Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg
om representantforslaget i brev av 26. april 2022. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til representantforslaget
om å forby utvinning av kryptovaluta i Norge og prioritere energiproduksjon
til mer samfunnsnyttige formål og videre til statsrådens brev med
uttalelse av 26. april 2022.
Komiteen understreker at et
velfungerende pengevesen er et viktig fundament for en økonomi og
handler grunnleggende sett om tillit til institusjoner og mellom
mennesker. Et velregulert finanssystem skal blant annet sikre rettssikkerhet,
innovasjon og konkurranse, forbruker- og investorbeskyttelse og
ikke minst finansiell stabilitet. I et land med et velfungerende
pengevesen, som i Norge, er kryptovaluta dermed langt på vei overflødig.
Uregulert kryptovaluta kan potensielt også utfordre forbrukeres
rettssikkerhet og nasjonal finansiell stabilitet.
Komiteen viser til at Finanstilsynet
har sluttet seg til de europeiske finanstilsynsmyndighetene som 12. februar
2018 publiserte en felles advarsel mot den høye risikoen knyttet
til å kjøpe og eie kryptovaluta som bitcoin, ether og Ripple. Kryptovaluta
er svært risikable og spekulative produkter, og investeringer i
dem innebærer stor risiko for tap.
Komiteen viser til at blant
annet FN jobber med prosjekter der blokkjeder brukes til å etablere
nasjonale ID-systemer og sikre eiendomsrett og systemer for sikker
gjennomføring av valg. FN er også involvert i en rekke prosjekter
der blokkjeder benyttes fordi det ikke finnes organisasjoner eller
institusjoner med tilstrekkelig tillit hos berørte parter til at
det kan etableres mer tradisjonelle, sentraliserte løsninger. Det
finnes mange situasjoner der de tradisjonelle pengesystemene fungerer dårlig,
for eksempel som følge av krig og korrupsjon og svindel.
Komiteen viser til forslaget
«Markets in Crypto-Assets» (MiCA), som er til vurdering i EU, men
enda ikke vedtatt. Forslaget er del av den såkalte «Digital Finance Package»,
som søker å støtte opp om innovasjon og konkurranse innen digital
finans, i kombinasjon med risikoreduserende tiltak, og utgjør et
forslag til mer helhetlig regulering av tjenester tilknyttet virtuell
valuta / kryptovaluta i form av et omfattende regelsett. Finanstilsynet
har vurdert forslaget som EØS-relevant og akseptabelt. En rekke
typer aktivitet og aktører som i dag driver uregulert, vil måtte
underlegges omfattende regulering. Det vises videre til OECDs arbeid
med internasjonale standarder for å bidra til økt skattetransparens og
riktig beskatning, hvor Norge har vært og fortsatt bør være en pådriver,
også når det gjelder elektroniske penger og kryptovaluta.
Komiteen viser videre til at
teknologi og maskinvare blir stadig mer energieffektivt, blant annet
gjennom EU-krav og reguleringer. For to år siden sto datasentre
for rundt 1 pst. av verdens strømforbruk, til tross for at Internett-trafikken
har tredoblet seg siden 2015 og tjenesteyting gjennom datasentrene
har doblet seg. Økt krav til energieffektivitet, som eksempelvis
EUs 1 watts-direktiv, bidrar til innovasjon og omstilling til bedre
teknologi og lavere utslipp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser
til at til tross for dette kan kryptovaluta gi sikrere transaksjoner
i samfunn med dårlig fungerende pengevesen, institusjoner og betalingssystemer.
Fremveksten av kryptovaluta er forståelig i land, markeder og sammenhenger
der tilliten til myndighetene og institusjonene er svak, eller der
de har utfordringer knyttet til sine betalingssystemer. Det er ikke
tilfeldig at kryptovaluta fikk et særlig oppsving i kjølvannet av
finanskrisen i 2008, da tilliten til nasjonale og internasjonale
banker og finansinstitusjoner var på et bunnivå. Dette skjedde samtidig som
blokkjede ble implementert som en del av utvikling til Bitcoin.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
Strømnettutvalg, som blant annet skal se på prinsipper for å ivareta en
samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet
om forbruksutviklingen og vurdere om det er hensiktsmessig å innføre
kriterier for hvordan Statnett og nettselskapene kan prioritere
nye tilknytninger der det oppstår en kø av aktører som ønsker nettilknytning.
