1.1 Prop. 107 L (2021–2022)
Det vises i proposisjonen til
at regjeringen 1. april 2022 fremmet en proposisjon til Stortinget
med endringer i statsbudsjettet for 2022. Den inneholder forslag
om økonomiske tiltak som en følge av krigen i Ukraina og berører
en rekke departementers ansvarsområder, jf. Prop. 78 S (2021–2022).
Det foreslås blant annet økte bevilgninger til utlendingsforvaltningen,
vertskommunene og forskjellige integrerings- og inkluderingstiltak.
Det pekes i proposisjonen
som er til behandling i denne innstillingen på at det samtidig vil
være nødvendig med regelverksendringer innenfor flere sektorer for å
håndtere en situasjon der et høyt antall fordrevne fra Ukraina kommer
til Norge for å søke beskyttelse her.
Det vises i proposisjonen
til at basert på siste tilgjengelige prognoser for ankomster er
norske kommuner anmodet om å bosette 35 000 personer i 2022. Det
er syv ganger flere enn antallet som årlig har blitt bosatt i norske
kommuner de siste årene. Samtidig er situasjonen i Ukraina og nærområdene
uforutsigbar, og det må planlegges for at Norge kan motta et betydelig
høyere antall.
Det pekes i proposisjonen
på at høye ankomsttall fører til utfordringer i alle ledd, fra registrering
av søknader og innkvartering i mottak til bosetting i kommunene.
Høye ankomsttall fører videre til økt press på grunnleggende velferdstjenester
som barnehage, skole og helsetjenester i både vertskommuner for
mottak og for bosettingskommuner. Persongruppen som er fordrevet
fra Ukraina, har en annen sammensetning enn asylsøkere som har ankommet
de siste årene, ved at hoveddelen er kvinner, barn og eldre.
Det vises i proposisjonen
til at fordrevne fra Ukraina kan få midlertidig kollektiv beskyttelse
i Norge. Tillatelsene er gitt for ett år, men kan fornyes dersom
situasjonen i Ukraina vedvarer. Det må planlegges for at behovet
for beskyttelse kan bli av en viss lengde. Regjeringens grunnleggende
målsetting er at de fordrevne får et godt opphold i Norge og raskt
kan delta i det norske samfunnet. Barn skal få gå på skole eller
i barnehage og ha sosial interaksjon med andre barn. For å lykkes
med både mottak og integrering av svært mange mennesker på én gang,
må enkelte ordninger og tjenester innrettes annerledes enn i en
normalsituasjon. Regelverket må være tilstrekkelig fleksibelt, slik
at kommunene raskt skal kunne bosette de fordrevne. Kapasitetsutfordringer kan
gi behov for midlertidige tilpasninger av regler, også for andre
enn de fordrevne fra Ukraina.
Enkelte av endringsforslagene
i proposisjonen retter seg mot utfordringer som gjør seg gjeldende
allerede med dagens ankomsttall. Andre forslag skal i større grad ivareta
behov som kan oppstå dersom ankomsttallene blir betydelig høyere
enn de prognosene som nå legges til grunn. Dersom Norge skulle motta
et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina, vil det kunne gi behov
for ytterligere å forenkle regelverket.
Det vises i proposisjonen til
at alle endringene som foreslås i proposisjonen, er midlertidige,
og oppheves senest 1. juli 2023. Dersom det på dette tidspunktet
er behov for å videreføre enkelte forslag, vil forslagene høres
og lovendringer fremmes for Stortinget. Departementet mener det
er hensiktsmessig med en midlertidig lov for å regulere en slik
uforutsigbar og særegen situasjon. Behovet for permanente beredskapshjemler
i enkelte av sektorlovene må eventuelt vurderes på et senere tidspunkt.
Endringene som foreslås
i proposisjonen, knytter seg til ulike departementers ansvarsområder.
Det vises i proposisjonen til at regjeringen har ønsket å presentere forslagene
samlet for å gi et helhetlig bilde av behovet for regelendringer
som følge av de høye ankomsttallene av personer fordrevet fra Ukraina.
