2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Tom Kalsås, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal
og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård
Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
Andreas Arff og Terje Halleland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra
Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til proposisjonen,
der regjeringen foreslår å endre genteknologiloven når det gjelder
offentlighet, og gjennomføre åpenhetsforordningen (EU) 2019/1381
i norsk rett. I proposisjonen bes det om samtykke fra Stortinget
til godkjenning av EØS-komiteens beslutning 24. september 2021 om
å ta åpenhetsforordningen inn i EØS-avtalen. Åpenhetsforordningen
innebærer en rekke forbedringer av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets
(EFSAs) arbeidsmåter og organisering. EFSAs forvaltningsansvar omfatter
spørsmål som har betydning for tryggheten i næringsmiddel- og fôrkjeden,
dyrs helse og velferd, plantehelse og/eller miljøet.
Komiteen viser til at åpenhetsforordningen
gir allmennheten større rett til innsyn i data som industrien har
sendt inn i forbindelse med risikovurderinger av et produkt i matkjeden.
Forordningen stiller strengere krav til objektivitet og uavhengighet
til studiene som EFSA vurderer, styrker EFSAs mulighet til å opprettholde
et høyt nivå på sin vitenskapelige ekspertise og forbedrer risikokommunikasjonen
til forbrukerne.
Komiteens flertall,
alle unntatt komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, understreker
at lovendringen må føre til økt åpenhet knyttet til behandlingen
av søknader om utsetting eller omsetning av genmodifiserte organismer. Flertallet viser
til at hovedformålet med åpenhetsforordningen blant annet er å sikre
økt åpenhet og bærekraft i risikoanalysen. Videre står det i proposisjonen
at
«departementets vurdering
er at den foreslåtte bestemmelsen innebærer en innstramming når
det gjelder adgangen til å unnta opplysninger fra innsyn».
Flertallet viser videre til
at adgangen til å unnta opplysninger fra offentlighet er en «kan»-bestemmelse, noe
som gir myndighetene et handlingsrom i vurderingen av om det skal
gis innsyn eller ikke. I proposisjonen står det at
«myndighetene bør
benytte handlingsrommet etter bestemmelsen til å gi innsyn. Det
vil i første rekke innebære en streng fortolkning av bestemmelsen
om at visse opplysninger kan unntas fra innsyn ‘hvis det dokumenteres
at innsyn kan skade søkers interesser vesentlig’, altså at det skal
en del til for at slike opplysninger kan unntas fra innsyn».
Flertallet deler denne oppfatningen
og legger til grunn at handlingsrommet brukes aktivt for å sikre
at lovendringen fører til økt åpenhet.
Flertallet viser til at genteknologiloven
er forskjellig fra EUs utsettingsdirektiv, jf. EØS-avtalens vedlegg
XX punkt 25 d og genteknologiloven § 10 sjette ledd. Forskjellen
innebærer blant annet at framstilling og bruk av genmodifiserte
organismer i Norge skal vurderes etter kriteriene bærekraft, samfunnsnytte
og etikk. Norske myndigheter kan dermed ha behov for andre opplysninger
knyttet til disse vurderingskriteriene, og behovet for åpenhet kan
også være forskjellig. Flertallet understreker
at alle relevante opplysninger knyttet til kriteriene bærekraft,
samfunnsnytte og etikk har stor offentlig interesse, og det må derfor
være en meget høy terskel for at slike opplysninger skal kunne unntas
fra innsyn.
Flertallet viser til at Norge
i 2017 la ned forbud mot en genmodifisert mais, maislinje 1507,
jf. kongelig resolusjon av 2. juni 2017. Maisen var resistent mot sprøytemiddelet
glufosinat-ammonium, et sprøytemiddel som ble trukket fra det norske
markedet i 2008 på grunn av negative helse- og miljøeffekter. Flertallet viser
videre at Klima- og miljødepartementet den gang la vekt på forhold
i produksjonslandene, og at
«(e)n eventuell import
av maislinje 1507, framstilt ved bruk av glufosinat-ammonium i et
annet land, blir oppfattet som etisk problematisk og ikke bærekraftig
av anselige brukergrupper i Norge.»
Departementets vurdering
var at disse etiske hensynene alene var tilstrekkelig grunnlag for
å legge ned forbud. Flertallet viser
til at etiske motforestillinger mot en genmodifisert organisme i
befolkningen kan gi adgang til import- og omsetningsforbud både
etter EØS- og WTO-regelverket.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, mener derfor det er viktig å legge forholdene til
rette for en offentlig debatt om fordeler og ulemper knyttet til
søknader om å ta i bruk en genmodifisert organisme, ikke minst ved
at det gjennomføres åpne høringer. Dette flertallet understreker
også at en slik debatt krever at relevante opplysninger er offentlig
tilgjengelige.