Presidentskapets merknader
Presidentskapet viser til Dokument
8:165 S (2021–2022), hvor det foreslås at det innføres et offentlig tilgjengelig
lobbyregister. Forslagsstillerne ber presidentskapet utrede mulige
modeller for en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget
og Stortingets representanter, på vegne av seg selv eller andre,
for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling. Det bes videre
om en tilsvarende utredning knyttet til en registreringsordning
for lobbyvirksomhet rettet mot den politiske ledelse i departementene
og på statsministerens kontor.
Presidentskapet bemerker at
lignende forslag om innføring av lobbyregister for Stortinget og
regjeringen er fremmet flere ganger tidligere uten at disse har blitt
vedtatt, senest i Dokument 8:26 S (2017–2018), jf. Innst. 71 S (2017–2018)
og Stortingets vedtak 16. januar 2018.
Presidentskapet bemerker samtidig,
som påpekt av forslagsstillerne, at åpenhet og mulighet for innsyn
er et viktig premiss for et liberalt demokrati og for ytringsfrihet.
Det er også helt grunnleggende for tilliten til det norske politiske
system, i tillegg til å være et sikkerhetsnett mot maktmisbruk og
korrupsjon. Presidentskapet legger
stor vekt på at Stortinget skal være et åpent parlament hvor alle
kan følge saksbehandlingen og få god og oppdatert informasjon om
arbeidet i Stortinget på en lett tilgjengelig måte. Stortinget skal kommunisere
godt ut mot samfunnet og være lydhør for innspill og argumentasjon.
Presidentskapet deler med dette
forslagsstillernes syn på at møter mellom politikere og personer som
ønsker å påvirke politiske beslutninger, «lobbyister», er helt legitimt,
og at slik kontakt har åpenbare positive sider. Gjennom å bidra
med sin kunnskap og sine innfallsvinkler til aktuelle politiske
saker kan lobbyister være en viktig demokratisk kilde til supplerende
informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter. Et godt samspill
mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig
i et levende demokrati.
Presidentskapet ser det samtidig
som positivt at det er oppmerksomhet om lobbyvirksomhet, noe som
kan bidra til å bevisstgjøre representantene på de ulike etiske
dilemmaer som kontakten med ulike interessegrupper kan medføre.
Presidentskapet viser i den
forbindelse til at Stortinget de senere år har iverksatt flere tiltak
når det gjelder blant annet bekjempelse av korrupsjon. Registrering
av verv og økonomiske interesser er obligatorisk for stortingsrepresentantene
og vararepresentanter i henhold til Stortingets forretningsorden
(fo.) § 76. Utfyllende regler er gitt i Reglement om register for
stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser. Reglementet ble
vedtatt av Stortinget 18. desember 2008 og ble sist endret 14. juni
2018, slik at alle anbefalinger tidligere gitt av Europarådets antikorrupsjonsorgan
(GRECO – The Group of States against Corruption), ble oppfylt. Det
ble dessuten i 2019 innført et system med jevnlig stikkprøvekontroll
av oppføringer i registeret.
Presidentskapet viser videre
til at «Etisk veileder for stortingsrepresentantene» også omtaler
korrupsjon og i tillegg har et eget punkt om informasjon og åpenhet.
Det presiseres her at det er opp til representantenes eget skjønn
å avgjøre hvem de skal møte, og hvem de vil motta informasjon fra,
og at det i møte med lobbyister av ulik karakter er viktig å sørge
for å være informert om hvilke interesser de representerer. Det
er den enkelte representants ansvar å utøve kontakten på en slik
måte at den ikke kan gi grunnlag for tvil om hvorvidt det standpunkt
representanten tar i den enkelte sak, kan være utilbørlig påvirket.
Presidentskapets
flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident
Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident
Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, har etter
en helhetlig vurdering kommet til at det ikke vil anbefale Stortinget
å vedta forslaget. Registrering av dem som oppsøker stortingsrepresentantene
i påvirkningsøyemed, vil ikke nødvendigvis føre til mer transparens
eller åpenhet i forholdet mellom representantene og andre samfunnsaktører. Flertallet mener således
at forslaget verken vil styrke demokratiet eller øke tilliten til
de demokratiske beslutningsprosessene i samfunnet. Dessuten vil
et lobbyregister være arbeidskrevende å håndtere.
Flertallet legger til grunn
at den enkelte representant selv er i stand til å vurdere den informasjon
som mottas, på et selvstendig grunnlag. Flertallet mener det er viktig
at representantene har mulighet til å motta konfidensiell informasjon,
og at den som gir slik informasjon, kan være anonym. Et lobbyregister
som foreslått vil, etter flertallets oppfatning, komplisere
dette.
Flertallet mener at et lobbyregister
kan være vanskelig å håndtere, ikke minst fordi det må påregnes at
det vil kunne oppstå avgrensningssituasjoner hvor det vil være tvil
om kontakten skal registreres. Flertallet vil også peke på
at registreringsplikten lett vil kunne omgås ved at møtevirksomhet
flyttes ut av Stortinget og inn på andre arenaer. Flertallet vil videre vise
til at et lobbyregister som foreslått heller ikke vil fange opp
rådgivning gitt av PR-byråer til de personer og organisasjoner som
oppsøker stortingsrepresentanter. Registeret vil i så måte gi inntrykk
av å gi en oversikt som ikke fullt ut gjenspeiler realitetene.
