Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 16. mars 2022. Brevet
følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen avholdt åpen høring
om representantforslaget tirsdag 22. mars 2022.
Komiteen understreker at det
er bred enighet om at de negative konsekvensene av pandemien har
vært store og fortsetter å være alvorlige. Mange og omfattende smitteverntiltak,
som var nødvendige for å bekjempe pandemien, har vært en stor belastning
for barn og unge. Komiteen deler
bekymringen for hva de langsiktige konsekvensene kan bli for elevenes
sosiale og faglige læring.
Komiteen viser til at flere
tiltak allerede er gjennomført av den sittende og den forrige regjeringen
for å redusere de sosiale og faglige negative konsekvensene av pandemien.
Kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle i dette arbeidet. Komiteen merker
seg at kommunesektoren fikk en vekst i frie inntekter på 4,5 mrd.
kroner i 2022.
Komiteen merker seg at pandemien
har påvirket barn og unge ulikt, blant annet betinget ut i fra hvor man
kommer fra i landet og hvordan tiltakene har vært det enkelte sted.
Noen kommuner har hatt mange og inngripende tiltak, mens andre har
hatt betydelig mindre.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å ha dialog med kommuner og fylkeskommuner om
tiltak for å bøte på negative konsekvenser av pandemien for elever
i norsk skole. I dialogen skal anbefalinger fra Parr-rapporten vektlegges.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, mener det er viktig at ettervirkningene av pandemien
for barn og unge følges nøye og at det gjennomføres tiltak for å
hjelpe dem som har mistet læring og sosial tilhørighet. For mange
barn og unge har de siste årene vært krevende, og behovet for en normal
skolehverdag er derfor viktig.
Flertallet er opptatte av at
kommuner og fylkeskommuner har rammer for å følge opp elever etter
pandemien. Derfor er det svært viktig at regjeringen og Sosialistisk
Venstreparti i budsjettet for 2022 tilførte kommunesektoren en betydelig
økning i de frie inntektene. Veksten i frie inntekter i budsjettet
for 2022 er på 4,5 mrd. kroner, noe som er 2,5 mrd. kroner mer enn
regjeringen Solberg hadde lagt opp til.Flertallet viser også til de
216 mill. kroner som kom til de kommunene og fylkene som har blitt
hardest rammet av pandemien, og hvor nedstengningen har vart lengst
og vært mest omfattende.
Flertallet mener at skoleeier
og lærere må få muligheten til å vurdere hvilke tiltak som passer
best lokalt basert på de anbefalingene som har kommet blant annet
fra Parr-utvalget. Flertallet mener
at tiltak som gjennomføres, må baseres på de lokale behovene for
å sikre at de treffer dem med behov og er mest hensiktsmessige.Flertallet viser
til innspillet fra Utdanningsforbundet i forbindelse med komiteens
høring:
«Utdanningsforbundet
mener sommerskole kan bidra til kulturelle og sosiale opplevelser.
Vi vil imidlertid advare mot en satsing på sommerskoler der elever med
ofte sviktende motivasjon skal få fylt såkalte «kunnskapshull».
Elevenes kunnskapsgrunnlag bør bygges i den ordinære skolen, ikke
gjennom frivillige sommerskoler med svært ulik utbredelse og tilgjengelighet
for ulike elever.»
Flertallet viser til anbefalingene
som har kommet fra Parr-utvalget, og understreker at de må vektlegges
i videre oppfølging av elevene. Utvalgets rapport sier at hovedutfordringen
er: «mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale
læringsfellesskapet». Utfordringene som må løses i ettertid av pandemien,
er derfor todelte og krever et bredt fokus.
Flertallet peker på at Parr-utvalgets
rapport, Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet,
tar til orde for at laget rundt eleven må prioriteres. For flertallet er
det viktig å prioritere laget rundt eleven for å bedre kunne følge
opp elevenes utvikling faglig og sosialt etter pandemien.
Flertallet ønsker spesielt
å trekke fram hvordan pandemien har rammet barn og unge som har
behov for et sammensatt tjenestetilbud eller på andre måter er i
en mer utsatt situasjon. Statusrapport 15 fra regjeringens nedsatte
koordineringsgruppe bidrar til kunnskap om hvordan smitteverntiltak
har påvirket dem gjennom pandemien. Denne gruppen trekker også fram
viktigheten av å raskt komme tilbake til en normal hverdag.
