Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 86,5 mill. kroner som følge av høyere anslag for antall elever som utløser tilskudd. Det økte anslaget skyldes flyktninger fra krigen i Ukraina. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, og bevilgningen i 2022 gjelder opplæring i skoleåret 2021–22.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Tilskudd til utvikling og oversettelse av læremidler og pedagogisk barnehagemateriell på ukrainsk

For å kunne tilby barn, unge og voksne et godt utdanningstilbud i Norge er det viktig å ha gode læremidler, spesielt knyttet til morsmålundervisning, norskopplæring, samfunnsfag og tospråklig opplæring i fag. I dag er det nesten ingen læremidler i tråd med norske læreplaner og rammeplaner på ukrainsk. Det foreslås derfor 40 mill. kroner til en tilskuddsordning for læremidler og pedagogisk barnehagemateriell på ukrainsk for barn, unge og voksne.

Styrking av nettbaserte ressurser og fjernundervisning tilpasset ukrainske flyktninger

Det foreslås 10 mill. kroner til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet for å tilpasse og styrke tilbudet til ukrainske barn, unge og voksne. Innenfor bevilgningen skal senteret kunne etablerere fjernundervisningstilbud gjennom f.eks. digilær.no etter behov. I tillegg skal senteret utvikle ressurser og tilbud i digitale ressurser som morsmål.no, skolekassa.no, LEXIN (ordbok med lyd) og bildetema (bilde, lyd, tekst). Bevilgningen vil også legge til rette for at NAFO kan støtte kommuner, fylkeskommuner og ansatte i skole, barnehage og SFO som skal gi tilbud til ukrainske flyktninger.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Studietilbøyeligheten i Ukraina er høy, og mange av flyktningene som kommer, vil være i en alder der de normalt ville ønsket å starte eller fortsette et høyere utdanningsløp. For å kunne gi flyktningene tilbud om å starte eller fortsette høyere utdanning i Norge, og uten at det skal føre til lengre kø av kvalifiserte norske søkere fra høsten 2022, er det behov for å midlertidig øke utdanningskapasiteten ved universitetene og høyskolene. Som følge av flyktningestrømmen fra Ukraina foreslås det å øke bevilgningen med 47,8 mill. kroner, tilsvarende et opptak av om lag 1 000 studenter fra høsten 2022. Den økte kapasiteten er rettet mot flyktninger fra Ukraina. Midlene kan tildeles både statlige og private universiteter og høyskoler. Midlene vil bli tildelt som fireårige plasser i kategori D, som gir institusjonene fleksibilitet til å tilpasse tilbud etter faktisk etterspørsel. Økningen er midlertidig og skal fases ut i tråd med normal studieprogresjon eller dersom studieplassene ikke blir brukt. I tillegg kommer utgifter til utdanningsstøtte på kap. 2410.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 16 mill. kroner som følge av forslag om 1 000 nye studieplasser i høyere utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 208 000 kroner som følge av forslag om 1 000 nye studieplasser i høyere utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 50,3 mill. kroner som følge av forslag om 1 000 nye studieplasser i høyere utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 208 000 kroner som følge av forslag om 1 000 nye studieplasser i høyere utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 78 Frivillighetstiltak

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner som bidrar til inkludering og integrering av nyankomne flyktninger fra krigen i Ukraina, jf. omtale under Andre saker nedenfor. Midlene skal gå til frivillige organisasjoner som ikke mottar midler gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDis) virkemiddelapparat.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Midlertidig tilskudd til frivillige organisasjoner ifb. flyktninger fra Ukraina

Sammendrag

Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle i utforming av fritidsaktiviteter, møteplasser og aktivitetstilbud i lokalsamfunnet. Mange av de som ankommer Norge fra Ukraina, er barn, som har behov for å inkluderes i aktivitet. For raskt å kunne gi et tilbud til nyankomne flyktninger, er det viktig at organisasjonene kan utvide, tilpasse eller skape nye aktiviteter lokalt og skaffe til veie nødvendig utstyr for deltakelse. Regjeringen har mottatt innspill fra flere av de frivillige organisasjonene og vurderer at det hovedsakelig er behov for å styrke kapasiteten i etablerte tilbud, fremfor å skape nye. Organisasjonene melder også at det er behov for ressurser til å organisere og gjennomføre opplæring av nye frivillige.

Regjeringen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som et midlertidig tilskudd til frivillige organisasjoner ifb. ankomster av fordrevne personer fra krigen i Ukraina. Formålet er å sikre økonomisk støtte til frivillige organisasjoner som bidrar til inkludering og integrering gjennom å tilby aktiviteter, møteplasser og andre tilbud. Tiltakene skal omfatte aktiviteter for voksne og barn i mottak og i lokalsamfunnene. Midlene skal fordeles til frivillige organisasjoner gjennom eksisterende virkemidler. Regjeringen foreslår at midlene fordeles på følgende måte:

• 10 mill. kroner til frivillige organisasjoners arbeid med aktiviteter for beboere i mottak, jf. omtale under Justis- og beredskapsdepartementet kap. 490 post 21.

• 30 mill. kroner til frivillige organisasjoners arbeid for flyktninger og innvandrere gjennom det eksisterende virkemiddelapparatet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), jf. omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementet kap. 671 post 71.

• 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner som ikke mottar midler gjennom IMDis virkemiddelapparat under Kultur- og likestillingsdepartementet kap. 315 post 78, jf. omtale over.

Fordelingen skal bidra til at midlene treffer bredt og omfatter frivillige aktører med ulike typer formål og aktiviteter. Det skal være enkelt å søke om og motta midler. Noe av midlene vil kunne benyttes til administrasjon av tilskuddene.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke frivillighetens viktige rolle i den pågående ekstraordinære situasjonen og at det er positivt at det bevilges ekstraordinære midler til frivillige organisasjoner.

Dette medlem ønsker å fremheve innspillet fra Ungdom og fritid om fritidsklubbenes betydning i integrering av barn og unge i det norske samfunnet, og hvordan ungdom og voksne ved landets klubber er i gang med å planlegge aktiviteter som letter ankomsten til Ukrainske flyktninger. Dette medlem vil anmode regjeringen om å tilrettelegge for at det er mulig og enkelt for fritidsklubber å søke tilskudd til disse aktivitetene.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er behov for å forbedre kommunikasjons- og samhandlingsløsninger for den nasjonale krisehåndteringen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 14 mill. kroner til anskaffelse av 4G mobiltelefoner for høygradert kommunikasjon. De varige driftsutgiftene beløper seg til 3 mill. kroner fra og med 2023. Det vises også til omtale av tiltak for å forbedre kommunikasjons- og samhandlingsløsninger under kap. 440 Politiet og kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Overføringer til private

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til tilskudd til Norsk senter for informasjonssikring (NorSiS). Den foreslåtte bevilgningsøkningen skal gå til gjennomføring av en informasjonskampanje om digital sikkerhet, med det formål å øke sikkerhetsbevisstheten og kompetansen i befolkningen.

NorSiS skal planlegge og gjennomføre kampanjen i samarbeid med relevante aktører.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 440 Politiet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Økt kapasitet til å avdekke sammensatte trusler og etterretning i Norge

Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har behov for økt kapasitet til å avdekke sammensatte trusler og etterretning i Norge. Det foreslås å bevilge totalt 57 mill. kroner fordelt på kap. 440 Politiet og kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST), hvorav 34 mill. kroner på kap. 440, post 1 Driftsutgifter, til økt bemanning og anskaffelse av utstyr til politiet og PST lokalt. Hensikten med tiltaket er å forsterke politiets og PSTs enhet for samarbeid og analyse av sammensatte trusler og kontraetterretning samt øke politiets og PSTs tilstedeværelse i Nord-Norge.

Utvidet registreringskapasitet i politiet

Økningen i antall asylsøkere medfører et behov for økt registreringskapasitet i politiet. Økt registreringskapasitet er viktig for å legge til rette for at asylsøkerne som ankommer landet, kan gå videre i asylkjeden på en effektiv måte. Det foreslås å øke bevilgningen med totalt 500 mill. kroner til stillinger, utstyr og leie av lokaler mv. Tiltaket vil gi økt registreringskapasitet ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde og i politidistriktene. Det legges i tillegg opp til å opprette et ekstra midlertidig registreringssenter for å øke kapasiteten på Østlandet.

