Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslagene i Dokument 8:85 S (2021–2022) om en bedre barselomsorg. Statsråd
Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen
av 11. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
mottatt 14 skriftlige innspill.
Komiteen viser til at formålet
med forslagene er å styrke barselomsorgen. Det skal være trygt å
føde barn i Norge, og helsetjenestene skal være gode og likeverdige. Til
tross for at mye fungerer godt, er det også gode og viktige grunner
til å gjøre barselomsorgen bedre enn i dag. Komiteen er kjent med at det
er rekrutteringsproblemer flere steder i landet, og at en medlemsundersøkelse
fra Jordmorforbundet viser at over halvparten av jordmødrene har
vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset. Til tross for kvalitetskravet
for trygg fødsel er det over 90 prosent av jordmødrene som sier
at de ikke klarer å oppfylle kravet om én-til-én-omsorg for kvinner
i fødsel. Komiteen viser
også til at det flere steder i landet har vært uro knyttet til at
helseforetakene planlegger kutt i tilbud i barselomsorgen.
Komiteen understreker at en
trygg og god barselomsorg er viktig av mange grunner. Det er viktig
for barnets og foreldrenes beste. En god start kan forebygge fysiske
og psykiske plager senere. Det er godt kjent at god barselomsorg
kan forebygge depresjon hos spedbarnsmødre, og at det også er viktig
for å forebygge vold.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det i «Nytt liv og trygg barseltid
for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen»
slås fast hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten
har et felles ansvar for organiseringen av barselomsorgen. Uavhengig
av om mor og barn er hjemme eller på sykehus i barseltiden, skal den
tilrettelegges slik at den er forutsigbar og familievennlig. Det
slås fast at en individuell barselomsorg tar hensyn til familiens,
morens og spedbarnets behov.
Disse medlemmer viser til at
det under regjeringen Solberg, fra 2015 til 2019, har vært en økning
i antall jordmorårsverk i kommunene på nesten 60 prosent, fra 320
til 510. I 2019 var det kun én kommune som ikke hadde tilgang til
jordmortjeneste i egen kommune, ved sykehus eller gjennom en nabokommune. Disse medlemmer vil
vise til at det i 2018 ble gjeninnført lovkrav om jordmorkompetanse
i kommunene, et lovkrav som ble fjernet under regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes
engasjement for en bedre barselomsorg. Disse medlemmer viser likevel
til at flere av forslagene ligger under den kommunale helse- og
omsorgstjenesten og skal være dekket gjennom andre helsetjenester,
som fastlegen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2022, der det blant annet settes av en sykehuspakke
på 2 mrd. kroner, og Fremskrittspartiets forslag til et helseløft,
der man setter av 3,2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene. Disse medlemmer mener
en viktig del av barselomsorgen er en generell styrking av sykehusene,
både gjennom å rekruttere flere ansatte og gjennom mer midler til
drift og vedlikehold. Disse
medlemmer mener de viktigste faktorene for å rekruttere flere
sykepleiere og jordmødre er å øke lønningene og bygge ut studieplassene. Disse medlemmer viser
derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det
ble satt av midler til å øke lønningene for alle sykepleiere og
helsefagarbeidere med tre prosentpoeng ut over ordinær lønnsvekst.
I tillegg var det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
satt av midler til å øke utdannengskapasiteten innen sykepleie med 2500
studieplasser.
Disse medlemmer mener ammehjelp
er viktig for fødekvinner, og mener derfor tilbud fra frivillige
organisasjoner som Ammehjelpen spiller en viktig rolle. I tillegg
er det viktig å styrke tilbudet om ammehjelp i helsevesenet.
Disse medlemmer er enige i
forslagsstillernes intensjoner. Barselomsorgen i Norge må styrkes,
men disse medlemmer mener
det er galt å rettighetsfeste en del tjenester for alle når mange
klarer seg uten. Disse
medlemmer mener derfor det er viktigere å bygge ut jordmortjenesten
og gi diverse tilbud direkte til de som trenger det.
