Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
merker seg at regjeringen foreslår å oppheve del III, IV og V nr.
2 og 3 i lov 16. juni 2017 nr. 55 om endringer i helselovgivningen (Lovvedtak
108 (2016–2017). Komiteen merker
seg at de foreslåtte opphevelsene omfatter bestemmelser som legger
til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten
fra fylkeskommunene til kommunene. Opphevelse vil medføre at den
offentlige tannhelsetjenesten fortsatt vil være et fylkeskommunalt
ansvar.
Komiteen viser til at lovendringene
ikke er satt i kraft, og at forslaget om opphevelse ikke vil innebære endringer
i gjeldende rett.
Komiteen konstaterer at departementet
i proposisjonen skriver at en følge av opphevelsen av disse lovvedtakene
vil være at tilknyttede anmodningsvedtak (vedtak nr. 847, 848, 849,
850 og 851 (2016–2017)) ikke vil bli fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen vil
komme tilbake med forslag om at vedtakene oppheves, i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2023.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Kristelig Folkeparti, merker seg at ingen kommuner
har tatt i bruk regelverket som en del av en prøveordning, og at
det heller ikke er noen grunn til å tro at det er kommuner som har
startet et arbeid med å innrette seg mot en fremtidig overtakelse
av tannhelseansvaret.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
uttrykt en klar ambisjon om å videreføre ansvaret for den offentlige
tannhelsetjenesten på fylkeskommunalt nivå. Det framgår av Hurdalsplattformen
at regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten
med mål om å likestille den med andre helsetjenester, og budsjettenigheten
mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er starten
på dette.
Disse medlemmer viser til budsjettenigheten med
Sosialistisk Venstreparti om utredninger av tannhelsetjenesten og
vil peke på at tannpleiernes rolle i tannhelsetjenestene, vil være
en del av dette. Disse medlemmer vil
understreke at det vil være en stor fordel om dette sees på i sammenheng
med de øvrige behovene i tannhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener tannhelsetjenesten i Norge fungerer godt.
I dag er tannbehandling gratis for én av fire innbyggere, inkludert barn
og unge, personer med ruslidelser og eldre på sykehjem eller som
får hjemmesykepleie. I tillegg har mennesker som har ulike tannlidelser,
gode ordninger med blant annet reduserte priser. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg endret støtteordningene slik at støtten treffer
dem som trenger det mest. Siden 2013 er skjermingsordninger for
personer med særskilte behov økt, og det er nå en halv million som
hvert år mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Solbergs omtale av anmodningsvedtakene som ble fattet i forbindelse
med behandlingen av Prop. 71 L (2016–2017) i statsbudsjettet for
2022:
«Forutsetningene
for gjennomføring av forsøket hvor utvalgte kommuner overtar ansvaret
for tannhelsetjenesten, er betydelig endret som følge av pandemisituasjonen.
Utbruddet av covid-19 har hatt vesentlige konsekvenser for den fylkeskommunale
tannhelsetjenesten, og vil ha betydning for tjenestenes drift det kommende
året. Tilsvarende er kommunene i en krevende situasjon på grunn
av pandemiutbruddet. Oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer støtter ikke
å oppheve de delene av Stortingets lovvedtak nr. 108 av 8. juni
2017 som legger til rette for å overføre ansvaret for den offentlige
tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene. Disse medlemmer mener
regjeringen må følge opp anmodningsvedtakene som ble gjort i forbindelse
med behandlingen av Prop. 71 L (2016–2017) om blant annet å legge
til rette for at kommuner som ønsker det får overta ansvaret for
tannhelsetjenesten, og at dette, skal være en prøveordning med følgeevaluering.
Disse medlemmer fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp anmodningsvedtakene 847, 848, 849, 850
og 851 (2016–2017) som ble gjort i forbindelse med behandlingen
av lovforslaget i Prop. 71 L (2016–2017). Stortinget ber regjeringen komme
tilbake på egnet måte.»