Omfordeling av flyktninger og evakuering av pasienter fra Ukrainas naboland

Regjeringen har besluttet at Norge skal overføre personer som er fordrevet fra Ukraina og som befinner seg i nærområdene til Ukraina, og bidra til å evakuere ukrainske pasienter som har behov for medisinsk behandling. Dette vil føre til økte utgifter til planlegging, bemanning og logistikkhåndtering rundt mottakelsen i Norge. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 13,4 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 547,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens situasjonsbilde i Europa nødvendiggjør nasjonal grensekontroll, for å sikre kontroll med hvem som passerer over våre landegrenser. Disse medlemmer viser til den strømmen av mennesker på flukt som konflikten i Ukraina har forårsaket. Ifølge UNHCR er 6,5 millioner ukrainere fordrevet i eget land, i tillegg har 3,3 millioner ukrainere flyktet fra landet. Det er følgelig tale om en betydelig strøm av mennesker gjennom Europa. Antallet asylsøknader i Norge fra ukrainske borgere nærmer seg 15 000.

Disse medlemmer vil videre vise til situasjonen under flyktningkrisen i 2015, hvor en stor strøm av migranter fra Asia og Afrika tok seg til Europa. Erfaringen fra den gang var at det i strømmen av flyktninger befant seg mange mennesker som ikke hadde tilknytning til de krigsherjede områdene i Midtøsten. Dette var dels økonomiske migranter som så situasjonen som en mulighet for et bedre liv i Europa. Men det var også terrorister som gjemte seg i menneskestrømmen, og flere av disse begikk senere terroranslag på europeisk jord. Disse medlemmer mener det på bakgrunn av disse tidligere erfaringer vil være naivt og risikofylt om vi ikke innfører nasjonal grensekontroll i dagens situasjon. Det er videre, slik disse medlemmer ser det, en rimelig forsikring med nasjonal grensekontroll frem til situasjonen igjen er oversiktlig.

Disse medlemmer vil videre vise til bekymringen norsk politi har, om at strømmen av sårbare mennesker gjennom Europa vil bli utnyttet av mennesker med onde intensjoner. Det har særlig vært pekt på bekymring rundt at tidligere overgrepsdømte norske borgere har engasjert seg i arbeidet med ukrainske barn. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at et annet vektig argument for innføring av nasjonal grensekontroll er at det gir et kontrollapparat for å fange opp kriminelles utnyttelse og misbruk av de sårbare menneskene som nå er på flukt fra et krigsherjet hjemland.

Disse medlemmer ønsker å innføre grensekontroll på et nivå slik det var under koronapandemien. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under kapittel 1.2 i denne innstillingen. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Post 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning

Utvidet registreringskapasitet i politiet

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker blant annet variable kostnader knyttet til registrering av nye asylsøkere. Prognosen for antall asylsøkere som forventes til Norge i 2022, har økt til 35 000. Dette vil medføre økte kostnader. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 88 mill. kroner.

Omfordeling av flyktninger og evakuering av pasienter

Regjeringen har besluttet at Norge skal overføre personer som er fordrevet fra Ukraina, og som befinner seg i nærområdene til Ukraina, og bidra til å evakuere ukrainske pasienter som har behov for medisinsk behandling. Dette vil føre til økte utgifter til ledsagelse og registrering av ankomne. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,8 mill. kroner til dette.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 25 med 118,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det er behov for å forbedre kommunikasjons- og samhandlingsløsninger for den nasjonale krisehåndteringen. Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner til innkjøp av utstyr for sikker kommunikasjon i politiet, jf. omtale under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet og kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Økt kapasitet til å avdekke sammensatte trusler og etterretning i Norge

PST har behov for å øke kapasiteten til å avdekke sammensatte trusler og etterretning. Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 23 mill. kroner til stillinger og utstyr i PST. Se for øvrig omtale under kap. 440 Politiet.

Vurderinger knyttet til nye asylsøkere

PST har behov for å øke kapasiteten til å bidra med nødvendige sikkerhetsmessige vurderinger knyttet til nye asylsøkere. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til formålet.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 444 post 1 med 28 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

System for analyse av data

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til et system for analyse av data. Dette vil øke PSTs kapasitet til sammenstilling og analyse av data, og bidra blant annet til å styrke PSTs situasjonsforståelse om potensiell sikkerhetstruende virksomhet. Bevilgningsbehovet for perioden 2023–2027 anslås til om lag 190 mill. kroner.

Operativt teknologisk utstyr og kommunikasjons- og samhandlingsløsninger

Det foreslås å øke bevilgningen med 70 mill. kroner til anskaffelse av operativt teknologisk utstyr og sikre kommunikasjons- og samhandlingsløsninger i PST. Anskaffelsene har som hensikt å styrke PSTs evne til å avdekke, forebygge og motvirke fremmede staters etterretningsvirksomhet i Norge.

Sikkerhetstiltak i PST

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til sikkerhetstiltak og løsninger for å øke driftssikkerheten i PST.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 444 post 45 med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Mobil befolkningsvarsling

Det foreslås 1 mill. kroner til økt bemanning i DSB for etablering av befolkningsvarsling basert på Cell Broadcast-teknologien, jf. nærmere omtale under kap. 451, post 45 og under Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 543 post 70.

Sivilforsvaret

Det foreslås å øke bevilgningen med 41 mill. kroner for å øke operativ evne i Sivilforsvaret. Bevilgningen skal blant annet legge til rette for økt øving av de tjenestepliktige i Sivilforsvaret, og økt rekruttering for å opprettholde måltallet på 8 000 mannskaper i Sivilforsvaret.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451 post 1 med 42 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Mobil befolkningsvarsling

Det foreslås å bevilge 49 mill. kroner i 2022 til etablering av et nytt system for befolkningsvarsling basert på Cell Broadcast-teknologien, jf. også omtale under kap. 451 post 1 samt forslag under Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 543 post 70.

Sivilforsvaret har per i dag i overkant av 1 200 operative varslingsanlegg (tyfoner) som antas å nå ut til rundt 50 pst. av befolkningen, dvs. de som oppholder seg i byer og tettbygde strøk der hvor slike anlegg er utplassert.

Cell Broadcast-teknologien er et system for umiddelbar befolkningsvarsling gjennom mobilnettene. Under forutsetning av at telefoner er påslått, vil et varsel sendt gjennom dette systemet mottas av mobiltelefoner som befinner seg i et definert område, med egen høy varslingstone og tekst uavhengig av lydinnstillinger på telefonen. Systemet vil kunne benyttes lokalt, regionalt og nasjonalt, og kan nå hele landet på mindre enn 30 sekunder. Et slikt system vil bidra til å styrke egenberedskapen og være et betydelig løft av samfunnssikkerheten.

For å implementere befolkningsvarslingssystemet med Cell Broadcast-teknologi kreves det tilrettelegging på statens side, og i de tre mobiltilbydernes nett og systemer. I tillegg vil teknologien kreve oppgradering av programvare i mobilnettene og i mobiltelefoner.

På statens side må det blant annet anskaffes maskinvare, programvare og tjenester, herunder etableres et system med grensesnitt mot hver av de tre mobiltilbyderne for å kunne sende ut meldinger. Systemene må videre driftes etter etablering. Anskaffelsen vil gjennomføres iht. sikkerhetsloven. Systemet skal etter planen være operativt innen utløpet av 2022. Regjeringen vil komme tilbake med samlet budsjettbehov for etablering og drift av den nye løsningen i statsbudsjettet for 2023.

