Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra
Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 209 S (2021–2022)
om en helhetlig plan for å beskytte norsk kystnatur mot nitrogenforurensning
og Klima- og miljødepartementets svarbrev om saken av 25. april 2022.
Komiteen understreker at en
for stor tilførsel av næringssalter som nitrogen og fosfor kan føre
til overgjødsling (eutrofiering) i både ferskvann og fjord- og kystområder.
Dette påvirker økosystemene negativt, og klimaendringene forsterker
de negative effektene. Tilførsel av næringssalter til kystområdene
kommer i hovedsak fra avrenning fra jordbruk, utslipp av kommunalt
avløp og fiskeoppdrett, samt gjennom naturlig avrenning. Langs Skagerrakkysten
er jordbruk og kommunalt avløp de største utslippskildene. Langs
de andre kyststrekningene er fiskeoppdrett den største utslippskilden.
Komiteen understreker at særlig
situasjonen i Oslofjorden er svært alvorlig. «Helhetlig tiltaksplan
for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» ble lagt frem
i 2021 og inneholder en rekke tiltak for å redusere tilførselen
av næringssalter til Oslofjorden fra både jordbruk og avløp.
Komiteen viser til at EUs vanndirektiv
er gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften. Vannforskriften
etablerer et system for at tilstanden i overflatevann, inkludert
kystvann, skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes
med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og
god kjemisk tilstand. Etter vannforskriften er det utarbeidet regionale
vannforvaltningsplaner som blant annet omfatter forslag til tiltak
for å redusere tilførsel av næringssalter fra ulike kilder til vannforekomstene,
herunder vannforekomster i kystområdene. Gjeldende vannforvaltningsplaner
er nå i ferd med å oppdateres.
Komiteen viser til at utslipp
av sanitært og kommunalt avløpsvann reguleres av forurensningsloven
og -forskriften, som også gjennomfører EUs avløpsdirektiv i norsk
rett. Forurensningsforskriften stiller minstekrav til utslipp av
kommunalt avløpsvann etter størrelse på tettbebyggelser og resipientens
følsomhet. Statsforvalter er forurensningsmyndighet for utslipp
av kommunalt avløpsvann fra de største tettbebyggelsene. Der det
er grunnlag for det, kan statsforvalteren i den enkelte tillatelse
etter forurensningsloven stille strengere rensekrav enn hva direktivet
og forurensingsforskriften krever.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at selv om utfordringsbildet
for Oslofjorden er sammensatt, skyldes det først og fremst menneskelig aktivitet.
Løsningen vil derfor kreve bred innsats på tvers av flere ulike
ansvarsområder. Det vises til at regjeringen har satt i gang et
krafttak for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden gjennom tiltak
som bygger på handlingsplanen for Oslofjorden.
Flertallet viser til at Oslofjordrådet,
som ble opprettet med mål om å sikre god oppfølging og fremdrift
i gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen, spiller en viktig
rolle i krafttaket for fjorden. Rådet er et sentralt forum der klima-
og miljøministeren har jevnlige møter med berørte kommuner og fylkeskommuner.
Hovedmålet med arbeidet er å sikre at ansvarlig myndighet følger
opp sine tiltak for å bedre miljøet i fjorden.
Flertallet viser til at statsforvalteren
er forurensningsmyndighet for utslipp fra de største kommunale anleggene
(utslipp fra større tettbebyggelse) og stiller rensekrav i utslippstillatelsen
til kommunen. Statsforvalteren kan i den enkelte utslippstillatelse
gi pålegg om nitrogenrensing der det er grunnlag for det. Kommunen er
ansvarlig for å dekke utgiftene til bygging, drift og vedlikehold
av kommunale avløpsanlegg. Kostnadene dekkes i utgangspunktet gjennom
vann- og avløpsgebyr (selvkost) i tråd med prinsippet om at forurenser
betaler. Økt rensing av utslippene til Oslofjorden vil kreve oppgraderinger
av ledningsnett og renseanlegg. Dette krever store investeringer
i kommunene.
Flertallet viser til at det
er nødvendig at statlige miljømyndigheter skjerper krav i utslippstillatelser
og fører økt tilsyn med kommunenes etterlevelse. Dette arbeidet
er igangsatt hos Miljødirektoratet og statsforvalterne. Det betyr
at statsforvalterne er i gang med å stille strengere rensekrav i
nye utslippstillatelser og gjøre nye vurderinger av gitte tillatelser.