Disse medlemmer mener
at det å samle tjenestetilbudet til personer med omfattende og sammensatte
tannbehandlingsbehov på ett forvaltningsnivå kan bidra til en forenkling
og forbedring for dem som mottar tannbehandlingstjenester. Disse medlemmer viser
til at en overføring av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til
kommunene vil flytte tjenestetilbudet nærmere innbyggerne og bidra
til et mer helhetlig pasientforløp.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet
– Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Her gikk regjeringen
Solberg inn for å sette i gang arbeidet med en stortingsmelding
om organisering av tannhelsetjenesten. Dette ble også vedtatt av
Stortinget da stortingsmeldingen var til behandling i mars 2022,
jf. Innst. 221 S (2021–2022). Disse medlemmer mener at det ville
vært riktigere av regjeringen å gjøre vurderingene om overføring
av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene i forbindelse
med en slik stortingsmelding, slik at de hadde blitt sett i en større
og mer helhetlig sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er synd at regjeringen
velger å ikke gjennomføre forsøksordningen der kommuner kan velge
å overta tannhelseansvaret.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener både kommuner, fylker og tannhelsetjenesten
er tjent med å finne nye måter å organisere drift av tannhelsetilbudet
på, og at vedtak nr. 847 ved behandlingen av Prop. 71 L (2016–2017)
bør følges opp.
Disse medlemmer mener et premiss
for å få et helhetlig og mer sammenhengende tjenestetilbud er å sørge
for sterke og robuste kommuner med flere oppgaver og mer ansvar. Disse medlemmer mener
derfor det bør legges til rette for at kommuner kan påta seg tannhelseansvaret
dersom de ønsker det selv.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
det er på høy tid med en tannhelsereform som sikrer at tannhelse
likestilles med det øvrige helsetilbudet. Arbeidet med å få gjennomført
en tannhelsereform haster, og disse medlemmer viser til at
det i budsjettenigheten mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene
ble vedtatt at det skal settes ned et utvalg som skal foreslå nødvendige
grep for å likestille tannhelsetjenestene med andre helsetjenester.
Det ble også i budsjettavtalen sikret midler til en forsiktig start på
en tannhelsereform. Innsatsen må imidlertid videreføres og intensiveres
kraftig i årene som kommer, for å nå målet om full likestilling
mellom tjenestene. Disse medlemmer vil
understreke at det parallelt med en gjennomgang av nødvendig lovverk
kan gjøres en rekke grep for å sikre en sterk offentlig tannhelsetjeneste
og bedre og mer tilgjengelige tjenester.
Disse medlemmer mener fylkeskommunen
er best skikket til å ivareta den offentlige tannhelsetjenesten,
og er derfor enige med regjeringen i at det ikke er aktuelt med
videre oppfølging av vedtak 847, 848, 849 og 850.
Disse medlemmer merker seg
Tannlegeforeningens innspill om behovet for å bygge opp tilbudet om
tannpleiere i kommunene. Det er tidligere utført forsøksordninger
med kommunal tannpleier. I evalueringen av et samarbeidsprosjekt
mellom Hamar kommune og tannhelsetjenesten i Hamar konkluderes det med
at:
«Prosjektet har uten
tvil gitt økt fokus på oral helse i hjemmebasert omsorg, både hos
pleiepersonale og hos brukerne. Det å ha en tannpleier ansatt i
kommunen skapte en nærhet og styrket samhandlingen med den offentlige
tannhelsetjenesten som tidligere har vært helt fraværende.»
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke arbeidet med tannpleierkompetanse i kommunene, og at
vedtak 851 må følges opp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for utprøving og pilotering av ordningen
med kommunal tannpleier og opprette en belønningsordning for kommuner
som ansetter kommunal tannpleier.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Pasientfokus mener at undersøkelser og behandling
av tenner må inn under samme egenandelstak som øvrige helsetjenester. Disse medlemmer viser
til at dagens tannhelsesystem har store svakheter. Hvis en person
for eksempel blir utsatt for en ulykke på sykkel, vil pasienten
få dekket utgifter til det meste – bortsett fra skader på tennene.
Det stilles medisinske diagnoser for sykdommer i munnen, kjeven
og ulike tannsykdommer på samme måte som det stilles diagnoser for
hender, føtter og hjerte. Det er lite logisk og vanskelig å forstå
hvorfor akkurat tenner ikke blir behandlet som en del av kroppen.
Disse medlemmer vil også understreke
at dårlig tannhelse øker risikoen for slag, diabetes, kreft, hjerte-
og karlidelser m.m. Dette er alvorlige sykdommer som vil kunne forebygges
og reduseres dersom gode og tidsriktige støtteordninger for tannbehandling
innføres.
Disse medlemmer vil peke på
at noen nordmenn har personlige tannhelseforsikringer, og noen har
oppsparte midler og økonomi til å ivareta tennene og håndtere store
tannlegeregninger, men at dette langt fra gjelder alle. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å få på plass en rettferdig tannhelsetjeneste som
utjevner de sosiale ulikhetene i samfunnet, og som sikrer at alle
får den tannbehandlingen som er nødvendig.