Regjeringen bør selv
vurdere om en registreringsordning er hensiktsmessig for deres del. Flertallet viser
til at vi i Norge har en forvaltningspraksis som ivaretar mange
av de hensynene som et lobbyregister er ment å ivareta. Flertallet vil
i denne forbindelse peke på at vi har en åpen forvaltning med en
offentlighetslov som sterkt slår fast prinsippet om meroffentlighet,
i tillegg til at det er gode regler for journalføring og arkivering
og rutiner for høring av ulike interessegrupper når forslag utredes.
Offentlig elektronisk postjournal gir alle som ønsker det, innsyn
i post til og fra regjeringskvartalet. De velbegrunnede unntakene
som offentlighetsloven gir fra offentlighetsprinsippet, vil dessuten
kunne komme i konflikt med en registreringsordning som foreslått.
Flertallet vil også fremheve
at det skjer omfattende lobbyvirksomhet overfor stortingsrepresentantene
gjennom høringer i forbindelse med komiteenes saksbehandling. Høringene
er åpne, og det er fullt innsyn i hvilke organisasjoner og bedrifter
som deltar. Mange av disse har også gitt innspill og synspunkter
under den forutgående høringsprosessen i forbindelse med regjeringens
utarbeidelse av lovforslag, stortingsmeldinger osv. Flertallet mener
det samlet sett er betydelig åpenhet omkring det påvirkningsarbeidet
som skjer i tilknytning til både regjeringens og Stortingets arbeid.
Flertallet ser at omfattende
lobbyvirksomhet kan gi økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser større
påvirkningskraft enn andre viktige interesser som ikke besitter
slike ressurser, noe som kan være uheldig ut fra et demokratisk
synspunkt. Men nettopp av den grunn er det etter flertallets oppfatning svært viktig
med en lav terskel for kontakt mellom stortingsrepresentanter og
ikke-profesjonelle aktører. Det må ikke bli slik at bare de som
har registrert seg i et lobbyregister, skal ha adgang til representantene.
Det er et demokratisk og åpent samfunn ikke tjent med.
Femte visepresident,
Ingrid Fiskaa, mener at åpenhet rundt lobbyvirksomhet bidrar
til et samfunn der vanlige borgere har bedre innsikt i maktforholdene
og hvem som påvirker politiske avgjørelser. Det er et argument for
at man alltid bør streve etter åpenhet, så langt det er praktisk
mulig. Dette medlem merker
seg at det allerede finnes et besøksregister for alle som besøker
Stortinget, og mener det neppe vil utgjøre et stort hinder for å
besøke Stortinget om det blir en åpenhet rundt dette besøksregisteret
hva angår lobbyvirksomheten. Dette medlem mener det er liten
grunn til å tro at møtevirksomhet i særlig grad vil flyttes ut av
Stortinget av den grunn. At et lobbyregister ikke vil fange opp
all kontakt mellom stortingsrepresentanter og aktører som vil påvirke
politikkutformingen, er etter dette medlems oppfatning ikke et tungtveiende
argument mot mer åpenhet.
Dette medlem er enig i at det
å påvirke politikk gjennom lobbyvirksomhet er legitimt, og det bidrar
ofte til bedre avgjørelser. Men det å ønske mest mulig åpenhet rundt
slik påvirkning er også legitimt og vil faktisk, slik dette medlem
ser det, også bidra til bedre avgjørelser.
Dette medlem merker seg at
man har funnet ulike måter å regulere lobbyvirksomhet på i ulike
land. Det er ulike politiske kulturer. Det er ikke gitt at Norge
skal lage en kopi av det man finner i for eksempel USA, Canada eller
EU. Dette medlem ser
derimot positivt på muligheten til å kunne utforme et lobbyregister
som passer til vår politiske kultur og til kulturen på Stortinget.
Dette medlem mener det ville
ha styrket det norske demokratiet om man fikk økt innsyn i lobbyvirksomheten
overfor Stortinget. Det foreliggende forslaget vil etter dette medlems syn
gi økt innsyn i maktforholdene i samfunnet, noe som vil være bra
for omdømmet til alle som har sitt daglige virke i Stortinget. En
undersøkelse gjort av Norstat for Vårt Land viste at tilliten til
Stortinget sank med ti pst. høsten 2021. Dette medlem viser videre til
at GRECO i sin evalueringsrapport om Norge av oktober 2020 anbefaler
at det etableres en oversikt over folkevalgtes kontakter med ulike
aktører. Dette
medlem støtter representantforslaget og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
anmoder Stortingets presidentskap om å utrede mulige modeller for
en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget og Stortingets
representanter, på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke Stortinget
i saker som er til behandling. Modellene må ivareta personvernet
til de besøkende og sørge for at privatpersoner kan unntas registrering.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide mulige modeller for en registreringsordning
for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller
på Statsministerens kontor, på vegne av seg selv eller andre, for
å påvirke regjeringen i saker som er til behandling. Modellene må
ivareta personvernet til de besøkende og sørge at privatpersoner
kan unntas registrering.»