Meldingen bygger
på gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren (Innst. 87 S (2020–2021)
jf. Prop. 14 S (2020–2021)) og anbefaler nye tiltak og fremhever betydningen
av kursjusteringer og omprioriteringer som reflekterer regjeringens
prioriteringer på kort sikt og i arbeidet frem mot en kommende helhetlig
langtidsplan for forsvarssektoren.
I tillegg til de
konkrete tiltakene regjeringen la frem i Prop. 78 S (2021–2022),
omtaler meldingen endringer i flere faktorer som påvirker forsvarspolitikken,
status i gjennomføringen av vedtatt plan og regjeringens prioriteringer
fremover.
Krigen i Ukraina
har varige implikasjoner for europeisk sikkerhet. For at Forsvaret
skal kunne ivareta skjerpede krav til beredskap og tilstedeværelse,
vil regjeringen legge vekt på å få det vi har, til å virke.
Samtidig vil regjeringen
fremover innrette og videreutvikle Forsvaret som et verktøy for
å opprettholde tilstrekkelig norsk handlefrihet, kontroll og forutsigbarhet
i norske nærområder.
Meldingen understreker
viktigheten av å skape handlefrihet til å håndtere teknologi i rask
utvikling og sørge for bærekraft i sektoren på lengre sikt. Balanse mellom
oppgaver med ambisjon, struktur og økonomi må ivaretas.
Alliert tilstedeværelse
og mottak av allierte er avgjørende for norsk sikkerhet. Regjeringen
mener det er behov for bedre tilrettelegging enn det gjeldende langtidsplan
legger opp til. Dette vil derfor prioriteres i den videre utviklingen
av Forsvaret.
Regjeringen vil styrke
forsvarsevnen på kort sikt og utvikle og styrke Forsvaret videre
i det lengre perspektiv. Regjeringen har nedsatt en forsvarskommisjon
og en totalberedskapskommisjon. Sammen med fagmilitære vurderinger
fra forsvarssjefen og forskningsbasert kunnskap vil dette danne
grunnlag for arbeidet med neste langtidsplan.