Etter dagens regelverk har alle aktører rett til tilknytning til
overføringsnettet.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at nettopp fordi kryptovaluta kan ha en funksjon
i andre markeder, bør det jobbes for bedre regulering gjennom Finanstilsynet
og internasjonale avtaler, ikke et forbud mot utvinning av kryptovaluta
i Norge. Målet må være å redusere behovet for og etterspørselen
etter kryptovaluta ved å bidra til velfungerende pengevesen.
Dette flertallet viser til
at teknologien som ligger i bunnen, og kryptovalutaen som er utviklet
på toppen av dette, ikke må forveksles. Blokkjedeteknologi kan bidra
til innovasjon og konkurranse innenfor flere samfunnsområder, også
bank og finans. Et forbud mot «proof of work»-mining kan hindre
videre innovasjon innen blokkjedeteknologi. Allerede nå jobber kryptoaktører
som Ethereum, en konkurrent av Bitcoin, med å endre metode der transaksjoner
verifiseres gjennom at «minere» som kan dokumentere at de har gjennomført store
mengder regneoperasjoner gjennom «proof-of-work», går over til det
som kalles «proof-of-stake». Dette kan potensielt kutte strømforbruket
for utvinning med 99 pst.
Dette flertallet mener det
er prinsipielt betenkelig å diskriminere datasentre ut fra en politisk
definert samfunnsnytte. I en dokumentar fra den britiske TV-kanalen
Channel 4 ble det estimert at 7 milliarder visninger på YouTube
av sangen «Despacito» med Justin Bieber har stått for 900 gigawatt-timer
med elektrisitet, omtrent like mye som hele Barbados‘ årlige strømforbruk.
Selv om det er mulig å identifisere maskinvare og algoritmer som
skiller mellom hva noen vil mene er samfunnsnyttig og ikke, er det
kanskje ikke i samfunnets interesse å regulere dette gjennom eksempelvis
elavgift.
Et fjerde flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ser frem til Strømnettutvalgets rapport
og vil avvente både forbud mot eller full elavgift for datasentre
som utvinner kryptovaluta, i påvente av denne.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
at til at utvinning av kryptovaluta er ekstremt energikrevende og
derfor medfører høye klimautslipp. Utvinningen gir få andre gevinster
enn å berike investorene som spekulerer i kryptovalutaer, samtidig
som kryptovalutaer har betydelige negative virkninger som å bidra
til finansiell ustabilitet og understøtte flere kriminelle handlinger.
I en tid med energimangel og utfordringer med å kutte klimautslippene
er det spesielt skadelig at kraften blir sløst bort kun for å berike
enkeltpersoner fremfor å bli brukt til samfunnsnyttige formål. Disse medlemmer viser
til bakgrunnsteksten i forslaget for ytterligere beskrivelser av de
negative virkningene av utvinning av kryptovalutaer.
Disse medlemmer viser til finansministerens uttalelse
om forslaget, der statsråden skriver at Kina allerede har innført
forbud mot utvinning av kryptovalutaer, og at dette medførte et
tydelig utslag på landets energiforbruk. I uttalelsen refereres
det også til beregninger som viser at det månedlige strømforbruket
til Bitcoin-systemet i vinter for første gang oversteg hele det
norske forbruket.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden deler bekymringen rundt energiforbruket forbundet med
utvinning av kryptovaluta, og at det er en fordel med et felles
europeisk regelverk. Ut over at internasjonale reguleringer er fordelaktig,
og at regjeringen følger prosessene som er igangsatt, presenterer
ikke statsråden noen argumenter mot å forby utvinning av kryptovaluta
i Norge nå.
Disse medlemmer viser til bakgrunnsteksten
i forslaget og at det er energiintensiv utvinning av kryptovalutaer
gjennom såkalt «proof of work»-metoden forslagsstillerne ønsker
å begrense. Eventuelle andre mekanismer for utvinning som ikke krever
strøm eller kun en neglisjerbar mengde kraft, rammes ikke av forslaget.
Disse medlemmer mener at utvinning
av kryptovaluta er miljøfiendtlig, går på bekostning av nyttig bruk
av elektrisk kraft og ikke skaper verdier for samfunnet. Å stanse
subsidieringen av denne samfunnsskadelige aktiviteten bør derfor
være et minimum.
