Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe
Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen
Grunde Almeland, viser til representantforslaget om bemanning
i barnevernet.
Komiteen viser til at Stortinget
i medhold av forretningsordenen § 39 andre ledd har vedtatt å avvise forslag
2 i representantforslaget.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
redegjør for at den beste investeringen et samfunn kan gjøre, er
å sikre at barn får en trygg og god oppvekst.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
er opptatt av at barn og unge og deres familier skal møte et faglig
sterkt barnevern, et barnevern som har nok tid og ressurser til
å følge opp.
Komiteen har fremlagt saken
for Barne- og familiedepartementet den 21. april 2022 og noterer
seg at statsråd Kjersti Toppe i svarbrevet av 29. april 2022 skriver
at hun deler ambisjonen til forslagsstillerne, samt at hun trekker
frem at de ansatte er den viktigste ressursen i barnevernet.
Komiteen merker seg at statsråden
skriver at kommunene i perioden 2012–2021 har økt kapasiteten med
om lag 1 580 flere årsverk i barnevernet. Statsråden understreker
at den nye regjeringen har sørget for sterk vekst i kommunene, noe
som gir grunnlag for ytterligere vekst i årsverk på barnevernsområdet.
Komiteen viser til at statsråden
videre peker på sammenhengen mellom muligheten for lokaldemokrati
og selvstyre og en rammefinansiert kommunesektor. Statsråden trekker
videre frem at øremerking kan redusere handlingsrommet kommunene
har for å kunne prioritere ut ifra lokale forhold. I tillegg skriver
statsråden at innføringen av barnevernsreformen skal gi økt ansvar
til kommunene og økt fokus på tidlig innsats. Komiteen merker seg at statsråden
på bakgrunn av ovennevnte ser at dette samlet medfører et mer helhetlig
finansieringsansvar for barnevernet.
Komiteen merker seg at statsråd
Kjersti Toppe trekker frem både barnevernloven § 1-4, ny barnevernslov
§ 10-16 og Prop. 133 L (2020–2021) samt Bufdirs grunnmodell for
kompetanse på institusjon som å være dekkende for å ivareta forslagsstillernes
ønske om ivaretakelse av kompetansebehov. Statsråden ser det dermed ikke
som nødvendig med ytterligere utredning på området på nåværende
tidspunkt.
Komiteen har mottatt skriftlige
innspill i denne saken fra Barnevernet, Fellesorganisasjonen (FO),
Organisasjonen Voksne for Barn, KS, Landsforeningen for barnevernsbarn
(LFB), SOS-barnebyer og Abelia.
Komiteen ser det som avgjørende
viktig at barn og familier som sliter, møter et barnevern med god kunnskap
og kompetanse og med tid til å følge opp den enkelte. Kun slik kan
vi sikre et best mulig grunnlag for å bedre hverdagen og mulighetene
til den enkelte familie og det enkelte barn. Komiteen vil understreke at det
i dag gjøres svært mye bra barnevernsarbeid, men ser samtidig at
det er behov for flere og viktige initiativer til forbedringer.
Dette fremgår også i møter med og innspill fra barnevernsbarnas
organisasjoner, ansatte i barnevernet og andre som jobber for å
gi barn en bedre hverdag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen
til regjeringen, der utviklingen av barnevernet har en sentral plass,
og der det vises til behovet for å gjennomføre en kvalitetsreform. Disse medlemmer viser
også til at rettssikkerheten i alle deler av barnevernet gjennomgås
av Barnevernsutvalget, i tråd med hva Stortinget tidligere har vedtatt.
Disse medlemmer vil videre
vise til svarbrev fra statsråd Kjersti Toppe av 29. april 2022 og
vil avvente det pågående utredningsarbeidet på barnevernsområdet
før det tas stilling til eventuelle nye spesifikke krav til bemanning. Disse medlemmer har
merket seg at en ved tidligere arbeid med kompetansekrav i barnevernsinstitusjoner
har kommet til at utdanninger som gir kompetanse i miljøterapi,
er særskilt relevante for arbeid i institusjon, dessuten at det
er utarbeidet en grunnmodell for kompetanse på institusjon, som
skal sikre nødvendig innhold, prioritering og sammenheng i arbeidet
med kompetanse og et kunnskapsløft i institusjonsbarnevernet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til svarbrevet
fra statsråd Kjersti Toppe, der hun igjen viser til det pågående
utredningsarbeidet på området. Mye av dette ble startet av Solberg-regjeringen,
og det er naturlig å avvente anbefalingene fra arbeidene før man
prioriterer eventuelt nye satsinger i denne viktige sektoren.
Disse medlemmer viser til at
det ble gjennomført flere store kvalitetsløft for barnevernet i
forrige periode. Ny barnevernslov er det viktigste eksempelet. Denne
erstattet en 30 år gammel lov og er mer tilpasset det samfunnet
vi nå lever i, og den skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid.
Loven styrker barneperspektivet og rettssikkerheten for barn og
foreldre og stiller økt krav til kompetanse og forsvarlig saksbehandling
og bedre kommunal styring og ledelse. Den nye loven løfter frem
kompetanse som det viktigste virkemidlet for et bedre barnevern,
og det vil nå være naturlig å avvente endringer som følge av den
nye loven og erfaringene fra omleggingen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for å sikre
et barnevern som har nok tid og ressurser til å følge opp barn, unge
og deres familier på en god og faglig sterk måte. Dette medlem mener at det offentlige
må bli bedre på å oppdage de barna som trenger hjelp, lytte til
dem og sette inn gode hjelpetiltak tidlig. Dette krever midler til
god nok bemanning i det kommunale barnevernet. Dette medlem er glad for at
statsråden i sitt svarbrev av 29. april 2022 skriver at hun deler
ambisjonene i forslaget, men dette medlem mener at det vil
være vanskelig å oppfylle ambisjonene uten øremerking av midler
til kommunene.
Dette medlem vil skape et trygt
barnevern på barnas premisser, uten profittmotiv og markedstenkning.
Hver krone bevilget til barnevernet skal faktisk gå til å gjøre
tilbudet bedre for barna, for eksempel gjennom et barnevernsløft,
hvor øremerkede midler skal sikre økt bemanning i det kommunale
barnevernet.
Dette medlem viser til at Barneombudet,
FO, Organisasjonen Voksne for Barn, SOS-barnebyer og Landsforeningen
for barnevernsbarn i komiteens skriftlige høring er positive til
forslagene, mens KS støtter intensjonen. Barneombudet skriver i
sitt svar at selv om ansvaret for barnevernet er delegert til kommunene,
fritar dette ikke staten for forpliktelsene i Grunnloven og barnekonvensjonen
om å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. Dette medlem understreker
at det er en risiko for at midlene som tidligere var øremerket til
stillinger i barnevernet, kan benyttes i andre deler av en presset
kommuneøkonomi når de nå er del av kommunenes rammetilskudd. Dette medlem viser
videre til at Barneombudet, i likhet med forslagsstillerne, mener
at det å ha en opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke
bemanningen i det kommunale barnevernet er avgjørende for å kunne
realisere intensjonene i barnevernsreformen.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 utarbeide
en opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen
i det kommunale barnevernet.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hva faglig forsvarlig bemanning i institusjonsbarnevernet
er med tanke på det miljøterapeutiske tilbudet knyttet til god omsorg
og behandling samt et trygt bo- og arbeidsmiljø for både barn, unge
og ansatte, med særlig fokus på utfordringene knyttet til alenearbeid.»