Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til Prop. 92 L (2021–2022) Midlertidige endringer i smittevernloven
(forlengelse av reglene om koronasertifikat).
Komiteen viser til at det i
komiteen er avholdt skriftlig høring, der det er kommet 1326 høringsinnspill. Komiteen merker
seg at det i høringsinnspillene er nærmest utelukkende negative
tilbakemeldinger til proposisjonen, og at majoriteten av høringsinnspillene kommer
fra privatpersoner. Komiteen merker
seg at det i departementets høring ble mottatt i alt 22 339 høringssvar.
Blant høringsinstansene har Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet,
Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Datatilsynet, KS,
Fredrikstad kommune, Stavanger kommune, Samnanger kommune, Helse
Sør-Øst RHF, St. Olavs hospital HF, Helse Bergen HF, YS, Rederiforbundet,
NHO, Senior Norge, Norsk Manuellterapeutforening, Norsk Kiropraktorforening og
Nasjonalforeningen for folkehelsen stilt seg positive til forslaget.
Komiteen viser til at de midlertidige
bestemmelsene om koronasertifikat i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern
mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) kapittel 4A ble innført
ved lov 11. juni 2021 nr. 66, som trådte i kraft samme dag. Komiteen merker
seg at det i proposisjonen foreslås en forlengelse av virketiden
for de midlertidige bestemmelsene og en justering av ordlyden slik
at det er tydelig hjemmel til bruk av koronasertifikat som dokumentasjon,
mens smitteverntiltak fastsettes med hjemmel i lovens øvrige bestemmelser.
Komiteen merker seg at de nåværende
bestemmelsene lar virketiden for de midlertidige bestemmelsene vare
til 1. juli 2022. Komiteen registrerer
at departementet foreslår å forlenge de midlertidige bestemmelsene
med ett år, til 30. juni 2023.
Komiteen merker seg utviklingen
av koronapandemien i Norge, der omikron-varianten av koronaviruset
skapte økt smittespredning, men med lavere fare for alvorlig sykdom
enn tidligere varianter av koronaviruset. Komiteen viser til at koronavaksinen
har hatt svært lav effekt mot smittespredning av omikronviruset,
samtidig som vaksinen har gitt god effekt mot alvorlig sykdom. Komiteen merker
seg også at den store smittebølgen som følge av omikron-varianten
har skapt høy grad av flokkimmunitet, og at nye sykehusinnleggelser
som følge av covid-19 har sunket fra månedsskiftet februar/mars,
samtidig som smitteverntiltakene har blitt fjernet.
Komiteen merker seg også at
koronasertifikat i liten grad er blitt benyttet i Norge, til tross
for at det er midlertidige bestemmelser som tillater bruk av koronasertifikat.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det fortsatt er viktig at Norge er forberedt
på at smittesituasjonen raskt kan endre seg, og at det kan bli nødvendig
med nye smitteverntiltak. Disse medlemmer viser til at
det er klare regler for når koronasertifikat kan tas i bruk, og
støtter regjeringens forslag om at det av beredskapshensyn er riktig
å forlenge muligheten for bruk av koronasertifikat i ett år, frem
til 1. juli 2023. Disse medlemmer viser
til at EU-kommisjonen også foreslo å forlenge det rettslige grunnlaget
for EUs digitale koronasertifikat med ett år, frem til 30. juni
2023. Kommisjonen påpeker at covid-19 fortsatt er utbredt i Europa,
og at det på dette stadiet ikke er mulig å forutse virkningen av
en mulig økning i infeksjoner i andre halvdel av 2022 eller fremveksten
av nye varianter. Disse
medlemmer viser til at forlengelse av forordningen vil sikre
at reisende kan fortsette å bruke sitt koronasertifikat på reiser
i EØS-området. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre at norske borgere har
anledning til å bruke koronasertifikat gjennom Helsenorge ved reiser
i EU/EØS-området og kan bruke sertifikatet som dokumentasjon der
dette måtte være påkrevet utenlands.
Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen foreslår en justering av ordlyden i den midlertidige forskriftshjemmelen
for regler om koronasertifikat, smittevernloven § 4A-2 andre ledd.
