Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til at det fremmes to forslag i representantforslaget,
om å utrede hvordan offentlige myndigheter kan samhandle på tvers
av samfunnssektorer for å kontre falske nyheter og desinformasjon
og om å iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid
mot falske nyheter og desinformasjon.
Komiteen vil påpeke at falske
nyheter og desinformasjon ikke er et nytt fenomen. I vår tid er
tilfanget av desinformasjon imidlertid sterkt økende. Demonstranter
som stormer kongressbygningen i USA, den russiske invasjonen av
Ukraina og utstrakt spredning av hatretorikk gjennom sosiale medier
i Myanmar er tydelige eksempler på desinformasjonens slagkraft.
Også i Norge påvirkes vi av falske nyheter og desinformasjonskampanjer.
Komiteen understreker at internett
i seg selv har hatt en enormt positiv betydning for borgernes mulighet
til å utøve sin ytringsfrihet, både når det gjelder å innhente informasjon
og å ytre seg. Et åpent og demokratisk internett er samtidig sårbart
for misbruk. I vår tid kan falske nyheter og desinformasjon gjennom
sosiale medier ha et større nedslagsfelt enn tidligere, og potensialet
til å ramme den grunnleggende tilliten i samfunnet øker som følge
av dette.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen understreker at arbeidet for å motvirke
sammensatte trusler blir prioritert, og viser til at det allerede er
flere pågående prosesser og arbeid på området.
I den forbindelse
viser komiteen særlig
til forslagene om endringer i straffeloven, straffeprosessloven
og politiloven med formål om å gi et mer helhetlig strafferettslig
vern mot uønsket utenlandsk påvirkningsvirksomhet, som nå er ute
på høring. Komiteen har
merket seg at regjeringen tar sikte på å følge opp høringen ved
å komme til Stortinget med et lovforslag som rammer illegitim påvirkningsvirksomhet
fra fremmed etterretningstjeneste.
I sitt svarbrev understreker
statsråden at arbeidet for å motvirke sammensatte trusler krever
bred involvering av hele samfunnet. Komiteen viser til at eksterne forskningsprosjekter,
kampanjer og undervisningsopplegg i samarbeid med offentlige og
private aktører er en viktig bidragsyter for å skape et bredt kunnskapsgrunnlag
og bidra til kritisk medieforståelse og bevissthet om kildekritikk.
Komiteen har også merket seg
den rollen som Medietilsynet spiller for å fremme kritisk medieforståelse.
Den nye medieansvarsloven har også som mål å bidra til god ledelse
av redaksjonelle medier basert på journalistiske prinsipper.
Komiteen vil understreke at
en sentral del av Ytringsfrihetskommisjonens mandat nettopp er å
gjennomgå hvordan internett har gjort det mulig å manipulere gjennom
å spre desinformasjon og falske nyheter. Ytringsfrihetskommisjonen
skal avgi sin innstilling 15. august 2022. Andre eksempler på kommisjonsarbeid hvor
slike problemstillinger blir gjennomgått, er Forsvarskommisjonen
og Totalberedskapskommisjonen, som på ulike måter vurderer sammenhengen
mellom sammensatte trusler og sikkerhetspolitiske problemstillinger.
Komiteen støtter forslagsstillernes
bekymring knyttet til falske nyheter og desinformasjon. Med en rask
teknologisk utvikling og økende omfang av desinformasjon må en fra
norsk side tilpasse seg slik at vi kan møte disse utfordringene
best mulig i framtiden.
Komiteen er av den oppfatning
at de utredninger som er under arbeid, vil lede til en fornyet diskusjon
om de langsiktige sidene ved arbeidet mot falske nyheter og desinformasjon.
Komiteen viser til at det allerede
er et omfattende samordningsarbeid på dette området. Justis- og
beredskapsdepartementet koordinerer på vegne av regjeringen slike
spørsmål som angår andre sektorer og sammensatte virkemidler i samarbeid
med blant andre Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og
Kulturdepartementet, avhengig av tema.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at å vedta spørsmål om en egen utredning om hvordan offentlige myndigheter
skal samhandle, synes overflødig all den tid Justis- og beredkapsdepartementet
sitter med koordineringsansvar og flere kommisjoner arbeider med problemstillinger
som angår videre arbeid med disse spørsmålene.
Flertallet er av den oppfatning
at man ikke bør foregripe de anbefalinger som særlig Ytringsfrihetskommisjonen
måtte komme med på dette området. Flertallet mener på den bakgrunn
at man ikke kan ta stilling til spørsmålet om og hvordan et eventuelt
systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid skal utformes før man ser
de samlede anbefalingene fra både Ytringsfrihetskommisjonen og Forsvarskommisjonen.