Justis- og beredskapsdepartementet
sendte 5. april 2022 på høring et forslag om midlertidige endringer
i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Høringsfristen
ble satt til 12. april 2022. Det vises i proposisjonen til at departementet
har forståelse for at det har vært krevende for høringsinstansene
å sette seg inn i høringsnotatet og utforme høringssvar innenfor en
så kort høringsfrist.
I proposisjonens
punkt 2 beskrives kort situasjonen som danner bakgrunnen for forslagene
i proposisjonen, og i punkt 2.3 gis en overordnet beskrivelse av
ankomst, mottak- og bosettingsfasen for personer dekket av ordningen
med midlertidig kollektiv beskyttelse.
I proposisjonens
punkt 3 gis en generell omtale av konstitusjonelle og folkerettslige
rammer for forslagene i høringsnotatet, herunder Grunnloven, FNs
flyktningkonvensjon, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs
konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs barnekonvensjon
og nærmere om diskrimineringsvernet.
Andre lands rett
omtales kort i proposisjonens punkt 4, herunder EUs direktiv om
midlertidig beskyttelse (2001/55/EF) og Danmark.
I proposisjonens
punkter 5 til 10 omtales gjeldende rett, forslag i høringsnotatet,
høringsinstansenes syn og departementets vurdering på flere rettsområder.
I proposisjonens
punkt 5 beskrives ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse
i utlendingsloven. Det redegjøres også for noen sentrale begreper,
samt forholdet mellom utlendingslovens bestemmelse om kollektiv
beskyttelse i § 34 og andre bestemmelser i loven. Departementet
vurderer at det ikke er behov for endringer i utlendingsloven.
I proposisjonens punkt 6 redegjøres
det for regler om vandelskontroll og politiattest samt regler om
tolk. Dette er regler som berører flere sektorer, men hvor det ikke
er vurdert som nødvendig å gjøre endringer i dagens regler. I punktet
redegjøres det også for tiltak for å mobilisere pensjonister for
å ivareta et ekstraordinært personellbehov som følge av det høye
antallet av fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge. Det
foreslås en endring i folketrygdloven som gir sykepengerett til
de som mottar ugradert avtalefestet pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning,
og som utfører arbeid der avlønningen skjer etter særskilt sats
for pensjonistavlønning for tjeneste som er nødvendig for å ivareta
et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med personer fordrevet
fra Ukraina.
I proposisjonens punkt 7 foreslås
det å innføre et kapittel i integreringsloven om midlertidige regler
for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven
§ 34. Det er behov for tilpasninger på grunn av høye ankomster i
løpet av en kort tidsperiode og usikkerhet rundt hvor lenge personer
fordrevet fra Ukraina vil oppholde seg i Norge. Det foreslås at
personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34,
skal ha rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging
og karriereveiledning og delta i introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet
for de som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før,
kan vare i inntil seks måneder, med mulighet for forlengelse i inntil
seks måneder. Programmet for de som ikke har utdanning på videregående
nivå fra før, kan vare i inntil tre år, med mulighet for forlengelse
i inntil ett år. Programmet skal bestå av arbeids- eller utdanningsrettede
elementer og et språktilbud. Det foreslås at personer som har fått
oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, skal ha rett til
opplæring i norsk etter bosetting i en kommune. Det foreslås at
retten skal gjelde i ett år fra oppstartstidspunktet. Fordi situasjonen
er uforutsigbar, og det kan være behov for ytterligere tilpasninger
i en situasjon med svært høye ankomster, foreslås det en hjemmel
som åpner for at departementet kan gi midlertidig forskrift når
det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer
med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34.
