Om konkurransesituasjonen i
danmark
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at den danske Konkurrencestyrelsen i
2005 hadde en større etterforskning av det danske meieriselskapet
Arla. Arla ble frikjent av styrelsen, men tilsynsrapporten ga et
tydelig signal om at «dominerende leverandører også har en forpliktelse
til ikke å diskriminere deres kunder, når rabatter, markedsføringstilskudd
og kampanje ses under ett».
Disse medlemmer viser til
at Konkurrencestyrelsen var tydelige på at dersom Arla Foods, som
hadde en sterk dominerende stilling i markedet, ønsket å skreddersy
spesielle markedsføringsytelser, må de tilby tilsvarende ytelser
til andre konkurrende selskaper. Videre spesifiserte styrelsen at
dersom Arla Foods ønsket å utbetale ekstra beløp i markedsføring
eller kampanjer til enkelte dagligvarekjeder, måtte Arla Foods kunne
dokumentere at slike godtgjørelser vil resultere i tilsvarende større
fordeler for selskapet, og uten at det samtidig kunne føre til at
konkurrerende leverandører fortrenges fra butikkene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norge har
et av de høyeste prisnivåene i Europa på dagligvarer. Den rådende
skrivebordsteorien er at dette skyldes norsk jordbrukspolitikk.
Men det norske tollvernet forklarer kun en liten del av hvorfor
de norske prisene er så høye. I boka «Mot bedre vitende i norsk
matsektor» (2020) redegjør en av Norges fremste matøkonomer – Ivar
Pettersen – for dette. Han tar utgangspunkt i prisforskjellene mellom Norge,
Sverige og Danmark hvor siste år er 2017. Han finner at 35,7 mrd.
kroner av dagligvarekostnader ikke kan forklares av norske avgifter,
toll og skjermingsstøtte. Korrigert for norsk jordbrukspolitikk
er altså prisdifferansen mellom Norge og Sverige og Danmark enorm.
Andre særnorske forhold som geografi og lønnsnivå etc. forklarer lite
da disse også er gjeldende i andre deler av varehandelen som elektronikk
og tekstiler hvor det er ubetydelige prisforskjeller mellom Norge
og Sverige. Derfor mener disse medlemmer at konkurransesituasjonen
i det norske dagligvaremarkedet er den vesentligste forklaringen
på de kunstig høye prisene i Norge. Disse medlemmer mener dette
også er en naturlig slutning i lys av flere utredninger med bekymringsmeldinger
om den svært høye maktkonsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet
både i kjede- og grossistleddet, i tillegg til leverandørleddet. Disse medlemmer mener
det er svært alvorlig at det norske folk over lang tid i realiteten
har betalt for overpriset mat, samtidig som de dominerende aktørene
i hele verdikjeden i praksis har hatt superprofitt og blitt blant
landets aller rikeste. Skylden for den dyre norske maten har bonden
fått, men realitetene er at bondens andel av prisen i butikk blir
mindre og mindre, og har vært en direkte medvirkende årsak til at
bondens inntekt har seilt akterut.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den operasjonelt
sett største utfordringen for konkurransen i dagligvaremarkedet
er de store dokumenterte forskjellene i innkjøpspriser som leverandører
tilbyr ulike dagligvarekjeder. Forskjellene utgjør en betydelig
etableringshindring i et allerede svært konsentrert marked. Når
Konkurransetilsynet peker på at selv forskjeller på 3–5 pst. kan
utgjøre en vesentlig etableringshindring, er det et omfattende problem
når forskjellene dokumenteres å være opptil 15 pst. I forbindelse
med behandlingen av dagligvaremeldingen, jf. Innst. 185 S (2020–2021),
slo Stortinget fast at slike forskjeller var konkurranseskadelige
hvis de ikke kunne begrunnes saklig gjennom forskjeller i produksjons-
eller distribusjonskostnader eller ulik verdi på konkrete motytelser,
og ba regjeringen klargjøre dette overfor Konkurransetilsynet. I
Nærings- og fiskeridepartementets supplerende tildelingsbrev i mars
2021 fikk Konkurransetilsynet imidlertid andre signaler. Det ble
poengtert både at loven ikke var endret, og at målestokken for konkurranseskade
var hvordan tiltakene påvirket forbrukerne. Da Konkurransetilsynet
i juni 2021 avsluttet etterforskningen av ulovlig prisdiskriminering,
ble hensynet til forbrukerne trukket frem som en årsak til å ikke gripe
inn. Utredningene som ble skrevet i forkant av dagligvaremeldingen,
erkjente at konklusjonene fra den økonomiske litteraturen ikke var
entydige, og at den empiriske litteraturen var mangelfull. Utredningene
konkluderte likevel med at effekten av inngrep mot prisdiskriminering
trolig ville føre til høyere forbrukerpriser på kort sikt og usikre
effekter på lengre sikt på grunn av inngrep i den frie forhandlingsretten
– en konklusjon som opprettholdes av dagens regjering, jf. statsrådens
vurdering. Risikoen forbundet med å ikke håndheve Stortingets vedtak,
eller de positive teoretiske effektene på pris og konkurranse av
dette, blir derimot neglisjert. Det samme blir relevante empiriske
studier eller erfaringer fra andre land. Ut fra et samlet risikovurdering
mener dette medlem at
det bør gjøres et forsøk med en midlertidig forskrift med krav om
like innkjøpsbetingelser med mindre forskjeller kan begrunnes saklig. Det
vises for øvrig til Dokument 8:170 S (2021-2022).