På denne
bakgrunn foreslår et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, at representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at så godt som alle politiske partier
har erkjent trusselen falske nyheter og desinformasjon utgjør for
et åpent, demokratisk samfunn som Norge. Disse medlemmer synes derfor
det er overraskende at blant annet regjeringspartiene ikke ønsker
å støtte representantforslaget. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet
understreker farene ved falske nyheter og desinformasjon i sine
respektive partiprogram. Disse medlemmer viser til formuleringene
i Arbeiderpartiets partiprogram 2021–2025:
«Falske nyheter og
såkalte ekkokamre på sosiale medier utgjør en stor utfordring for
samfunnet og demokratiet.»
og videre at Arbeiderpartiet
vil
«Lage en nasjonal
strategi mot falske nyheter.»
Disse medlemmer viser til formuleringen
i Senterpartiets stortingsprogram 2021–2025:
«De siste årene har
det vært stor framvekst av alternative medier og produksjon og spredning
av falske nyheter. Dette truer tilliten og troverdigheten til de
seriøse redaktørstyrte mediene, noe som i sin tur rokker ved hvilke
sannheter vi har å forholde oss til når demokratiet vårt skal formes.»
Disse medlemmer viser til at
Russlands brutale, umoralske og folkerettsstridige fremferd i sin
krigføring i Ukraina ytterligere aktualiserer faren for spredning
av falske nyheter og desinformasjon. Propagandaapparatet i Kreml
kjenner ingen moralske grenser i sine forsøk på å splitte Vesten,
så splid, misnøye og forakt mot myndigheter i vestlige land, eller
gi ukrainske myndigheter skylden for de enorme lidelsene som påføres
det ukrainske folk av styrker under russisk kommando.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen så langt har signalisert liten vilje til å gjennomføre
nødvendige lovendringer for å kunne motvirke den tiltakende strømmen
av falske nyheter og desinformasjon.
Disse medlemmer merker seg
at justis- og beredskapsministeren i sin vurdering av representantforslaget
viser til flere tiltak og lovendringer gjennomført eller foreslått
av Solberg-regjeringen. Det vises blant annet til en tverrdepartemental
arbeidsgruppe nedsatt for å styrke motstandsdyktigheten mot fremmed
påvirkning under fjorårets stortings- og sametingsvalg, og til Solberg-regjeringens
forslag om lovforbud mot samarbeid med fremmed etterretningstjeneste
om å utøve påvirkningsvirksomhet i Norge. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen videre viser til medieansvarsloven og Ytringsfrihetskommisjonen,
samt en rekke andre tiltak gjennomført av Solberg-regjeringen.
Disse medlemmer noterer med
interesse at regjeringen forsvarer sine standpunkter ved å vise
til lovforslag og initiativer fra Solberg-regjeringen, som regjeringen
ennå ikke har klart å fremme for Stortinget, inkludert forslaget
om lovforbud mot samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om
å utøve påvirkningsvirksomhet. Disse medlemmer merker seg
at dette skjer omtrent samtidig som regjeringen fastholder sitt standpunkt
om å ikke forby desinformasjonskanalene Russia Today (RT) og Sputnik
News, slik EU nå har gjort, angivelig av «ytringsfrihetsgrunner». Disse medlemmer merker
seg at verken falske nyheter eller desinformasjon er nevnt med et
eneste ord i Hurdalsplattformen.
Disse medlemmer understreker
at regjeringen har et betydelig ansvar for å iverksette tiltak for
å håndtere den økende mengden falske nyheter og desinformasjon,
og at håndteringen så langt ikke vitner om en fremoverlent holdning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan offentlige myndigheter bedre kan
samhandle på tvers av samfunnssektorer for å kontre falske nyheter
og desinformasjon som spres eller forsterkes av fremmede trusselaktører.
Det er behov for en gjennomgang av de ulike etatenes mandater, organisering
og ressurser med sikte på å oppnå bedre samhandling og koordinering
og dermed mer effektiv og rettidig respons.»
«Stortinget
ber regjeringen iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt
arbeid mot falske nyheter og desinformasjon. Prosjektet bør gå over
minst fem år, med oppstart i 2022. Prosjektet bør inkludere et større, tverrfaglig
prosjekt i regi av Media City Bergen. Prosjektet skal direkte kunne
bidra til å øke kunnskap og kompetanse om falske nyheter og desinformasjon
og samtidig legge til rette for å utvikle nye løsninger og ny teknologi
som kan benyttes i kampen mot falske nyheter og desinformasjon.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er bred enighet
om å motarbeide falske nyheter og desinformasjon. Disse medlemmer mener det er
prisverdig at den forrige regjeringen igangsatte viktig arbeid med Ytringsfrihetskommisjonen
og endringer i straffeloven. Disse medlemmer er overrasket
over at Høyre ikke vil ta seg tid til å avvente resultatene av dette
arbeidet, men i stedet ønsker å foregripe konklusjonene fra utvalg
som de selv satte ned. Disse
medlemmer ser ingen grunn til å polemisere mot noen partiers
arbeid på dette området.
