Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Emma Georgina Lind, viser til at
representantforslag om å hente hjem norske barn og kvinner fra interneringsleirer
i Syria behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til brev
fra Utenriksdepartementet av 16. mars 2022 med statsrådens vurdering
av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at fire
barn med norsk statsborgerskap og deres mødre holdes i leirer i
Syria, herunder leiren al-Roj. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener det er en rekke hensyn som taler for å hente barna til Norge,
sammen med sine mødre. Det viktigste er hensynet til barnas beste.
Barnekonvensjonen slår fast at barn har et særlig behov for beskyttelse. Forslagsstillerne
peker på at norske barn har rett på beskyttelse, også når de befinner
seg i utlandet. Etter forslagsstillernes mening har de rett på slik
beskyttelse uansett hva foreldrene deres har gjort.
Komiteen viser til at statsråden
i sin uttalelse vurderer at den humanitære og sikkerhetsmessige
situasjonen i leirene er svært alvorlig, at barn som vokser opp der,
er utsatt for radikalisering, og at videre opphold i leirene er
skadelig. Statsråden peker på at det ikke foreligger en folkerettslig
plikt til å aktivt repatriere kvinner og barn fra Syria. At staten
har jurisdiksjon, er en nødvendig forutsetning for at barnekonvensjonen
skal komme til anvendelse, og for at staten har et ansvar etter den.
Barn av norske borgere i leirer i Syria befinner seg ikke innenfor
norsk jurisdiksjon. Denne situasjonen må derfor, etter statsrådens
mening, løses på annet grunnlag enn statenes folkerettslige forpliktelser.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at barnas mødre i Norge er siktet for deltakelse i terrororganisasjonen
IS. Forslagsstillerne mener det er riktig at alle kvinnene hentes
til Norge slik at landet selv kan ta ansvar for å rettsforfølge
egne borgere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
utenriksministeren sitt svarbrev til komiteen, der det redegjøres
for forutsetninger for at barnekonvensjonen skal komme til anvendelse. Flertallet er
enig i at situasjonen må løses på annet grunnlag enn statenes folkerettslige
forpliktelser.
Flertallet viser videre til
statsrådens svar om mulighetene til å be om og å ta imot tilbud
om konsulær bistand. Flertallet viser
også til at statsråden mener det vil være uheldig dersom Stortinget
skulle fatte vedtak om hvordan én eller flere eventuelle konsulære
enkeltsaker skal håndteres. Dersom det skulle bli aktuelt å bistå
noen av de norske borgerne som befinner seg i Syria med å reise
til Norge, vil utenrikstjenesten av hensyn til sikkerheten til de
involverte ikke kommentere dette offentlig. Flertallet stiller seg bak
statsrådens vurdering.
Komiteens medlemmerfra Fremskrittspartiet viser
til sitt partis krystallklare standpunkt i dette spørsmålet, om
at det ikke under noen omstendighet bør brukes offentlige ressurser
på å hente mulige terrorister eller terrormedvirkere til Norge. Disse medlemmer vil
understreke støtte til å hente hjem norske barn som befinner seg
i de aktuelle leirene, men at det er helt utelukket å skulle bistå
voksne kvinner som har tjent IS, med å komme seg til Norge. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer uttrykke
sin motstand mot det foreliggende representantforslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
allerede i april 2019 fremmet et representantforslag om å legge til
rette for at alle norske barn av foreldre med IS-tilknytning kan
komme til Norge, samt sikre god barnefaglig oppfølging etter hjemkomst
til Norge, jf. Innst. 395 S (2018–2019).
Dette medlem mener Norge har
et folkerettslig, humanitært og moralsk ansvar for barn av norske
borgere som befinner seg i en vanskelig situasjon. Dette medlem understreker at
det ikke er akseptabelt å sette som forutsetning at norske foreldre
skal oppgi foreldreretten og bli igjen i flyktningleiren for at
barn med gjenlevende foreldre skal kunne hentes til Norge. Dette
er å sette mennesker i en tvangssituasjon det er vanskelig å se
at det er lovhjemmel eller noen nødvendig begrunnelse for. Barns
rettigheter skal ikke tilsidesettes for politiske behov for å stenge
statsborgere som har begått svært kritikkverdige handlinger, ute
av landet. Slik skal ikke moderne rettsstater fungere. Det er domstolene som
skal dømme, og Norge har lovverk med straffebestemmelser som omfatter
slike situasjoner.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
støtte representantforslaget, og vil understreke at det haster å hente
barna og deres mødre hjem.
Komiteens medlem
fra Venstre ønsker å uttrykke sin fulle støtte til forslagsstillerne
om å hente hjem norske barn og kvinner fra interneringsleirer i
Syria.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at barnekonvensjonen
gjelder som norsk lov, og at den har en spesiell status ved at den
går foran andre norske lover. Disse medlemmer ønsker å understreke
at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som
foretas av det offentlige og berører barn. De fire barna det er
snakk om i denne saken, har alle norsk statsborgerskap, og norske
myndigheter har derfor en plikt til å bistå, herunder med konsulær
bistand, for å få barna ut av interneringsleirene og hjem til Norge.
