2.1 Innleiing
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge
Mørland, Mona Nilsen og Solveig Vestenfor, frå Høgre, fung. leiar
Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, frå
Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Geir Pollestad, frå Framstegspartiet,
Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, frå Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, frå Raudt, Marie Sneve Martinussen, frå Venstre,
Sveinung Rotevatn, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Lan Marie Nguyen Berg,
og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
at finansministeren har uttalt seg om representantforslaget i brev
av 8. april 2022. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.
Komiteen viser til representantforslaget
frå representantane frå Framstegspartiet og er einige i skildringa
av at høge drivstoffprisar kan slå ut på både privatøkonomien til
kvar enkelt og på botnlinja til bedrifter og organisasjonar. Komiteen er
samd i at svært raske prisaukar på bensin og diesel er uheldig,
då dei gir lite føreseielegheit for forbrukarar og bedrifter.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at ein bør
vere varsam med å fjerne skattar og avgifter basert på usikre framskrivingar
i ein marknad med tidvis store svingingar i pris.
Fleirtalet vil peike på at
vegbruksavgifta og CO2-avgifta
er viktige miljøavgifter, som har til føremål å setje ein pris på
eksternalitetar som ikkje vert prisa inn i marknaden, slik som klimaendringar
og lokal forureining. Ein reduksjon av slike avgifter, særleg om
han vert gjord permanent, vil kunne føre til meir forureining og dårlegare
konkurransekraft for meir miljøvenlege alternativ.
Fleirtalet viser òg til at
ein meir ekspansiv finanspolitikk i ein situasjon med høgt press
i økonomien kan føre til ein kraftigare renteauke enn det som allereie
er førespegla frå Noregs Bank, og dermed resultere i langt høgare
samla kostnader for forbrukarar og bedrifter som har lån.
Fleirtalet viser òg til at
forslaga vil medføre eit monaleg provenytap, og at det vil krevje
kraftige omprioriteringer eller auka oljepengebruk å finansiere
forslaga.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Raudt og Kristeleg
Folkeparti, viser til at drivstoffprisane på langt nær har vorte
så høge som frykta då representantforslaget vart fremja, og at dette er
illustrerande for at det er vanskeleg å spå prisnivået i drivstoffmarknaden
fram i tid.
Medlemene i komiteen
frå Høgre legg til grunn at endringar i avgifter som hovudregel
skal gjerast i samband med handsaming av dei ordinære budsjetta,
der ein kan vurdere den samla effekten eventuelle avgiftsendringar
har for finansieringa av utgiftene i statsbudsjettet, og korleis
dette påverkar økonomien. Dersom oljeprisen etablerer seg på eit
høgt nivå i tida framover, er det naturleg å vurdere om det skal
ha betydning for fastsetjing av nivået på drivstoffavgiftene. Desse medlemene vil
kome tilbake til det i dei ordinære budsjettprosessane.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at man nå opplever en betydelig prisoppgang på mange grunnleggende
varer for både forbrukere og næringsliv. Strømprisen er rekordhøy,
drivstoffprisene er på et svært høyt nivå, og matprisene og renta
øker. Dette er kostnader som er nødvendige for folk å ta, og som
i liten grad kan kuttes. Dette gjør at familier og aleneboende over
hele landet sliter i hverdagen. Næringslivet ser at det som fra
før er små marginer i mange bransjer, presses av en ekstraordinær
kostnadsøkning på strøm og drivstoff.
For komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremstår det i denne konteksten som uforståelig
at staten, i egenskap av den som primært profitterer på pris- og
kostnadsøkningene, i svært begrenset grad er villig til å kompensere
ekstrabelastningen for de som betaler regningen for den samme profitten. Disse medlemmer mener
derfor at økonomiske tiltak i møte med en ekstraordinær pris- og kostnadsvekst,
som staten henter store ekstrainntekter fra, må ses i en helhetlig
sammenheng og med tiltak rettet mot de store kostnadsdriverne som
rammer bredt.
Disse medlemmer tar utgangspunkt
i at høye priser ikke kan detaljstyres politisk, men det kan høye skatter
og avgifter. Fremskrittspartiet har i sitt forslag til statsbudsjett
for 2022 og senere endringer foreslått redusert matmoms, reduserte
drivstoffavgifter og at strømprisen til sluttbruker ikke skal overstige
50 øre per kWh. Fremskrittspartiet har videre foreslått lavere skatt
for alle ved å øke personfradraget. Disse medlemmer vil, når det
er staten som profitterer på ekstremt høye priser på forbrukernes
og næringslivets bekostning, at avgiftene kuttes, slik at folk får
beholde mer av sine egne penger.