Sivilforsvaret

Det foreslås å øke bevilgningen med 48,8 mill. kroner for å anskaffe nødvendig utstyr til Sivilforsvaret gitt dagens mannskapsstyrke, i tillegg til å anskaffe nytt og moderne utstyr.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451 post 45 med 97,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Sikkerhetssituasjonen medfører at flere virksomheter enn tidligere har fått behov for å kunne motta sikkerhetsgradert informasjon for å sikre egen kjernevirksomhet, og gjennom dette ivareta samfunnskritiske funksjoner. Sivil klareringsmyndighet (SKM) mottar derfor flere anmodninger om sikkerhetsklarering enn tidligere. Samtidig er SKMs kapasitet utfordret som følge av innføring av klareringsnivåene «adgangsklarering» og «utvidet adgangsklarering». Det er også usikkert når effektene av SKMs prosjekt for digitalisering av behandlingen av klareringssaker vil inntre for fullt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i 2022 til økt bemanning for å øke SKMs saksbehandlingskapasitet. Tiltaket forventes blant annet å redusere risiko for innsidere i tjeneste for utenlandsk etterretning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 455 Redningstjenesten

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

Sammendrag

De frivillige er helt nødvendige for å redde liv over hele landet. Det foreslås å øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 10,2 mill. kroner, for å dekke årlige drifts- og abonnementskostander for 2 000 nye Nødnett-terminaler. Støtte til drift av nye Nødnett-terminaler er viktig for at en sentral del av redningstjenesten skal kunne bidra effektivt i søk- og redningsaksjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Nasjonalt cybersikkerhetssenter

Sammensatte virkemidler brukes stadig oftere i internasjonale konflikter, og digitale angrep er en sentral del av verktøyboksen til fremmede stater. Siden 2019 har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sett en tredobling i antallet cyberhendelser som får alvorlige konsekvenser for virksomheter i Norge. Regjeringen vil derfor styrke NSMs evne til å forbedre den digitale sikkerheten, og foreslår å øke NSMs driftsbevilgning for å øke antall stillinger i nasjonalt cybersikkerhetssenter. Tiltaket skal forbedre evnen til koordinering og hendelseshåndtering, herunder analysefunksjon og praktisk bistand til rammede virksomheter.

Varslingssystem for digital infrastruktur

Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) består av et nettverk av sensorer som utplasseres hos utvalgte offentlige og private virksomheter som har kritisk infrastruktur. Sensorene samler inn data som gjør det mulig for NSM å oppdage, verifisere og varsle om koordinerte og alvorlige dataangrep. Sensorene fungerer som en «digital innbruddsalarm» for å oppdage digitale angrep. For å øke effekten av systemet foreslås det å øke antallet virksomheter som deltar i VDI og å øke analysekapasiteten for å håndtere økt informasjonsmengde. Det foreslås også midler for tilrettelegging for bruk av graderte systemer, jf. omtale under post 45, og å fjerne deltakerkontingenten for private virksomheter, jf. omtale under kap. 3457 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 28,3 mill. kroner i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Varslingssystem for digital infrastruktur

Som del av forslaget om å utvide deltakelsen i varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) foreslås det 17 mill. kroner til investeringer i teknisk utstyr, blant annet for å tilrettelegge for bruk av graderte systemer i VDI, jf. omtale under post 1.

Myndighetsportal og støtteverktøy for digital sikkerhet

Det foreslås å utvikle en felles digital myndighetsportal som inngangsport for f.eks. den enkelte innbygger, små og mellomstore virksomheter, kommuner, eiere av kritisk infrastruktur og myndigheter, slik at alle får ensartede råd tilpasset sin målgruppe, uten at det forutsettes kunnskap om roller og ansvar, innenfor det digitale sikkerhetsområdet.

Det foreslås videre å utvikle et støtteverktøy for digital sikkerhet som tilbys alle norske virksomheter. Verktøyet skal bidra til et systematisk arbeid med digital sikkerhet hos virksomhetene, herunder gjøre det lettere å evaluere hvor langt arbeidet med digital sikkerhet i egne systemer er kommet. Det foreslås 7 mill. kroner til utvikling av myndighetsportal og støtteverktøy for digital sikkerhet i 2022.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 457 post 45 med 24 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 1 Inntekter

Sammendrag

Private selskaper som regnes som en del av kritisk infrastruktur i Norge, deltar i VDI, og betaler en årlig deltakerkontingent. Deltakelse er i utgangspunktet frivillig, men det er sentralt for vurderingen av det nasjonale risikobildet at viktige virksomheter som ivaretar norsk digital infrastruktur deltar. For å legge til rette for en deltakelse som gir en god nok oversikt over det nasjonale risikobildet, foreslår regjeringen at staten overtar finansieringen, slik at deltakerkontingenten for private virksomheter faller bort.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 9,7 mill. kroner som følge av dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Sammendrag

Ny grenselov ble vedtatt av Stortinget i 2018. Loven kan gis anvendelse for Svalbard ved forskrift, med nødvendige tilpasninger og særregler. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner for å innføre kontroll på Svalbard av reisende til og fra øygruppen («personkontroll») i forbindelse med ikrafttredelse av grenseloven og ny grenseforskrift. Ved innføring skal det gjennomføres sporadiske kontroller med hjemmel i ny forskrift om kontroll med reisende til og fra Svalbard.

Personkontrollen skal blant annet bidra til å hindre grensekryssende kriminalitet i samsvar med grenselovens formål, ivareta offentlig orden og andre nasjonale behov samt sikre håndheving av internasjonale forpliktelser. Sysselmesteren vil være kontrollmyndighet, etter mønster fra politiets grensekontroll på fastlandet. Bevilgningen skal gå til utstyrs- og datasystemanskaffelser og stillinger hos Sysselmesteren. Midlene plasseres på svalbardbudsjettets kap. 5 Sysselmesteren, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Økt kapasitet for å håndtere økte asylankomster

De høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina innebærer betydelig økt oppgavetilfang i Utlendingsdirektoratet (UDI). Regjeringen foreslår at kapasiteten i UDI økes for å håndtere situasjonen.

Det er behov for betydelig flere stillinger for å håndtere oppgaver knyttet til opprettelse og oppfølging av nye asylmottak og akuttinnkvarteringsløsninger. Det er videre behov for en del støttetjenester som økonomihåndtering, HR og kommunikasjon (bl.a. informasjon og veiledning på ukrainsk). Det er også behov for økte midler til anskaffelse av rådgivning, tilpasning av IKT-løsninger og produksjon av oppholdskort.

Det foreslås en bevilgningsøkning på 150 mill. kroner knyttet til dette.

Omfordeling av flyktninger og evakuering av pasienter

Regjeringen har besluttet at Norge skal overføre personer som er fordrevet fra Ukraina, og som befinner seg i Ukrainas nærområder, og bidra til å evakuere ukrainske pasienter som har behov for medisinsk behandling. Det vil være behov for 1,7 mill. kroner i økt bevilgning til administrative ressurser for å håndtere dette.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen på posten med 151,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke statens utgifter til drift av asylmottak.

Prognosene for antall asylsøkere har økt fra 3 000 til 35 000. Situasjonen gjør det nødvendig å ta i bruk dyrere mottaksløsninger som akuttinnkvartering og andre midlertidige løsninger. Det er også behov for å etablere flere midlertidige helseavtaler med kommuner om tuberkuloseundersøkelser og innledende helsesjekk, da kapasiteten til dette ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune ikke er tilstrekkelig. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen med 2 669,6 mill. kroner. Av dette gjelder 10 mill. kroner frivillige organisasjoners arbeid med aktiviteter for beboere i mottak. Det vises til nærmere omtale av midlertidige tilskudd til frivillige organisasjoner i kapittel 2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet.

Regjeringen har besluttet at Norge skal overføre personer som er fordrevet fra Ukraina, og som befinner seg i nærområdene til Ukraina, og bidra til å evakuere ukrainske pasienter som har behov for medisinsk behandling, samt deres nærmeste pårørende. Dette er tiltak som medfører behov for å øke bevilgningen med 1 441,1 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 110,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til bevilgningen under Justis- og beredskapsdepartementet, kap. 490 post 21, hvor det er satt av 10 mill. kroner til aktiviteter på asylmottak. Dette medlem vil understreke viktigheten av at tildeling av disse midlene skjer på en slik måte at de ikke kan tas ut i profitt av leverandører av asyltjenester.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Sammendrag

Vertskommunetilskuddet skal dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Som følge av økte prognoser for antall beboere i mottak foreslås det å øke bevilgningen med 724,8 mill. kroner.

Regjeringen har besluttet at Norge skal overføre personer som er fordrevet fra Ukraina, og som befinner seg i nærområdene til Ukraina, og bidra til å evakuere ukrainske pasienter som har behov for medisinsk behandling. Dette er tiltak som fører til behov for å øke bevilgningen med 111,0 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 835,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til stønadsordningen for beboere i mottak. Som følge av økte prognoser for antall beboere i mottak foreslås det å øke bevilgningen med 246,5 mill. kroner.