Disse medlemmer viser til at
slik barnas situasjon er i interneringsleirene, er det flere menneskerettigheter
som ikke ivaretas. For eksempel har barn rett til liv, overlevelse
og utvikling etter barnekonvensjonen artikkel 6. Barnas liv, overlevelse
og utvikling trues av de humanitære forholdene i leirene, og de
kan også trues av kamphandlinger i området. Barn har videre rett
til en tilfredsstillende levestandard etter barnekonvensjonen artikkel
27 og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
(ØSK) artikkel 11. Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard
etter barnekonvensjonen artikkel 24 og ØSK artikkel 12. De har også
rett til hvile, lek og å delta i fritidsaktiviteter etter barnekonvensjonen
artikkel 31. Etter barnekonvensjonen artikkel 28 har barn rett til
utdanning, og etter Grunnloven § 109 har barn rett til å motta grunnleggende
opplæring. Dette er rettigheter som ikke ivaretas, eller står i
fare for ikke å ivaretas, i interneringsleirene.
Disse medlemmer ønsker å understreke
at alle barn har en rett til personlig frihet. Dette kommer både til
uttrykk i Grunnloven § 94, barnekonvensjonen artikkel 37 (b), EMK
artikkel 5 og SP-konvensjonen artikkel 9. I interneringsleirene
er barna berøvet friheten, uten å ha gjort noe galt. Av barnekonvensjonen
artikkel 2 følger det at barn ikke skal utsettes for diskriminering
basert på foreldrenes status. Barna er internert som følge av mistanker
mot foreldrene. Dette er ikke til barnas beste, og det er i alle
fall ikke forholdsmessig.
Disse medlemmer viser til at
utenriksministeren i sitt svarbrev til justiskomiteen skriver at det
ikke foreligger en folkerettslig plikt til å aktivt repatriere kvinner
og barn fra Syria. Statsråden begrunner dette med at barn av norske
borgere i Syria ikke befinner seg innenfor norsk jurisdiksjon, og
at situasjonen derfor må løses på annet grunnlag enn Norges folkerettslige
forpliktelser.
Disse medlemmer ønsker å fremholde
at medlemsstatenes forpliktelser til å sikre rettighetene etter barnekonvensjonen
ikke kan avgrenses til statens territorier. Barnekonvensjonen artikkel
4 inneholder et ekstraterritorielt element, hvor stater har plikt
til å samarbeide internasjonalt for å sikre barns rettigheter.
Disse medlemmer viser til at
Barnekomiteen har understreket at det ikke er noe hierarki mellom
rettighetene i barnekonvensjonen. Motstrid må derfor søkes løst
ved harmonisering. Når barnekonvensjonen artikkel 2 har en jurisdiksjonsbegrensning,
og artikkel 4 oppstiller en statlig plikt til å samarbeide internasjonalt for
å sikre barns rettigheter, må konvensjonen forstås slik at den i
utgangspunktet gjelder innenfor statens jurisdiksjon, men at staten
likevel har en ekstraterritoriell forpliktelse til å samarbeide
internasjonalt for å fremme barns rettigheter.
Disse medlemmer stiller seg
derfor uforstående til det synspunkt at jurisdiksjonsbegrensninger
i barnekonvensjonen artikkel 2 skal utgjøre et hinder for at norske
myndigheter skal kunne hente hjem norske barn fra interneringsleirer
i Syria. Disse
medlemmer mener at det er klart at Norge er folkerettslig
forpliktet til å hente hjem barna.
Disse medlemmer påpeker at
Norge, uavhengig av hva man måtte mene om hvorvidt Norge er folkerettslig
forpliktet til å hente hjem barna eller ikke, har full anledning
til å hente barna hit også dersom norske myndigheter ikke skulle
være rettslig bundet til å gjøre det. Disse medlemmer vil understreke
at syriske myndigheter, som uomtvistelig har territoriell jurisdiksjon,
har bedt norske myndigheter om å gjøre nettopp det.
Disse medlemmer viser videre
til barnekonvensjonen artikkel 9 om barns rett til ikke-atskillelse
fra sine foreldre. Av artikkelen fremgår det at staten skal sikre
at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje. Disse medlemmer mener
derfor at norske myndigheter også skal bistå med å hente barnas
mødre, for å hindre at de allerede traumatiserte barna blir utsatt for
en ytterligere emosjonell belastning ved å bli atskilt fra sine
mødre. Også når det kommer til vurderingen av om norske myndigheter
skal bistå med hjemhenting av barnas mødre, er staten folkerettslig
forpliktet til å legge betydelig vekt på barnets beste.
Disse medlemmer er også av
den formening at det ikke er gunstig at verken barnas mødre eller
den fjerde kvinnen som er under etterforskning av PST, blir værende
i Syria, med tanke på faren for ytterligere radikalisering. Nasjonale
sikkerhetshensyn tilsier at Norge er best tjent med å hente dem
ut fra leirene i Syria, slik at de kan straffeforfølges, følges
opp og deradikaliseres her hjemme. Disse medlemmer ønsker å understreke at
den største sikkerhetstrusselen mot Norge som disse kvinnene utgjør,
er at de forblir i Syria uten at PST kan føre kontroll med hva de
gjør og hvem de kommer i kontakt med.
Disse medlemmer viser til at
Tyskland nylig hentet hjem 27 barn og deres mødre, og at Danmark
og Tyskland i oktober 2021 hentet hjem henholdsvis 23 barn og 8
kvinner og 14 barn og 3 kvinner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de norske barna og kvinnene som oppholder
seg i interneringsleirer i Syria, kan komme til Norge raskest mulig.
De som har bedt om hjelp til å komme tilbake til Norge, skal få bistand
til dette.»