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et krav om like innkjøpsbetingelser i dagligvaremarkedet
fra leverandører med vesentlig markedsmakt, enten i forskrift eller ved
å komme til Stortinget med lovforslag om dette. Leverandører med
vesentlig markedsmakt skal forstås som leverandør av dagligvarer
med mer enn 50 pst. markedsandel innen én eller flere varekategorier
i dagligvaremarkedet. Det lovmessige innholdet skal omfatte følgende:
-
Krav til at leverandører
med vesentlig markedsmakt skal tilby alle dagligvarekjeder og grossister
like innkjøpsbetingelser, med mindre leverandøren kan dokumentere
en saklig begrunnelse gjennom forskjeller i produksjons- eller distribusjonskostnader eller
ulik verdi på konkrete motytelser.
-
Krav til at leverandører
med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister lik
tilgang til ytelser og motytelser som bonuser, rabatter og rabattordninger,
markedsførings- og kampanjestøtte eller økonomiske ytelser for kjøp av
tjenester.
-
Krav til at leverandører
med vesentlig markedsmakt skal operere med transparente vilkår overfor
dagligvarekjeder og grossister, slik at det kan tas informerte beslutninger
om innkjøp.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en utfyllende forskrift for dagligvarebransjen
til konkurranseloven § 11 hvor dominerende stilling defineres som
dagligvarekjeder med 30 pst. markedsandel eller mer.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til vedtakene
fra forrige periode, hvor Stortinget blant annet vedtok mer åpenhet
i verdikjeden for mat, krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig
skille mellom leddene i verdikjeden, samt en klar instruks til Konkurransetilsynet
om å i større grad ha tilsyn med den vertikale integrasjonen i markedet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser videre til at handelen med mat her til lands
kontrolleres av tre store dagligvarekjeder som kontrollerer 97 pst.
av omsetninga. NorgesGruppen kontrollerer nesten halvparten av hele
dagligvaremarkedet (42,3 pst.). Samtidig eier og kontrollerer de ASKO
– den dominerende distributøren.
Disse medlemmer ser med bekymring
på utviklingen i utbredelsen av kjedenes egne varer (EMV). I 1996
hadde EMV en markedsandel på 3,7 pst., i dag representerer det over
en tredjedel av alle varer som kjøpes i butikkene. Disse medlemmer mener det
er viktig å se hvordan veksten i EMV henger sammen med økende grad
av vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet. Kjedene vokser seg
stadig større, har fullintegrerte og ikke-transparente grossist-
og distribusjonssystemer, og tar i økende grad kontroll over leverandør,
distributør og produsentleddet. Jo flere ledd og funksjoner kjedene
tar eierskap til, jo mindre transparent blir prispåslagene i verdikjeden.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er
uheldig for konkurransen når den samme aktøren både produserer, distribuerer
og selger maten, og de samme interessene sitter på alle sidene av
forhandlingsbordet. Maktkonsentrasjonen begrenser også innsyn i
hvordan priser og kostnader fordeles. Denne makten omsettes også
til konkurransebetingelsene. Volum er nøkkelfaktoren i dagligvarehandelen.
Den som kan tilby leverandøren størst volum, får de beste betingelsene.
Derfor er størrelse viktig. Blir man for stor, kan det imidlertid
skape et avhengighetsforhold til leverandører og produsenter som
er skadelig. Matmarkedet er samfunnskritisk, og konsekvensene kan
bli store for samfunnet. Derfor bør det være begrensninger på hvor
stor en aktør kan være. Det finnes eierskapsbegrensninger på andre
samfunnsområder, som innenfor mediesektoren, som skal hindre samfunnsskadelige
effekter av for store aktører. Tiden er overmoden for å utrede slike
begrensninger for norsk dagligvare.
