Justis- og beredskapsdepartementet
foreslår i proposisjonen endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om
utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
§ 95. Forslaget går ut på å lovfeste at statsforvalteren er tilsynsmyndighet
og skal føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor
i asylmottak.
Det foreslås videre
å lovfeste at statsforvalteren kan gi pålegg til Utlendingsdirektoratet
eller driftsoperatøren om å rette et forhold eller om å nedlegge
driften, dersom tilsynet avdekker forhold i strid med utlendingsloven
og tilhørende forskrifter.
Det foreslås også
å lovfeste at Statens helsetilsyn skal ha det overordnede ansvaret
for tilsynet, og følgelig at Statens helsetilsyn er klageinstans
for pålegg som gis av statsforvalteren.
Videre foreslås det
å lovfeste at statsforvalteren og Statens helsetilsyn kan kreve
at Utlendingsdirektoratet og driftsoperatøren, uten hinder av taushetsplikt,
gir dem de opplysninger og den tilgangen som er nødvendig for å
utøve sine tilsynsoppgaver.
I tillegg foreslås
det å lovfeste at Kongen ved forskrift kan gi nærmere bestemmelser
om tilsynsordningen.
I proposisjonens
punkt 2 gis en omtale av bakgrunnen for lovforslaget.
I punkt 2.1 omtales
Stortingets anmodningsvedtak nr. 921, 16. juni 2016. I proposisjonen
fremgår det blant annet at departementets syn er at enslige mindreårige som
bor i asylmottak, er en særskilt sårbar gruppe, og at ressursinnsatsen
til en statlig tilsynsordning med asylmottaksdriften bør rettes
inn mot oppfølgingen av denne gruppen. Departementets forslag innebærer
derfor en tilsynsordning med omsorgen for enslige mindreårige som
bor i asylmottak, mens oppfølgingen av andre deler av asylmottaksdriften
anses ivaretatt gjennom eksisterende tilsynsordninger med asylmottaksdriften
og Utlendingsdirektoratets kontraktsoppfølging.
I punkt 2.2 omtales
eksisterende tilsynsordninger med asylmottaksdrift fra andre sektormyndigheter, som
Arbeidstilsynet, Datatilsynet, Mattilsynet, det lokale elektrisitetstilsyn
(DLE), den kommunale helsetjenesten, det kommunale brannvesen og
kommunale bygningsmyndigheter.
I punkt 2.3 gis en
omtale av Utlendingsdirektoratets kontraktsoppfølging hvor det blant
annet fremkommer at Utlendingsdirektoratets arbeid med å gjennomføre etterkontroll
av asylmottakene er begrunnet i behovet for å kontrollere at staten
mottar de tjenestene den betaler for, og ikke er definert som et
statlig tilsyn.
I punkt 2.4 gis en
omtale av enslige mindreårige som har søkt om beskyttelse, og hvor
det blant annet pekes på at de er en sammensatt gruppe med ulike
behov, men felles for de fleste er at de befinner seg i en sårbar
og vanskelig situasjon. Det vises også til at ankomsttallene for
asylsøkere kan variere mye og er vanskelig å forutse.
I punkt 2.5 gis en
omtale av enslige mindreårige som bor i asylmottak, og det fremkommer
blant annet at Utlendingsdirektoratet i praksis har omsorgsansvaret for
de enslige mindreårige som bor i asylmottak, frem til bosetting
eller retur.
I punkt 2.6 gis en
omtale av behovet for et statlig tilsyn med omsorgen for enslige
mindreårige som bor i asylmottak, og hvor det pekes på forskjeller
i behovet for enslige mindreårige og de fleste andre beboere i mottak.
Det pekes videre på ulike mål med statlig tilsyn og hva statlig
tilsyn kan bidra til.
I proposisjonens
punkt 3 vises det til at forslag til endringer i utlendingsloven
og en ny forskrift om etableringen av en statlig tilsynsordning
med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak, ble sendt
på høring 25. juni 2021. Høringsfristen var 1. oktober 2021.
I proposisjonens
punkt 4 gis en omtale av gjeldende rett, herunder om regulering
i utlendingsloven og tilhørende forskrifter, om representantordningen
for enslige, mindreårige asylsøkere, om sektoransvarsprinsippet,
om behandling av personopplysninger og om taushetsplikt.
I proposisjonens
punkt 5 gis en omtale av konstitusjonelle og folkerettslige rammer,
særlig som berører ivaretakelse av barn.