Disse medlemmer anerkjenner
at det kan være teknisk vanskelig å kreve ordinær elavgift på kraftforbruk
til utvinning av kryptovalutaer i datasentre. Samtidig er det rom
for å innrette en avgiftsendring på en annen og bedre måte enn det
som tidligere har blitt utredet, men det krever politisk vilje.
Intensjonen bak forslaget er å redusere kraftforbruket til utvinning
av kryptovalutaer gjennom at slik aktivitet ikke blir subsidiert på
grunn av redusert elavgift. Selv om en avgiftsendring ikke vil være
hundre prosent treffsikker, kan en endring likevel være fordelaktig
dersom den oppnår dette målet delvis. Disse medlemmer mener at det
kan være akseptabelt dersom datasentre som insisterer på å drive med
utvinning av kryptovalutaer, i sin helhet blir pålagt elavgift med
ordinær sats, eller at kunder hos datasentre som driver med kryptoutvinning,
blir nektet kundeforhold fordi tilbyder ikke er villig til å ta
den administrative byrden med å rapportere inn aktiviteten.
Disse medlemmer viser til at
det eksisterer datasentre som utelukkende og i hovedsak brukes til
utvinning. Det er ikke vanskelig å identifisere disse eller avgiftsteknisk
komplisert å pålegge disse sentrene å betale ordinær elavgift. Som
et minimum bør det lages et regelverk som gjør at slike datasentre
ikke lenger har rett på redusert elavgift.
Disse medlemmer viser til at
Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti), Espen Barth Eide (Arbeiderpartiet)
og Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet) i Dagens Næringsliv 8. september
2021 uttalte at utvinning av kryptovaluta bør belastes med ordinær
elavgift. NTB refererte saken under overskriften «De rødgrønne vil
ikke subsidiere bitcoin-produksjon». Disse medlemmer mener at det
er viktig at politikerne følger opp lovnadene de gir til velgerne
i valgkampen, og at det er uheldig for tilliten til Stortinget dersom
avstemningene ikke speiler løftene som er gitt før valget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et forbud mot storskala kommersiell energiintensiv
kryptovalutautvinning.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan man kan oppnå en reduksjon av storskala
energiintensiv kryptovalutautvinning i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan energiintensiv utvinning av kryptovaluta
kan bli pålagt full elavgift. Utredningen skal ha en bred tilnærming
og vurdere, men ikke nødvendigvis begrenses til, avgiftsendringer
som kun rammer datasentre som i hovedsak driver med utvinning av
kryptovaluta, og avgiftsendringer som rammer alle datasentre der
det foregår utvinning av kryptovaluta i deres anlegg, selv i mindre skala.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er motstandere av innføring av næringsforbud og
vil ikke ha forbud mot datasentre som utvinner kryptovaluta. Disse medlemmer mener
imidlertid at det må kunne settes som krav for etablering av energiintensiv
virksomhet at etableringen gir arbeidsplasser lokalt og betydelige
ringvirkninger.
Disse medlemmer mener videre
at elavgiften skal avvikles, noe som vil komme både husholdninger og
bedrifter til gode gjennom reduserte strømkostnader.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at internasjonale
reguleringer av kryptovaluta og et globalt forbud mot utvinning
er ønskelig, men at dette ikke står i motsetning til at Norge går
i front og endrer egen lovgivning først. En av årsakene til at det
norske folk to ganger har avvist norsk EU-medlemskap gjennom folkeavstemninger,
er nettopp at vi skal følge vår egen kurs istedenfor å vente passivt
på direktiver fra Brussel.
Disse medlemmer mener at en
transaksjonsavgift på kryptovaluta som overføres fra datasentre
i Norge, vil gjøre det mindre lønnsomt å satse på utvinning av kryptovaluta.
Forbud vil etter disse
medlemmers syn ha best effekt, men å innføre en slik avgift
kan også føre til redusert utvinning og kraftforbruk.
Disse medlemmer viser til statsrådens
vurdering av forslaget om å innføre full elavgift for datasentre som
utvinner kryptovalutaer. Finansministeren påpeker at Stortinget
tidligere har vedtatt at regjeringen skal gjennomføre et lignende
forslag. En slik endring ble imidlertid ikke iverksatt etter anbefaling
fra regjeringen og på bakgrunn av en høringsrunde og en utredning,
og statsråden mener at innvendingene mot forslaget den gang fortsatt
står seg. Disse
medlemmer viser til at finansministeren refererer til at 17
høringsinstanser hadde innspill, og at innspillene i hovedsak var
negative fordi forslaget var avgiftsteknisk vanskelig å innføre, medførte
kostnader for nettselskapene, var EØS-rettslig usikkert og ville
motvirke etableringer av nye datasentre i Norge. Disse medlemmer vil påpeke
at flere av høringsinnspillene kom fra selskap i kraft- og datasenterbransjen.