Der det er grunnlag for det, vil det også stilles krav om nitrogenrensning.
For å sikre fortgang i miljøarbeidet rundt Oslofjorden er det viktig
med flere ressurser og økt kompetanse hos statsforvalterne og Miljødirektoratet.
I takt med at det stilles strengere krav, må kommunene skaffe nødvendig
kunnskap og kompetanse for planlegging og bygging av nye samt oppgradering
av eksisterende renseanlegg som skal møte både dagens og fremtidens
rensekrav.
Flertallet viser til at landbruket
vil kunne spille en nøkkelrolle i krafttaket for Oslofjorden. Flertallet mener
at myndighetene må legge til rette for at det som skal være bra
for bonden og matproduksjonen, også er bra for miljøet og klimaet.
Det skal lønne seg å drive miljøvennlig landbruk. Norge trenger
bonden, og bonden trenger en stat som stiller opp, særlig for å
møte utfordringene knyttet til klima- og miljøendringene verden står
foran. Oslofjorden er en del av dette bildet. Flertallet viser til at statsforvalteren
over mange år har gitt tilskudd til utsatt jordarbeiding på kornarealer,
og kan i tillegg gi strengere krav til jordarbeidingsrutiner i regionale
forskrifter etter jordlova. I store deler av tidligere Østfold og
Akershus har det vært krav til jordarbeidingsrutiner på de mest
erosjonsutsatte og flomutsatte arealene siden 2005. Flertallet viser
til at Statsforvalterens oppfølging av delegert myndighet på vannmiljøområdet
følges nøye, også for de øvrige områdene rundt Oslofjorden, blant
annet gjennom styringsdialogen.
Et annet flertall,
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser
til at situasjonen for Oslofjorden er svært alvorlig, og at det haster
å gjøre tiltak for å bedre økosystemet. Oslofjorden er et høyt verdsatt
natur- og rekreasjonsområde for en stor andel av Norges befolkning
og har potensial for et rikt marint økosystem. I dag bor det rundt
1,6 millioner mennesker i fjordområdet, det er trangt om plassen og
arealene er kostbare. Samtidig blir området regnet som et av de
mest artsrike i hele Norge. Oslofjorden betyr mye for mange, både
dyr og mennesker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at Solberg-regjeringen i 2021
la frem «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt
friluftsliv». Planen inneholder de viktigste virkemidlene for å
redusere tilførselen av næringssalter til Oslofjorden fra både jordbruk
og avløp, og generelt bedre Oslofjordens miljømessige kvaliteter.
Planen er ment å gjelde frem til 2026 i første omgang.
Disse medlemmer anerkjenner
at gjennomføringen av EUs vanndirektiv og EUs avløpsdirektiv i norsk
rett setter viktige standarder for arbeidet med å redde det marine
miljøet i Oslofjorden. Samtidig understrekes kommunenes ansvar for
å følge lovverk og følge opp tiltak. Disse medlemmer viser til at
det fremdeles er problemstillinger som bør vurderes nærmere. For eksempel
bør det vurderes om rensekrav skal gjelde likt for alle kommuner
som grenser til Oslofjorden, og om rensekravet bør være prosentvis
eller absolutte tall målt i antall liter, slik som i Sverige og
Danmark. Endring av gjødselvareforskriften blir viktig for å redusere
utslipp til vann og luft, og disse medlemmer forventer at regjeringen
så snart som mulig legger frem revidert forslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at staten må sørge for nødvendig
koordinering av innsatsen mellom sektorer og forvaltningsnivåer
for å sikre at arbeidet går raskt og at løsningene mellom berørte
kommuner er strømlinjeformet. Nye forslag til løsninger mot nitrogenforurensing
må dessuten vurderes av de fagmiljøene som har de beste forutsetningene,
som ofte vil tilhøre sentralforvaltningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at arbeidet med å beskytte kystnatur mot
nitrogenforurensing må forseres, og at regjeringen bør innta en
sentral posisjon i dette arbeidet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for
2023 oppgi status for arbeidet med Helthetlig tiltaksplan for en
ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv og foreslå hvordan
arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Oslofjorden spesielt og langs hele
kysten kan forseres.»
