Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen,
fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt,
Emma Watne, viser til Representantforslag 206 L (2021–2022) om
å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret.
Etter forslag fra
regjeringen Solberg ble plikten til å fratre ved særaldersgrense
for øvrige yrkesgrupper fjernet, jf. Innst. 519 L (2020–2021), Prop.
138 L (2020–2021), Lovvedtak 160 (2020–2021). Endringen trådte i kraft
1. juli 2021 og innebærer at den enkelte arbeidstaker nå kan stå
i stilling frem til den alminnelige aldersgrensen på 70 år. Vedtaket
gjelder ikke militært tilsatte som har særaldersgrenser regulert
i forsvarsloven. Lovforslaget innebar at det skulle utarbeides et
eget høringsnotat om plikten til å fratre for militært tilsatte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at regjeringen Solbergs forslag til endringer i regler om særalderspensjon
ble oppfattet av arbeidstakersiden som et klart brudd på avtalen
mellom partene fra 2018. I avtalen fra 2018 ble det avtalt at det
først skulle forhandles om nye regler for særalderspensjon, for
deretter å gjennomgå særaldersgrensene.
Flertallet viser til svarbrev
av 9. mai 2022 fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Statsråden
understreker at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ikke støtter
den tilnærmingen til endringer av særaldersgrenser som regjeringen
Solberg la opp til, der regjeringen ensidig foreslo lovendringer.
Flertallet viser videre til
at statsråden i svarbrevet understreker at regjeringen ikke utelukker
større eller mindre endringer av særaldersgrensen i Forsvaret, men
er opptatt av at dette skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet,
i tråd med pensjonsavtalen fra 2018. Statsråden viser til at den
demografiske utviklingen, med en stadig større andel eldre, tilsier
at det må legges til rette for en bedre og mer fleksibel anvendelse
av arbeidsstyrken. For forsvarssektoren kan endringer i særaldersgrensen
og endringer i plikten til å fratre legge til rette for å beholde
viktig kompetanse i et lengre perspektiv. Men det kan også være
en utfordring fordi Forsvaret er avhengig av relativt ungt personell
for å ivareta operative krav over tid. Det er derfor viktig at konsekvenser
er utredet og drøftet med de berørte parter, slik at vi finner gode
løsninger, både for yrkesgrupper med en svært krevende arbeidshverdag,
for arbeidsgivere og for samfunnssikkerhet og beredskap.
Flertallet viser til lovendringene
som ble foreslått av regjeringen Solberg og vedtatt av Stortinget
i 2021, jf. behandlingen av Innst. 519 L (2020–2021), jf. Prop.
138 L (2020–2021). Flertallet mener
at forslaget som ble fremmet av regjeringen, utgjorde et klart brudd på
avtalen av 3. mars 2018 om at regelverket for personer med særaldersgrenser
skal tilpasses ny tjenestepensjon gjennom avtale mellom partene.
Endringer i særaldersgrenser og nye pensjonsregler må sees i sammenheng,
ikke behandles hver for seg.
Flertallet viser videre til
merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 519 L (2020–2021).
Flertallet viser til at dagens
regjering nå har uttalt at det skal gjenopptas forhandlinger med
arbeidstakerorganisasjonene om nye pensjonsregler for arbeidstakere
i yrker med særaldersgrenser. Å vedta forslaget som er fremmet i
representantforslaget, vil undergrave muligheten regjeringen og
arbeidstakernes organisasjoner har til å komme frem til en avtale
om særaldersgrenser og pensjonsregler.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at å gå av med pensjon skal
være en rettighet og ikke en plikt. Dette er i tråd med arbeidslinjen,
som har bred oppslutning på Stortinget. Plikten til å gå av med
særaldersgrense ble fjernet i staten av regjeringen Solberg, og
forslag om å fjerne plikten til å avgå med særaldersgrense i Forsvaret
ble sendt på høring i 2021, og Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
har ikke fulgt opp dette høringsnotatet. Et viktig formål med å
fjerne plikten til å gå av er å beholde viktig kompetanse og erfaring
og gi den enkelte en rett til å velge om man ønsker å gå av eller
ikke. I Forsvaret må det tas hensyn til en aldersmessig balanse
for å sikre den operative evnen. Samtidig er det i dag mange ansatte
i Forsvaret som blir tvunget til å gå av idet man har oppnådd toppen
av innsikt og erfaring. I en sikkerhetspolitisk urolig tid der det
er bred politisk enighet om at Forsvaret skal bygges opp både på
personellsiden og utstyrsmessig, så kan det være negativt for organisasjonen å
miste denne verdifulle kompetansen. Forslaget innebærer ikke at
ansatte nødvendigvis skal fortsette i samme stilling eller arbeide
operativt ut sin karriere. Forslaget legger til grunn at Forsvaret
kan legge til rette for at ansatte i det øvre alderssjikt eksempelvis
kan arbeide strategisk, forskningsbasert eller med undervisning
dersom det er lite hensiktsmessig å fortsette i operativ stilling.
I en spørreundersøkelse arrangert av Forsvarets Forskningsinstitutt
svarte 8 av 10 avgåtte at de kunne tenke seg en fortsatt militær
karriere om det hadde vært mulig. 2 av 3 av de militære særalderspensjonistene
sier at de benytter seg av muligheten til å forlenge arbeidskarrieren
enten heltid eller deltid andre steder. Det er også klart at jo
lenger flere står i jobb, jo større samfunnsmessig økonomisk gevinst
vil det ha, i tillegg til at ansatte får mulighet til å opptjene
mer pensjon og kompensere for levealdersjusteringen som ble innført
med pensjonsreformen, dersom det er ønskelig.
