Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslagene i Dokument 8:202 S (2021–2022) om kutt i lederlønningene
i helseforetakene. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene
i brev til komiteen av 4. mai 2022. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen. Komiteen merker
seg at det ikke er kommet noen høringsinnspill til representantforslaget.
Komiteen merker seg statsrådens
uttalelse, der det uttrykkes at statens forventninger til selskaper
med statlig eierandel fremgår av eierskapsmeldingen. Retningslinjer
for lederlønn og annen godtgjørelse innebærer blant annet at lederlønningene
skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Komiteen påpeker
at det er styret i det enkelte helseforetak sitt ansvar å fastsette
daglig leders lønn.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
foreslår å sikre et tak på samlet godtgjørelse/lønn for ansatte
i helseforetakene, inkludert eventuelle tillegg og pensjon. Komiteen merker
seg også at forslagsstillerne ønsker en gjennomgang av alle avtaler
om etterlønn og bonuser for ledere i helseforetakene med mål om
reduserte lønnsforskjeller i samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det under regjeringen
Solberg ble satt ned et lederlønnsutvalg for å gjennomgå lederlønnssystemet
og fremme forslag til eventuelle forbedringer. Utvalget skal legge
frem sin rapport i juni 2022, noe som igjen legger grunnlag for nye
retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøringer for
ledere i staten, dersom regjeringen Støre ønsker å følge opp rapporten.
Utvalgets forslag skal ivareta at staten ikke skal være lønnsledende,
men ha konkurransedyktige vilkår for toppledere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre i regjering strammet inn bruken
av etterlønn og retrettstillinger i statens lederlønnssystem. Disse medlemmer viser
også til at pengene Stortinget bevilger til helse, må forvaltes
godt, slik at vi får gode tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til Hurdalsplattformen,
som har tydelige strategier for hvordan man skal håndtere den praksis
og utvikling som har vært gjeldende innen lederlønninger i staten. Disse medlemmer legger
stor vekt på at det skal utarbeides nye retningslinjer for lederlønninger
og andre typer godtgjøring for ledere i staten som bidrar til reduserte
lønnsforskjeller.
Disse medlemmer vil særlig
trekke frem totaliteten i rammeverket. Lønn og honorarer for ledere
og utøvelse av lederskapet må være balansert og harmonisert. Særlig
gjelder dette lederlønn, fratredelsesytelser og bierverv for alle
ansatte i offentlig sektor. Disse medlemmer er særlig opptatt
av og har en klar forventning om at helsepersonell som er ansatt
i offentlige sykehus, ikke har private bierverv som retter seg inn mot
samme type behandling og de samme pasientene som de har ansvar for
i det offentlige.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til regjeringens forventning om at helsepersonell
ansatt i offentlige sykehus ikke skal ha mulighet for private bierverv
som retter seg inn mot samme type behandling og de samme pasientene
som de har ansvar for i det offentlige. Disse medlemmer er kjent med
at dette kan være begrenset i lov eller gjennom tariff- og arbeidsavtaler,
og at det også er tilfeller der en arbeidstaker nektes å ha bierverv
dersom dette drives i konkurranse med egen arbeidsgiver. Disse medlemmer viser
til at arbeidsgivere i spesialisthelsetjenesten skal innføre meldeplikt
om bierverv for ansatt helsepersonell. Helsepersonell har allerede
selvstendig opplysningsplikt etter helsepersonelloven § 19 første
ledd. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at det utvikles god oversikt og transparens
rundt bierverv hos arbeidsgivere i helsetjenesten. Samtidig er det
viktig at det arbeides for å styrke heltidskulturen, og at det blir
en reduksjon av deltidsstillinger i helseforetakene. På den annen
side støtter disse
medlemmer at en arbeidstaker bør ha muligheten til å velge
arbeidsformer som passer bedre for den enkeltes livssituasjon og
ønsker.
Disse medlemmer vil understreke
at den offentlige helsetjenesten skal være bærebjelken i tjenestetilbudet. Disse medlemmer anerkjenner
at det kan være potensielt uheldige sider ved at helsepersonell
har ulike ansettelsesforhold som kan være i konflikt, men mener
at så lenge dette er godt lovregulert og basert på åpenhet, kan
det være mange positive sider ved at det er mobilitet mellom offentlige
og private sykehus.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til Innst. 156
S (2021–2022) fra kommunal- og forvaltningskomiteens behandling
av tilsvarende sak om lederlønninger i statlige selskap, jf. Dokument
8:22 S (2021–2022). Ved behandling av nevnte sak kommer det frem
at et utvalg nedsatt i 2021 skal legge frem en rapport i juni 2022 med
konkretisering av styrker og svakheter og praktisering av systemet
med utgangspunkt i dagens retningslinjer for SLS (statens lederlønnssystem).
