Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslaget. Komiteenmerker seg at det fremmes forslag om å utrede og fremme forslag om en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap, med noen unntak. Det foreslås videre at det settes en frist for hvor lang tid det kan gå fra det er sendt forhåndsvarsel om tilbakekall av statsborgerskap, til vedtak er fattet av utlendingsmyndighetene i første instans. Det foreslås også at det skal fremmes forslag om krav om dobbelt statsborgerskap for å tilbakekalle statsborgerskap.

Komiteen har mottatt skriftlige innspill under behandling av saken. Det er innsendt seks innspill. Komiteen viser til statsrådens svarbrev. Komiteen merker seg at det i 2020 og 2021 ble fattet 152 vedtak om tilbakekall av statsborgerskap. UDI oppgir at mange av disse sakene ikke blir påklagd. Komiteen merker seg at flere av de som får tilbakekalt statsborgerskap, likevel får oppholdstillatelse i Norge. Komiteen merker seg at UDI opplyser at de tillegger svært lang oppholdstid stor vekt i vurderingen av om statsborgerskap skal tilbakekalles.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det var viktig å lovfeste forholdsmessighetsvurderingen knyttet til tilbakekall av statsborgerskap, slik et enstemmig storting vedtok i 2019, jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020). Flertallet viser til at det her ble lovfestet at statsborgerskap ikke skal tilbakekalles dersom det ut fra sakens alvorsgrad og tilknytningen personen har til Norge, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Flertallet viser til at lovens forarbeider presiserer at oppholdstid og graden av integrering skal vektlegges i denne forholdsmessighetsvurderingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til at dersom det er gitt grovt uriktige opplysninger, for eksempel om nasjonalitet, skal det mer til for å vurdere tilbakekall som uforholdsmessig, enn om det er gitt mindre alvorlige uriktige opplysninger. Forarbeidene viser videre til to tilfeller der det skal svært mye til for at et vedtak om tilbakekall kan vurderes å være uforholdsmessig. Dette gjelder tilfeller der en person bevisst og aktivt har benyttet seg av mer enn én identitet, eller gjort seg skyldig i alvorlig kriminalitet i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 andre ledd kan gjøres selv om personen blir statsløs. Dette er ikke i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Dersom langvarig statsløshet vil være en konsekvens av tilbakekall, skal imidlertid dette være et moment i vurderingen av om tilbakekall er forholdsmessig.

Flertallet viser til at det i 2019 også ble lovfestet at statsborgerskap ervervet av en person under 18 år, som er ervervet på bakgrunn av uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre, som hovedregel ikke skal tilbakekalles. Flertallet viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet nylig har innhentet en orientering fra Utlendingsdirektoratet om praksis i saker om tilbakekall av statsborgerskap for barn. I orienteringen ble det bekreftet at regelverket praktiseres på en slik måte at barn som hovedregel ikke fratas statsborgerskap på grunn av foreldrenes eller besteforeldrenes feilgrep. Når tilbakekall av statsborgerskap likevel skjer, er det fordi barnet ikke har sterk tilknytning til Norge. UDI har opplyst i orienteringen at dette skjer unntaksvis, og etter en konkret vurdering, i tilfeller der barnet aldri har bodd i Norge, har flyttet fra Norge eller er i barnehagealder eller yngre, uten selvstendig tilknytning til Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen bør vurdere en tilsvarende gjennomgang av praksis når det gjelder forholdsmessighetsvurderingene ved tilbakekall av statsborgerskap, for å sikre at lovgivers intensjon med lovendringen fra 2019 blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, peker på at statsborgerskap står i en særstilling i samfunnet. Dersom en som har søkt om statsborgerskap i Norge, i praksis har gitt uriktige opplysninger til myndighetene, er det et brudd på samfunnskontrakten mellom myndighetene og borgeren. Flertallet viser til at personer som opplever å få tilbakekalt statsborgerskapet, i utgangspunktet har fått statsborgerskap basert på uriktige opplysninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener forslag om foreldelsesfrist i praksis betyr at norske myndigheter ikke kan gripe inn selv om myndighetene er kjent med at personen i praksis opererer med uriktig identitet. I praksis kan en person ha én identitet i sitt norske pass, og en annen identitet i en annen oppholdstillatelse i annet land. Det er uheldig. Disse medlemmer understreker at det kan få følger for notoriteten til norske dokumenter dersom mennesker får beholde statsborgerskap på feil grunnlag.

