Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 206 L (2021–2022) om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret.

Etter forslag fra regjeringen Solberg ble plikten til å fratre ved særaldersgrense for øvrige yrkesgrupper fjernet, jf. Innst. 519 L (2020–2021), Prop. 138 L (2020–2021), Lovvedtak 160 (2020–2021). Endringen trådte i kraft 1. juli 2021 og innebærer at den enkelte arbeidstaker nå kan stå i stilling frem til den alminnelige aldersgrensen på 70 år. Vedtaket gjelder ikke militært tilsatte som har særaldersgrenser regulert i forsvarsloven. Lovforslaget innebar at det skulle utarbeides et eget høringsnotat om plikten til å fratre for militært tilsatte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Solbergs forslag til endringer i regler om særalderspensjon ble oppfattet av arbeidstakersiden som et klart brudd på avtalen mellom partene fra 2018. I avtalen fra 2018 ble det avtalt at det først skulle forhandles om nye regler for særalderspensjon, for deretter å gjennomgå særaldersgrensene.

Flertallet viser til svarbrev av 9. mai 2022 fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Statsråden understreker at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ikke støtter den tilnærmingen til endringer av særaldersgrenser som regjeringen Solberg la opp til, der regjeringen ensidig foreslo lovendringer.

Flertallet viser videre til at statsråden i svarbrevet understreker at regjeringen ikke utelukker større eller mindre endringer av særaldersgrensen i Forsvaret, men er opptatt av at dette skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet, i tråd med pensjonsavtalen fra 2018. Statsråden viser til at den demografiske utviklingen, med en stadig større andel eldre, tilsier at det må legges til rette for en bedre og mer fleksibel anvendelse av arbeidsstyrken. For forsvarssektoren kan endringer i særaldersgrensen og endringer i plikten til å fratre legge til rette for å beholde viktig kompetanse i et lengre perspektiv. Men det kan også være en utfordring fordi Forsvaret er avhengig av relativt ungt personell for å ivareta operative krav over tid. Det er derfor viktig at konsekvenser er utredet og drøftet med de berørte parter, slik at vi finner gode løsninger, både for yrkesgrupper med en svært krevende arbeidshverdag, for arbeidsgivere og for samfunnssikkerhet og beredskap.

Flertallet viser til lovendringene som ble foreslått av regjeringen Solberg og vedtatt av Stortinget i 2021, jf. behandlingen av Innst. 519 L (2020–2021), jf. Prop. 138 L (2020–2021). Flertallet mener at forslaget som ble fremmet av regjeringen, utgjorde et klart brudd på avtalen av 3. mars 2018 om at regelverket for personer med særaldersgrenser skal tilpasses ny tjenestepensjon gjennom avtale mellom partene. Endringer i særaldersgrenser og nye pensjonsregler må sees i sammenheng, ikke behandles hver for seg.

Flertallet viser videre til merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 519 L (2020–2021).

Flertallet viser til at dagens regjering nå har uttalt at det skal gjenopptas forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene om nye pensjonsregler for arbeidstakere i yrker med særaldersgrenser. Å vedta forslaget som er fremmet i representantforslaget, vil undergrave muligheten regjeringen og arbeidstakernes organisasjoner har til å komme frem til en avtale om særaldersgrenser og pensjonsregler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at å gå av med pensjon skal være en rettighet og ikke en plikt. Dette er i tråd med arbeidslinjen, som har bred oppslutning på Stortinget. Plikten til å gå av med særaldersgrense ble fjernet i staten av regjeringen Solberg, og forslag om å fjerne plikten til å avgå med særaldersgrense i Forsvaret ble sendt på høring i 2021, og Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har ikke fulgt opp dette høringsnotatet. Et viktig formål med å fjerne plikten til å gå av er å beholde viktig kompetanse og erfaring og gi den enkelte en rett til å velge om man ønsker å gå av eller ikke. I Forsvaret må det tas hensyn til en aldersmessig balanse for å sikre den operative evnen. Samtidig er det i dag mange ansatte i Forsvaret som blir tvunget til å gå av idet man har oppnådd toppen av innsikt og erfaring. I en sikkerhetspolitisk urolig tid der det er bred politisk enighet om at Forsvaret skal bygges opp både på personellsiden og utstyrsmessig, så kan det være negativt for organisasjonen å miste denne verdifulle kompetansen. Forslaget innebærer ikke at ansatte nødvendigvis skal fortsette i samme stilling eller arbeide operativt ut sin karriere. Forslaget legger til grunn at Forsvaret kan legge til rette for at ansatte i det øvre alderssjikt eksempelvis kan arbeide strategisk, forskningsbasert eller med undervisning dersom det er lite hensiktsmessig å fortsette i operativ stilling. I en spørreundersøkelse arrangert av Forsvarets Forskningsinstitutt svarte 8 av 10 avgåtte at de kunne tenke seg en fortsatt militær karriere om det hadde vært mulig. 2 av 3 av de militære særalderspensjonistene sier at de benytter seg av muligheten til å forlenge arbeidskarrieren enten heltid eller deltid andre steder. Det er også klart at jo lenger flere står i jobb, jo større samfunnsmessig økonomisk gevinst vil det ha, i tillegg til at ansatte får mulighet til å opptjene mer pensjon og kompensere for levealdersjusteringen som ble innført med pensjonsreformen, dersom det er ønskelig.