Regjeringen har besluttet at Norge skal overføre personer som er fordrevet fra Ukraina, og som befinner seg i nærområdene til Ukraina, og bidra til å evakuere ukrainske pasienter som har behov for medisinsk behandling. Dette er tiltak som fører til behov for å øke bevilgningen med 74,2 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 320,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen har besluttet at Norge skal overføre personer som er fordrevet fra Ukraina, og som befinner seg i nærområdene til Ukraina, og bidra til å evakuere ukrainske pasienter som har behov for medisinsk behandling. Dette vil føre til økte utgifter til transport av flyktninger til Norge. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 26,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Sammendrag

Behovet for innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse i Norge, kan bli større enn det bevilgningsforslagene i denne proposisjonen legger til rette for. Regjeringen foreslår at Stortinget samtykker til at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller iverksette nødvendige tiltak, selv om dette medfører et bevilgningsmessig merbehov og forpliktelser utover 2022, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås at summen av overskridelser på kap. 440 post 25 og kap. 490 postene 21, 60 og 70 ikke kan overstige 5 mrd. kroner i 2022, og at forpliktelsene utover 2022 ikke kan overstige 5 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Overføring til Norge av personer fordrevet fra Ukraina

Sammendrag

Krigen i Ukraina kan gjøre det aktuelt å overføre flere personer som er fordrevet fra Ukraina til Norge enn det bevilgningsforslagene i denne proposisjonen legger til rette for. Regjeringen foreslår at Stortinget samtykker til at Justis- og beredskapsdepartementet, gjennom europeisk koordinering eller i særskilte tilfeller ved unilaterale initiativ, kan overføre personer fordrevet fra Ukraina til Norge og overskride bevilgningene på kap. 440 post 1, kap. 444 post 1 og kap. 490 postene 1, 21, 60, 70 og 75 innenfor en samlet ramme på 2 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Ved behov, og etter en nærmere vurdering, foreslås det at deler av fullmaktsrammen kan omfordeles til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som da kan overskride bevilgningene under kap. 670 post 1, kap. 671 postene 60 og 61 og kap. 672 postene 60 og 61 innenfor rammen som er omfordelt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Sammendrag

Offentlige tjenester i Norge er i svært høy grad digitalisert. Dette forenkler saksbehandling og tjenesteyting for befolkningen, i tillegg til at det letter presset på offentlige organer og helsetjenesten. For å kunne få tilgang til flesteparten av offentlige digitale tjenester, er man avhengig av en elektronisk ID (eID).

Dersom flyktninger som ankommer Norge, raskt kan bli digitale brukere, kan det redusere ressursbehovet for tjenester som ellers må utføres ved fysisk oppmøte.

Det foreslås å bevilge 26 mill. kroner i 2022 til å etablere et opplegg for utstedelse av eID til flyktninger fra Ukraina. Opplegget skal bidra til at flyktninger kan få en eID på høyt sikkerhetsnivå, noe som er nødvendig for tilgang til blant annet helsetjenester.

Digitaliseringsdirektoratet skal forvalte midlene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under postene 61 og 70

Sammendrag

Risikoen for cyberangrep mot norske virksomheter har økt som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Erfaringer fra flere målrettede angrep i 2020 og 2021 tilsier at det er et særskilt behov for å styrke den digitale sikkerheten i kommunal forvaltning. Dette handler bl.a. om å motvirke datainnbrudd, unngå løsepengevirus og opprettholde tilgjengeligheten til kommunens datasystemer. I utgangspunktet er dette et virksomhetsansvar, men en del kommuner – spesielt de små og mellomstore – har faglige og økonomiske utfordringer med å ivareta dette ansvaret.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i 2022 for å legge til rette for at kommunene kan knytte seg til et cybersikkerhetssamarbeid (CERT eller tilsvarende). Målet med tiltaket er å øke kommunenes evne til å oppdage, forebygge og håndtere digitale angrep. Innretningen må avklares nærmere med berørte aktører. Flere alternativer kan være aktuelle, herunder å utvide kapasiteten i en eksisterende CERT, eller etablering av en ny kapasitet.

For det tilfellet at det blir aktuelt å benytte en andel av midlene til forebygging og håndtering av digitale hendelser, jf. omtale under post 61, foreslås det at post 22 tilføyes stikkordet «kan nyttes under post 61» i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 (Ny) Forebygging og håndtering av digitale hendelser, kan nyttes under post 22

Sammendrag

Det foreslås å opprette en ordning for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til å forebygge og håndtere digitale hendelser, med en ramme på 10 mill. kroner. Målet med bevilgningen er å bidra til en rask økning i kommunenes evne til å oppdage, forebygge og håndtere digitale angrep.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil ha dialog med kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) om utforming av ordningen. Regjeringen vil vurdere innretning av ordningen nærmere, og orientere Stortinget på egnet måte.

For det tilfellet at det blir aktuelt å benytte en andel av midlene til å legge til rette for at kommunene kan knytte seg til et cybersikkerhetssamarbeid (CERT eller tilsvarende), jf. omtale under post 22, foreslås det at post 61 tilføyes stikkordet «kan nyttes under post 22».

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Sammendrag

Forsterket reservesatellittsamband mellom Svalbard og fastlandet

Regjeringen foreslår å oppgradere reservesatellittsambandet for kommunikasjon i Longyearbyen og mellom Svalbard og fastlandet, og på denne måten øke redundansen ved eventuelle brudd på den tosegmenterte fiberkabelen mellom Svalbard og fastlandet. Det foreslås å øke bevilgningen for å oppgradere dagens reserveløsning til 4G-dekning i Longyearbyen for alle de tre norske mobiloperatørene. Dette vil sikre både taletjenester for en større gruppe brukere og muligheter for databasert kommunikasjon, og øke beredskapen vesentlig. Løsningen skal i utgangspunktet etableres for tre år, før en ny vurdering av situasjonen må gjøres.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal forvalte midlene i henhold til normale prosedyrer for bevilgninger over posten. Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner i 2022.

Mobil befolkningsvarsling

Cell Broadcast er en teknologi som kan leveres over mobilnettene, og innebærer at en melding kringkastes innenfor et geografisk område, med mulighet for lokal, regional eller nasjonal varsling. Kringkastingen vil gi rask utsending av meldinger nasjonalt, på få sekunder. Siden meldingen blir kringkastet, vil den nå raskt frem til mobiltelefonene. Meldingen vil komme frem også når det er stor trafikk i mobilnettene, noe som ofte er tilfellet ved større hendelser.

Kostnadene for implementering av systemet for de tre mobilnett-tilbyderne inkluderer nødvendige oppgraderinger, investeringer, testing og implementering av Cell Broadcast Centre.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i 2022.

Oppsummering

Samlet innebærer de foreslåtte endringene at bevilgningen økes med 55 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Sammendrag

Målet med bevilgningen på posten er å mobilisere bedrifter til innovasjon, omstilling og utvikling og bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og nyskaping i regionene. Bevilgningen skal gi små og mellomstore bedrifter tilgang til risikokapital, rådgivning og kompetansetjenester. Fylkeskommunene har i 2022 mottatt 717,2 mill. kroner, hvorav Troms og Finnmark fylkeskommune mottok 111,6 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en økning på 50 mill. kroner i bevilgningene til Troms og Finnmark fylkeskommune. Øst-Finnmark er hardt rammet av sanksjonene som følge av Russlands krigføring i Ukraina. Bevilgningen skal bidra til utvikling og omstilling av næringslivet i Øst-Finnmark.

Midlene skal gå til relevante tiltak i kommunene Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger. Midlene skal prioriteres til de kommunene som er mest berørt av sanksjonene.

Fylkeskommunen kan bruke det økte tilskuddet til:

• Oppdrag til Innovasjon Norge og Siva for finansiering av de næringsrettede virkemidlene som omfattes av posten i dag: Distriktsrettede lån, tilskudd, garantier, etablerertilskudd, mentorordningen, bedriftsnettverk, næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet

• Kommunale næringsfond

• Tilretteleggende tiltak i regi av fylkeskommunen, herunder kartlegging, tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset kompetansetilbud i regionen

I Sør-Varanger kan det gis tilskudd til omstillingsselskapet Sør-Varanger utvikling, som forvalter tiltak gjennom omstillingsordningen.

