Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Kristin Ørmen Johnsen, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra
Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling
Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard
Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser
til representantforslaget og Kommunal- og distriktsdepartementets
svarbrev av 9. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen påpeker
at digital infrastruktur som bredbånd og mobilnett binder Norge
sammen, og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i
hele landet. I dagens samfunn er dette grunnleggende infrastruktur, slik
som strøm. Det er derfor et viktig politisk ansvar å bidra til å
sikre at alle husstander med fastboende og bedrifter får tilgang
på denne infrastrukturen så raskt som mulig.
Komiteen mener det sentrale
målet for bredbåndspolitikken er å sikre et likeverdig tilbud i
hele Norge, og dermed et avgjørende grunnlag for næringsliv, verdiskaping
og deltakelse for hele befolkningen.
Komiteen påpeker at virusutbruddet
og nedstengningen av landet som ledet til behov for både hjemmeskole
og hjemmekontor, viser at det er et paradoks at det i 2022 er husstander
som fortsatt mangler denne infrastrukturen på grunn av manglende
utbygging i deler av landet.
Komiteen merker seg at staten
gjennom bredbåndstilskuddet tar ansvar for bredbåndsutbygging i områder
der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Denne ordningen
forvaltes av fylkeskommunene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at digital infrastruktur
er ryggmargen i Norges eksisterende og fremtidige næringsliv. Dersom
man vil sikre arbeidsplasser, verdiskaping og økt tilflytning til
distriktene, må det legges en god strategi for tilgang på mobildekning
og høyhastighetsinternett. Opprettholdelsen av både gode bostedsområder
og verdiskaping er avhengig av en digital infrastruktur med høy
kvalitet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
er glade for at statsråden i sitt svar til komiteen viser til det
regjeringen skriver i Hurdalsplattformen om at de vil gjøre tilgangen
til høykapasitets internett til en rettighet.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
synes retningen i representantforslaget er god, men at forslaget
om 95 pst. bredbåndsdekning vil åpne for at mange tusen husstander
og innbyggere ikke får det nødvendige tilbudet som resten av befolkningen
allerede har, eller kommer til å få.
Dette flertallet mener at en
eventuell todeling av befolkningen, der 5 pst. blir stående utenfor,
ikke er akseptabel.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet over flere år har løftet behovet
for bredbånd og digital infrastruktur i hele landet. Dette flertallet er
derfor glade for at intensjonene i representantforslaget er tydelige
på mange av de samme poengene, og synes forslagsstillerne tar opp
et viktig politisk tema for framtiden for samfunnet i Norge. Dette flertallet viser
til at landet har fått ny regjering og en regjeringserklæring som
er mer offensiv på folkets tilgang til bredbånd og digital infrastruktur
enn noen gang i norsk historie. Det er slått fast i Hurdalsplattformen
at alle innbyggere skal ha tilgang til bredbånd. Dette er avgjørende
for norsk verdiskaping. Det vil være et grunnleggende og historisk
viktig løft for næringslivet, arbeidsplasser og bosetting i Norge.
Dette flertallet viser til
at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen allerede i Hurdalsplattformen
har slått fast at regjeringen vil gjøre tilgangen til høykapasitetsinternett
til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander
med fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.
Dette flertallet vektlegger
at det skal være vanlige folks tur i hele landet – ikke bare i 95
pst. av det. Dette
flertallet mener politikken i Hurdalsplattformen derfor er
den riktige og ikke minst den sosialt og geografisk rettferdige,
selv om det også er klart gode intensjoner i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Norge ifølge EU har Europas beste mobil-
og bredbåndstilgang. Tilgangen til fiberbredbånd i spredtbygde strøk
ble femdoblet under Solberg-regjeringen. Den markedsbaserte politikken
som har ligget fast i over 20 år, har vist seg å fungere svært godt.
Modellen går ut på at staten legger til rette for markedsbasert
bredbåndsutbygging i hele landet, samtidig som staten også bidrar med
penger til utbygging i områdene det ikke er kommersielt grunnlag
for utbygging. Det ambisiøse målet fra 2016 om 100 Mbit/s til 90
pst. av husstandene ble nådd i 2020, og tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
(Nkom) viser at vi også er på god vei mot gigabitsamfunnet.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at forskjellene i dekning mellom by og bygd fremdeles er for store. Disse medlemmer mener
derfor at vi må konsentrere oss om at alle i hele landet har tilgang
til raskt internett, før vi setter nye, mer ambisiøse mål. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Meld. St. 28 (2020–2021), der regjeringen
Solberg satte en sluttdato for når målet om dekning til samtlige
i hele landet skal nås. Det er viktig at alle i distriktene også
skal få tilgang til internett med høy hastighet, og disse medlemmer understreker
at dette legger grunnlaget for videre utvikling mot gigabitsamfunnet.
