Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra
Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, viser til representantforslag 216
S (2021–2022) om jord- og sjøkabel som alternativ til luftledning
ved bygging av sentralnett.
Komiteen viser til at kraftledninger
kun kan bygges, eies og drives i medhold av en konsesjon etter energiloven.
Søknader om bygging og drift av kraftledninger behandles av NVE
(Norges vassdrags- og energidirektorat), som gjennomfører en konsesjonsbehandling
og sørger for at saken er tilstrekkelig opplyst. Komiteen vil understreke at
denne behandlingen er omfattende, med offentlige høringer og møter
med berørte interesser. Videre skal saksbehandlingsreglene ivareta
hensynet til medvirkning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at transmisjonsnettet
er hovedveiene i kraftsystemet og forbinder produsenter og forbrukere
i ulike deler av landet med hverandre. I forbindelse med søknad
om utbygging av transmisjonsnettet (sentralnettet) fra Statnett
viser flertallet til
at konsesjon gis der samfunnsnytten er positiv, og der det er tatt
hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser. Flertallet viser til at prinsippet
for konsesjonsbehandlingen bygger på prinsippene som er vedtatt
av Stortinget, og som hovedregel for transmisjonsnettet skal det
bygges som luftledning. Videre viser flertallet til at NVE gjør
selvstendige vurderinger av de gjennomførte konsekvensutredningene,
og kan ved behov også gjøre tilleggsutredninger. NVE utarbeider
så en innstilling til OED, før konsesjonssaken blir fremmet for
og avgjort av Kongen i statsråd.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti, viser til at både kabler og kraftledninger
er betydelige arealforbrukere. Denne type anlegg får derved relativt
store visuelle, landskapsmessige og andre miljøkonsekvenser. Legging
av 420 kV som jordkabel og sjøkabel medfører store inngrep i både
sjøbunn, landtak og på land. Dette flertallet viser til
at sjøkabel som regel fører til et naturinngrep i et økosystem som
er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Kabeltraseene vil helst
følge de dypeste partiene til fjordene hvor det er minst fare for
ras og sideveis utglidning av kabel.
Dette flertallet er opptatt
av å følge Stortingets føringer for utbygging av viktige infrastrukturprosjekter,
og at det vil bli kostbart for samfunnet økonomisk, men også med
hensyn til avveining av natur- og miljøhensyn, om man skal endre
spillereglene underveis i lokale prosjekter uten å se helheten.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til brev fra statsråden, som også påpeker at investeringer
i strømnettet innebærer betydelige kostnader som brukerne av nettet
må betale. Og videre til at strømnettutvalget skal vurdere utviklingen
av strømnettet, og utvalget skal levere sin innstilling innen 15. juni
2022. Dette flertallet er
klar over at vi har store investeringer foran oss i forbindelse
med elektrifiseringen av samfunnet, og at det vil være stor etterspørsel
av kraft fremover. Dette
flertallet er opptatt av å finne langsiktige og gode løsninger
for hvordan det moderne Norge med økende kraftbehov, og hvor produksjon
og forbruk ofte er på ulike steder, krever at vi må forflytte kraft. Dette flertallet viser
til at det derfor må gjøres grundige avveininger av både kost-nytte
og avveininger av viktige natur- og miljøhensyn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at prinsippene som
Stortinget sluttet seg til gjennom Innst. 287 S (2011–2012) i forbindelse
med behandlingen av Meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om
utbygging av strømnettet, fremdeles ligger til grunn for konsesjonsbehandlingen.
Her fremkommer det at transmisjonsnettet (sentralnettet) som hovedregel
skal bygges som luftledning, og det fastsettes prinsipper for når
jord- eller sjøkabel kan vurderes som alternativ til luftledning, herunder
at bruken av kabel skal økes på lavere spenningsnivå, men være gradvis
mer restriktiv ved økende spenningsnivå.
Disse medlemmer understreker
at nye kraftledninger ofte er store og omfattende tiltak som kan være
konfliktfylte. I tillegg innebærer investeringer i strømnettet betydelige
kostnader som brukerne av nettet må betale. Det er derfor viktig
at virkningene for bl.a. naturmangfold, landskap og lokalsamfunn
vurderes gjennom grundig saksbehandling med involvering av lokale,
regionale og sentrale myndigheter. Dette inngår i eksisterende prosesser
og er viktig for å finne gode løsninger for samfunnet som helhet.
Når det gjelder den
konkrete saken om ny 420 kV-forbindelse mellom Blåfalli og Gismarvik,
viser disse medlemmer til
at søknaden fra Statnett er til behandling i Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE). NVE gjør selvstendige vurderinger av søknaden
og de gjennomførte konsekvensutredningene, og kan i den forbindelse
be om tilleggsutredninger dersom direktoratet mener det er nødvendig
for sakens opplysning. NVE vil så utarbeide en innstilling til OED,
før konsesjonssaken blir fremmet for og avgjort av Kongen i statsråd.
Disse medlemmer vil ikke foregripe
NVEs behandling, men viser til at statsråden i sitt brev er tydelig på
at departementet vil vurdere alle relevante sider av saken, herunder
om det er behov for ytterligere utredninger av jord- eller sjøkabel,
når departementet har mottatt NVEs innstilling.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre peikar på at energilova sin
formålsparagraf 1-2 slår fast at produksjon, overføring, omsetning,
fordeling og bruk av energi skal foregå på ein samfunnsmessig rasjonell
måte, og det skal takast omsyn til almenne og private interesser.