Midlene tildeles i tråd med gjeldende regelverk for offentlig støtte, og skal inngå i den ordinære rapporteringen til departementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Sammendrag

Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Det er forventet at antallet flyktninger i Norge som følge av krigen i Ukraina vil øke raskt fremover. Alle kommuner som har asylmottak, får vertskommunetilskudd som dekker de gjennomsnittlige merkostnadene som følger av å ha et asylmottak i kommunen. Utgifter, hovedsakelig innenfor helse- og barnevernsområdet, kan likevel variere betydelig mellom vertskommuner. Regjeringen foreslår å øke skjønnstilskuddet med 170 mill. kroner for å fordele til vertskommuner som har vesentlige utgifter til ukrainske flyktninger i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet.

Midlene tildeles kommunene via søknad til statsforvalterne. Statsforvalterne vil deretter på bakgrunn av sin kjennskap til tjenestetilbud og økonomi i kommunene komme med innspill til fordeling av midlene. Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet fordeler midlene mellom kommunene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres

Sammendrag

Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og til utprøving av nye boligmodeller for personer med særskilte boligbehov. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Tilsagnsrammen i 2022 er på 154,1 mill. kroner med en bevilgning på 171,1 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 450 mill. kroner, tilsvarende en økning i tilsagnsrammen på 1 mrd. kroner i 2022. Formålet med tiltaket er å bidra til rask fremskaffing av boliger til flyktninger fra Ukraina. Tilskuddet skal brukes til dette formålet, men boligene blir ikke øremerket flyktninger. Det vil si at kommunen senere kan disponere boligene til andre vanskeligstilte. Husbanken kan i 2022 gi 30 pst. tilskuddsutmåling.

Flere kommuner har i dag boliger som av ulike grunner står ubrukte eller tomme. Med en forholdvis enkel istandsetting kan en del boliger gjøres tilgjengelige for flyktninger. Regjeringen foreslår derfor at det midlertidig åpnes opp for å gi tilskudd til kommuner i 2022 for istandsetting av utleieboliger over posten. Dette vil legge til rette for at det raskt kan tilgjengeliggjøres flere boliger for flyktninger.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 450 mill. kroner, til 621,1 mill. kroner i 2022. Av dette er 519 mill. kroner knyttet til tilsagn som skal gis i 2022, mens 102 mill. kroner er knyttet til tilsagn som er gitt tidligere år. Tilsagnsrammen blir med dette 1 154 mill. kroner. Det foreslås en økning i tilsagnsfullmakten på 550 mill. kroner til 679 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og III.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 12 485,5 mill. kroner.

Det er behov for økt kapasitet hos Arbeids- og velferdsetaten for å håndtere et økt antall flyktninger med behov for bistand fra etaten. Det foreslås midler til bl.a. mer personell ved fylkeskontorene og kontaktsentrene.

Bevilgningen for 2022 foreslås økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 302,3 mill. kroner.

Bosettingsbehovet i 2022 forventes å øke som følge av flere asylankomster og overføring av personer fra Ukrainas nærområder. Det er derfor behov for økt kapasitet hos IMDi for arbeid med bosetting og kartlegging av flyktninger. Videre skal bevilgningen gå til økt kapasitet hos IMDi til veiledning av kommuner og andre aktører.

Bevilgningen for 2022 foreslås økt med 34,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 4 982,4 mill. kroner.

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd. Integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetting og integreringsarbeid for flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Behovet i 2022 anslås å være 3,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2022 og Prop. 51 S (2021–2022). Hovedårsaken er en økning i prognosen for antall flyktninger kommunene vil bosette i 2022 som følge av krigen i Ukraina.

Bevilgningen for 2022 foreslås økt med 3 297,3 mill. kroner.

Bosetting er en frivillig oppgave for kommunene, som nå skal bygge opp kapasitet i tjenesteapparatet i tråd med anmodninger fra staten. De særskilte tilskuddene fra staten til bosetting og integrering utløses først ved faktisk bosetting. I en situasjon med mye usikkerhet foreslår derfor regjeringen at kommunene mottar en kompensasjon på 50 000 kroner per vedtaksplass kommunene blir anmodet om og har stilt til rådighet, men som ikke blir benyttet. Det forutsettes at kommunene tar imot de flyktningene de får tildelt fra IMDi, og at kommunene har startet med å bygge opp kapasiteten for disse plassene. Departementet vil komme med retningslinjer for tilskuddsordningen. En eventuell tilskuddsutbetaling vil først bli utbetalt i 2023 når faktisk antall bosatte kan legges til grunn.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at 150 kommuner de siste årene ikke har hatt mottak av flyktninger overhodet. Kommunene selv og KS har uttalt at kostnadene med å oppskalere mottakstjenester i disse kommunene dersom plassene ikke benyttes, kan bli høyere enn 50 000 kroner, og at det sånn sett utgjør en stor økonomisk risiko for disse kommunene å etablere kapasitet for bosetning av ukrainske flyktninger. Dette medlem viser til at KS mener beløpet må dobles til 100 000 kroner, og foreslår å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner for å garantere for disse midlene til kommuner som ikke har hatt flyktningmottak de siste fem årene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 656,8 mill. kroner.

Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, mottar et særskilt tilskudd. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Behovet i 2022 anslås å være 106,7 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2022. Hovedårsaken er en økning i prognosen for antall enslige mindreårige flyktninger kommunene vil bosette i 2022 som følge av krigen i Ukraina.

Bevilgningen for 2022 foreslås økt med 106,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 215,2 mill. kroner.

Frivillige organisasjoners innsats er et viktig bidrag til god og rask integrering av flyktningene som kommer. Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til å styrke det eksisterende virkemiddelapparatet hos IMDi til frivillige organisasjoners arbeid med fritidsaktiviteter, møteplasser og tilbud rettet mot flyktninger fra Ukraina. Det vises til nærmere omtale av midlertidige tilskudd til frivillige organisasjoner i kapittel 2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet.

Videre foreslår regjeringen å bevilge 15 mill. kroner til norsktrening og engelsktrening for personer som er fordrevet fra Ukraina, gjennom ordningen Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til tidlig norskopplæring gjennom den eksisterende norskopplæringsordningen. Hensikten er å gi mulighet til et visst tilbud om tidlig norskopplæring til personer som er fordrevet fra Ukraina, som enten bor i mottak eller andre steder, og for å muliggjøre et lett skalerbart tilbud tilpasset hurtigspor for flyktninger fra Ukraina etter bosetting.

Bevilgningen for 2022 foreslås økt med 95 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i 2022 for at Helsedirektoratet kan inngå en rammeavtale med en eller flere leverandører av psykososial bistand til kommunale helse- og omsorgstjenester, som for eksempel rådgivning, utredning, behandling og oppfølging i akutte situasjoner. Erfaringene fra blant annet leirskredet i Gjerdrum er at helsetjenestenes evne til å ivareta befolkningens behov for psykososial støtte raskt overskrides i krisesituasjoner. Det forventes at behovet for slik bistand vil være stort i tilknytning til økt flyktningetilstrømming fra Ukraina. En rammeavtale vil kunne benyttes for å gi enkeltkommuner bistand til å håndtere flyktningenes hjelpebehov på en rask og effektiv måte.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) med 1,5 mill. kroner i 2022, tilsvarende en prosjektlederstilling. Formålet med bevilgningen er at senteret skal kunne møte økt etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap og kunnskapsformidling som følge av krigen og flyktningestrømmen fra Ukraina. Flere temaområder er aktualisert slik som traumer, radikalisering og retraumatisering blant veteraner og andre sårbare. En midlertidig økt bevilgning vil bidra til at denne kompetansen blir raskere tilgjengeliggjort.