Dette arbeidet er forankret med hovedsammenslutningene i staten, som
også er referansegruppe hos arbeidet.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, hvor det fremkommer at statsråden gjennom foretaksmøter
i januar 2022 har endret vedtektene i tråd med de siste endringer
i retningslinjene for lederlønn i selskaper med statlig eierandel. Disse medlemmer mener
ny praksis, som også vil danne grunnlag for rapportering fra og
med 2023, har viktige og riktige prinsipper for hvordan man kan
kontrollere og etterprøve helseforetakenes etterlevelse av retningslinjene.
Disse medlemmer slutter seg
til statsrådens vurderinger om at dette skaper større transparens
i lederlønnsnivået i helseforetakene og samtidig gir en oversikt
over alle avtaler om etterlønn.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for tilliten i alle deler av helsetjenesten å sikre vedvarende fokus
på retningslinjer, fastsettelse av lederlønninger og etterlevelse
av dette. Regjeringen viser til en tydelig strategi for hvordan
sikre og håndtere dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker at det er helseforetakenes
styrer som fastsetter lederlønningene. Disse medlemmer mener det er
riktig at lønningene styres av helseforetakene selv, i motsetning
til at Stortinget skal legge premissene for lønninger. Disse medlemmer mener
det er viktig at lederlønningene er konkurransedyktige sammenlignet
med privat næringsliv, for å sikre en god rekruttering av kandidater
med tilfredsstillende kompetanse. Disse medlemmer mener samtidig
at lederlønningene i staten ikke skal være lønnsledende, og at foretakene
skal tilstrebe moderasjon.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at det gjøres harde prioriteringer av pengebruken i sykehusene,
og at det må sikres at midlene som brukes på helse, fører til bedre
helsetjenester for befolkningen. Disse medlemmer viser til at
det er lite forskning som underbygger at høye lederlønninger er
viktig for å sikre gode tjenester, men at derimot store gap mellom lederes
og ansattes lønninger kan gå ut over motivasjonen til de ansatte.
Likevel tjente 198 helsetopper mer enn helse- og omsorgsministeren
i 2021. Hele 70 av disse tjente mer enn statsministeren. I tillegg
til lønn har flertallet av de administrerende direktørene en avtale om
gunstig etterlønn dersom de blir sagt opp eller selv velger å gå
etter oppfordring fra styret.
Disse medlemmer mener det er
et enormt gap mellom helsetoppenes lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene
til helsepersonell og andre sykehusansatte som gjør selve jobben. Disse medlemmer peker
på at mange av landets sykehus har store problemer med å rekruttere
og beholde helsepersonellet. Kontrasten mellom de knallharde prioriteringene
pasienter og ansatte blir møtt med, og generøsiteten som blir lederne
til del, er slående. Disse
medlemmer mener dette er en utvikling som må snus, og fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette et arbeid med å sikre at taket på samlet
godtgjørelse/lønn for ansatte i helseforetakene, inkludert eventuelle
tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene
som til enhver tid gjelder for helse- og omsorgsministeren.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå alle avtaler om etterlønn og bonuser for
ledere i helseforetakene med mål om reduserte lønnsforskjeller i
samfunnet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at når Stortinget
har bestemt at sykehusene skal styres gjennom helseforetak, er det
viktig at lederlønningene i foretakene fastsettes i det enkeltes
helseforetaks styre. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre at lederjobber i helseforetakene
er attraktive arbeidsplasser, men at helseforetakene ikke bør være
lønnsledende.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at det, som komiteen innledningsvis påpeker, er styret i det
enkelte helseforetak sitt ansvar å fastsette retningslinjer for
godtgjørelse til ledende ansatte i virksomheten samt fastsette daglig
leders godtgjørelse. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at styrene i helseforetakene skal styre i
tråd med statens forventninger, signaler og retningslinjer. Statens
retningslinjer for lederlønn og annen godtgjørelse gjelder for både
de regionale helseforetakene og helseforetakene og sier blant annet
at det skal legges vekt på moderasjon. Lederlønningene skal være
konkurransedyktige, men de skal ikke være lønnsledende. Disse medlemmer vil understreke
behovet og mulighetene for politisk styring av lederlønningene og
for moderasjon i bruk av skattebetalernes midler. Disse medlemmer viser til at
det er skattebetalerne som betaler helseforetakenes lederlønninger,
og at det også er disse skattebetalerne som mister behandlingstilbud
når helseforetakene strammer inn på pasientbehandlinger grunnet
underskudd i helseforetakene.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus viser til at regjeringen har oppnevnt et
utvalg som skal utrede endringer i styring av sykehusene og helseforetaksmodellen.
Ifølge mandatet skal utvalget gi en vurdering av erfaringene med
dagens styring og organisering av sykehusene og helseforetaksmodellen
og foreslå tiltak som kan bidra til effektiv ressursutnyttelse og
spesialisthelsetjenester av god og likeverdig kvalitet. Videre skal utvalget
også gjennomgå antall lederstillinger og ledernivå i helseforetakene
og vurdere regelverk og eventuelt andre tiltak som kan understøtte
en fornuftig lederstruktur, og som legger til rette for stedlig
ledelse. Dette
medlem mener at utvalget i tillegg bør bes om å vurdere nivået
på lederlønningene innen helseforetakene.