Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om bemanning i barnevernet.

Komiteen viser til at Stortinget i medhold av forretningsordenen § 39 andre ledd har vedtatt å avvise forslag 2 i representantforslaget.

Komiteen viser til at forslagsstillerne redegjør for at den beste investeringen et samfunn kan gjøre, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne er opptatt av at barn og unge og deres familier skal møte et faglig sterkt barnevern, et barnevern som har nok tid og ressurser til å følge opp.

Komiteen har fremlagt saken for Barne- og familiedepartementet den 21. april 2022 og noterer seg at statsråd Kjersti Toppe i svarbrevet av 29. april 2022 skriver at hun deler ambisjonen til forslagsstillerne, samt at hun trekker frem at de ansatte er den viktigste ressursen i barnevernet.

Komiteen merker seg at statsråden skriver at kommunene i perioden 2012–2021 har økt kapasiteten med om lag 1 580 flere årsverk i barnevernet. Statsråden understreker at den nye regjeringen har sørget for sterk vekst i kommunene, noe som gir grunnlag for ytterligere vekst i årsverk på barnevernsområdet.

Komiteen viser til at statsråden videre peker på sammenhengen mellom muligheten for lokaldemokrati og selvstyre og en rammefinansiert kommunesektor. Statsråden trekker videre frem at øremerking kan redusere handlingsrommet kommunene har for å kunne prioritere ut ifra lokale forhold. I tillegg skriver statsråden at innføringen av barnevernsreformen skal gi økt ansvar til kommunene og økt fokus på tidlig innsats. Komiteen merker seg at statsråden på bakgrunn av ovennevnte ser at dette samlet medfører et mer helhetlig finansieringsansvar for barnevernet.

Komiteen merker seg at statsråd Kjersti Toppe trekker frem både barnevernloven § 1-4, ny barnevernslov § 10-16 og Prop. 133 L (2020–2021) samt Bufdirs grunnmodell for kompetanse på institusjon som å være dekkende for å ivareta forslagsstillernes ønske om ivaretakelse av kompetansebehov. Statsråden ser det dermed ikke som nødvendig med ytterligere utredning på området på nåværende tidspunkt.

Komiteen har mottatt skriftlige innspill i denne saken fra Barnevernet, Fellesorganisasjonen (FO), Organisasjonen Voksne for Barn, KS, Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), SOS-barnebyer og Abelia.

Komiteen ser det som avgjørende viktig at barn og familier som sliter, møter et barnevern med god kunnskap og kompetanse og med tid til å følge opp den enkelte. Kun slik kan vi sikre et best mulig grunnlag for å bedre hverdagen og mulighetene til den enkelte familie og det enkelte barn. Komiteen vil understreke at det i dag gjøres svært mye bra barnevernsarbeid, men ser samtidig at det er behov for flere og viktige initiativer til forbedringer. Dette fremgår også i møter med og innspill fra barnevernsbarnas organisasjoner, ansatte i barnevernet og andre som jobber for å gi barn en bedre hverdag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen til regjeringen, der utviklingen av barnevernet har en sentral plass, og der det vises til behovet for å gjennomføre en kvalitetsreform. Disse medlemmer viser også til at rettssikkerheten i alle deler av barnevernet gjennomgås av Barnevernsutvalget, i tråd med hva Stortinget tidligere har vedtatt.

Disse medlemmer vil videre vise til svarbrev fra statsråd Kjersti Toppe av 29. april 2022 og vil avvente det pågående utredningsarbeidet på barnevernsområdet før det tas stilling til eventuelle nye spesifikke krav til bemanning. Disse medlemmer har merket seg at en ved tidligere arbeid med kompetansekrav i barnevernsinstitusjoner har kommet til at utdanninger som gir kompetanse i miljøterapi, er særskilt relevante for arbeid i institusjon, dessuten at det er utarbeidet en grunnmodell for kompetanse på institusjon, som skal sikre nødvendig innhold, prioritering og sammenheng i arbeidet med kompetanse og et kunnskapsløft i institusjonsbarnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til svarbrevet fra statsråd Kjersti Toppe, der hun igjen viser til det pågående utredningsarbeidet på området. Mye av dette ble startet av Solberg-regjeringen, og det er naturlig å avvente anbefalingene fra arbeidene før man prioriterer eventuelt nye satsinger i denne viktige sektoren.

Disse medlemmer viser til at det ble gjennomført flere store kvalitetsløft for barnevernet i forrige periode. Ny barnevernslov er det viktigste eksempelet. Denne erstattet en 30 år gammel lov og er mer tilpasset det samfunnet vi nå lever i, og den skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid. Loven styrker barneperspektivet og rettssikkerheten for barn og foreldre og stiller økt krav til kompetanse og forsvarlig saksbehandling og bedre kommunal styring og ledelse. Den nye loven løfter frem kompetanse som det viktigste virkemidlet for et bedre barnevern, og det vil nå være naturlig å avvente endringer som følge av den nye loven og erfaringene fra omleggingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for å sikre et barnevern som har nok tid og ressurser til å følge opp barn, unge og deres familier på en god og faglig sterk måte. Dette medlem mener at det offentlige må bli bedre på å oppdage de barna som trenger hjelp, lytte til dem og sette inn gode hjelpetiltak tidlig. Dette krever midler til god nok bemanning i det kommunale barnevernet. Dette medlem er glad for at statsråden i sitt svarbrev av 29. april 2022 skriver at hun deler ambisjonene i forslaget, men dette medlem mener at det vil være vanskelig å oppfylle ambisjonene uten øremerking av midler til kommunene.

Dette medlem vil skape et trygt barnevern på barnas premisser, uten profittmotiv og markedstenkning. Hver krone bevilget til barnevernet skal faktisk gå til å gjøre tilbudet bedre for barna, for eksempel gjennom et barnevernsløft, hvor øremerkede midler skal sikre økt bemanning i det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til at Barneombudet, FO, Organisasjonen Voksne for Barn, SOS-barnebyer og Landsforeningen for barnevernsbarn i komiteens skriftlige høring er positive til forslagene, mens KS støtter intensjonen. Barneombudet skriver i sitt svar at selv om ansvaret for barnevernet er delegert til kommunene, fritar dette ikke staten for forpliktelsene i Grunnloven og barnekonvensjonen om å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. Dette medlem understreker at det er en risiko for at midlene som tidligere var øremerket til stillinger i barnevernet, kan benyttes i andre deler av en presset kommuneøkonomi når de nå er del av kommunenes rammetilskudd. Dette medlem viser videre til at Barneombudet, i likhet med forslagsstillerne, mener at det å ha en opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet er avgjørende for å kunne realisere intensjonene i barnevernsreformen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 utarbeide en opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hva faglig forsvarlig bemanning i institusjonsbarnevernet er med tanke på det miljøterapeutiske tilbudet knyttet til god omsorg og behandling samt et trygt bo- og arbeidsmiljø for både barn, unge og ansatte, med særlig fokus på utfordringene knyttet til alenearbeid.»