Det foreslås videre å øke bevilgningene til de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) med 6,5 mill. kroner i 2022, tilsvarende én stilling per senter. Formålet med bevilgningene er at sentrene skal kunne møte økt etterspørsel etter kompetanseheving, veiledning og annen tjenestestøtte som følge av krigen og flyktningestrømmen fra Ukraina. Mange som nå ansettes i mottak, har ikke relevant kompetanse fra før, og flere kommuner og spesialisthelsetjenester har begrenset erfaring med de psykososiale utfordringene flyktningene kan ha. En midlertidig økt bevilgning vil gjøre det mulig å arbeide mer utadrettet og raskere nå flere tjenester med behov for kompetanseheving og bistand.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker utgifter til drift av omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år, kjøp av plasser i private omsorgssentre, forvaltningsoppgaver knyttet til omsorgssentrene og bosettingsarbeid. Bevilgningen i Saldert budsjett 2022 legger til rette for drift av 50 plasser. Det legges nå opp til en gradvis kapasitetsøkning opp til 240 plasser ved utgangen av året. Det vil også være utgifter til etablering av akuttlokasjon for å kunne ivareta mange samtidige ankomster fra Ukraina, og bemanning til eventuell akuttinnkvartering. Særlig for yngre barn kan det også være aktuelt med et familiebasert botilbud som alternativ til plass i omsorgssenter. Bevilgningsbehovet på posten er svært usikkert, og det kan bli behov for rask oppskalering av tilbudet. Departementet foreslår derfor også en overskridelsesfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 856 post 1 med 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og II.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 77 (Ny) Tilskudd til bedrifter som har hatt inntektsbortfall ifb. krigen i Ukraina

Sammendrag

Normalt må bedrifter selv bære nedsiderisikoen ved sine investeringer. Det er ikke tradisjon for at staten kompenserer bedrifter for tap som følge av sanksjoner eller annen geopolitisk risiko. Russlands krigføring i Ukraina og medfølgende sanksjoner skaper imidlertid særskilt stor usikkerhet for næringslivet i Øst-Finnmark. Det er samtidig av nasjonal interesse at det opprettholdes bosetting i Norges grenseområde mot Russland.

Regjeringen foreslår derfor å opprette en støtteordning for bedrifter som har hatt et stort inntektsbortfall som følge av krigen i Ukraina. Formålet med ordningen vil være å bidra til at disse bedriftene får rom til å tilpasse seg til situasjonen. Tiltaket innebærer at Innovasjon Norge kan gi tilskudd til bedrifter i Norge som ikke får oppgjør for kontrakter med russiske, hviterussiske og ukrainske kunder, inngått før EUs andre sanksjonspakke ble kjent 25. februar 2022.

Kontrakter inngått etter dette kan i særskilte tilfeller også omfattes, dersom bedriftene kan sannsynliggjøre at dette er kontrakter og kundeforhold som ligger innenfor bedriftens virkeområde og normale forretningsdrift, og så sant det er mulig etter statsstøtteregelverket. Ordningen gjelder for oppdrag utført innen utgangen av september 2022. Tilskuddet vil kunne dekke inntil 80 pst. av fordringer bedriftene har mot russiske, hviterussiske og ukrainske bedrifter. Ordningen gjelder for bedrifter som har hatt minimum 50 pst. av omsetningen sin fra Russland, Hviterussland og Ukraina. I tråd med føringene i statsstøtteregelverket kan det gis inntil 400 000 euro i tilskudd per foretak. Det kan ikke gis støtte til kontrakter som er i strid med eller undergraver de restriktive tiltakene.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 55 mill. kroner over kap. 2421 post 77. Administrasjons- og gjennomføringskostnader dekkes over denne bevilgningen.

Ordningen må notifiseres, og det tas forbehold om godkjenning av ordningen fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Hvis godkjenningen innebærer vesentlige endringer, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Post 25 (Ny) Forvaltning av midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina

Sammendrag

Regjeringen foreslår å opprette en ny, midlertidig lånegarantiordning under Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Formålet med ordningen er at ellers lønnsomme bedrifter som har likviditetsmangel som følge av Russlands krigføring i Ukraina, får tilgang til likviditet og dermed kan tilpasse seg situasjonen. Ved at staten tilbyr risikoavlastning til finansforetak, gis de aktuelle bedriftene bedre muligheter for lån. Det foreslås en ramme på 400 mill. kroner for ordningen, og den skal innrettes slik at den kan avhjelpe situasjonen uten å undergrave de restriktive tiltakene. Det foreslås tapsavsetning tilsvarende 30 pst. av rammen, jf. omtale under kap. 2460 post 55.

Det settes krav om at selskapene som omfattes av ordningen, har betydelig likviditetsmangel som følge av Russlands krigføring i Ukraina og har hatt minimum 40 pst. av sin omsetning fra handel med Russland, Hviterussland og Ukraina i 2021 eller i snittet av årene 2019–2021. Tilbudet gjelder for nye lån til bedrifter med virksomhet i Norge som forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold.

Regjeringen foreslår at garantiordningen dekker 90 pst. av finansforetakets tap pro rata på hvert lån som oppfyller vilkårene. Etter hvert som lånet nedbetales, reduseres det garanterte beløpet forholdsmessig. Staten og finansforetaket tar tap under garantien på like vilkår. Lånene skal ikke utgjøre mer enn 15 pst. av årlig omsetning de siste tre regnskapsår. I særskilte tilfeller kan det gis et høyere beløp for foretak som er aktive i sektorer som er særlig berørt av krisen, direkte eller indirekte av Russlands aggresjon mot Ukraina. Det kan gis garantier for lån på inntil 50 mill. kroner og med løpetiden på inntil seks år. Lånene kan brukes til dekning av driftsutgifter og finansiering av investeringer. Kundene må betale en garantiprovisjon i tråd med de midlertidige reglene for offentlig støtte i forbindelse med Ukraina-krisen.

Det tas forbehold om godkjenning av ordningen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til Eksfins forvaltning av lånegarantiordningen i 2022. Selv om ordningen er midlertidig, vil det være nødvendig å følge opp utestående garantier og erstatningsutbetalinger over flere år. Utgifter knyttet til dette vil foreslås dekket av bevilgninger i de årene utgiftene kommer til utbetaling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 55 (Ny) Tapsavsetning for midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina

Sammendrag

Det vises til omtale av lånegarantiordningen under post 25. Det vurderes å være risiko for tap i ordningen. Denne risikoen vurderes på usikkert grunnlag som noe høyere enn for lånegarantiordningen under koronapandemien, hvor tapsavsetningen var 20 pst. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 120 mill. kroner, tilsvarende 30 pst. av garantirammen, i tapsavsetning for ordningen. Bevilgningen vil dekke eventuelle tap som inntreffer under ordningen også i senere år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

Post 77 (Ny) Inntekter fra midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina

Sammendrag

Det vises til omtale av den midlertidige lånegarantiordningen under kap. 2460 post 25. Under ordningen vil staten motta inntekter fra garantiprovisjon. Regjeringen foreslår en inntektsbevilgning på 1 mill. kroner i 2022. Det understrekes at anslaget er usikkert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Utvidet låneramme for lavrisikolån

Sammendrag

Det foreslås at rammen for lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge økes som et engangstiltak i 2022. Økningen forbeholdes bedrifter i Øst-Finnmark. Lavrisikolån gis på markedsmessige vilkår og i hovedsak til prosjekter som samfinansieres med lån fra private banker. Lavrisikolån brukes blant annet til å delfinansiere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og til investeringer i landbruket. Lånene bidrar til å utløse annen finansiering, og kan være relevante for bedrifter i Øst-Finnmark som søker å omstille seg. Administrasjonskostnader dekkes av rentemarginen.

Rammen for Innovasjon Norges lavrisikolåneordning foreslås utvidet som et engangstiltak i 2022 med 500 mill. kroner, fra 2,5 mrd. kroner til 3,0 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V.

Kap. 1115 Mattilsynet

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Mattilsynet har ansvar for blant annet å ivareta folke- og dyrehelsen i Norge. Om lag 5 pst. av de fordrevne fra Ukraina har med seg kjæledyr til Norge. Disse dyrene vil sjelden oppfylle vilkårene for lovlig innførsel. Ukraina har en dårligere dyrehelsestatus enn Norge, særlig når det gjelder rabies. Etter gjeldende regelverk skal dyr som ikke oppfyller vilkårene, enten returneres, avlives eller settes i karantene for dyreeiers regning, inntil det er klart at de ikke representerer noen dyrehelsemessig risiko. Avhengig av status for det enkelte dyret fra Ukraina kan det være aktuelt med behandling mot dvergbendelorm, vaksinasjon mot rabies, identitetsmerking med mikrochips og/eller karanteneopphold. Situasjonen medfører også økte kostnader for Mattilsynet i forbindelse med kontroll og beredskapsarbeid, samt utgifter til kjøp av tjenester. Disse kostnadene vil øke med antall fordrevne med kjæledyr som kommer til Norge.