Disse medlemmer viser til at
flere fødeavdelinger og -stuer nå legges ned, og at mange fødetilbud
holder sommerstengt på grunn av mangel på jordmødre. Disse medlemmer mener
en generell styrking av barselomsorgen er viktig for å bevare fødetilbud rundt
om i landet. Mange fødekvinner er i dag avhengige av å ta inn på
hotell eller reise flere timer for å ha et fødetilbud. Disse medlemmer mener
situasjonen er uheldig, og fødetilbudene må derfor styrkes snarest.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at Stortinget en rekke ganger har behandlet svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorgen som fødende i Norge tilbys i dag. Kombinasjonen
av sentralisering av fødetilbud, kortere liggetid på sykehus uten
at dette blir kompensert med bedre oppfølging i kommunene, og en
generell mangel på jordmødre og annet helsepersonell har ført til
at mange i dag ikke får et godt nok fødetilbud. Det haster med å
sikre nok ressurser og en god organisering av tilbudet til fødende
kvinner. Disse
medlemmer merker seg at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen og
ved tidligere behandlinger i Stortinget har kommet med en rekke
løfter for å bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen leverer raskt på disse løftene med konkrete resultater
og en forbedret situasjon for fødende og ansatte knyttet til fødselsomsorgen.
Disse medlemmer viser til at
Jordmorforbundet NSF i sitt høringsinnspill peker på en utvikling
der vi har gått fra 182 fødeinstitusjoner i 1967 til 45 i 2020,
at vi av ulike grunner har flere kompliserte fødsler, og at tidlig hjemreise
fra sykehus ikke er kompensert for med en styrket barselomsorg.
Jordmødre og annet helsepersonell i fødselsomsorgen rapporterer
om et stadig høyere arbeidspress og mangel på ansatte. Disse medlemmer deler
bekymringene til Jordmorforbundet, og mener det haster med å finne
gode tiltak for svangerskaps-, barsel- og fødselsomsorgen.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus vil vise til at tilbudet til gravide, fødende
og barselfamilier i Norge er blant de beste i verden, men mener
det fortsatt er betydelige utfordringer med å sikre god kvalitet
i alle ledd.
Dette medlem mener barseltiden
må organiseres på en måte som gjør at kvinner med helseproblemer,
også psykiske og sosiale problemer etter fødsel, fanges opp, og
at de får tilstrekkelig oppfølging etter hjemkomst fra fødeavdelingen.
Dette medlem viser til at Pasientfokus
gjennom flere år har snakket med kvinner og lyttet til deres erfaringer.
Dette danner grunnlag for Pasientfokus sitt arbeid. Dette gjelder
særlig fødende fra Alta og distriktene i Finnmark.
Dette medlem viser til at barseltiden
regnes fra barnet er født, til rundt seks uker etter fødselen. Det
er imidlertid viktig å være klar over at om tiden før barnet blir
født, har vært hektisk, følelsesladet eller utrygg for mor, kan
tiden etter fødsel gi utfordrende konsekvenser.
Dette medlem mener det er grunn
til bekymring når jordmødre har advart om at de ikke har kapasitet
til å følge opp kvinner etter fødsel i den grad barselkvinnene har
behov for oppfølging. Helseforetakenes mål om effektivisering har
ført til at antall sykehussenger for fødende er redusert – og mor
og barn sendes raskere ut fra fødeavdelingen.
Dette medlem mener at den nødvendige
oppfølgingen av mor og barn de første dagene etter hjemkomst fra
fødeavdelingen bør skje gjennom et godt samarbeid mellom fødeinstitusjonene
og kommunehelsetjeneste, jf. samhandlingsreformen.
Dette medlem mener det må være
en bedre ordning hvor kvinnene kan kontakte føde-/barselavdelingen
for råd om amming eller andre problemer utenom kontortiden på helsestasjonen.
De blir ofte henvist til legevakten, og dette medlem mener det ikke
er tilstrekkelig for å ivareta kvinnens/familiens behov.
Dette medlem peker på at det
er et problem at kvinnene ved flere fødeavdelinger skrives ut allerede
24 timer etter fødselen. Det er derfor viktig at jordmor kommer
tidlig i kontakt med familier som er skrevet ut raskt fra sykehus,
for å hindre et gap i tid fra kvinnen har født, til første hjemmebesøk. Dette medlem vil
understreke viktigheten av at det regionale helseforetaket ikke
må redusere liggedøgn før hjemkommunene har bygget opp tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse til å ta imot de nyfødte barna og deres
familier.