I statsrådens svarbrev til komiteen av 9. mai 2022 hevdes det at den forrige regjeringen har opptrådt i strid med pensjonsavtalen for offentlig sektor av 3. mars 2018 ved å fjerne plikten til å avgå med særaldersgrense i staten og med forslaget om å fjerne plikten til å avgå med særaldersgrense i Forsvaret. Disse medlemmer viser til avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor punkt 10. Denne bestemmelsen regulerer alderspensjon til personer med særaldersgrense, og det fremgår tydelig at avtalen ikke regulerer hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense, eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Avtalen stadfester at dette skal avklares i en senere prosess, og dersom det skjer endringer i aldersgrensen, skal personer som på det tidspunktet er ansatt i en stilling med særaldersgrense og som har ti eller færre år igjen til den tidligere aldersgrensen, beholde de endringer som da gjelder.

Disse medlemmer mener at avtalen ikke regulerer hvorvidt det kan gjøres endringer i plikten til å gå av med særaldersgrense. Det er ingenting i avtalens ordlyd som tilsier at plikten til å fratre må opprettholdes, og endringer i fratredelsesplikten medfører ingen faktisk endring av den lovfestede aldersgrensen som gjelder. Forslagene endrer heller ikke pensjonsnivåene, den ansattes forutsigbarhet rundt egen pensjon eller pensjonsalder. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til forsvarsministerens påstand om at representantforslaget og den forrige regjeringens endringer «ser helt bort i fra det som er avtalt mellom partene», slik det uttrykkes i svarbrevet i avsnitt 5.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag

«Vedtak til lov

om endring i forsvarsloven

I

I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. gjøres følgende endringer:

§ 44 nytt andre ledd skal lyde:

Generalmajor/kontreadmiral eller høyere utnevnes som embetsmenn på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan vedkommende utnevnes for ytterligere en periode på inntil 6 år i samme stilling eller embete.

Nåværende andre til syvende ledd blir tredje til nytt åttende ledd.

§ 45 første ledd skal lyde:

Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes midlertidig, eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 år eller fast til de fyller 60 år. De som er tilsatt midlertidig, skal fratre stillingen sin uten oppsigelse. De som er fast tilsatt til 35 år, skal fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 år. De som er fast tilsatt til 60 år, kan fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 60 år eller senere, men plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen etter lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. er nådd.

§ 45 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

II

Loven trer i kraft straks.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til skriftlig innspill fra LO Stat i forbindelse med behandlingen av forslaget om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret. I innspillet påpeker LO at:

«Særaldersgrensen for militært tilsatte er et viktig virkemiddel for Forsvaret for å få en balansert alders og gradsstruktur som på sin side er et viktig premiss for operativ evne og beredskap,»

og at

«en fjerning av plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense er ikke forenelig med Forsvarets operative behov.»

Dette medlem viser videre til høringssvar fra Forsvarsdepartementet i forbindelse med høring om å fjerne plikten til å fratre ved aldersgrensen for personer med lavere aldersgrense enn den øvre aldersgrensen i staten. I høringssvaret påpeker Forsvarsdepartementet at de sterkt fraråder å fjerne plikten til å gå av ved særaldersgrense, og begrunner dette blant annet med at det vil få store konsekvenser for Forsvaret på kort og lang sikt, vil begrense Forsvarets evne til å rekruttere og utvikle yngre profesjonsutøvere, og føre til en vesentlig økning i andelen eldre militært ansatte sammenlignet med dagens ordning.

Dette medlem er uenig med forslagsstillerne om at en fjerning av plikten til å gå av ved særaldersgrense vil bidra til å styrke Forsvaret, og støtter ikke forslaget.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at særaldersgrensene i Forsvaret er satt for å sikre at de militært ansatte oppfyller de fysiske kravene som kreves i tjenesten. En fjerning av særaldersgrensene kan derfor i ytterste konsekvens svekke vår militære beredskap. Dette medlem registrerer at forslagsstillerne mener at forslaget ikke vil svekke de ansattes pensjonsrettigheter. De ansattes organisasjoner er uenige i dette, og mener at en fjerning av aldersgrensene kan føre til at retten til å gå ved særaldersgrensen svekkes. Dette medlem viser til at partene nå forhandler om særaldergrensene i offentlig tjenestepensjon. Det er svært uklokt og et brudd med den norske modellen dersom Stortinget fatter vedtak som bryter direkte inn i disse forhandlingene.