I proposisjonens
punkt 6 gis en omtale av forslagene i høringsnotatet, herunder forslag
til endringer i utlendingsloven (Statsforvalteren som tilsynsmyndighet, Statens
helsetilsyn som overordnet ansvarlig for tilsynet, adgang til å
gi nærmere bestemmelser i forskrift og at Kongen ved forskrift kan
gi nærmere bestemmelser om tilsynet) og at de nærmere bestemmelser
om tilsynsbesøk, rapportering, pålegg, klageadgang mv. gis i egen forskrift
under utlendingsloven.
I proposisjonens
punkt 7 gis en omtale av høringsinstansenes syn, knyttet til:
-
Etablering av en
statlig tilsynsordning (det var bred støtte i høringen for at det
etableres en statlig tilsynsordning med omsorgen for enslige mindreårige
som bor i asylmottak, videre omtales andre synspunkter.)
-
Lovfesting av tilsynsmyndighetens
adgang til å gi pålegg
-
Taushetsplikt
-
Forslaget til forskrift
(innspillene til dette omtales ikke nærmere i proposisjonen, men
de vil bli vurdert av departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet.)
I proposisjonens
punkt 8 gis en omtale av departementets vurdering.
I punkt 8.1 omtales
etablering av en statlig tilsynsordning og departementet opprettholder
forslaget som ble sendt på høring om å lovfeste i utlendingsloven
§ 95 at det etableres en slik statlig tilsynsordning. Departementet
foreslår likevel noen justeringer i bestemmelsen på bakgrunn av
høringsinnspillene, sammenlignet med forslaget som ble sendt på
høring.
I punkt 8.2 omtales
statsforvalteren som tilsynsmyndighet og departementet opprettholder
forslaget i høringsnotatet om å lovfeste at statsforvalteren gis
i oppgave å være tilsynsmyndighet og føre tilsyn med omsorgen for
enslige mindreårige som bor i asylmottak.
I punkt 8.3 omtales
tilsynets målgruppe. Enkelte høringsinstanser anbefaler at tilsynsordningen
også bør omfatte andre grupper beboere i asylmottak, herunder andre
barn, gravide, beboere som har vært utsatt for vold, og beboere
med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Departementet er
enig i at det også er andre sårbare grupper som bor i asylmottak.
Departementets syn er at oppfølgingen av andre beboere i asylmottak
anses ivaretatt gjennom eksisterende krav og Utlendingsdirektoratets
kontraktsoppfølging. Departementet fastholder at enslige mindreårige
som bor i asylmottak og som Utlendingsdirektoratet har omsorgsansvaret
for etter utlendingsloven § 95, er en særskilt sårbar gruppe, og
at ressursinnsatsen til en statlig tilsynsordning med asylmottaksdrift
bør rettes inn mot Utlendingsdirektoratets omsorg for denne gruppen.
I punkt 8.4 omtales
tilsynets virkeområde. Noen høringsinstanser anbefaler at tilsynsmyndigheten
ikke utelukkende bør føre tilsyn med etterlevelsen av kravene i
utlendingsloven og tilhørende forskrifter, men også med etterlevelsen
av andre sektormyndigheters regelverk, forhold utenfor loven av
betydning for de enslige mindreåriges utvikling, trivsel, velferd
og rettssikkerhet, de enslige mindreåriges menneskerettigheter,
og med selve virksomheten som yter tjenestene.
Departementet viser
for det første til at oppfølgingen av asylsøkere og flyktninger
baserer seg på sektoransvarsprinsippet i norsk forvaltning. Departementet
viser videre til at formålet med et statlig tilsyn på et forvaltningsområde
er lovlighetskontroll. Etterlevelsen av de enslige mindreåriges
menneskerettigheter, herunder bestemmelsene i FNs barnekonvensjon,
kan etter omstendighetene inngå i tilsynsmyndighetens lovlighetskontroll,
dersom tilsynsmyndigheten vurderer dette som relevant.
Når det gjelder uttalelsen
fra Statens helsetilsyn om at tilsynsordningen ikke bare bør legges
opp som et individtilsyn, men at den også bør gi adgang til å føre
tilsyn med selve virksomheten som yter tjenestene, bekrefter departementet
at forslaget skal forstås slik. Departementet vil vurdere om det
er behov for å tydeliggjøre i forbindelse med utarbeidelse av forskriften.
