skjevt,
og at tiltakene har vært en stor belastning for befolkningen. Disse medlemmer mener
det er av helt avgjørende betydning at alle evalueringsrapporter
etter koronapandemien gås grundig igjennom, og at regjeringen legger
frem en samlet melding for Stortinget. Bare ved å lære av det som
har skjedd, kan vi som nasjon være bedre beredt ved neste helsekrise.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg redegjørelsen og tar den
til etterretning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at statsråden
i sin redegjørelse legger til grunn en overgang til færre tiltak
og regler. Det mener disse
medlemmer er en klok tilnærming. Disse medlemmer støtter i
all hovedsak prinsippene som legges til grunn, og vil understreke
at det er vesentlig at disse blir fulgt opp i den videre håndteringen,
og ved eventuelle nye utbrudd.
Disse medlemmer merker seg
at strategien som ble lagt fram samme dag som redegjørelsen, har mange
overordnede mål som det er enkelt å si seg enig i, men at den i
liten grad operasjonaliserer hvordan disse målene skal oppnås, eller
tydeliggjør hvor de følges opp. Det mener disse medlemmer er uheldig,
og etterspør en plan for hvordan målene skal oppnås. Disse medlemmer forventer
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 gjør nødvendige
grep for at målene om beredskap i helsetjenesten kan nås.
Disse medlemmer viser til
at når det i strategien vises til at sårbare grupper skal beskyttes,
og at barn og unge skal prioriteres, så er dette viktige prioriteringer.
I Koronaskommisjonens rapport del 2, vises det til at «Smitteverntiltakene
har rammet barn og unge hardt», men også at «Pandemien har forsterket
sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen». Ved innføring av
eventuelt nye tiltak forutsetter disse medlemmer at regjeringen
prioriterer tydelig for å sikre at denne skjevfordelingen ikke gjentar
seg. Disse medlemmer viser
videre til at for noen vil effekten av tiltaksbyrden vare også etter
at samfunnet er gjenåpnet, noe som krever kompenserende tiltak og
vilje til prioritering. På helsefeltet betyr dette blant annet å
sikre en psykisk helsetjeneste for barn som svarer til behovet.
Disse medlemmer viser videre
til at helse- og omsorgsministeren peker på at samfunnet skal være
beredt på en forverret situasjon, og at det skal være tilstrekkelig
beredskap og kapasitet i de ulike sektorene. Disse medlemmer mener dette
er kloke mål, men er bekymret for om helseberedskapen oppskaleres
i nødvendig grad. Allerede før koronapandemien var det kjent at
intensivkapasiteten var for svak, kommunehelsetjenesten var sprengt
og at det generelt var mangel på helsepersonell. Dette gjorde oss
mer sårbare under pandemien og førte til en forlengelse av tiltak. Disse medlemmer mener
et mål om tilstrekkelig beredskap må følges opp ved at helsetjenesten
styrkes. Dette forutsetter at det tilføres nok ressurser, men også
at helsevesenet har gode planer for å rekruttere og beholde ansatte.
Nok hele og faste stillinger i det offentlige er en forutsetning
for en styrket helsetjeneste.
Disse medlemmer merker seg
at statsråden anerkjenner at pandemien er global, og at hun fremhever
at Norge skal bidra i det globale arbeidet. Disse medlemmer mener dette
er en grunnleggende forståelse av en pandemi. Et fornuftig sted
å starte ville være å gi et midlertidig unntak fra patentbestemmelsene
i TRIPS-avtalen for å bekjempe covid-19, og disse medlemmer viser til
Innst. 158 S (2020–2021), der Sosialistisk Venstreparti foreslo
dette i Stortinget, men at forslaget ble stemt ned av samtlige partier,
med unntak av Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen understreker at håndteringen videre skal være basert
på åpenhet. Det støtter disse medlemmer, men vil samtidig
understreke at åpenhet om kunnskapsgrunnlaget ikke kan erstatte
behovet for demokratisk forankring. Som helse- og omsorgsministeren
selv påpeker, så er ikke situasjonen lenger akutt, men tvert imot
i en fase der vi skal lære oss å leve med viruset. Det gjør at det
er på høy tid at det planlagte arbeidet med revidering av smittevernloven
starter. Disse
medlemmer viser til Innst. 56 S (2020–2021) om representantforslag om
begrensning av regjeringens fullmakter i smittevernloven, der Sosialistisk
Venstreparti fremmet en rekke forslag for å sikre en bedre demokratisk
forankring av smitteverntiltak. Disse medlemmer mener det
er nødvendig med en smittevernlov som gjør at tiltak kan iverksettes
raskt ved behov, men også at ved tiltak som skal vare over tid,
at disse ikke gis som unntak, men gjennom vedtak i Stortinget. Disse medlemmer viser
til at det i behandling av saken ble fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber
regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter
at koronakommisjonen har levert sin rapport.»