Disse medlemmer mener det er
gode grunner til å avvente både det arbeidet regjeringen er i gang
med for å følge opp spørsmål om endringer i straffeloven, og det
viktige arbeidet som Ytringsfrihetskommisjonen gjennomfører. Disse medlemmer tar
derfor ikke konkret stilling til forslagene fra Høyre, men vil se
dem i sammenheng med det pågående arbeidet og mener de bør vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre merker seg støtten fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
til Solberg-regjeringens tiltak for blant annet å motarbeide falske
nyheter og desinformasjon, for eksempel Ytringsfrihetskommisjonen
og de foreslåtte endringene i straffeloven. Disse medlemmer mener partienes
støtte til tiltakene er viktig. Disse medlemmer imøteser at regjeringen
fremmer dette og andre lovforslag for Stortinget, blant annet forslaget
om å la PST lagre åpent tilgjengelig informasjon, slik at relevante
myndigheter gis bedre verktøy i sitt daglige virke med å beskytte
Norge mot trusler fra fremmede makter.
Disse medlemmer viser til det
konkrete forslaget om et større, tverrfaglig prosjekt i regi av
Media City Bergen. Kompetansemiljøet tilknyttet Media City Bergen
er helt unikt i Norge og internasjonalt, og omfatter samlet over
100 mediebedrifter, teknologi- og oppstartsselskaper. Miljøet er
ledende også i internasjonal sammenheng, og mer enn 80 prosent av
klyngens medlemsbedrifter lanserer årlig ulike nyvinninger og innovasjoner. Disse medlemmer mener
kunnskapsklyngen ved Media City Bergen i kraft av sin posisjon vil kunne
fremme nye og innovative løsninger i kampen mot falske nyheter og
desinformasjon. Disse
medlemmer vil særlig understreke behovet for nye teknologiske
løsninger i møte med de store teknologiske endringene vi nå står
overfor.
Disse medlemmer mener Ytringsfrihetskommisjonen
vil kunne tilføre betydelig innsikt og fremme relevante forslag
til nye tiltak. Disse
medlemmer vil like fullt understreke at tiltak mot falske
nyheter og desinformasjon kun utgjør en begrenset del av Ytringsfrihetskommisjonens
mandat. Mandatet omfatter heller ikke eksplisitt styrte desinformasjonskampanjer
fra fremmede makter med mål om å øke polariseringen i Norge. Disse medlemmer vil
derfor understreke at ytterligere gjennomgang trengs, i tråd med
utviklingen i trusselbildet, og særlig med henblikk på fremmede makter.
Disse medlemmer vil bemerke
at denne problemstillingen dessverre aktualiseres av Russlands brutale
og folkerettsstridige krigføring i Ukraina. Trusselbildet knyttet
til falske nyheter og desinformasjon har blitt betydelig skjerpet
etter at Ytringsfrihetskommisjonen ble nedsatt. Med krigen er russisk
desinformasjon nå skrudd opp til et helt nytt omfang. Disse medlemmer mener
dette fordrer nye tiltak, og oppfordrer regjeringen til å handle
proaktivt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre vil fremholde det grunnleggende
demokratiske prinsippet om fri meningsutveksling i det offentlige
ordskiftet, og vil advare mot å legge til rette for en utvikling
der offentlige organer opptrer som dommere over argumentene og kildene
som benyttes. Disse medlemmer mener
at falsk informasjon best bekjempes gjennom en fri og åpen debatt,
og at en økt statlig rolle slik representantforslaget beskriver,
snarere vil bidra til å skape mistillit til myndighetene. Disse medlemmer er
kjent med at utenlandske myndigheter bruker falske nyheter og feilinformasjon
i påvirkningsoperasjoner for å svekke samfunnets forsvarsevne, og
mener at dette bør behandles i sammenheng med utformingen av norsk
forsvars- og sikkerhetspolitikk. Disse medlemmer imøteser Forsvarskommisjonens
konklusjoner på dette området, samt lovforslaget om illegitime påvirkningsoperasjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Dokument
8:146 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ine Eriksen Søreide, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Charlotte Spurkeland, Tage
Pettersen, Erlend Larsen og Sveinung Stensland om å bekjempe falske
nyheter og desinformasjon – vedtas ikke.»
Komiteens medlem
fra Venstre deler forslagsstillernes bekymring for spredningen
av falske nyheter som et ledd i påvirkningsarbeid gjennomført av fremmede
makter i Norge. Dette
medlem vil understreke at utfordringen med falske nyheter
har blitt forsterket gjennom sosiale medieplattformer med en forretningsmodell
basert på engasjement knyttet til polariserende budskap. Dette medlem viser
til at ansvaret for å endre denne forretningsmodellen først og fremst
ligger hos selskapene bak plattformene. Videre vil dette medlem framheve at noen
av de mest effektive tiltakene for å motvirke falske nyheter ligger
i å skape markedsbaserte insentiver som fører til lavere spredning
av slike falske nyheter. Dette kan omfatte tiltak som sikrer mer
åpenhet rundt algoritmebeslutninger, men også forbud mot såkalt
overvåkningsbasert reklame.
I denne sammenheng
viser dette medlem til Dokument
8:167 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung
Rotevatn, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland og Alfred Jens
Bjørlo om bedre personvern på sosiale medier, som for tiden ligger
til behandling i justiskomiteen.