I statsrådens svarbrev
til komiteen av 9. mai 2022 hevdes det at den forrige regjeringen
har opptrådt i strid med pensjonsavtalen for offentlig sektor av
3. mars 2018 ved å fjerne plikten til å avgå med særaldersgrense i
staten og med forslaget om å fjerne plikten til å avgå med særaldersgrense
i Forsvaret. Disse
medlemmer viser til avtale om tjenestepensjon for ansatte
i offentlig sektor punkt 10. Denne bestemmelsen regulerer alderspensjon
til personer med særaldersgrense, og det fremgår tydelig at avtalen
ikke regulerer hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense,
eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Avtalen stadfester at
dette skal avklares i en senere prosess, og dersom det skjer endringer
i aldersgrensen, skal personer som på det tidspunktet er ansatt
i en stilling med særaldersgrense og som har ti eller færre år igjen
til den tidligere aldersgrensen, beholde de endringer som da gjelder.
Disse medlemmer mener at avtalen
ikke regulerer hvorvidt det kan gjøres endringer i plikten til å
gå av med særaldersgrense. Det er ingenting i avtalens ordlyd som
tilsier at plikten til å fratre må opprettholdes, og endringer i
fratredelsesplikten medfører ingen faktisk endring av den lovfestede
aldersgrensen som gjelder. Forslagene endrer heller ikke pensjonsnivåene,
den ansattes forutsigbarhet rundt egen pensjon eller pensjonsalder. Disse medlemmer stiller
seg derfor undrende til forsvarsministerens påstand om at representantforslaget
og den forrige regjeringens endringer «ser helt bort i fra det som
er avtalt mellom partene», slik det uttrykkes i svarbrevet i avsnitt
5.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag
«Vedtak til lov
om endring i forsvarsloven
I
I lov 12. august
2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. gjøres følgende
endringer:
§ 44 nytt andre
ledd skal lyde:
Generalmajor/kontreadmiral eller
høyere utnevnes som embetsmenn på åremål for inntil 6 år. Etter
utlysning kan vedkommende utnevnes for ytterligere en periode på inntil
6 år i samme stilling eller embete.
Nåværende andre
til syvende ledd blir tredje til nytt åttende ledd.
§ 45 første ledd
skal lyde:
Offiserer, befal,
grenaderer og konstabler kan tilsettes midlertidig, eller de kan
tilsettes fast til de fyller 35 år eller fast til de fyller 60 år.
De som er tilsatt midlertidig, skal fratre stillingen sin uten oppsigelse. De som er fast tilsatt
til 35 år, skal fratre stillingen ved første månedsskifte etter
at de har fylt 35 år. De som er fast tilsatt til 60 år, kan fratre
stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 60 år eller
senere, men plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte
etter at den alminnelige aldersgrensen etter lov om aldersgrenser
for statsansatte m.fl. er nådd.
§ 45 tredje ledd
oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
II
Loven trer i kraft
straks.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til skriftlig innspill
fra LO Stat i forbindelse med behandlingen av forslaget om å fjerne
plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret. I innspillet påpeker
LO at:
«Særaldersgrensen
for militært tilsatte er et viktig virkemiddel for Forsvaret for
å få en balansert alders og gradsstruktur som på sin side er et
viktig premiss for operativ evne og beredskap,»
og at
«en fjerning av plikten
til å fratre ved oppnådd særaldersgrense er ikke forenelig med Forsvarets
operative behov.»
Dette medlem viser videre til
høringssvar fra Forsvarsdepartementet i forbindelse med høring om
å fjerne plikten til å fratre ved aldersgrensen for personer med
lavere aldersgrense enn den øvre aldersgrensen i staten. I høringssvaret
påpeker Forsvarsdepartementet at de sterkt fraråder å fjerne plikten
til å gå av ved særaldersgrense, og begrunner dette blant annet
med at det vil få store konsekvenser for Forsvaret på kort og lang sikt,
vil begrense Forsvarets evne til å rekruttere og utvikle yngre profesjonsutøvere,
og føre til en vesentlig økning i andelen eldre militært ansatte
sammenlignet med dagens ordning.
Dette medlem er uenig med forslagsstillerne
om at en fjerning av plikten til å gå av ved særaldersgrense vil
bidra til å styrke Forsvaret, og støtter ikke forslaget.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at særaldersgrensene i Forsvaret er satt
for å sikre at de militært ansatte oppfyller de fysiske kravene
som kreves i tjenesten. En fjerning av særaldersgrensene kan derfor
i ytterste konsekvens svekke vår militære beredskap. Dette medlem registrerer
at forslagsstillerne mener at forslaget ikke vil svekke de ansattes
pensjonsrettigheter. De ansattes organisasjoner er uenige i dette,
og mener at en fjerning av aldersgrensene kan føre til at retten til
å gå ved særaldersgrensen svekkes. Dette medlem viser til at partene
nå forhandler om særaldergrensene i offentlig tjenestepensjon. Det
er svært uklokt og et brudd med den norske modellen dersom Stortinget
fatter vedtak som bryter direkte inn i disse forhandlingene.