Disse medlemmer merker seg
at Koronakommisjonen siden vedtaket ble fattet, har fremmet to rapporter,
og det er blitt konkludert med at vi nå er over i en annen fase
av pandemien. Selv om det er oppnevnt et nytt utvalg som skal evaluere
myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, mener disse medlemmer at
det er på høy tid at oppfølgingen av Stortingets vedtak om en revisjon
av smittevernloven settes i gang.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at internasjonalt samarbeid er nødvendig, også i krisetider. Disse medlemmer synes
likevel at det er vanskelig å gi støtte til at Norge skal delta
i «EUs styrkede helseberedskap på så like vilkår som EUs medlemsland
som mulig» uten at det har vært grundig informert om eller behandlet.
Det må sees i sammenheng med planene for å styrke helseberedskapen
lokalt og nasjonalt. Det gjelder blant annet produksjon av legemidler
og medisiner, og demokratisk forankring av krisehåndtering. Pandemien
har både understreket at vi er avhengig av hverandre i verden og hvor
viktig nasjonal beredskap er. Disse medlemmer mener at det
trengs en gjennomgang av hva HERA vil bety, hvor myndigheten skal
ligge under en krisesituasjon, og planene for styrking av helseberedskap
i sammenheng med det, før en eventuell støtte eller avvisning.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Koronakommisjonens siste
rapport slår fast at «Pandemien rammet skjevt». Rapporten avdekker
at det var stor variasjon i hvordan skolene definerte begrepet «sårbare
barn» og hva slags tilbud som ble gitt disse. Disse medlemmer etterspør
en operasjonell definisjon av dette begrepet, og bedre verktøy til
å fange opp hvilke barn som har særskilte behov.
Komiteens medlem fra Rødt mener
det også bør klargjøres hvordan disse kan sikres et tilbud som ikke
oppfattes som stigmatiserende. Dette medlem forventer at
regjeringen inkluderer presisering av begrepet «sårbare barn», og
foreslår konkrete tiltak for å ivareta disse i oppfølgingen av koronakommisjonens andre
rapport.
Dette medlem peker på at sosioøkonomiske strukturer
gjør at belastningen, både av sykdommen i seg selv og smittevernreglene,
har rammet skjevt i befolkningen. Koronakommisjonens rapport peker
på at mange som hadde sosiale, økonomiske og psykiske utfordringer
fra før, har fått det verre. Det er arbeidsfolk og fellesskapet
som tok de største kostnadene, mens dagligvarebaroner og hushaier
tok ut gevinst. Det var en urettferdig håndtering som forsterket
forskjellene, men den videre strategien bør være rettferdig.
Dette medlem viser også til
at mennesker som bor på institusjon, har gjennomlevd radikale inngrep
på sin personlige frihet, og at hjemmeboende mennesker med funksjonsnedsettelser
og pleietrengende har blitt svært isolert og fått dårligere tilbud
under pandemien. Dette
medlem mener strategien for videre håndtering av covid-19-pandemien
må inneholde tiltak som i større grad sikrer at det ikke er de svakeste
gruppene i samfunnet som bærer den største byrden.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i strategien for videre håndtering av covid-19-pandemien
gjøre vurderinger av om tiltakene treffer skjevt, og sikre at tiltakene
ikke forsterker de økonomiske og sosiale forskjellene i samfunnet.»
Komiteens medlem
fra Rødt peker på at FN tidlig ba landene om å inkludere beskyttelse
av kvinner som en del av sine tiltak mot koronapandemien. Men det
kom hverken ekstrabevilgninger i krisepakker, tiltak eller tilstrekkelige
midler til dette. Dette
medlem viser til at Rødt tidligere har stilt forslag om å inkludere
beskyttelse av kvinner i pandemihåndteringa, men fikk ikke flertall
for det. Samtidig har gjenåpningen vært en tid preget av kvinnedrap,
som har vært en tendens i forbindelse med gjenåpning i flere land.