Flertallet mener det er viktig
at konsekvensen av pandemien og effektene av tiltakene følges opp
med forskning og kunnskapsinnhenting. Flertallet viser til at kunnskapsministeren
har tatt initiativ til to nye forskningsprosjekter som Utdanningsdirektoratet
har fått ansvaret med å følge opp. Det første skal ta for seg de miste
skolebarna og begynneropplæringen. Det andre prosjektet skal se
nærmere på hva som har skjedd med elevene på ungdomstrinnet. I dette
ligger blant annet å undersøke hvordan overgangen fra barnetrinn
til ungdomstrinn har artet seg for elevene, og dernest hva som skjedde
med elevene som avsluttet ungdomsskolen under pandemien. I tillegg
til dette har kunnskapsministeren bedt direktoratet se spesielt
på sårbare og utsatte barn og unge.
Flertallet viser
til Parr-utvalgets anbefaling om elevenes rett til medvirkning,
og understreker at det er regjeringen og Stortingets ansvar å ivareta
barns konvensjonsrettigheter som er tatt inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven
og Grunnloven § 104.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at selv om det er for tidlig
å konkludere om alle konsekvenser av pandemien, er det klare indikasjoner
på at elever har fått svakere læringsutbytte under pandemien. Disse medlemmer viser
særlig til elevundersøkelsen 2021, fremlagt 10. februar 2022, samt
Parr-rapporten. Elevundersøkelsen viser at to av tre elever melder
at skolehverdagen deres er negativt påvirket, med variasjoner mellom
skoletrinn, kjønn og geografi. Parr-rapporten har identifisert skolens
hovedutfordringer fra pandemien, og pekt på nødvendige tiltak.
Disse medlemmer viser til at
en arbeidsgruppe ledet av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr i
juni 2021 la frem rapporten «Skolen etter pandemien», der de identifiserte
utfordringer pandemien har skapt i skolen, samt ga sine anbefalinger
til tiltak å iverksette.
Hovedutfordringene
var ifølge arbeidsgruppen:
«Mangel på tilhørighet
for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet
-
opplevelse av mer
ensomhet og svekket psykisk helse
-
nedgang i elevenes
motivasjon og mestring
-
bekymringsfullt fravær
blant elevene
Noen elever og elevgrupper
er ekstra hardt rammet av pandemien
-
redusert omfang og
kvalitet på spesialundervisningen
-
færre timer til særskilt
språkopplæring
-
utfordringer for
elever i voksenopplæring
-
laget rundt eleven
er svekket
-
vanskeligere skolestart
og begynneropplæring
-
krevende overganger
mellom skoletrinn
-
manglende grunnlag
for videre opplæring i videregående skole
-
tapt praksisopplæring
i yrkesfaglige utdanningsløp»
Disse medlemmer viser
videre til at arbeidsgruppen trekker frem en rekke anbefalte tiltak,
sortert under tre kategorier:
-
Tiltak for å sikre
inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap
-
Tiltak for å identifisere
og følge opp elever med stort faglig og sosialt læringstap
-
Tiltak for å kompensere
for tapt læring og progresjon for alle.
Disse medlemmer mener
at det er behov for en intensiv innsats på vei ut av pandemien,
og mener at regjeringen snarlig må legge frem en tiltakspakke for
å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Solberg i 2021 satte av 500 mill. kroner til
nyetableringer og utvidelser av sommerskoletilbudet for elever i grunnskolen.
Hele 228 kommuner benyttet seg av ordningen, og det er allerede
kommuner som etterspør en lignende ordning for 2022. Disse medlemmer viser til
at målet med en ordning som sommerskolen var at denne skulle kompensere
for noen av de faglige og sosiale følgene som pandemien har hatt
for barn og unge. Disse
medlemmer viser til at regjeringen ikke har satt av midler
til å videreføre ordningen med sommerskole for 2022, og at det heller
ikke er tatt med i krisepakken fra regjeringspartiene og Sosialistisk
Venstreparti vedtatt i januar 2022.
Disse medlemmer understreker
at grunnleggende ferdigheter er viktig for elevenes mestring og
læringsglede i alle fag, og også før pandemien hadde et urovekkende
høyt antall elever et kritisk lavt mestringsnivå i lesing og regning.
For å fange opp og treffe med tiltakene er det viktig å ha oversikt
over hvordan det står til med alle elevene, og en kartlegging av
lese- og regneferdigheter før skolestart vil være et viktig grunnlag
for skolene og lærerne til å fange opp og innrette tiltak mot dem
som trenger det aller mest. Intensiv opplæring bør settes inn for
disse elevene for å ta igjen det tapte og oppnå et tilstrekkelig
mestringsnivå.