Regjeringen mener at det i den ekstraordinære situasjonen som krigshandlingene har utløst, må vurderes nærmere hvordan staten kan bidra til å ivareta folke- og dyrehelsen. Inntil videre legges det til grunn at utgifter til nødvendige tiltak blir belastet overslagsbevilgningen på kap. 1115 post 71. Regjeringen vil komme tilbake til saken og de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1610 Tolletaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kontroll med varer som føres inn til og ut fra Svalbard, er nødvendig for å hindre omgåelse av sanksjons- og eksportkontrollregelverket. Svalbard er ikke en del av norsk tollområde, og tolloven gjelder ikke for vareførselen til og fra Svalbard. Tolletaten fører derfor ikke kontroll på Svalbard med vareførselen til og fra øygruppen. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, haster det å få kontroll med varer som føres inn til og ut fra Svalbard. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn endringer i tolloven med den hensikt å gi hjemmel til å fastsette forskrifter som gir Tolletaten hjemler for å drive vareførselskontroll på Svalbard. Det vises til Prop. 70 L (2021–2022) for nærmere omtale av tiltaket.

Det foreslås å øke Tolletatens driftsbevilgning med 12 mill. kroner for å dekke etatens kostnader knyttet til tiltaket i 2022. Kostnadene omfatter lønn til tjenestemenn på Svalbard, lokaler/husleie, transportkostnader, nødvendige midlertidige systemtilpasninger, kontrollutstyr mv.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 250 L (2021–2022).

Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske matvarepriser er høye, og pga. høyere energipriser og krigen i Ukraina som gir sterkt økende matvarepriser i verden, øker også matvareprisene i Norge ytterligere. På verdensmarkedet har eksempelvis prisen på hvete økt med så mye som 80 pst. Disse medlemmer viser til at dette svekker husholdningenes kjøpekraft og rammer hardest dem som har minst. Lavere avgifter vil bidra til å dempe prisveksten og sikrer kjøpekraften. Disse medlemmer ønsker å halvere merverdiavgiften på mat fra 1. mai og foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 5521 post 70 med 5 000 mill. kroner sammenliknet med vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om merverdiavgift

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om merverdiavgift for 2022 skal fra 1. mai 2022 lyde:

Fra 1. mai 2022 gjøres følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 7,5 pst. for næringsmidler

Merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Rødt viser til egen merknad under kap. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om merverdiavgift

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om merverdiavgift for 2022 gjøres følgende endring:

I

§ 3 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. mai 2022 til 30. juni 2022 skal merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff

Post 70 Veibruksavgift på bensin og post 71 Veibruksavgift på autodiesel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at prisene på bensin og diesel har økt betydelig og rammer hardt både husholdninger og næringsvirksomhet. Regjeringens bidrag når det gjelder drivstoffpriser, har vært å øke avgiftene for både bensin og diesel i statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i møte med de ekstreme prisene på opp mot 27 kr per liter velger å gjøre lite annet enn å «følge situasjonen nøye». Norske drivstoffavgifter er høye, og lavere avgifter vil dempe prisveksten og inflasjonsfaren. Videre vil det berge folks kjøpekraft og bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser som rammes hardt av prisnivået. Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften og CO₂ avgiften både på mineralske produkter som omfattes av veibruksavgiften på drivstoff, og på mineralolje som ikke omfattes av veibruksavgiften, fra 1. mai. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 5538 postene 70, 71 og 72 med til sammen 7 700 mill. kroner sammenliknet med vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under kapittel 1.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff

I

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff gjøres følgende endring:

§ 1 nytt femte ledd skal lyde:

Fra 1. mai 2022 til 30. juni 2022 skal det ikke betales avgift etter første ledd.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap. 5542 Avgift på mineralolje mv.

Post 70 Grunnavgift på mineralolje mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at entreprenørbransjen og landbruket rammes hardt av de økende energiprisene, og prisen på anleggsdiesel har økt betraktelig. Næringsvirksomhet med langsiktige avtaler er avhengige av forutsigbare rammebetingelser. De store økningene i drivstoffprisene setter både arbeidsplasser og bedrifter i fare. Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å ikke bidra til å avhjelpe situasjonen enda staten kan dempe prisveksten gjennom reduserte avgifter. Disse medlemmer mener at handlekraft er viktig for å redusere prisveksten som rammer næringslivet, og vil på denne bakgrunn fjerne grunnavgiften på mineralolje fra og med 1. mai. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 5538 postene 70 og 71 med til sammen 1 070 mill. kroner sammenliknet med vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under kapittel 1.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.

I

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. gjøres følgende endring:

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Fra 1. mai 2022 til 30. juni 2022 skal det ikke betales avgift etter første ledd.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Post 71 Avgift på smøreolje mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under post 70 over, og fremmer følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om avgift på smøreolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter

Post 70 CO₂-avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at prisene på bensin og diesel har økt betydelig og rammer hardt både husholdninger og næringsvirksomhet. Regjeringens bidrag når det gjelder drivstoffpriser, har vært å øke avgiftene for både bensin og diesel i statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i møte med de ekstreme prisene på opp mot 27 kroner per liter velger å gjøre lite annet enn å «følge situasjonen nøye». Norske drivstoffavgifter er høye, og lavere avgifter vil dempe prisveksten og inflasjonsfaren. Videre vil det berge folks kjøpekraft og bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser som rammes hardt av prisnivået. Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften og CO₂-avgiften både på mineralske produkter som omfattes av veibruksavgiften på drivstoff, og på mineralolje som ikke omfattes av veibruksavgiften, fra 1. mai. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen på kap. 5543 post 70 med 6 900 mill. kroner sammenliknet med vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om særavgifter for 2022 B. CO₂-avgift på mineralske produkter

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om særavgifter for 2022 B. CO₂-avgift på mineralske produkter oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen legger vekt på å styrke Forsvarets samlede evne til mottak av allierte allerede i fredstid og i en tidlig fase av en krise. Dette forutsetter at Forsvaret har tilgang til nødvendig beredskapskritisk infrastruktur og logistisk understøttelseskapasitet. Det foreslås derfor å sette i stand eksisterende taksebaner, oppstillingsplasser, hangarer mv. på utvalgte lokasjoner. Tiltakene vil kunne inkludere vedlikehold av drivstoffanlegg og annen kritisk infrastruktur som er nødvendig for å understøtte alliert mottak på flybasene. Videre vil regjeringen tilrettelegge for mer alliert trening og øving i Indre Troms ved å gjøre nødvendige tilpasninger i eksisterende eiendom, bygg og anlegg (EBA).

Bevilgningen på kap. 1710 post 1 foreslås økt med 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at bevilgningen på posten foreslås økt med 150 mill. kroner. Det framgår av proposisjonen at disse midlene primært er tiltenkt opprustning av anlegg for å motta utenlandske styrker. Dette medlem mener de omtalte manglene i den nasjonale forsvarsevnen er langt mer presserende. Å møte sikkerhetsutfordringen fra Russland med økt utenlandsk militær tilstedeværelse forrykker balansen mellom avskrekking og beroligelse, som det har vært langvarig og tverrpolitisk enighet om. Det vil også gjøre forsvaret av landet enda mer avhengig av utenlandsk hjelp.

Dette medlem vil prioritere nasjonal forsvarsevne og foreslår derfor å omprioritere disse midlene til kap. 1720 post 1 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres

Regjeringen foreslår å igangsette et større prosjekt for utvikling av, og tilrettelegging for, alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. Prosjektet omfatter etablering av forlegnings-, forpleinings- og lagerkapasitet for gjennomføring av trening og øving for allierte styrker, inkludert samvirke med nasjonale styrker, i skyte- og øvingsfelt i Blåtind. Med bedre fasiliteter i Blåtind skytefelt vil tilgjengeligheten, og dermed kapasiteten, i forsvarssektorens totale skyte- og øvingskapasitet i Indre Troms økes, både for nasjonale og allierte styrker. Regjeringen foreslår at prosjektet starter opp i 2022. Prosjektet planlegges fullført i løpet av 2023 og har en foreløpig kostnadsramme på 410 mill. kroner. Regjeringen legger videre opp til å sette i gang ytterligere investeringsprosjekter innenfor Forsvarsdepartementets fullmakt til å starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter med kostnadsramme under 200 mill. kroner, knyttet til mottak, trening og øving av allierte styrker. Prosjektene vil ha oppstart i 2022 og planlegges fullført i løpet av 2023.

