2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag
til lovendringer i strømstønadsloven.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser i tillegg til sine merknader i Innst. 251 S (2021–2022) om
endring i strømstønadsloven, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I strømstønadsloven
gjøres følgende endring:
§ 5 tredje ledd
skal lyde:
Reguleringsmyndigheten
for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 0,8
x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). For forbruk i desember 2021 skal
stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,55 x (stønadsgrunnlag
– terskelverdi). For
forbruk i oktober, november og desember 2022 skal stønadssatsen
baseres på følgende formel: 0,9 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til sine merknader i Innst. 251
S til Prop. 77 S (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter forlengelsen
av strømstønadsloven. Forlengelsen er helt nødvendig, gitt utsiktene
til at det høye prisnivået på strøm vil vedvare lenge på grunn av
krigen i Ukraina, gassprisens forventede høye nivå, samt den lave
fyllingsgraden i Norges vannmagasiner m.m. Disse medlemmer merker seg
at høringsuttalelsene er positive til forlengelsen, men også at
det er gitt innspill om utvidelser til fritidsboliger og næringsvirksomhet
ut over landbruks- og veksthusnæringene, uten at dette er tatt inn
fra regjeringen.
Disse medlemmer finner det
urimelig at næringsvirksomhet med strøm som en betydelig innsatsfaktor,
og med unntak kun for landbruks- og veksthusnæringene, ikke omfattes
av strømstønad i en situasjon som fortsatt preges av negative effekter
etter smitteverntiltakene mot pandemien. Disse medlemmer mener derfor
at strømstønadsloven bør inneholde en eksplisitt adgang til gjennom
forskrift å innrette strømstønad mot øvrig næringsvirksomhet. Også
mange hytter og fritidseiendommer vil i vinterhalvåret ha et helt nødvendig
behov for oppvarming for å hindre skade, og derved medføre utgifter
som for mange oppleves svært tyngende. Departementets forskriftshjemmel
bør derfor omfatte adgang til å utforme strømstønad også for disse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I strømstønadsloven
gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd skal
lyde:
Departementet kan
gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad
og om utvidelse av ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet, eller annen næringsvirksomhet.
Departementet kan ved forskrift også utforme bestemmelser som omfatter
nettkunder registrert som fritidsboliger.»
«I strømstønadsloven
gjøres følgende endring:
§ 5 annet ledd skal
lyde:
Stønad gis bare dersom
stønadsgrunnlaget overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift
i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi). For forbruk i desember
2021 til mars 2022 gjelder 70 øre per kWt som terskelverdi.»
«I strømstønadsloven
gjøres følgende endring:
§ 5 tredje ledd
skal lyde:
Reguleringsmyndigheten
for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 1,0 x (stønadsgrunnlag
– terskelverdi). For forbruk i desember 2021 skal stønadssatsen
baseres på følgende formel: 0,55 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). For forbruk i januar
til mars 2022 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,8
x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringens etablerte
strømkompensasjon dekker bare mindre deler av folks økede strømutgifter.
Fremskrittspartiet fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett
om å fjerne elavgift og merverdiavgift på strøm. Det er også mulig
å innføre et tak på strømprisen, noe Fremskrittspartiet har fremmet
forslag om gjeldende også for næringsvirksomhet og fritidsboliger,
men som dessverre har blitt avvist.
Disse medlemmer viser til Olje-
og energidepartementets svar den 3. april 2022 på spørsmål 14 fra Stortingets
finanskomité v/Fremskrittspartiets fraksjon om provenyet ved å øke
den forlengede strømstønaden fra 80 pst. av prisen over 70 øre per
kWt, til 100 pst. av prisen over 50 øre per kWt. Disse medlemmer mener den delen
av svaret som omtaler en pris over 50 øre per kWt som ikke å være
ekstraordinært høy, signaliserer liten forståelse for de økonomiske
utfordringer mange nå opplever. Det kan også slås fast at gjennomsnittsprisen
i Sør-Norge de 10 siste år, med unntak for 2021, aldri har ligget
over 50 øre per kWt. Disse
medlemmer er uenige i at en pris på strøm over 50 øre per
kWt ikke er ekstraordinært høy, og deler heller ikke departementets
syn om at husholdningene skal betale høye strømpriser begrunnet
med å angivelig gi insentiver til energieffektive valg.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts merknader i Innst. 122 S (2021–2022)
ved behandlingen av Rødts representantforslag om å innføre makspris
på og toprissystem for strøm. Dette medlem viser til at snittprisen
på kraft i perioden 2010–2020 var 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift,
justert for prisvekst. Produksjonskostnadene for strøm i Norge er
fortsatt lave, og konsesjonskraftprisen for 2022 er fastsatt til
11,57 øre/kWt.
Dette medlem vil understreke
at dagens priser, også med strømstøtte, fører til mye høyere strømregninger
enn vanlig i prisområdene i Sør-Norge. Inntektene fra dette tilfaller
i stor grad myndighetene. Dette er penger som dette medlem mener
bør tilfalle husholdningene. Rimelig kraft bør forbli et velferdsgode
for norske husholdninger og et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.
Dette medlem mener at en makspris
vil gi husholdningene den nødvendige økonomiske tryggheten framover.
Strømforbruket i husholdningene påvirkes lite av høye priser, og
vokste i 2021, ettersom utetemperaturen er den viktigste faktoren
for forbruk. Dette medlem mener
det trengs flere strukturelle grep på sikt, som begrensninger i
krafteksport særlig i perioder med lav magasinfylling og et toprissystem
som hindrer sløsing, og viser til Rødts merknader i Innst. 216 S
(2021–2022) og egne forslag om innføring av makspris på strøm i
Innst. 251 S (2021–2022).
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en ny modell for strømstøtte som setter
makspris på 35 øre/kWt opptil 3000 kWt, og 70 øre fra 3000–5000
kWt.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til omtale i Innst. 251 S
(2021–2022). Dette
medlem viser til at dette medlem støttet regjeringens
forslag til etablering av en midlertidig strømstøtteordning. Dette medlem var
kritisk til deler av pakkens utforming, blant annet at ordningen
premierer høyt forbruk. Samtidig kan innretningen på ordningen redusere
insentivene til å flytte forbruk fra tider på døgnet med høyt forbruk
til tider på døgnet hvor forbruket er mindre. Dagens utforming fører
også til mindre insentiver til å investere i energieffektiviserende
tiltak. Dette medlem mener
nå at man istedenfor å videreføre denne ordningen et helt år, heller
burde benytte anledningen til å innføre en ordning som ikke har negative
effekter på etterspørselen etter energieffektiviserende tiltak,
og en ordning som ikke premierer et høyt forbruk. Dette medlem har tidligere
foreslått at grunnrenteskatt ut over et nærmere definert normalnivå
bør deles ut igjen til folk. Disse høye skatteinntektene kommer
som en følge av at folk har hatt høye strømpriser i en periode.
Denne ekstrainntjeningen bør derfor utbetales til alle. Dette medlem er
av den oppfatning at denne ordningen bør innføres på permanent basis
og ikke som en kriseløsning. Dette medlem har derfor fremmet
dette forslaget i Innst. 251 S (2021–2022).