Disse medlemmer mener det
er viktig å identifisere hvor i verdikjeden varene får store prispåslag,
og andre konkurransevridende mekanismer, for å finne tiltak som
kommer forbrukerne til gode. Disse medlemmer er opptatt
av at forbrukerprisene skal være lavest mulig og gjenspeile varens
faktiske kostnad. Det er derfor bekymringsfullt at dagligvaregrupperingene
har mulighet til å sette utsalgspriser nærmest uavhengig av innkjøpsprisen
de forhandler frem fra leverandøren. Det åpner for kryssubsidiering
som kan virke konkurransehemmende, da uavhengige merkevareleverandører
ikke gis mulighet til å konkurrere om forbrukerne på pris. Videre
mener disse medlemmer at dette særlig
er problematisk i de tilfeller prispåslaget på en vare brukes for
å nedprise kjedens egen merkevare i samme kategori. Det vil i realiteten
si at uavhengige merkevarer subsidierer sin egen konkurrent (EMV).
Disse medlemmer viser til
at lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden ble innført i januar
2021. I tillegg ble det etablert et eget dagligvaretilsyn. Loven
setter standarden for god handelsskikk i dagligvarebransjen og skal
sørge for at avtaler som inngås mellom leverandører og detaljister,
er til det beste for forbruker. Derfor innehar loven bestemmelser
som retter seg direkte mot forhandlingsprosessen og kontraktsutformingen. Disse medlemmer viser
til at innslaget av kjedenes egne merkevarer (EMV) påvirker forhandlingsprosessen
mellom leverandører og detaljister. Tilgangen til distribusjons-
og grossistjenester representerer lukkede og ikke-transparente prispåslag
i verdikjeden. Disse tjenestene er ikke gjenstand for forhandlinger,
da kjedenes kontroll over funksjonen ikke åpner for dette. Tjenestene
er ikke konkurranseutsatt og inngår i de tre kjedenes lukkede systemer.
Forbrukerprisene bestemmes i stor grad nettopp av de prispåslagene
som gjøres på dette leddet i verdikjeden, og det vil derfor være
viktig å få innsyn i disse prosessene.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om eierbegrensninger
i verdikjeden for mat i Norge, herunder hvor stor en enkeltaktør
i alle ledd kan være og begrensninger på vertikal og horisontal
integrasjon.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede et forbud mot egne merkevarer (EMV) i dagligvarebransjen
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge bruken og prissettingen av egne merkevarer
(EMV) sammenlignet med tilsvarende priser for merkevarer fra industrien. Regjeringen
bes innføre krav til begrunnelse fra dagligvarehandelen dersom det
avdekkes store forskjeller i marginpåslag.»
«Stortinget
ber regjeringen nedfelle i forskrift at Dagligvaretilsynet gis hjemmel
til å føre tilsyn med logistikkområdet og bruken av egne merkevarer
(EMV) i dagligvaremarkedet.»
«Stortinget
ber regjeringen opprette et digitalt salgsdataregister for salgsdata
for varer som omsettes i dagligvaremarkedet, og sikre tilgang for
alle produsenter og leverandører.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet
innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder
tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»
«Stortinget
ber regjeringen utvikle regelverk og systemer for å sikre åpenhet
og transparens rundt hvordan pris fastsettes i dagligvaremarkedet.»
Komiteens medlem
fra Rødt vil vise til et oppslag i E24 10. mai 2022 hvor næringsminister
Jan Christian Vestre forteller at han er alvorlig bekymret over
situasjonen innenfor dagligvarebransjen, og varsler lovforslag.
Dette er gode signaler. Dette medlem mener likevel
at hvis man skal endre dagligvarebransjen bort fra monopolstrukturene
som kjennetegner den i dag, må det tas grep om konsentrasjon av
eierskap, penger og makt. Tiltak som å lovbestemme grenser for antall
butikker en enkelt aktør kan eie, grenser for vertikal integrasjon,
eller hvor mye profitt det er lovlig å tjene på mat, bør inkluderes
i lovarbeidet.
Dette medlem viser til at
mindretallet i Dagligvareutvalget foreslo i NOU 4:2011 Mat, makt
og avmakt, eierskapsbegrensning i varehandelen gjennom lovregulering,
for å «verne matmangfoldet og forbrukernes reelle valgmuligheter»
(NOU 4:2011 s. 123). Mindretallet trakk frem at utredning av en
slik lovregulering burde vurdere et øvre tak på erverv og ervervslignende
avtaler for aktører med betydelig eierstilling. Dette medlem ser disse vurderingene
som essensielle å ta med seg i et videre lovarbeid for dagligvarebransjen.