Disse medlemmer viser til
at Lied-utvalget, som leverte NOU 2019:25 Med rett til å mestre,
pekte på viktigheten av å være kvalifisert til å starte videregående opplæring.
Dette handler ikke bare om å være formelt kvalifisert, men faglig
godt nok forberedt til å mestre og gjennomføre den videregående
opplæringen. Elever med et svakt faglig grunnlag bør tilbys et innføringsfag for
å sikre at muligheten til å gjennomføre og bestå videregående opplæring
er god nok. Disse
medlemmer mener at oppstart av innføringsfag i norsk, matte
og engelsk bør tilbys fra høsten for denne elevgruppen.
Disse medlemmer viser til
at det etter pandemien er viktigere enn noen gang å bekjempe fravær
i skolen. Disse
medlemmer er bekymret for at barn og unge har mistet læring
og motivasjon under korona, og at det påvirker lysten og viljen
til å dra på skolen. Forskning viser at fravær som begynner i det
små, forsterker seg.
Disse medlemmer viser til
at fravær er en av de faktorene som best kan forutsi elevenes faglige
læringsutbytte og sosiale situasjon i skolen. Skolefravær er gjerne
noe som forsterker seg i løpet av skoleløpet, og det er derfor avgjørende
å oppdage det tidlig og sette inn tiltak. Fravær på mer enn 10 pst.
anses i forskningen som alvorlig med tanke på de konsekvenser dette
kan få for faglig og sosial utvikling.
Disse medlemmer viser til
at det er et mål at ingen elever skal falle gradvis fra i norsk
skole, uten at det fanges opp gjennom fraværssystemer. Det skjer
dessverre i dag. Disse
medlemmer viser videre til at det er mange skoler som har
rutiner på plass for å følge opp elever som er borte, men at det
er store forskjeller. Ofte står skolene alene med ansvaret, og det
er for dårlig samarbeid med skolehelsetjenesten og barnevernet.
Disse medlemmer vil stille
krav om at alle kommuner har oppdatert fraværsprotokoll og konkrete
retningslinjer for hvordan fravær skal følges opp. Det bør videre
være en nasjonal oversikt over fraværet. Disse medlemmer viser til
Thomas Nordahls innspill under høringen, som var tydelige på at
det mangler gode oversikter over fraværet i grunnskolen, og at det
er behov for systematiske rammer rundt dette. Han fremhevet at det
trengs nasjonal statistikk på skolevegring og fravær. Disse medlemmer ber
om at regjeringen går i dialog med kommunesektoren med sikte på
å etablere et godt system som hjelper kommunene til å være gode skoleeiere
som registrerer og følger opp fravær.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at man ikke
kan vente og se hvordan tapt læring og kunnskapshull får videre
konsekvenser for elevene, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen senest innen utgangen av april 2022 legge frem en
tiltakspakke for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette
kunnskapshull. Denne skal følge opp sentrale anbefalinger fra Parr-rapporten
og gi forsterkede krav og forventninger til skoleeier om å gjennomføre
både kortsiktige og langsiktige tiltak for å kartlegge og bøte på
konsekvensene av koronapandemien for barn og unge i skolen. Regjeringen
bes vurdere de økonomiske konsekvensene og senest komme tilbake
til Stortinget med tilhørende budsjettforslag i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag
som legger til rette for gjennomføring av nye og utvidede sommerskoletilbud
i kommuner og fylkeskommuner som har behov for og ønske om det,
etter samme modell som i 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen forplikte skoleeier til å kartlegge elevenes lese-
og regneferdigheter før skolestart og tilby intensiv opplæring i
lesing og regning til elever som trenger det.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp fullføringsreformen gjennom å be fylkeskommunene
tilby innføringsfag i norsk, matte og engelsk for elever som har svake
karakterer på vei ut av ungdomsskolen og står i fare for å falle
fra.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt leseløft fra skolestart
i august 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen tydelig forplikte skoleeiere til å sikre tilstrekkelige
systemer for god fraværsoppfølging i hele skoleløpet som sikrer
nærvær og en plan for oppfølging av fravær fra første time, med
særlige tiltak for å få ned kritisk høyt fravær.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å innføre et nasjonal fraværsregister for
grunnskolen.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en oppfølgingsplikt der alle grunnskoler
må ha en plikt til å følge opp fravær som overstiger 10 prosent.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet tar på alvor de utfordringene pandemien
har ført til og støtter behovet for å tette kunnskapshull. Dette medlem vil
videre berømme og rose alle de lærerne som har stått i førstelinjen
med krevende arbeidsforhold, men som allikevel har gjort sitt aller
beste for å gi et godt læringsgrunnlag til sine elever og lærere.