Endringen skal presisere forholdet mellom § 4A-2 og lovens regler
om smitteverntiltak ved å tydeliggjøre skillet mellom avgrensning
av smitteverntiltak og bruk av koronasertifikat som dokumentasjon. Disse medlemmer viser til
at komiteen i brev av 11. mai 2022 ba statsråden avklare om denne
presiseringen i realiteten innebærer at koronasertifikat kan brukes
som selvstendig tiltak. Bakgrunnen for dette er at statsråden i
svarbrev til Høyre på lovteknisk bistand 15. november 2021 sa at
departementet tok sikte på å utrede forslag til endring av smittevernloven
som kan gjøre det mulig å benytte krav om koronasertifikat som et
selvstendig smitteverntiltak – og hvor statsråden presiserte at
det i Norge ikke vil være anledning å stille krav om koronasertifikat
alene, men at en slik endring bør reflekteres i loven gjennom en
lovendring. Disse
medlemmer viser til at Høyres stortingsgruppe ba om lovteknisk
bistand «til en hjemmel til å gi forskrift om at loven kan åpne
for bruk av koronasertifikat ikke bare i en fase hvor samfunnet
skal gjenåpnes, men også når det er nødvendig med innføring av nye
tiltak for å møte en forverret smittesituasjon». I statsrådens svar
ble ikke en slik hjemmel fremlagt. Statsråden svarte:
«Jeg ser derfor ikke
at det vil være nødvendig eller hensiktsmessig å presisere lovens
ordlyd på dette punktet.»
Disse medlemmer tar svaret
fra statsråden i brev av 13. mai 2022 til orientering. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen anser at følgende presisering i smittevernloven
§ 4A-2 andre ledd: «når vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19
eller testresultat inngår i avgrensningen av smitteverntiltak etter
loven», gjør det mulig å benytte krav om koronasertifikat som et selvstendig
smitteverntiltak, uten at det må innføres som lettelser i andre
smitteverntiltak. Med dette vil det ved en forverret smittesituasjon
gis anledning, også i Norge, til å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte
ved adgang til arrangementer, restauranter o.l. Disse medlemmer er ikke uenige
i at koronasertifikat som selvstendig tiltak kan bidra til å holde
samfunnshjulene i gang, slik også NHO uttrykker i sin høringsuttalelse,
og støtter derfor presiseringen i ordlyden. Disse medlemmer mener likevel
regjeringen kunne vært tydeligere på at presiseringen i § 4A-2 andre
ledd innebærer en slik endring, og viser til at Advokatforeningen
mener den foreslåtte lovendringen ikke fremstår som en tydeliggjøring
av dokumentasjonsadgangen. Foreningen mener høringsnotatet fremstår
som upresist og uklart, ved at notatet gjennomgående problematiserer
og blander adgangen til differensierte smitteverntiltak etter lovens
kapittel 4 med dokumentasjonsadgangen etter kapittel 4A.
Når det gjelder bruk
av koronatiltak som selvstendig tiltak, altså i prinsippet som et
innstrammende tiltak, viser disse medlemmer til at første
gang regjeringen presenterte slik bruk av sertifikat, var på en
pressekonferanse 12. november 2021. Disse medlemmer har ved flere
anledninger etterlyst at regjeringen sender et forslag om en slik
lovendring på høring. I et åpent og liberalt samfunn som Norge vil
det være dilemmaer knyttet til at bruk av koronasertifikat vil stenge
uvaksinerte eller ikke fullvaksinerte ute fra deler av samfunnet.
Det krever en åpen og offentlig debatt. Med omikron-varianten som
gjorde at man både kan bli smittet og smitte andre selv om man er
fullvaksinert, tilkom også et nytt element i diskusjonen om bruk
av koronasertifikat innenlands. Når disse medlemmer velger å støtte
regjeringens presisering av § 4A-2 andre ledd, er det fordi det
vil være klare grenser for når koronasertifikat som selvstendig
tiltak kan tas i bruk, og å innføre bruk av koronasertifikat kan
sikre at de næringer som har vært hardt rammet under strenge tiltak
og nedstenging, kan holde åpent og drive mest mulig som normalt. Disse medlemmer forutsetter
at det ligger til grunn vurderinger fra helsefaglige myndigheter
om at fullvaksinerte ikke blir alvorlig syke dersom de smittes av
en eventuell variant av covid-19.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til de 1 326 høringsinnspillene
i saken, der det tydelig fremgår at det er stor misnøye knyttet
til proposisjonen fremmet av regjeringen. Disse medlemmer mener vaksinen
har vært et sentralt bidrag til å få ned andelen mennesker med alvorlig
sykdom som følge av covid-19-smitte. Disse medlemmer mener samtidig
at bruk av koronasertifikat er svært inngripende, da mange mennesker
føler seg presset til å ta koronavaksinen for å få innpass på steder
der koronasertifikat vil være krevet. Disse medlemmer mener på bakgrunn
av omikron-varianten av koronaviruset, og koronavaksinens lave effekt
mot smittespredning, at bruk av koronasertifikat vil være et for inngripende
tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
det er galt å ha hjemmel til bruk av koronasertifikat som et føre-var-tiltak
dersom det skulle dukket opp en ny variant av viruset. Disse medlemmer mener
det derfor ikke bør åpnes for videre bruk av koronasertifikatet
innenlands på nåværende tidspunkt.