Med henvisning til
finansministerens uttalelse om representantforslaget i brev av 8. april
2022 peker disse
medlemmer på omtalen av at husholdningene har spart ekstraordinært
mye under pandemien, i gjennomsnitt i overkant av 100 000 kroner. Disse medlemmer tar
avstand fra at privat sparing brukes som grunnlag for ikke å reagere
på ekstrem prisvekst og statlig inntektsøkning. Sparingen er nok
reell for de mange i bl.a. offentlig sektor som har basert seg på
hjemmekontor og bortfall av utgifter til reise og barnepass. For de
mange som har vært permittert eller oppsagt fra bransjer som direkte
eller indirekte måtte innstille eller nedskalere, er situasjonen
en helt annen. Regjeringen responderer i realiteten på denne sparingen
med en ekstra skattlegging og inndragning av kjøpekraften som sparingen
representerer, uten hensyn til den enkeltes økonomiske stilling.
Når regjeringens tiltak mot høye drivstoffpriser alene er «å følge
utviklingen nøye», rammer dette dem med lavest inntekt og næringer
som var mest rammet av koronatiltak, hardest.
Disse medlemmer har som utgangspunkt
at kjøring i regi av private og næringslivet skjer fordi det er nødvendig
og dekker et daglig transportbehov. Det kan ikke legges til grunn
at denne kjøringen vil øke proporsjonalt med lavere drivstoffpris.
Det kan heller ikke legges til grunn at nødvendig kjøring reduseres
med høy drivstoffpris, men at kostnaden istedet belaster økonomien for
husholdninger og næringsliv på andre områder. Disse medlemmer merker seg
at merknaden foran om
«at ein bør vere
varsam med å fjerne skattar og avgifter basert på usikre framskrivingar
i ein marknad med tidvis store svingingar i pris»,
ikke synes å
ha hindret flertallet bak statsbudsjettet for 2022 i å gjøre det
motsatte. Disse
medlemmer vektlegger at lavere avgifter gir lavere priser
og derfor også mindre press på renten. Det foregår nå en enorm inndragning
av kjøpekraft pga. prisøkninger og økte avgiftsinntekter til staten.
Disse medlemmer viser til
at svar på budsjettspørsmål nr. 6 og 7 fra Fremskrittspartiets fraksjon
til behandlingen av Prop. 77 S (2021–2022) bekrefter at provenytapet
av forslagene er marginalt målt mot statens ekstra inntekter som
følge av den økte olje-/gassprisen. Å avvikle all veibruksavgift
på drivstoff med virkning fra 1. mai 2022 oppgis å gi et provenytap
på 7,7 mrd. kroner bokført i 2022. Tilsvarende for CO2-avgiften oppgis til 3,8
mrd. kroner, om også naturgass og LPG inkluderes. Det vises videre
til at det i finansministerens uttalelse om representantforslaget
etterspørres om forslagsstillernes hensikt er at endringene skal
være varige. Disse
medlemmer forholder seg til at budsjettene vedtas for ett
år av gangen, men vil forsikre om Fremskrittspartiets støtte dersom
regjeringen foreslår tilsvarende initiativ i statsbudsjettene for
2023 og senere.
Disse medlemmer viser videre
til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 5 og 7 fra
Fremskrittspartiets fraksjon til behandlingen av Prop. 77 S (2021–2022).
I svaret anbefaler departementet at
«dersom veibruksavgiften
på drivstoff avvikles, bør også grunnavgiften på mineralske produkter
mv. oppheves. I motsatt fall vil (merket) diesel til traktorer, anleggsmaskiner,
mv. være ilagt høyere avgift enn (blank) diesel til veitrafikk».
Departementet oppgir
i samme svar provenyet ved dette til 1,0 mrd. kroner bokført.
Disse medlemmer følger opp
rådet med å fremme følgende forslag:
«I
Stortingets vedtak
14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. oppheves.
II
Endringen trer i
kraft 1. mai 2022.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.
266 S (til Dokument 8:154 S (2021–2022)).
Komiteens medlem
fra Rødt viser til representantforslaget Dokument 8:154 S
(2021–2022) frå representanter frå Rødt, der det ble foreslått at regjeringen
i påvente av ytterligere tiltak i revidert nasjonalbudsjett raskest
mulig skulle legge fram en pakke med midlertidige tiltak mot høy
prisvekst som rammer vanlige folks økonomi, herunder en midlertidig
fjerning av veibruksavgiften. Rødts ønske om å hastebehandle forslaget
ble nedstemt av flertallet. Dette medlem viser til egne
forslag som fremmes i innstillingen til det nevnte representantforslaget.
Dette medlem viser videre
til at regjeringen siden nevnte representantforslag ble fremmet,
har lagt fram en tiltakspakke som ut over forlengelsen av strømstøtten
dessverre ikke inneholdt andre tiltak rettet mot å avhjelpe den
økonomiske situasjonen for norske husholdninger, og at Rødt derfor
vil foreslå tiltak i forbindelse med behandlingen av denne pakken.