Bevilgningen på kap. 1710 post 47 foreslås økt med 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Forsvarsdepartementet svarer på budsjettspørsmål 9 fra Rødts fraksjon at 130 mill. kroner av bevilgningsøkningen på posten skal gå til opprustning av Bardufoss flystasjon for mottak av utenlandske styrker, mens 70 mill. kroner er tiltenkt Blåtind skytefelt, som også kommer det norske Forsvaret til gode. Dette medlem vil prioritere nasjonal forsvarsevne og foreslår derfor å overføre ekstrabevilgningen til Bardufoss til kap. 1720 post 1 og beholde midlene til Blåtind skytefelt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 1720 Forsvaret

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen vil styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord, bedre evnen til samvirke med allierte og styrke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet i krise og krig. Regjeringen foreslår å seile mer med Marinens og Kystvaktens fartøyer i nordområdene i 2022. Økt aktivitet medfører et økt vedlikeholdsbehov. Det foreslås derfor å øke vedlikeholdet med sikte på å øke driftssikkerheten og minimere nedetiden. Regjeringen foreslår videre å oppgradere KV Nordkapp, slik at fartøyet kan bidra til alliert beredskap i NATOs reaksjonsstyrker (NRF) ved å fungere som kommandofartøy for SNMCMG (Standing NATO Mine Countermeasures Group) i 2023.

Hærens øvingsmidler i 2022 vil i stor grad brukes på øvelsen Cold Response. Regjeringen foreslår å øke avsetningen til Hæren, slik at Hærens avdelinger kan øke treningsnivået i resten av 2022, herunder samtrene med allierte avdelinger som trener og øver i Norge. Forslaget innebærer også avsetninger til nødvendig økt vedlikehold. Mer trening og øving av Brigade Nord og Finnmark landforsvar vil bidra til å bedre reaksjonsevnen og til å styrke det fellesoperative samvirket.

Under pandemien har det vært nødvendig å kansellere en del planlagt trening og øving for Heimevernets avdelinger. For å øke beredskapen i Heimevernets styrkestruktur vil regjeringen i 2022 prioritere trening av innsatsstyrkene og en økt andel av områdestrukturen.

Regjeringen foreslår videre å øke Forsvarets beredskapslagre, herunder å anskaffe ytterligere personlig bekledning og utrustning, reservedeler og annet kritisk materiell samt fylle opp drivstofflagre. Dette vil bidra til å øke utholdenheten i krise og konflikt. Det legges også opp til å øke beredskapsbeholdningen av ammunisjon, jf. omtale under kap. 1760 post 45. Enkelte av anskaffelsene vil kunne ha noe lengre ledetid, og det kan derfor ikke utelukkes at deler av utbetalingene vil finne sted etter 2022.

Motstandskraften mot sammensatte trusler foreslås styrket ved å øke innsatsen på digital sikkerhet i Forsvaret, gjennom å bedre kapasiteten til inntrengningstester og til å håndtere uønskede digitale hendelser.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1720 post 1 økt med 1 710 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR 2019) pekte på økt bemanning som førsteprioritet for å møte sikkerhetssituasjonen i våre nærområder:

«Kapasiteten ved Forsvarets utdanningssystem må bli betydelig større, og tilgangen på ledere (befal og offiserer) må sikres før antall spesialister og mannskaper kan økes.»

Dette medlem viser til at Forsvarets høgskole i dag har langt flere kvalifiserte søkere enn studieplasser. I og med at utdanning av en offiser tar 3 år, ønsker dette medlem å øke opptaket så raskt som mulig for å sikre Norges forsvarsevne. På budsjettspørsmål 35 fra Rødts fraksjon om det er mulig å øke antall studieplasser dersom bevilgningene økes i denne proposisjonen, sammenlignet med om midlene kommer i revidert statsbudsjettet, svarer Forsvarsdepartementet:

«Det er imidlertid mulig for Forsvaret å øke utdanningskapasiteten ved å justere leveransemodellen innenfor tildelte ressurser. Forsvaret kan for eksempel øke utdanningskapasiteten innenfor tildelte ressurser ved å ta opp flere studenter til utdanningsprogram og moduler av kortere varighet i stedet for til flerårige program. Kostnaden ved øke utdanningskapasiteten avhenger av hvilke løsninger Forsvaret velger.»

Dette medlem ønsker derfor å øke bevilgningen til Forsvarets høgskole med tanke på umiddelbar økning i opptak av studenter.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i proposisjonen skriver at den vil prioritere trening av Heimevernets innsatsstruktur og en økt andel av områdestrukturen. Dette medlem bemerker at innsatsstyrkene kun står for 3 000 av Heimevernets soldater, mens områdestrukturen utgjør ca. 37 000. Forsvarsdepartementet oppgir i svar på budsjettspørsmål 36 fra Rødts fraksjon at det ikke har satt av et bestemt beløp til trening for Heimevernets områdestruktur i proposisjonen, men at det er forsvarssjefen som bestemmer omfanget av treningen innenfor de midler han blir tildelt.

Dette medlem vil derfor øke bevilgningen på posten for å legge til rette for fullverdig trening av Heimevernets områdestruktur. Dette vil representere den mest kostnadseffektive måten å heve nasjonal beredskap på i møte med sikkerhetstrusselen fra Russland.

Dette medlem viser til at regjeringen ønsker daglig seiling med Marinen og Kystvaktens fartøyer i nord i 2022. Proposisjonen inneholder imidlertid kun forslag om økte midler til vedlikehold av materiell, og ingen tilsvarende økning i midler for å sikre bemanningen. Dette medlem viser til at Norsk offisers- og spesialistforbund (NOF) har krevd dette gjentatte ganger, blant annet midler til pensjonspoeng på vakt- og øvelsestillegg og en arbeidstidsavtale som kan øke antall seilingsdøgn. I en kronikk 4. april 2022 uttaler Robin Dale Oen, hovedtillitsvalgt i Marinen, følgende:

«Vi har ikke flere kolleger enn dem vi har, og de er allerede kjørt altfor hardt. Har vi råd til å skvise sitronen mer?»

Dette medlem ønsker derfor å øke Forsvarets driftsmidler til bemanning til overvåkningsoppdrag i nordområdene. Dette medlem ønsker også kuttet på 200 mill. kroner til Cyberforsvaret i inneværende budsjettår fullt ut kompensert. Dette medlem vil også stille midler til rådighet for å sikre egne logistikkløsninger for Heimevernet i kjølvannet av at WilNor-avtalen utløp 20. mars i år, uten at Heimevernet må kutte på andre områder.

Dette medlems forslag beløper seg til sammen til en økning av kap. 1720 post 1 på 1 280 mill. kroner, en reduksjon av kap. 1710 post 1 med 150 mill. kroner, og en reduksjon av kap. 1710 post 47 med 130 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Etter denne økning vil fortsatt forsvarsbudsjettet samlet ligge 6 mrd. kroner under målet om 2 pst. av BNP, ifølge Finansdepartementets anslag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen vil øke ambisjonen for Etterretningstjenesten ut over ambisjonen i vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren. Forslaget vil bidra til økt evne til situasjonsforståelse og nasjonal kontroll i nord, som vil kunne komme både Norge og våre allierte til gode.

Bevilgningen på kap. 1735 post 21 foreslås økt med 140 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

For å styrke reaksjonsevne, utholdenhet og beredskapen for krise og konflikt vil regjeringen anskaffe ammunisjon i ulike ammunisjonsklasser. Enkelte ammunisjonstyper vil kunne ha noe lengre ledetid, og det kan derfor ikke utelukkes at deler av utbetalingene vil komme etter 2022. For å bedre evnen til overvåking vil regjeringen i tillegg anskaffe et økt antall sonarbøyer til P-8 maritime patruljefly.

Bevilgningen på kap. 1760 post 45 foreslås økt med 800 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.