I 2021 opplevde flere land i Europa en økning i drap på kvinner
i forbindelse med gjenåpningen. En norsk rapport basert på tall
fra Trøndelag fant at i perioden mars 2020–desember 2020 økte antall
anmeldelser av det som kalles partnervold, med over 50 pst. sammenlignet med
tidligere. Forskere mener tallene er representative for hele landet.
Beskyttelse av kvinner som utsettes for vold, må bli en del av strategien
videre, før det blir for seint for flere. Dette medlem understreker
at når hjemmet er utrygt, må samfunnet sørge for å gi trygghet.
For hver dag som går uten handlekraft, står flere kvinner i fare
for å bli mishandlet, og i verste fall drept.
Dette medlem fremmer derfor
dette forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å inkludere voldsforebygging og beskyttelse av
kvinner i de langsiktige gjenåpningsplanene etter pandemien.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at vold i nære relasjoner er alvorlig
kriminalitet som i ytterste konsekvens tar liv. Det rammer familiene
hardt og er et alvorlig samfunnsproblem. I august 2021 la regjeringen
Solberg frem handlingsplanen «Frihet fra vold» om å forebygge og
bekjempe vold i nære relasjoner. Handlingsplanen inneholder tiltak
for å styrke innsatsen mot denne kriminaliteten ytterligere. Den
siste tiden har nyhetsbildet vært preget av flere saker hvor offeret
antas å være drept av en i nær relasjon. Disse medlemmer viser til
at Høyre har fremsatt et representantforslag om bedre forebygging
og bekjempelse av partnerdrap (Dokument 8:128 S (2021–2022)), og
at forslaget på det nåværende tidspunkt er til behandling i justiskomiteen.
Disse medlemmer viser til
at det under regjeringen Solberg ble bevilget betydelige midler
for å ivareta særlig sårbare grupper under pandemien. Dette arbeidet
inkluderte blant annet å styrke hjelpetilbudet for personer som
blir utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus viser til at statsrådens redegjørelse ga
viktig informasjon om denne pandemiens utvikling, og om hvordan
staten vil sikre helseberedskapen i hele landet i tiden som kommer. Dette medlem vil
understreke behovet for økt beredskap, herunder økt helseberedskap,
i Finnmark. Dette
medlem peker på at det vil komme nye og andre pandemier i
fremtiden. Det må det lages en beredskapsplan for, en beredskapsplan
som ivaretar behandlingstilbud for befolkningen i for eksempel Alta
og Kautokeino når stengte veier, stengte flyplasser og innstilte
hurtigbåtanløp fører til at pasienter med alvorlige symptomer ikke
kommer raskt nok til behandling. Som også statsråden har påpekt,
er det lange avstander i Finnmark, og dårlig vær og stengte veier
vil alltid være en utfordring for helseberedskapen i denne landsdelen.
Dette medlem vil spesielt
peke på at befolkningen i Finnmark som har lang vei til lokalsykehuset,
opplevde utrygghet under pandemien. Lokalsykehuset for Vest-Finnmark,
Hammerfest, ble blant annet delvis stengt grunnet covid-19, og i
to perioder hadde sykehuset begrenset tilbud. Dette medlem viser videre
til at Klinikk Alta ikke har intensivkapasitet med tilbud om respirator,
og heller ikke har et beredskaps-/kriseteam som kan sikre respiratortjenester
i en pandemisituasjon. Dette
medlem vil understreke behovet for tilgang på respirator og
rask hjelp, også i tilfeller der pasientene ikke kommer seg til
lokalsykehuset på grunn av dårlig vær eller fordi lokalsykehuset
er stengt eller ute av funksjon. Behovet for helseberedskap er spesielt
stort i situasjoner der trygg og rask transport av pasienter med intensivbehov
til lokalsykehus eller universitetssykehus ikke er mulig.
Dette medlem vil vise til
at god beredskap handler om å gi befolkningen trygghet i hverdagen,
også når vi i framtiden får nye pandemier. Det er statens ansvar
å gi folk denne tryggheten. Stengte veier og koronapandemien viste
at dagens beredskap ikke gir folk den tryggheten, og dette kan Stortinget
etter dette medlems syn
nå gjøre noe med ved å utvikle og forbedre beredskapen i Finnmark
og i distriktene for øvrig. Økt beredskap i distriktene vil også
minke presset som de øvrige sykehus, og ikke minst helsepersonell
i Norge, har stått i de siste årene.