Dette medlem vil tydelig påpeke
at hver gang det fødes et barn, så fødes det også en barselkvinne
og en ny familie. Mors barseltid med oppfølging av amming, restitusjon
osv. er redusert i så stor grad at jordmødre er bekymret for hvilke
konsekvenser dette kan få. Depressive symptomer blant kvinner som
har født under covid 19-pandemien, har økt betydelig, ifølge en fersk
studie som Tidsskrift for Den norske legeforening viser til 24. mars
2022:
«Jeg har aldri følt
meg så alene som på barselavdelingen, sier småbarnsmor. Studien
viser at hver tredje fødekvinne i dag har depressive symptomer.»
Dette medlem viser til at alle
fødsler er forskjellige – det er også den enkelte kvinnes behov
og opplevelse av barseltiden. I tillegg bor folk forskjellig. Mange av
barselomsorgens målsettinger kan oppnås i de største byene, mens
distriktskvinner med lang vei til fødeavdeling ikke vil få det samme
tilbudet. Selv om målet er at alle skal få hjemmebesøk og ha et
tilbud om forutsigbar oppfølging og konsekvent informasjon til familien,
er det vanskelig å gjennomføre planen – særlig i distriktene. Om
kvinnen må kjøre 280 kilometer til lokalsykehuset for å få veiledning,
blir det en effektiv barriere for å få den nødvendige veiledningen.
Dette medlem viser til at syv
av ti barn som fødes i Vest-Finnmark, bor i Alta, men det er ikke
fødeavdeling i kommunen. Det er den eneste byen i Norge av denne
størrelsen som har så lang avstand til nærmeste fødeavdeling. Det
betyr at noen kvinner kan føle utrygghet både før, under og etter
fødsel. Utryggheten er ikke bare hos den fødende, men også hos hennes
familie og pårørende. Nærhet både til et godt fødetilbud og til oppfølging
i barseltiden er avgjørende for at barnet skal få en god start på
livet, og at mor får en god opplevelse i en viktig og krevende fase.
Dette medlem viser til at barselomsorgen
har som mål å gi likeverdige tjenester til barselkvinner. Det betyr
ikke det samme som like tjenester. Dersom alle behandles likt, kan
det føre til at noen systematisk får et dårligere tilbud enn de
har behov for. Etniske minoritetsgrupper kan være blant dem som
kan oppleve ulikheter og svakheter i helsetjenesten, blant annet
på grunn av språklige barrierer. Dette medlem vil særlig nevne
samiske kvinner i møte med fremmedspråklige jordmødre eller annet
helsepersonell. I de tilfeller hvor kultursensitiv kommunikasjon
mangler mellom helsepersonell og barselkvinner, skaper det ofte
usikkerhet. Det gjør at mange kvinner føler seg alene, og utenforskapet
føles ekstra sterkt. Det kan medføre at disse gruppene ikke oppnår
likeverdige tjenester, selv om vi har en lovgivning som gir lik
rett til tjenester uansett hvor barselkvinner bor i Norge. Selv
om barselomsorgen har et mål om å identifisere den enkelte barselkvinnens
og familiens behov, er det slik at mange ikke får dekket sine behov
fordi de bor i distrikter uten tilstrekkelig faglig kompetanse.
Her kommer f.eks. tolketjenesten inn. Fødekvinner har krav på tolk,
og det er viktig at tolken er nøytral, profesjonell og ikke i familie. Det
sikrer fødekvinnens muligheter til å kommunisere fritt.
Dette medlem viser til at
i distriktene der fødeavdelingen ligger langt unna hjemstedet, kan
dårlig vær og klimatiske endringer nærmest presse kvinnene hjem raskere
fordi de er redde for å måtte være på fødeavdelingen langt borte
fra hjemmet lenger enn nødvendig. I de tilfeller der kvinnen bor
opp mot 300 kilometer fra lokalsykehuset, oppstår det utfordringer
som for barselkvinnene kan oppleves som store. Reisen til fødested handler
også om opplevelsen av barseltid.