For å ta imot et
økt antall enslige mindreårige asylsøkere foreslås det i proposisjonens
punkt 8 endringer i reglene i barnevernloven kapittel 5A om omsorgssentre for
mindreårige. I tillegg til en presisering av at barnevernets ansvar
for enslige mindreårige under 15 år også gjelder flyktninger og
barn som har fått opphold etter utlendingsloven § 34, foreslås det
at enslige mindreårige kan tilbys opphold i et familiebasert tilbud
som et alternativ til omsorgssentre for mindreårige. Det familiebaserte
tilbudet skal oppfylle samme krav som stilles til fosterhjem. For
å sikre at barnevernet i en presset situasjon gis økt fleksibilitet
til å prioritere sine ressurser til det beste for alle barn som
har behov for tjenester fra barnevernet, foreslås det en hjemmel
for departementet til å fastsette midlertidig unntak fra bestemte
tidsfrister i forskrift. Departementet tar for øvrig sikte på å fastsette
midlertidig forskrift med unntak fra krav til et bestemt antall
oppfølgings- og tilsynsbesøk. Det foreslås også enkelte justeringer
i regelverket om barnevernsvedtak over landegrenser, for å forenkle
prosedyrene for samarbeid med ukrainske myndigheter.
I proposisjonens
punkt 9 vurderer departementet behovet for midlertidige endringer
i regler for skole og barnehage. Departementet foreslår en midlertidig
utvidelse av den absolutte fristen for når retten til fullverdig opplæring
skal oppfylles, fra én til tre måneder, og en forskriftshjemmel
for å gi mulighet til ytterligere utvidelse. Kravet om at retten
skal oppfylles så raskt som mulig, foreslås ikke endret. Departementet
foreslår dessuten et midlertidig unntak fra kravet til elevens eller
foresattes samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne
elever gis i egne grupper, klasser eller skoler.
Departementet foreslår
to midlertidige forskriftshjemler i barnehageloven for å legge til
rette for midlertidig godkjenning av barnehager og barnehageplasser, slik
at kommunen kan sette vilkår om godkjenningens varighet og nedskalere
barnehagetilbudet når barnetallet går ned igjen etter at barna som
har kommet fra Ukraina, enten har reist tilbake eller har begynt
på skolen.
I proposisjonens
punkt 10 foreslår departementet en hjemmel for at det i forskrift
kan gjøres helt eller delvis unntak fra enkelte plikt- og rettighetsbestemmelser
i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven
og helse- og omsorgstjenesteloven. Adgangen til å gjøre slike unntak
skal være begrenset til situasjoner der det som følge av et høyt
antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, er
nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra
til å sikre at helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides.
I proposisjonens
punkt 11 redegjøres det for relevant regelverk som berører deltakelse
i arbeidslivet og økonomiske ytelser. Det vurderes ikke som nødvendig
å gjøre tilpasninger i arbeidsrettslige regler, regler om arbeidsmarkedstiltak
eller regelverk om økonomiske ytelser.
For å kunne sikre
tilstrekkelig kapasitet for innkvartering, bosetting, barnehage
og skole, foreslås det i proposisjonens punkt 12 endringer i plan-
og bygningsloven. Det foreslås en ny § 20-9 som gir kommunene myndighet
til å gi unntak fra arealplan og krav om søknad om tillatelse for
oppføring, tidsbestemt bruksendring av eksisterende bygninger og
plassering eller oppføring av midlertidige bygninger. Bestemmelsen
er i første rekke rettet mot tiltak med varighet i inntil to år.
For å sikre at kommunene har tilstrekkelig handlingsrom og fleksibilitet
til å skaffe nok boliger, åpner likevel lovforslaget for at kommunene
også kan gi unntak for oppføring av nye, permanente boliger. Det
er også foreslått enkelte unntak fra krav i lov og forskrift, deriblant
krav til nabovarsel, midlertidig brukstillatelse, ferdigattest og
tekniske krav.
I proposisjonens
punkt 13 omtales økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.
Rask bosetting av mange fordrevne fra Ukraina vil legge press på
de kommunale tjenestene. Kommunene er i utgangspunktet kompensert
for merkostnader ved bosetting, hovedsakelig gjennom integreringstilskuddet.
Ved rask bosetting av svært mange vil det kunne bli vanskelig, både økonomisk
og praktisk, å gi et tjenestetilbud til de fordrevne. Lovendringene
i denne proposisjonen skal gi økt fleksibilitet til kommunene for
å lette bosettingen og isolert sett bidra til å gi kommunene økt
økonomisk og juridisk handlingsrom til å håndtere bosettingen.
I proposisjonens punkt 14 gis
merknader til bestemmelsene i lovforslaget.