Disse medlemmer er ikke enige i at det kan gjøres en sammenligning med foreldelsesfrist for kriminelle forhold. Disse medlemmer peker på at eventuelt statsborgerskap er innvilget basert på opplysninger fra søkeren selv. De uriktige opplysningene er ofte gjentatt flere ganger, for eksempel ved registrering hos politiet, i asylintervju og i senere saksbehandling. Dersom søkeren har oppgitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger, er det søkeren selv som danner grunnlag for at statsborgerskap er gitt på uriktig grunnlag.

Disse medlemmer understreker at det i praksis er flere eksempler på at personer som får tilbakekalt statsborgerskap, samtidig får innvilget opphold i landet. Videre mener disse medlemmer det er tilstrekkelig at lang oppholdstid tillegges vekt i vurderingen av om statsborgerskapet skal tilbakekalles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt legger til grunn at dagens praksis for tilbakekallelse ikke er i henhold til Stortingets intensjon om en forholdsmessighetsvurdering. Det er derfor et behov for en frist for tilbakekallelse, som i mange tilfeller oppleves som en uforholdsmessig konsekvens både for den det gjelder, og familier.

Disse medlemmer understreker at samtlige høringsinnspill støtter forslaget om en foreldelsesfrist. Norsk Folkehjelp underbygger bakgrunnen for forslaget ved å vektlegge at når forvaltningspraksis ikke er i tråd med Stortingets intensjon, bør det utredes forslag som retter opp dette.

Disse medlemmer mener at endringer i statsborgerloven, jf. Innst. 62 L (2019–2020), hvor det ble lovfestet at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall av statsborgerskap, hvor intensjonen var å stryke rettssikkerheten, ikke har medført tilstrekkelig endring av praksis.

Disse medlemmer påpeker at andre land har en frist for tilbakekallelse, og det vil være naturlig at også Norge slutter seg til en slik praksis.

Disse medlemmer mener derfor at i disse sakene, slik som i samfunnet ellers, skal brudd på regler som ligger langt tilbake i tid, ikke få konsekvenser – og med det regnes som foreldet. Det er i tillegg et argument at forhold mange år tilbake i tid er vanskelige å bevise, slik at faren for å treffe feil rettsavgjørelser øker med tiden.

Disse medlemmer mener det er en stor belastning å få forhåndsvarsel om tilbakekallelse i lang tid før vedtak fattes, det fremmes derfor forslag om å sette en frist for dette.

Disse medlemmer legger også til grunn at det er behov for å sikre dobbelt statsborgerskap ved tilbakekallelse, og ber derfor om at man kommer tilbake med et lovforslag som sikrer dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en foreldelsesfrist som etter en gitt tid avskjærer anledningen til å tilbakekalle et statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd, med unntak for de som misbruker et norsk statsborgerskap som de har fått på feil premisser, eller aktivt benytter ulike identiteter til å begå alvorlig kriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede innføringen av en frist for hvor lang tid det kan gå fra det er sendt forhåndsvarsel om tilbakekall av statsborgerskap, til vedtak er fattet av utlendingsmyndighetene i første instans.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om å innføre krav om dobbelt statsborgerskap for å tilbakekalle statsborgerskap.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at statsråden i sitt brev til komiteen blant annet er opptatt av at en foreldelsesfrist kan medføre at søkere som har oppgitt feil opplysninger, kan fortsette å beholde en uriktig identitet. Statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a gir enhver rett til statsborgerskap etter søknad dersom søkeren har klarlagt sin identitet. Klarlagt er identiteten dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet jf. statsborgerforskriften § 1-1.

Dette medlem legger til grunn at Utlendingsdirektoratet gjør en grundig jobb med å vurdere søknader om statsborgerskap og tar i betraktning alle de forhold som loven krever. Når direktoratet kommer til at identiteten åpenbart er kartlagt, bør terskelen for å tilbakekalle et slikt vedtak være svært høy. Hovedregelen må være at identiteten er kartlagt når statsborgerskapet innvilges. Da er det også rimelig at det settes en grense for hvor lang tid etterpå et slikt vedtak kan tilbakekalles.