Disse medlemmer viser samtidig
til at flere land fortsatt benytter seg av koronasertifikat til
blant annet innreise. Disse
medlemmer mener det er viktig at nordmenn får reise til andre
land, og at det derfor må legges til rette for et koronasertifikat
til bruk i EU-/EØS-land. Disse medlemmer mener derimot
at mulighet til bruk av koronasertifikat innenlands ikke skal forlenges.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil
som en følge av dette ikke støtte forslaget til smittevernloven
§ 4A-2 annet ledd, men gir sin tilslutning til øvrige deler av forslaget,
for å sørge for at koronasertifikat vil være tilgjengelig for bruk
i utlandet, jf. at disse
medlemmer mener at koronasertifikat ikke bør brukes innenlands,
for å få innpass til arrangementer, restauranter, kinoer o.l.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener at den nåværende smittesituasjonen
i Norge gjør at det ikke er behov for å forlenge de midlertidige endringene
i smittevernloven til 30. juni 2023. Dette medlem mener regjeringen
må komme tilbake til Stortinget med forslagene dersom situasjonen
skulle endre seg slik at det er behov for det. Dette medlem mener det vil
være riktigere at det eksisterer en frivillig ordning der nordmenn
som skal på reise til utlandet, får dekket de behovene for dokumentasjon
de trenger. Etter dette medlems oppfatning
bør det være mulig å gjøre dette på samme måte som når enkelte land
i blant annet Afrika krever bevis for vaksine mot gulfeber, fremfor
at det er adgang til inngripende tiltak i Norge som situasjonen ikke
krever på det nåværende tidspunkt.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus støtter forslaget om videreføring av reglene
i § 4A-1 som gir personer bosatt i Norge rett til EU-koronasertifikat.
Det er etter dette
medlems syn viktig at regelverket i Norge fortsatt er tilpasset
en felles europeisk ordning som muliggjør passering av landegrensene.
Dette medlem kan ikke se at
det er behov for å forlenge bestemmelsene om innenlands bruk av
koronasertifikat. Departementet presiserer i proposisjonen at en
eventuell bruk av koronasertifikat i tilknytning til konkrete smitteverntiltak
forutsetter at det er smittevernfaglig grunnlag for innføringen
av tiltaket. Samtidig påpeker Folkehelseinstituttet (FHI) i sitt
høringssvar til departementet at det framstår usannsynlig at vi
i framtiden vil komme i en situasjon hvor det er forholdsmessig med
innenlands bruk, og at forlengelse av § 4A-2 derfor vil ha liten
verdi, med unntak for beredskapshensyn. FHI påpeker at det i dagens
situasjon er liten smittevernfaglig nytteverdi i å bruke koronasertifikatet,
både innenlands og internasjonalt. FHI uttaler at framtidig nytte
ved innenlands bruk av koronasertifikat vil avhenge av flere faktorer
i pandemiens utvikling, men at det er vanskelig å se at vi for dette
viruset og dets vaksiner vil komme i en situasjon hvor det er gode
smittevernfaglige argumenter for differensierte smitteverntiltak
basert på vaksinasjonsstatus. Siden situasjonen er uforutsigbar
og man enn så lenge ser ut til å videreføre et europeisk koronasertifikat,
kan det ifølge FHI være argumenter for å forlenge § 4A-2 av beredskapshensyn
og at de rettslige rammene for bruk av koronasertifikat tydeliggjøres.
Så lenge EU-forordningene gjelder, mener FHI at personer i Norge
som har rett til dette, skal kunne dokumentere vaksinasjons- og
teststatus i tråd med et felles europeisk teknisk rammeverk. Dette medlem er
enig i disse vurderingene.
Dette medlem viser videre til
at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i sitt høringssvar
til departementet understreker at departementet gjennom dette forslaget
ikke har foreslått endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak,
ettersom hjemmelen som foreslås videreført, ikke i seg selv gir
adgang til å iverksette smitteverntiltak eller distingvere mellom dem,
men at forslaget legger opp til å videreføre systemet for sikker
og verifisert dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, immunitet eller
testresultat. NIM uttaler at spørsmålet om i hvilke tilfeller det
kan gjøres unntak fra ulike restriksjoner på grunnlag av vaksine
eller teststatus, kan reise spørsmål som det er viktig at adresseres prinsipielt.
NIM forutsetter at dersom det skulle bli aktuelt å ha forskjellige
smitteverntiltak for ulike grupper, vil dette bli gjenstand for
en ny høring ettersom det kan reise både etiske, politiske og menneskerettslige
spørsmål av stor betydning for enhver. Dette medlem er enig i disse
vurderingene.