Helse- og omsorgsdepartementet
foreslår i proposisjonen å forlenge virketiden for de midlertidige
bestemmelsene om koronasertifikat i lov 5. august 1994 nr. 55 om
vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) kapittel 4A. De
midlertidige bestemmelsene om bruk av koronasertifikat ble innført
ved lov 11. juni 2021 nr. 66, som trådte i kraft samme dag.
Bakgrunnen for forslaget
er at vi må være forberedt på endret smittesituasjon og at det kan
bli nødvendig å gjeninnføre strenge smitteverntiltak. Beredskapen
må fremdeles være høy og vi må kunne reagere effektivt. Opprinnelig
skulle bestemmelsene om koronasertifikat oppheves seks måneder etter
ikrafttredelse. Ved endringslov 29. november 2021 ble virketiden
forlenget til 1. juli 2022. Departementet mener det av beredskapshensyn
er nødvendig å åpne for bruk av koronasertifikat også utover dette.
EU-kommisjonen foreslo
3. februar å forlenge det rettslige grunnlaget for EUs digitale
koronasertifikat med ett år, frem til 30. juni 2023 (Regulation
amending Regulation (EU) 2021/953 on a framework for the issuance,
verification and acceptance of interoperable COVID-19 vaccination,
test and recovery certificates (EU Digital COVID Certificate)).
Kommisjonen påpeker at covid-19 fortsatt er utbredt i Europa, og
at det på dette stadiet ikke er mulig å forutse virkningen av en
mulig økning i infeksjoner i andre halvdel av 2022 eller fremveksten
av nye varianter. Forlengelse av forordningen vil sikre at reisende
kan fortsette å bruke sitt koronasertifikat på reiser i EØS-området.
Kommisjonens forslag er tidsmessig tilpasset for å sikre at Europaparlamentet og
Rådet kan avslutte lovgivningsprosedyren før gjeldende forordninger
utløper.
Departementet foreslår
i proposisjonen også en justering av ordlyden i den midlertidige
forskriftshjemmelen for regler om koronasertifikat § 4A-2 andre
ledd. Endringen skal presisere forholdet mellom § 4A-2 og lovens
regler om smitteverntiltak, ved å tydeliggjøre skillet mellom avgrensning
av smitteverntiltak og
bruk av koronasertifikat som dokumentasjon. Koronasertifikat kan
brukes som dokumentasjon i tilknytning til smitteverntiltak som
skiller mellom persongrupper ut fra vaksinasjonsstatus, gjennomgått
covid-19 eller testresultat (differensierte smitteverntiltak). Det
er imidlertid ikke reglene om koronasertifikat som avgjør om et
smitteverntiltak kan eller må differensiere mellom persongrupper.
Dette avhenger av smittevernlovens regler om de ulike smitteverntiltakene,
for eksempel § 4-1, samt de grunnleggende kravene om forholdsmessighet
mv. i smittevernloven § 1-5. Bruk av koronasertifikat dreier seg
om hvordan man eventuelt skal dokumentere vaksinasjon, gjennomgått
covid-19 eller testresultat dersom dette inngår i avgrensningen
av et smitteverntiltak. Smittevernloven § 4A-2 om koronasertifikat
begrenser med andre ord ikke adgangen til å fastsette differensierte
smitteverntiltak etter smittevernlovens øvrige bestemmelser. Justeringen
i ordlyden innebærer ikke en endring av gjeldende rett, men er en
tydeliggjøring som departementet mener er hensiktsmessig i lys av
den offentlige debatten om adgangen til å bruke koronasertifikater.
Departementet foreslår
ikke endringer i smittevernlovens regler om ulike smitteverntiltak.
Det er i tråd med smittevernlovens bestemmelser at vaksinasjonsstatus,
gjennomgått covid-19 eller testresultat kan inngå i avgrensningen
av smitteverntiltak. Det avgjørende er om tiltaket, i samsvar med
smittevernloven § 1-5 er basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse,
er nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstår tjenlig etter en
helhetsvurdering. Dette grunnleggende kravet om forholdsmessighet,
samt skranker etter Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter,
kan medføre at smitteverntiltak må differensieres, dersom begrunnelsen
for tiltaket ikke er dekkende for alle grupper av befolkningen.
For eksempel kan det være nødvendig å gjøre unntak fra et smitteverntiltak
for de som er vaksinerte eller har gjennomgått covid-19. Det må
samtidig vurderes om dette er forholdsmessig overfor de uvaksinerte,
dersom de kommer dårligere ut enn ved alternative tiltak som ikke
differensierer. Denne balanseringen av de motstridende hensynene
er sammensatt, og kan være krevende.
Proposisjonen omtaler
også rettslige rammer for differensierte smitteverntiltak, samt
enkelte generelle betraktninger knyttet til eventuelle fremtidige
behov for vurderinger på ulike områder, uavhengig av dagens smittesituasjon.
Selve lovforslaget knytter seg imidlertid bare til koronasertifikat
som dokumentasjon.