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei
Grøne og Kristeleg Folkeparti vil peike på at gjødselvareforskrifta
og vassforvaltningsplanane berre forheld seg til fosfor og ikkje
til nitrogen. Desse medlemene meiner
det kan vere trong for betre overvaking av nitrogenavrenning, men
nitrogen er ikkje er det enklaste å overvake, fordi det er eit stoff
som opptrer i mange forskjellige kjemiske bindingar som endrar seg
med dei fysiske forholda i miljøet.
Desse medlemene legg til grunn
statsråden sitt svar, som gjer grundig greie for korleis vanndirektivet
og regionale vannforvaltningsplanar er sette i gang for å overvake
og møte problemet med avrenning av næringsemne i vassdrag, fjordar
og nære kystfarvatn. Desse
medlemene meiner at om dette arbeidet vert vidareutvikla og
tilført nok ressursar, vil det vere ein betre reiskap for å handtere
omsynet til vassdrag og fjordar enn å vedta ein eigen plan for nitrogenavrenning.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei
Grøne meiner at det er viktig for å få meir kontroll på avrenning
å få fortgang i å få på plass den nye gjødselvareforskrifta. Krava
som kjem av denne, må fylgjast opp med tiltak gjennom jordbruksavtalen
og landbruket sin klimaavtale og tilpassast dei lokale forholda.
NIBIO sin rapport vol. 8 2022 «Barrierer og muligheter for gjennomføring
av vannmiljøtiltak» syner at landbruket treng både kunnskap, incentiv,
og kostnadskompensasjon for å endre praksis i ei meir berekraftig retning
med tanke på nitrogen og fosforutslepp. Det er viktig at jordbruksavtalen
og landbruket sin klimaavtale og regionale miljømidlar vert tekne
i bruk for å få til ønskt betring av vasskvaliteten gjennom endra
landbrukspraksis.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei
Grøne og Kristeleg Folkeparti meiner at når det gjeld oppdrettsnæringa,
vert det gjort altfor lite både med å overvake og fylgje opp forureiningslova med
tanke på utslepp. Medan vi krev at byane skal ha reinseanlegg og
landbruket skal fylgje gjødsleplanar og vanndirektiv, vedtek vi
at oppdrettsanlegg kan etablere seg i ein fjord med utslepp utan
silke krav. Utslepp frå ein produksjon av 780 tonn fisk har utslepp
som er like store som for ein by med 7 800–11 000 innbyggarar. Sjølv
om oppdrettslokalitetane er svært forskjellige med tanke på vassgjennomstrøyming
og resipienten si evne til å tole gjødselmengda, meiner desse medlemene at
det må gjerast ein målretta innsats både med å overvake kva som
skjer med vatnet og miljøet i oppdrettsfjordane, og stillast krav
til oppsamling av dei enorme mengdene av gjødsel som går rett i
fjorden. På Miljødirektoratet sine sider er det opplyst at utslepp
frå jordbruk, industri, kloakk og alminneleg avrenning samla sett
har vore ganske stabilt siste 30 åra, medan utslepp frå havbruk
har gått frå 1 558 000 tonn i 1990 og til 11 836 000 tonn i 2020,
ei meir enn sjudobling på 30 år. I 2020 var utslepp frå kommunale
avløp til samanlikning 1 240 000 tonn og jordbruk 791 000 tonn.
At oppdrettsfisken har gått frå fôr basert på marine råvarer til
meir og meir plantebasert fôr, har i seg sjølv auka utsleppa sjølv
om oppdrettarane har gjort tiltak for å redusere fôrspillet. Dette
skjer fordi fisken fordøyer plantebasert fôr dårlegare enn fôr basert
på marint råstoff. Det er med andre ord havbruk som har stått for den
desidert største veksten i utslepp av næringssalt til dei kystnære
områda dei siste 30 åra. Desse medlemene legg til grunn
at det er viktig å sjå grenseverdiane for utslepp i samanheng med
resipienten si toleevne, og at det difor må vere vasskvaliteten
som må avgjere om det skal setjast grenser for vekst på grunnlag
av overgjødsling. I statsråden sitt svarbrev til komiteen er det opplyst
at nasjonale føringar ikkje adresserer utslepp frå næringssalt frå
havbruk i dag. Desse
medlemene meiner difor at det må på plass nasjonal overvaking
av fjordane med tanke på mogleg overgjødsling uansett kva kjelde
det kjem frå. Ein må adressere utslepp frå næringssalt frå fiskeoppdrett
på same måte som kloakk frå byar og avrenning frå landbruk, og setje
grenser slik at ein unngår eutrofiering og stor belastning på fjordmiljøet.
