1.2 Etterutdanning for helsepersonell med spesialistgodkjenning
Departementet foreslår
en endring i helsepersonellloven § 51 som skal gi en tydelig hjemmel
til å fastsette forskrifter om etterutdanning for helsepersonell
med spesialistgodkjenning. Dette er i dag bare aktuelt for leger som
er spesialister i allmennmedisin.
Departementet viser
til at etterutdanningsprogrammet har nær sammenheng med spesialistutdanningen
og i alle år har vært regulert som en del av spesialistutdanningen.
Dagens regler er midlertidige og gjelder frem til 2027.
Departementet mener
at det er behov for en tydeligere hjemmel for å regulere etterutdanningen
for spesialister i allmennmedisin, og at etterutdanningen bør hjemles
i helsepersonelloven. Formålet med etterutdanningen og tilleggstaksten
er å fremme pasientsikkerhet gjennom å sikre fastlegenes faglige
kompetanse og dermed kvaliteten i tjenestene. Bestemmelsene om etterutdanning
og tilleggstakst for spesialister i allmennmedisin skal være et
insitament til å holde seg faglig oppdatert. Mange fastleger er
ikke i et stort faglig miljø til daglig, slik som for eksempel leger
som arbeider på sykehus. For sykehusspesialitetene ligger ansvaret
for faglig oppdatering hos arbeidsgiver, som også dekker kostnadene
med dette, mens mange fastleger selv må bære utgiftene som påløper
når de skal gjennomføre etterutdanningsaktiviteter. Tilleggstaksten
er blant annet ment som en kompensasjon for dette.
Forslaget til forskriftshjemmel
vil legge til rette for å gjennomgå og samle reglene om etterutdanning.
Det kan være behov for klarere regler blant annet om vilkår for
å få godkjent etterutdanningsprogrammet, godkjenningsinstans, gebyr
og klage.
Vi har i dag bare
etterutdanning for spesialister i allmennmedisin. Etter departementets
vurdering er det mest hensiktsmessig med en generell forskriftshjemmel som
i utgangspunktet omfatter alle helsepersonellgruppene. Dette gir
en fleksibel regel som tar høyde for eventuelle fremtidige behov.