Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias
Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til
representantforslaget. Komiteenmerker
seg at det fremmes forslag om å utrede og fremme forslag om en foreldelsesfrist
for tilbakekall av statsborgerskap, med noen unntak. Det foreslås
videre at det settes en frist for hvor lang tid det kan gå fra det
er sendt forhåndsvarsel om tilbakekall av statsborgerskap, til vedtak
er fattet av utlendingsmyndighetene i første instans. Det foreslås
også at det skal fremmes forslag om krav om dobbelt statsborgerskap
for å tilbakekalle statsborgerskap.
Komiteen har mottatt skriftlige
innspill under behandling av saken. Det er innsendt seks innspill. Komiteen viser
til statsrådens svarbrev. Komiteen merker seg at det
i 2020 og 2021 ble fattet 152 vedtak om tilbakekall av statsborgerskap.
UDI oppgir at mange av disse sakene ikke blir påklagd. Komiteen merker
seg at flere av de som får tilbakekalt statsborgerskap, likevel får
oppholdstillatelse i Norge. Komiteen merker seg at UDI
opplyser at de tillegger svært lang oppholdstid stor vekt i vurderingen
av om statsborgerskap skal tilbakekalles.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det
var viktig å lovfeste forholdsmessighetsvurderingen knyttet til
tilbakekall av statsborgerskap, slik et enstemmig storting vedtok
i 2019, jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020). Flertallet viser
til at det her ble lovfestet at statsborgerskap ikke skal tilbakekalles dersom
det ut fra sakens alvorsgrad og tilknytningen personen har til Norge,
vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller
de nærmeste familiemedlemmene. Flertallet viser til at lovens
forarbeider presiserer at oppholdstid og graden av integrering skal vektlegges
i denne forholdsmessighetsvurderingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til at dersom det
er gitt grovt uriktige opplysninger, for eksempel om nasjonalitet,
skal det mer til for å vurdere tilbakekall som uforholdsmessig,
enn om det er gitt mindre alvorlige uriktige opplysninger. Forarbeidene
viser videre til to tilfeller der det skal svært mye til for at
et vedtak om tilbakekall kan vurderes å være uforholdsmessig. Dette gjelder
tilfeller der en person bevisst og aktivt har benyttet seg av mer
enn én identitet, eller gjort seg skyldig i alvorlig kriminalitet
i Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 andre
ledd kan gjøres selv om personen blir statsløs. Dette er ikke i
strid med Norges internasjonale forpliktelser. Dersom langvarig
statsløshet vil være en konsekvens av tilbakekall, skal imidlertid
dette være et moment i vurderingen av om tilbakekall er forholdsmessig.
Flertallet viser til at det
i 2019 også ble lovfestet at statsborgerskap ervervet av en person
under 18 år, som er ervervet på bakgrunn av uriktige eller ufullstendige
opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre, som hovedregel
ikke skal tilbakekalles. Flertallet viser til at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet nylig har innhentet en orientering
fra Utlendingsdirektoratet om praksis i saker om tilbakekall av
statsborgerskap for barn. I orienteringen ble det bekreftet at regelverket praktiseres
på en slik måte at barn som hovedregel ikke fratas statsborgerskap
på grunn av foreldrenes eller besteforeldrenes feilgrep. Når tilbakekall
av statsborgerskap likevel skjer, er det fordi barnet ikke har sterk
tilknytning til Norge. UDI har opplyst i orienteringen at dette
skjer unntaksvis, og etter en konkret vurdering, i tilfeller der
barnet aldri har bodd i Norge, har flyttet fra Norge eller er i
barnehagealder eller yngre, uten selvstendig tilknytning til Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen bør vurdere
en tilsvarende gjennomgang av praksis når det gjelder forholdsmessighetsvurderingene
ved tilbakekall av statsborgerskap, for å sikre at lovgivers intensjon med
lovendringen fra 2019 blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
peker på at statsborgerskap står i en særstilling i samfunnet. Dersom
en som har søkt om statsborgerskap i Norge, i praksis har gitt uriktige
opplysninger til myndighetene, er det et brudd på samfunnskontrakten
mellom myndighetene og borgeren. Flertallet viser til at personer
som opplever å få tilbakekalt statsborgerskapet, i utgangspunktet
har fått statsborgerskap basert på uriktige opplysninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener forslag om foreldelsesfrist
i praksis betyr at norske myndigheter ikke kan gripe inn selv om
myndighetene er kjent med at personen i praksis opererer med uriktig
identitet. I praksis kan en person ha én identitet i sitt norske
pass, og en annen identitet i en annen oppholdstillatelse i annet
land. Det er uheldig. Disse
medlemmer understreker at det kan få følger for notoriteten
til norske dokumenter dersom mennesker får beholde statsborgerskap
på feil grunnlag.