Selv om bredbånd med 100 Mbit/s i dag regnes for å være tilstrekkelig
for de fleste, er det mye som taler for at det på sikt ikke vil være
tilstrekkelig. Derfor er det også i Meld. St. 28 (2020–2021) satt
et mål om at alle norske nødmeldingssentraler, rådhus og andre viktige
offentlige administrasjonsbygg, skoler og transportknutepunkter
skal ha tilbud om minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet innen utgangen av
2025.
Disse medlemmer understreker
at utbyggingen av 5G-nettet også spiller en sentral rolle for den framtidige
høyhastighetsdekningen. Tilbyderen forplikter seg til å bygge ut
høyhastighetsbredbånd i spredtbygde strøk i bytte mot 5G-frekvenser,
som staten står for.
Disse medlemmer viser videre
til tall fra Nkom som i november 2021 viste at 90,4 pst. av alle
husstander i Norge har tilbud om bredbånd med høy hastighet. Hele
86,5 pst. har tilbud om bredbånd med gigabithastighet (1 000 megabit
per sekund), det er en kraftig økning på 33 prosentpoeng fra 2020
til 2021.
Disse medlemmer støtter forslagsstillerne
i at det er viktig at vi klarer å ta ut størst mulig gevinster av bredbåndsutbyggingen.
Disse medlemmer fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å ta
ut størst mulig samfunns- og klimagevinst av bredbåndssatsingen
ved blant annet økt effektivisering i offentlig sektor og økt verdiskapning
og klimakutt knyttet til digitalisering i privat og offentlig sektor.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets behandling av
Innst. 511 S (2020–2021) i mai 2021 og mener flere av vedtakene som
ble gjort i den saken, sikrer intensjonen i dette representantforslaget.
Disse medlemmer viser til de
følgende vedtakene som fikk flertall i Stortinget etter å ha blitt
foreslått av Fremskrittspartiet:
Vedtak 1060: «Stortinget
ber regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle
husstander i Norge.»
Vedtak
1062: «Stortinget ber regjeringen øke tilskuddsordningene for utbygging
av høyhastighetsinternett for å nå målet om 100 pst. dekning i løpet
av 2025.»
Vedtak
1064: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning
i hele Norge i løpet av 2025 med minst 100 megabit i sekundet gjennom
en sammensetning av fiber- og mobilteknologi.»
Regjeringen har meldt
tilbake til Stortinget at de følger opp disse vedtakene i forbindelse
med den pågående oppfølgingen av Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale
grunnmur. Mobil-, bredbånds- og internettjenester. Disse medlemmer mener at disse
vedtakene og de øvrige i Innst. 511 S (2020–2021) gjør at representantforslaget
slår inn åpne dører. Intensjonen i representantforslaget er allerede
behørig ivaretatt av Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
den allerede etablerte kombinasjonen av markedsbasert utbygging
og målrettede offentlige virkemidler gjør det realistisk at målene
for 2025 nås. Det er også viktig å påpeke at per 2021 har allerede
86,5 pst. av alle husstander tilbud om bredbånd med hastighet på
minst 1 Gbit/s. Disse medlemmer viser
også til at Telenor Norge i møte med komiteen 7. april 2022 informerte
om at av norske husstander vil 100 pst. ha 100 Mbit/s og 95 pst.
ha 1 Gbit/s i 2025, om støtten til bredbåndsbygging styrkes med
1 mrd. kroner over 5 år. Det målet er realistisk å oppnå med regjeringens
oppfølging av vedtak 1062.
Disse medlemmer viser til at
det er i tråd med forslaget fremmet av Fremskrittspartiet i Innst.
511 S (2020–2021) som fikk flertall som vedtak 1060, når statsråden
i sitt svar til komiteen viser til det regjeringen skriver i Hurdalsplattformen
om at de vil gjøre tilgangen til høyhastighets internett til en
rettighet. Disse medlemmer er
glade for at regjeringen har varslet at de vil gjennomføre Fremskrittspartiets
politikk på dette området.