Forslag 1

Komiteen viser til forslaget om å utforme en plan for hvordan offentlige anskaffelser og anbud i større grad kan prioritere sosial bærekraft og inkludering, herunder vurdere opprettelsen av en nasjonal prekvalifiseringsordning for sosiale entreprenører.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til svarbrevet fra statsråden av 6. mai 2022 der statsråden informerer om de eksisterende mulighetene for arbeids- og velferdsetaten til å vurdere prekvalifisering innenfor rammene av anskaffelsesregelverket. I svarbrevet ble det samtidig påpekt at det er usikkert om en egen ordning for sosiale entreprenører vil gi et bedre tilbud. En særskilt ordning for sosiale entreprenører kan dessuten føre til at andre typer leverandører stenges ute, og dermed utfordre prinsippet om likebehandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at offentlig sektor i større grad bør bruke sin betydelige innkjøpsmakt. Det må bli enklere å vektlegge og prioritere sosial bærekraft i offentlige anbud, slik man også vektlegger klima, for å støtte opp om de målene samfunnet har satt. Disse medlemmer mener at man som en del av dette arbeidet bør vurdere en statlig prekvalifisering av sosiale entreprenører. Det vil gjøre det enklere for Nav og andre offentlige instanser å identifisere og velge virksomheter som bidrar til å redusere utenforskapet.

Disse medlemmer er kjent med at kjernen i Navs oppdrag er å få folk i jobb, og at det av det naturlig følger at de bør ha god oversikt over sosiale entreprenører. Disse medlemmer understreker i den forbindelse at målsettingen må være at de sosiale entreprenørene – i tillegg til hos Nav – skal bli mer identifiserbare også for andre offentlige instanser, både lokalt og nasjonalt. Disse medlemmer er kjent med at en prekvalifiseringsordning er etterspurt blant de sosiale entreprenørene.

Disse medlemmer merker seg at statsråden viser til at Nav kan vurdere prekvalifiseringsordninger selv. Disse medlemmer mener dette er for passivt, og mener at en nasjonal prekvalifiseringsordning bør kunne brukes av flere offentlige instanser. Det er derfor naturlig at regjeringen aktivt foretar denne vurderingen på nasjonalt nivå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan offentlige anskaffelser og anbud i større grad kan prioritere sosial bærekraft og inkludering, herunder vurdere opprettelsen av en nasjonal prekvalifiseringsordning for sosiale entreprenører.»

Forslag 2

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne foreslår å øke bruken av innovative anskaffelser som metode, slik at det innen 2024 er implementert i alle landets Nav-fylker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser derfor til det igangsatte arbeidet fra regjeringen med en tillitsreform i offentlig sektor. Et sentralt formål for tillitsreformen i Nav er å finne en bedre balanse mellom den politiske styringen og den faglige handlingsfriheten i metode og ressursbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at vår viktigste jobb er å få flere i arbeid. Skal man lykkes med det, må alle gode krefter tas i bruk. Disse medlemmer er kjent med at det for små ideelle og private aktører kan det være krevende å få innpass på tiltaksfeltet. Det kan føre til at nye løsninger som kunne fått flere over i jobb eller utdanning, aldri blir prøvd ut. Disse medlemmer mener man derfor må tenke nytt rundt hvordan en kjøper inn arbeidsmarkedstiltak, og i større grad gjøre innovative anskaffelser. Det går ut på at det offentlige aktivt søker samarbeid med de ideelle, sosiale entreprenører og mindre aktører for å teste ut nye ideer og løsninger – gjerne gjennom utviklingskontrakter, rammeavtaler og mindre anbud. Med god følgeevaluering får en identifisert de tiltakene som har best effekt for å hjelpe folk til jobb og utdanning. Disse medlemmer ser det som positivt at innovative anskaffelser allerede brukes som metode i flere fylker, og mener at ambisjonen bør være at det utvides til hele landet.

Disse medlemmer ser det som positivt at statsråden i innledningen til sitt svarbrev skriver at man vil videreføre tiltakene i Strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet. Disse medlemmer ser det derfor som underlig at statsråden så i neste omgang argumenterer mot konkrete tiltak som ligger i strategien, blant annet om å utvide bruken av innovative anskaffelser til alle landets fylker. Disse medlemmer erkjenner at det derfor er behov for at Stortinget tar grep for å sikre at strategien faktisk følges opp. Disse medlemmer mener at innovasjon i anskaffelsene ikke bare bør gjelde noen utvalgte fylker, men hele landet. Det fortjener brukerne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke bruken av innovative anskaffelser som metode, slik at det innen 2024 blir implementert i alle landets Nav-fylker.»

Forslag 3

Komiteen viser til forslaget om at Nav prøver ut nye finansieringsmodeller for samarbeidet med sosiale entreprenører og øker bruken av effektkontrakter. Komiteen viser til at det allerede er iverksatt pilotprosjekter for å teste ut velferdsobligasjoner. Kommunene Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Færder etablerte høsten 2020 et interkommunalt samarbeid om et slikt pilotprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kjent med at det under regjeringen Solberg ble satt i gang flere forsøk med nye finansieringsmodeller for samarbeid med sosiale entreprenører, herunder økt bruk av effektkontrakter. Disse medlemmer ser positivt på det, og ønsker nå å utvide suksessen.