Desse medlemene fremjar følgjande
framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa greie ut ei ordning med overvaking av vasskvalitet
i oppdrettsfjordar og utarbeide ein plan for korleis ein kan innlemme
utslepp av næringssalt i trafikklyssystemet for å hindre overgjødsling
i fjordar med opne oppdrettsanlegg.»
Desse medlemene meiner
at når det gjeld Oslofjorden og utsleppa frå kloakk, må det først
og fremst løysast gjennom å auke investeringane i vatn, avløp og reinseanlegg
og å satse vidare på prosjektet Ren Oslofjord, som omfattar både
forskning, involvering av friviljug innsats, opplegg for ungdom
i utdanning og investeringar i kommunale anlegg.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at nitrogenforurensning skaper store og økende
miljøskader i kystfarvann. I Norge er blant annet Oslofjorden så
tungt belastet av nitrogenforurensning at hele økosystemet står
i fare. Dersom det ikke tas et samlet grep for å begrense nitrogentilførselen
til norske kystfarvann, kan tilførselen øke ytterligere som følge
av økt kunstgjødselbruk til matkornproduksjon, videre vekst i oppdrettsnæringen, mer
gjødsling av skog, renseanlegg som filtrerer nitrogen for dårlig
eller ikke renser nitrogen overhodet, og generelt økt avrenning
på grunn av økende klimaendringer.
Disse medlemmer mener det er
behov for en samlet, målrettet offentlig plan for å hindre at dette medfører
enda større skader fra nitrogenforurensing i norske kystfarvann.
Disse medlemmer viser til vannforskriftens
§ 4, som slår fast at: «Tilstanden i overflatevann skal beskyttes
mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene
skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand». Per i dag
ligger 23 pst. av vannområdene an til ikke å nå miljømålene i vannforskriften som
følge av forurensning, ifølge Miljødirektoratet.
Disse medlemmer har merket
seg at hovedkildene til nitrogentilførsel til kystområder er avrenning fra
jord- og skogbruk, for dårlig eller manglende nitrogenrensing fra
avløp, samt fiskeoppdrett. I Oslofjorden, der store områder ikke
oppfyller kravene til økologisk tilstand i vannforskriften, er situasjonen
foreløpig mest alvorlig. Fjorden er fra før av overbelastet av en
rekke inngrep. Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere
enn fjorden naturlig håndterer. Det fører til algeoppblomstring
og tilslamming, med blant annet fiske- og fugledød som resultat.
Hvis nitrogenavrenningen øker, kan man i økende grad forvente lignende
skader i flere fjorder.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre
Oslofjord» (Miljødirektoratet, 2021), som slår fast at det slippes
ut altfor mye nitrogen i Ytre Oslofjord, og at det trengs strakstiltak
for forbedring av forholdene. Rapporten viser at de største påvirkningene
er avrenning fra landbruk og utslipp fra kommunalt avløp. Landbruk
utgjør den største tilførselen, men utslipp fra avløp har vokst
mest.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2021 – kunnskapsstatus» (Havforskningsinstituttet,
2022), som slår fast at oppdrettsanlegg er den største kilden til
utslipp av næringssalter (nitrogen og fosfor) til kystområder fra
Rogaland til Finnmark. Havforskningsinstituttet anser foreløpig utslipp
av næringssalter som et begrenset problem i disse områdene, men
advarer mot at den planlagte videre veksten i oppdrettsnæringen
vil skape problemer på sikt.
Uten en samlet plan
for og kontroll med nitrogentilførselen til norske kystfarvann er
det grunn til å vente at tilførselen vil fortsette å øke, med de
dramatiske konsekvensene det vil ha for kystnaturen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2023, om en nasjonal plan for styring og
begrensning av avrenning av næringssalter til kystfarvann. Planen
skal sikre at vannkvaliteten alle steder holdes eller bringes innenfor
kravene til ’god tilstand’ eller bedre i henhold til vannforskriften
§ 4 innen 2027.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle kommunale avløpsrenseanlegg med utslipp
til vannforekomster der høye nitrogenverdier medfører til svekket
økologisk tilstand, innfører nitrogenrensing senest innen 2027.»