Disse medlemmer er ikke enige
i at det kan gjøres en sammenligning med foreldelsesfrist for kriminelle
forhold. Disse
medlemmer peker på at eventuelt statsborgerskap er innvilget
basert på opplysninger fra søkeren selv. De uriktige opplysningene
er ofte gjentatt flere ganger, for eksempel ved registrering hos
politiet, i asylintervju og i senere saksbehandling. Dersom søkeren
har oppgitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger,
er det søkeren selv som danner grunnlag for at statsborgerskap er
gitt på uriktig grunnlag.
Disse medlemmer understreker
at det i praksis er flere eksempler på at personer som får tilbakekalt statsborgerskap,
samtidig får innvilget opphold i landet. Videre mener disse medlemmer det
er tilstrekkelig at lang oppholdstid tillegges vekt i vurderingen
av om statsborgerskapet skal tilbakekalles.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt legger til grunn at
dagens praksis for tilbakekallelse ikke er i henhold til Stortingets
intensjon om en forholdsmessighetsvurdering. Det er derfor et behov
for en frist for tilbakekallelse, som i mange tilfeller oppleves
som en uforholdsmessig konsekvens både for den det gjelder, og familier.
Disse medlemmer understreker
at samtlige høringsinnspill støtter forslaget om en foreldelsesfrist. Norsk
Folkehjelp underbygger bakgrunnen for forslaget ved å vektlegge
at når forvaltningspraksis ikke er i tråd med Stortingets intensjon,
bør det utredes forslag som retter opp dette.
Disse medlemmer mener at endringer
i statsborgerloven, jf. Innst. 62 L (2019–2020), hvor det ble lovfestet
at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall
av statsborgerskap, hvor intensjonen var å stryke rettssikkerheten,
ikke har medført tilstrekkelig endring av praksis.
Disse medlemmer påpeker at
andre land har en frist for tilbakekallelse, og det vil være naturlig
at også Norge slutter seg til en slik praksis.
Disse medlemmer mener derfor
at i disse sakene, slik som i samfunnet ellers, skal brudd på regler
som ligger langt tilbake i tid, ikke få konsekvenser – og med det
regnes som foreldet. Det er i tillegg et argument at forhold mange
år tilbake i tid er vanskelige å bevise, slik at faren for å treffe
feil rettsavgjørelser øker med tiden.
Disse medlemmer mener det er
en stor belastning å få forhåndsvarsel om tilbakekallelse i lang
tid før vedtak fattes, det fremmes derfor forslag om å sette en frist
for dette.
Disse medlemmer legger også
til grunn at det er behov for å sikre dobbelt statsborgerskap ved
tilbakekallelse, og ber derfor om at man kommer tilbake med et lovforslag
som sikrer dette.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om en foreldelsesfrist
som etter en gitt tid avskjærer anledningen til å tilbakekalle et
statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd, med unntak
for de som misbruker et norsk statsborgerskap som de har fått på
feil premisser, eller aktivt benytter ulike identiteter til å begå
alvorlig kriminalitet.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede innføringen av en frist for hvor lang tid
det kan gå fra det er sendt forhåndsvarsel om tilbakekall av statsborgerskap,
til vedtak er fattet av utlendingsmyndighetene i første instans.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om
å innføre krav om dobbelt statsborgerskap for å tilbakekalle statsborgerskap.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at statsråden i sitt brev til komiteen
blant annet er opptatt av at en foreldelsesfrist kan medføre at
søkere som har oppgitt feil opplysninger, kan fortsette å beholde
en uriktig identitet. Statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a
gir enhver rett til statsborgerskap etter søknad dersom søkeren
har klarlagt sin identitet. Klarlagt er identiteten dersom det er
åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet
jf. statsborgerforskriften § 1-1.
Dette medlem legger til grunn
at Utlendingsdirektoratet gjør en grundig jobb med å vurdere søknader om
statsborgerskap og tar i betraktning alle de forhold som loven krever.
Når direktoratet kommer til at identiteten åpenbart er kartlagt,
bør terskelen for å tilbakekalle et slikt vedtak være svært høy.
Hovedregelen må være at identiteten er kartlagt når statsborgerskapet
innvilges. Da er det også rimelig at det settes en grense for hvor lang
tid etterpå et slikt vedtak kan tilbakekalles.