Komiteens medlem
fra Venstre mener derfor det er viktig å vurdere hvordan veksten
i EMV henger sammen med økende grad av vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet. Dette medlem viser
til at regjeringen har et ansvar for å raskt følge opp Stortingets vedtak
fra behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at det er uklarhet
om hva som defineres som EMV, og at de ulike aktørene opererer med
ulike definisjoner på hva og når produkter regnes som EMV eller ikke.
Det gjør at man ikke kjenner til det reelle omfanget av EMV. Flertallet ser
et klart behov for å utarbeide en klarere definisjon på hva EMV
er, og belyse de ulike maktstrukturene i et stadig mer uoversiktlig
marked.
Komiteens medlem
fra Venstre mener det er et viktig forbrukertiltak å styrke
kjedenes opplysningsplikt. Dagens krav om merking av produkter er
etter forslagsstillernes mening for svake, og konsekvensene av å bryte
loven er begrensede. Dette
medlem viser til at informerte valg fra forbruker forutsetter
at informasjonen er tilgjengelig og korrekt, og viser til utviklingen
ved at kjedene i økende grad markedsfører produkter de selv eier,
som om de skulle vært selvstendige merkevarer.
Dette medlem mener også det
er behov for å regulere dagligvareaktørenes mulighet til å forskjellsbehandle
EMV og uavhengige merkevarer gjennom ulike konkurransevilkår. Lov
om god handelsskikk i dagligvarekjeden bør stille tydelig krav til
likebehandling mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer,
samt ha forbud mot misbruk av konkurransesensitiv informasjon.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å supplere lov om god handelsskikk
i dagligvarekjeden med bestemmelser som:
-
a. Forhindrer utilbørlig
forskjellsbehandling av dagligvarekjedenes egne merkevarer og uavhengige
og konkurrerende merkevarer.
-
b. Sikrer at en
dagligvarekjede som selger egne merkevarer, ikke kan benytte konkurransesensitiv
informasjon mottatt i forhandlinger med leverandører av uavhengige
og konkurrerende merkevarer i utviklingen av egne merkevarer eller
på andre måter som kan påvirke konkurransen mellom egne og uavhengige
merkevarer.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
viser også til at Konkurransetilsynet i mars 2022 varslet at opplysningsplikten
til dagligvarekjedene skal utvides. På konsernnivå må dagligvarekjedene
nå opplyse om alle fusjoner, oppkjøp og minoritetserverv. Flertallet mener
at opplysningsplikten også må gjelde kjedenes kjøp eller leie av
deler av eller hele produksjonsleddet. En slik utvidelse vil synliggjøre
andelen av og økningen i EMV og gjøre det lettere for Konkurransetilsynet
å drive tettere tilsyn med vertikale bindinger i markedet.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet disse forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sende på høring en permanent forskrift i medhold
av konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt
andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn
bør være en del av høringsutkastet:
-
a. En operasjonell
definisjon av vesentlig markedsmakt
-
b. En operasjonell
definisjon av hva som utgjør en varekategori
-
c. En operasjonell
definisjon av ulike innkjøpsbetingelser
-
d. At dersom leverandører
med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister
ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten
saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021))
for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser
som ikke kan begrunnes saklig.
Regjeringen bes
komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene
av høringen og forslag til videre oppfølging. Stortinget ber regjeringen
vurdere lovendringer for å skape økt konkurranse i dagligvaremarkedet
og lavere priser til forbruker.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene
får en rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan også aktører uten stor kapitaltilgang
kan få innpass i dagligvarehandelen.»
Komiteen viser
til partienes respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021)
om usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet
anses som dominerende.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak og
fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen
i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i
veien for nye innovative aktører, herunder vurdere former for regulering
av prisdifferanser, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022.
Det er viktig at tiltakene som vurderes, bidrar til økt konkurranse,
mer mangfold, lavere priser til forbrukerne og at det blir enklere
for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles
merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland,
slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»
«Stortinget
ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet
måte om virkningene som vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen,
prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes
meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie
av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i
påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet
eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.»
«Stortinget
ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en
konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021)
om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen.»
«Stortinget
ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative
servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet
innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder
tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til partienes
respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en mer presis definisjon på hva som regnes
som kjedenes egne merkevarer (EMV), for å få en bedre oversikt over
totalandelen i dagligvaremarkedet.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold
av konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt
andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn
bør være en del av høringsutkastet:
-
a. En operasjonell
definisjon av vesentlig markedsmakt
-
b. En operasjonell
definisjon av hva som utgjør en varekategori
-
c. En operasjonell
definisjon av ulike innkjøpsbetingelser
-
d. At dersom leverandører
med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister
ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten
saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for
definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser
som ikke kan begrunnes saklig.
Regjeringen bes
komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene
av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget
at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal
fremlegges for Stortinget.»