Under høyringa av energimeldinga 3. mai 2022 kom konflikt rundt
bygging av kraftleidningar opp som eit tema. På spørsmål frå desse medlemene om
kva som kan dempe konfliktar rundt nettbygging, vart det svara frå Vestland
fylkeskommune sin representant at god dialog og aksept for ikkje
alltid å velje den rimelegaste løysinga,er viktig for å få ned konflikten
knytt til bygging av nye kraftleidningar.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei
Grøne og Kristelig Folkeparti syner til at det har gått ti
år sidan Stortinget handsama Meld. St. 14 (2011–2012) og vedtok
prinsippet om luftleidning som hovudregel. Desse medlemene meiner det
er på tide at regjeringa gjer ein gjennomgang i lys av ny kunnskap
om og status for norsk natur. Desse medlemene vil peike på
at omsynet til biologisk mangfald kan ha endra seg sidan 2012. I
tillegg kan det vere ny kunnskap som er komen til som Stortinget
treng å ta inn i vurderinga av nye prinsipp for kabling. Både tekniske løysingar,
endra status for kollisjonsutsette fuglar, omsyn til villrein, etter
at villrein er komen på raudlista, og tamrein etter at Høgsterett
har kjent vindkraftkonsesjonane på Fosen ugyldige. Dette er omsyn
som desse medlemene meiner
det må gjerast nye vurderingar av for å skape meir tillit til prosessane.
Dette kan også vere viktig for å at det ikkje skal oppstå unødvendig
store, tidkrevjande konfliktar knytte til nødvendig framføring av
kraft.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti legg til grunn at med tilknytinga
til EUs tredje energipakke og stadig nye utanlandskablar så er ein
del nettinvesteringar, og då særleg investeringar i sentralnettet,
ikkje berre utløyst av nasjonale behov, men også som ei fylgje av
kva som skjer i andre land sin energipolitikk, Difor kan det kanskje
vere på tide å vurdere andre finansieringsordningar av nettutbygging
der byrdefordelinga er meir rettferdig med tanke på kven som har
behov for nettet, og kven som tener på det.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til forslag 1. Disse medlemmer viser til at
samfunnet elektrifiseres i stort monn, og at behovet for oppgradering
av strømnettet melder seg. Da oppstår det også stadig nye konflikter,
ikke minst knyttet til natur- og kulturlandskap. Også i tettbebygde
strøk kan man komme i konflikt med prinsippet om luftledning som
hovedregel, slik problemstillingen knyttet til kraftoverføring mellom
Bærum og Oslo har vist, jf. behandling av Dokument 8:39 S (2021–2022).
Konfliktene har særlig utspring i Stortingets vedtatte prinsipp
om at sentralnettet som hovedregel skal bygges som luftledning,
slik det stadfestes i Meld. St. 14 (2011–2012) «Vi bygger Norge
– om utbygging av strømnettet». Disse medlemmer mener det er
nødvendig å oppdatere standardene for utbygging av sentralnettet,
ikke minst for å i større grad ivareta hensyn til natur, kultur
og lokal medbestemmelsesrett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en sak der prinsippet for bygging
av sentralnett oppdateres med kriterier for bedre å ivareta hensyn
til natur, jordvern, kultur og lokal medvirkning i tråd med formålsparagrafen
i energiloven.»
Disse medlemmer viser
til forslag 2, og viser til at Statnett har søkt konsesjon om å
bygge en 420 kV kraftlinje i luftspenn fra Blåfalli i Kvinnherad
gjennom Etne og Vindafjord til Gismarvik, i fylkene Vestland og Rogaland.
Dette har skapt protester ettersom denne mastetraseen kommer i konflikt
med natur og rødlistede arter så vel som kulturlandskap og viktige
friluftsområder. Den Norske Turistforenings (DNT) «gullrute» i Etnefjellet
går for eksempel langs deler av den planlagte traseen.
Videre viser disse medlemmer til
at det er også et stort og tverrpolitisk engasjement mot den planlagte kraftlinjen.
Vestland fylkesting fattet et enstemmig vedtak i mars om at jord-
og sjøkabel skal utredes som et reelt alternativ på lik linje med
luftspenn i forbindelse med bygging av nye kraftledninger, og et
flertall i fylkestinget ba konkret NVE og OED om at en slik utredning må
komme for Blåfalli–Gismarvik-linjen. Også Næringsalliansen i Vestland
har pekt på en slik løsning. Videre har Etne kommune uttalt seg
negativt til planene i desember 2020 så vel som i februar 2022.
Sjø- og jordkabel-alternativet med vekselstrøm fremheves som et
miljøvennlig alternativ, som både er teknisk mulig og vil spare
lokalsamfunnet for store naturinngrep.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at jord- og sjøkabel blir utredet som
et reelt alternativ på lik linje med luftspenn i saker som er under
behandling i NVE, inkludert byggingen av kraftlinjen Blåfalli–Gismarvik.»
Disse medlemmer har
merket seg at et politisk flertall i det danske Folketinget høsten
2020 ble enige om nye retningslinjer for ny utbygging, samt endring
av det eksisterende kraftnettet. De nye retningslinjene innebærer
at langt flere høyspentledninger skal legges i bakken. Bakgrunnen
for enigheten var å redusere antallet luftledninger, slik at utbyggingen
av el-infrastruktur blir så skånsom som mulig for folk og natur. Disse medlemmer påpeker
at en kraftig satsning på og utvidelse av elnettet er en forutsetning
for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. Skal vi få dette til
mener disse medlemmer at
vi må sørge for en utbygging som sikrer gode lokalmiljøer og tar
størst mulig hensyn til naturverdier. Vi må dessuten ta størst mulig
hensyn til naturverdier når vi bygger ut nødvendig infrastruktur.