Dette medlem mener at fjorårets
sommerskoletilbud var en suksess, og at dette tilbudet var spesielt
viktig som følge av de uregelmessigheter i skoleåret som ble forårsaket
av pandemien. Dette
medlem ser positivt på at barn og unge som ønsker det, får
et sommerskoletilbud, men mener at man bør se på mer langsiktige
ordninger enn kun rene årlige gjentagelser av fjorårets pandemirelaterte
tilbud.
Dette medlem ser positivt
på at barn og unge med behov får tidlig og tilpasset opplæring i
grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Dette medlem mener at hver
elev er ulik og unik, og at det trenges en skole som ser den enkelte
elev, fanger opp behovet for tilrettelagt innsats, og på denne måten
gir hver elev en opplæring som tar utgangspunktet i hver enkelt
elevs eget behov. Dette
medlem vil også vise til at pandemien påførte uregelmessigheter
i utdanningsløpet som kan ha skapt større variasjon i lese- og regneegenskapene
til elevene. Dette
medlem viser til de kartleggingene som allerede er pålagt
skoleeierne. Videre mener dette medlem at den unormale situasjonen
pandemien har forårsaket, kan ha skapt vanskeligheter for en del elever,
som bør fanges opp. Dette
medlem er positiv til forslaget om ekstra kartlegging av lese-
og regneferdigheter ved skolestart høsten 2022.
Dette medlem stiller seg i
utgangspunktet positiv til særskilt oppfølging av de elevene som
har svake karakterer på vei ut av ungdomsskolen. Men det bør i første
omgang utredes hvor mye dette vil koste for fylkeskommunene, og
hvem som skal ha ansvaret. Denne ekstrahjelpen bør imidlertid være
et frivillig tilbud til den enkelte.
Dette medlem støtter forslaget
om et nasjonalt leseløft, og vil vise til at lesing og skriving
er blant basisferdighetene som elever bør beherske for å kunne lykkes
med videre utdanning og yrkesliv. Det er i dag krav til skolene
om å kartlegge og følge opp elevenes leseferdigheter, men dette medlem støtter
at det kan være grunn til å se på målrettede tiltak for å styrke
dette feltet.
Dette medlem viser til at
fraværsgrensen i den videregående skolen har fungert for å få ned
fraværet, og dette medlem stiller seg positiv til at skoleeierne
skal ha systemer for å følge opp elever med høyt fravær. Tilstedeværelse
på skolen er viktig både for faglig progresjon og sosialt samvær
med andre mennesker, og dette medlem vil spesielt sette fokus på
fravær som skyldes at noen elever vegrer seg for å gå på skolen
grunnet mobbing.
Dette medlem mener skoleeierne
har et særskilt ansvar for å stoppe mobbing, og vil påpeke viktigheten av
at fylkeskommunene og kommunene bruker de verktøyene de har i opplæringsloven
§ 9a. Dette medlem viser
til skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:1341 (2021–2022)) til kunnskapsminister
Tonje Brenna 21. februar 2022 om hvor mange som de siste årene har
blitt pålagt/bedt om å bytte skole på grunnskole- eller videregående
nivå som følge av at de har utført mobbing mot medelever. I sitt
svar opplyste statsråden om at det ikke er et nasjonalt register
over antall vedtak om pålagt skolebytte i grunnskolen eller på videregående
skole. Dette medlem vil
også vise til at Utdanningsnytt høsten 2021 skrev at det i praksis
er få mobbere som bytter skole, til tross for lovendring i opplæringsloven
§ 9a i 2019 som gjorde det enklere å flytte elever som mobber. Dette medlem mener
regjeringen må opplyse fylkeskommunene og kommunene om handlingsrommet
og trygge den psykososiale skolehverdagen for de elevene som blir
utsatt for mobbing, ettersom det er for mange urovekkende historier
om mobbetilfeller hvor skoleledelse og skoleeiere ikke ser ut til
å følge opp sitt ansvar på en god nok måte. Dette medlem vil også vise
til viktigheten av at skolene melder ifra og at riktige instanser
raskt tar tak i saken der elever er fraværende fra skolebenken grunnet
sosial kontroll og frihetsberøvelse av familie, eksempelvis ved opphold
i foreldrenes hjemland mot egen vilje.