I punkt 8.5 omtales
adgangen til å gi pålegg og departementet er enig med Norges institusjon
for menneskerettigheter i at hovedregelen om tilsynsmyndighetens
adgang til å gi pålegg bør fremgå av utlendingsloven, mens de nærmere
kravene til påleggsadgangen fremgår av forskriften. Departementet
foreslår å lovfeste at statsforvalteren kan gi pålegg til Utlendingsdirektoratet
eller driftsoperatøren om å rette et forhold, dersom tilsynet avdekker
ulovlige forhold.
I punkt 8.6 omtales
Statens helsetilsyn som overordnet tilsynsmyndighet og departementet
opprettholder forslaget i høringsnotatet om å lovfeste at Statens helsetilsyn
har det overordnede ansvaret for tilsynet. Siden departementet foreslår
at statsforvalterens adgang til å gi pålegg lovfestes, mener departementet
at det bør reguleres tilsvarende i lovbestemmelsen at Statens helsetilsyn
også er klageinstans for pålegg som gis av statsforvalteren.
I punkt 8.8 omtales
taushetsplikt og departementet er enig med Norges institusjon for
menneskerettigheter i at tilsynsmyndighetens adgang til taushetsbelagte opplysninger
bør lovfestes. Departementet foreslår å lovfeste en plikt for Utlendingsdirektoratet
og driftsoperatøren til å gi statsforvalteren og Statens helsetilsyn de
opplysninger og den tilgangen som er nødvendig for å utøve sine
tilsynsoppgaver, uten hinder av taushetsplikt.
I punkt 8.8 omtales
adgang til å gi nærmere bestemmelser i forskrift og departementet
foreslår å lovfeste en adgang for Kongen til å gi nærmere bestemmelser
om tilsynsordningen i forskrift.
I proposisjonens
punkt 9 redegjøres det for oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak
nr. 209 fra stortingssesjonen 2020–2021.
I forbindelse med
behandlingen av Dokument 8:71 L (2020–2021) ba Stortinget 7. desember
2020 i vedtak nr. 209 regjeringen «legge frem forslag til endringer
i forskrift som sikrer selvforsørgelse gjennom en skjerping av underholdkravet
samt vurdere mulig skjerping av bestemmelsen om tilknytningskravet
i familieetableringssaker».
Departementet viser
til at utlendingsforskriften § 10-8 med virkning fra 1. oktober
2021 ble endret, slik at introduksjonsstønad ikke lenger regnes
som inntekt ved vurdering av om underholdskravet er oppfylt. Endringen
sikrer større grad av faktisk selvforsørgelse når referansepersonen
har fått beskyttelse i Norge.
Når det gjelder tilknytningskravet
i familieetableringssaker, har departementet vurdert mulige innskjerpinger,
men konkludert med at det ikke er behov for endringer i tilknytningskravet
nå. Anmodningsvedtaket anses med dette fulgt opp.
I proposisjonens
punkt 10 gis en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser.
Det vises i proposisjonen til at tiltaket krever at det opprettes
en tilsynsmyndighet hos minst én av statsforvalterne, og at Statens
helsetilsyn er overordnet tilsynsmyndighet. Videre vil tiltaket
kreve oppfølging og tilrettelegging i Utlendingsdirektoratet. Merutgifter
som følge av forslaget, dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets og
Helse- og omsorgsdepartementets gjeldende budsjettrammer. I statsbudsjettet
for 2022 er det overført 1,2 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet
til statsforvalterens kap. 525 post 1. Midlene skal dekke kostnader
til etablering av en tilsynsenhet hos en statsforvalter og til gjennomføring
av tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak
fra 1. juli 2022. Helårseffekten av tiltakets budsjettmessige konsekvenser
vil bli håndtert i den ordinære budsjettprosessen for statsbudsjettet
for 2023.
Ressursbehovet vil
være påvirket av endringer i asylsøkertilstrømningen og antallet
asylmottak der det bor enslige mindreårige. Det er stor usikkerhet
forbundet med behovet og antall asylmottak grunnet krigen i Ukraina.
Gitt dagens situasjon
med fire asylmottak med enslige mindreårige og forutsetningene beskrevet
over, kan det totale kostnadsbehovet utgjøre anslagsvis 5,8 mill. kroner
per år. I en situasjon med åtte asylmottak med enslige mindreårige,
kan det totale kostnadsbehovet utgjøre anslagsvis 7,9 mill. kroner
per år.
I proposisjonens
punkt 11 gis merknader til lovforslaget.
Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale av de ovennevnte punktene.