Selskapene har ikke økonomisk interesse av at kraftforbruket reduseres,
eller at datasentrene får lavere aktivitet, og slik sett er det
å forvente at mange av innspillene var negative. Høringsinnspillene
belyste og kritiserte også de konkrete innretningene på avgiftsendringene
som ble sendt på høring, og man kan derfor ikke konkludere med at
høringsinstansene var negative til at kryptoutvinning blir belastet
med ordinær elavgift i seg selv. Det finnes andre og potensielt
bedre måter å innføre intensjonen bak forslaget på enn det som ble
sendt på høring sist. At forslaget kunne medført færre etableringer
av datasentre i Norge, er etter disse medlemmers syn ikke nødvendigvis
et argument mot forslaget, ettersom datasentre med kryptoutvinning
ikke skaper verdier for samfunnet og forbruker kraft som kunne hatt
en alternativ og bedre anvendelse. Når det gjelder det at forslaget
ble vurdert til å være EØS-rettslig usikkert, vil disse medlemmer påpeke at utredningen
ikke konkluderte med at forslaget var i strid med EØS-retten, og
at det er et tverrpolitisk mål i Norge at handlingsrommet i EØS-avtalen
skal utnyttes i viktige saker.
Disse medlemmer viser til statsrådens
tilsvar om den delen av representantforslaget som omhandler et internasjonalt
initiativ om å forby energiintensiv utvinning av kryptovaluta og
regulering av transaksjonene.
Disse medlemmer mener at utvinning
av kryptovaluta er miljøfiendtlig og en sløsing med begrensete kraftressurser.
Problemet er enda større globalt enn i Norge, og argumentene mot
utvinning her hjemme er derfor like gyldige i en internasjonal sammenheng.
Selv om utvinning ikke skaper noen reell samfunnsmessig nytte, kan
enkeltland ha økonomiske insentiver til å tillate aktiviteten. Dette
taler for et internasjonalt forbud.
Disse medlemmene viser til
statsrådens uttalelse, der han peker på at OECD har sendt ut et
høringsforslag om utveksling av informasjon om kryptoverdier.
Disse medlemmene mener at regulering
av kryptovalutaer også bør løftes i andre internasjonale organer
enn OECD, slik at eventuelle tiltak kan gjelde flest mulig land.
Disse medlemmer viser til at
EU-parlamentet nylig avviste å forby utvinning av kryptovaluta og
i stedet ønsker å redusere aktiviteten gjennom andre reguleringer.
Norge bør arbeide for at EU innfører en transaksjonsavgift på kryptovaluta
som et virkemiddel for å få redusert energiintensiv utvinning av
kryptovaluta.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en transaksjonsavgift på kryptovaluta som
overføres fra datasentre som utvinner kryptovaluta.»
«Stortinget
ber regjeringen arbeide for regulering av transaksjoner av kryptovaluta
gjennom et internasjonalt skatteregime.»
«Stortinget
ber regjeringen arbeide internasjonalt i FN, EU og OECD for et forbud
mot ‘proof of work’-mining av kryptovaluta.»
Disse medlemmer er
enig med flertallet i komiteen i at blokkjedeteknologi kan ha flere
nyttige anvendelsesområder, men ser ikke et forbud mot utvinning
av kryptoaktiva basert på «proof of work» som et hinder for fremveksten
av «proof of stake», snarere tvert imot.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at den gjennomgående
bruken av begrepet «kryptovaluta» er upresis, da kryptoaktiva ikke
oppfyller egenskapene til penger. De kan riktignok være et egnet
middel for verdioppbevaring, men de er generelt lite egnet som betalingsmiddel,
og de er lite egnet som verdimål hvis man ser bort fra stablecoins,
som er knyttet til en nasjonal valuta – men da er det fortsatt den
nasjonale valutaen som er verdimål. Dette medlem understreker
at kryptoaktiva først og fremst er investeringsobjekter.
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen rapportere til Stortinget om arbeidet med internasjonal
regulering av kryptovaluta, senest i statsbudsjettet for 2023.»