Disse medlemmer mener at for å finne frem til de løsningene med best resultater bør en gjøre flere forsøk med nye finansieringsmodeller for sosial innovasjon. Et eksempel kan være økt bruk av effektkontrakter, der det offentlige betaler den sosiale entreprenøren basert på resultatoppnåelse. Disse medlemmer er kjent med at det gir økt vektlegging av de resultatene et tiltak gir, fremfor bare kvantitativ statistikk om antall aktiviteter og penger brukt.

Disse medlemmer registrerer at partene i arbeidet med en effektkontrakt må jobbe systematisk og kunnskapsbasert for å finne ut hva behovene til målgruppen er, hva som er et positivt resultat for gruppen, hvordan dette kan oppnås, og hvordan det kan måles. Prosessen kan føre til ny innsikt, nye samarbeidsformer og kunnskap om hvilke tiltak som har en målbar effekt. Disse medlemmer understreker at det offentlige gjennom bruk av effektkontrakter kan utvide tiltak som viser seg å fungere godt for målgruppen, og avslutte tiltak som ikke fungerer. Avtaleformen kan bidra til at det utvikles nye ordninger som ikke er en del av dagens verktøykasse i Nav.

Disse medlemmer er kjent med at effektkontrakter er tatt i bruk noen steder, og mener at dette bør utvides til å gjelde flere steder i landet. Disse medlemmer understreker at effektkontrakter nettopp handler om å få mest mulig effekt og resultater for brukerne. Disse medlemmer mener våre ambisjoner og innsats for å oppnå best mulig resultater ikke bør stoppe med noen utvalgte pilotprosjekter, men utvides, slik at flere kan få hjelp til å komme i jobb og utdanning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav prøver ut nye finansieringsmodeller for samarbeidet med sosiale entreprenører og øker bruken av effektkontrakter.»

Forslag 4

Komiteen viser til forslaget om å øke kommunene og Nav sin kompetanse og kapasitet til å samarbeide med sosiale entreprenører, herunder styrke satsingen på markedskontakter. Komiteen mener sosiale entreprenører kan spille en viktig rolle i å inkludere flere i arbeidslivet, og at det er positivt at Nav og kommunene har god kompetanse på å samarbeide med disse. I dag gjøres det mye arbeid for å styrke kommunene sin kompetanse i samarbeid med sosiale entreprenører. Det er også iverksatt en rekke tiltak for å styrke Navs kompetanse på dette feltet. Komiteen viser i denne sammenheng til statsrådens vurdering av representantforslaget, der det blant annet vises til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i tildelingsbrevet for 2022 har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppgave å lage veiledningsmateriale om samarbeid med sosiale entreprenører og andre aktører som arbeider med sosialt entreprenørskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at for å få økt mangfold i tjenestetilbudet er det viktig å øke kompetansen om innovative anskaffelser og sosialt entreprenørskap i det offentlige. I «Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor – eksempler og ideer», utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gis det god informasjon om anskaffelsesregelverket og hvordan sosiale entreprenører kan gå frem for å delta i offentlige anskaffelser. Det er likevel et stort uutnyttet potensial. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør sørge for at kommunene og Nav får økt sin kompetanse ytterligere. Disse medlemmer ser det som positivt at statsråden varsler at man i tildelingsbrevet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriale om samarbeidet med sosiale entreprenører. Disse medlemmer mener denne jobben bør fortsette med uforminsket styrke, også overfor kommunene og andre offentlige aktører.

Disse medlemmer viser til at det er viktig at Nav får økt både kompetanse og kapasitet til å knytte kontakter med næringslivet og formidle kandidater til arbeidslivet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å styrke satsingen på markedskontakter i Nav.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke kommunene og Nav sin kompetanse og kapasitet til å samarbeide med sosiale entreprenører, herunder styrke satsingen på markedskontakter.»

Forslag 5

Komiteen viser til forslag om å utarbeide en strategi for å styrke ideell sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet. Komiteen understreker at aktører i ideell sektor alltid har spilt en viktig rolle i arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet som et viktig supplement til det offentlige tilbudet. Ideell sektor har lenge spilt en viktig rolle fordi de har kunnet tilby nyskapende og unike tilbud som følge av at de ikke er bundet av de samme administrative prosessene som offentlig sektor ofte må forholde seg til, som for eksempel politisk vedtatte strategier og langtidsplaner som i liten grad er hensiktsmessige for alle aktører i det store mangfoldet i ideell sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at ideelle aktører gjør en uvurderlig innsats for å hjelpe folk til aktiv deltakelse i jobb, utdanning og samfunnsliv. Disse medlemmer mener ideelle aktører er en viktig del av velferdssamfunnet og et viktig supplement til det offentlige. Disse medlemmer er kjent med at det er igangsatt et arbeid for å sikre ideell sektor bedre innpass på arbeids- og velferdsfeltet.

Disse medlemmer ser det som positivt at statsråden i sitt svarbrev skriver at man vil videreføre tiltakene i Strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet. Disse medlemmer ser det derfor som underlig at statsråden så i neste omgang argumenterer mot konkrete tiltak som ligger i strategien, herunder punktet om en egen strategi for samarbeidet med ideell sektor. Disse medlemmer erkjenner at det derfor er behov for at Stortinget tar grep for å sikre at strategien faktisk følges opp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for å styrke ideell sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet.»